PlussHus Steinkjer - forprosjekt



Like dokumenter
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens bygg hva er status

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

SMARTE FASADER MULIGHETER NÅ OG MULIGHETER I FREMTIDA

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

Framtidens energiløsninger: fra ZEB til ZEN?

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

På vei mot nullutslippsbygg

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Arbeidsnotat plusshusambisjon ny videregående skole i Tvedestrand

Enovastøtte, innovasjon og Solcelleenergi i nytt sykehusbygg. Kristian Brandseth Prosjektleder BUS 2, Helse Bergen

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Norsk solenergiforening

Lørenskog Vinterpark

Faktahefte. Make the most of your energy!

Nasjonal Smartgrid Strategi

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Forprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland

Hindrer fjernvarme passivhus?

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

PLUSSHUS. ZERO-RAPPORT September Kaja Nordby

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER

Bygningsenergi «Vestfold i Energiklasse A» *

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

FRAMTIDENS BYDEL Pilotprosjekt og utstillingsvindu for en klimavennlig bydel. Eirik Martens Svensen By- og samfunnsenheten

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i Nasjonalt mål

Stjørdalskonferansen

Energistrategi for områder

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Bærekraftig bygging Strategisk analyse

Kriterier for Futurebuilt Plusshus

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, februar 2013

Drammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Plusshus og fjernvarme

Multikomfort i Pluss

Søknadsprosessen i Enova. ved Marius Thoresen

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

MULTIKOMFORT. Den nye byggestandarden SAINT-GOBAIN. optimeraproff.no SEPTEMBER 2014

Estetikk og stedlig tilpassing

Energisystemet i Os Kommune

Transkript:

PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere PlussHus i Steinkjer. Forprosjektet skal lage en skisse over hovedprosjektet. I skissen skal arbeidsoppgavene identifiseres og en skal legge grunnlaget for en finansiering av hovedprosjektet. En sentral del i forprosjektet er å identifisere aktører som ønsker å bidra til å gjennomføre hovedprosjektet. I forprosjektet bør en også sørge for å legge til rette for forskning og studentoppgaver. Videre bør institusjoner og prosjekter med tilgrensene problemstillinger kontaktes med henblikk på et samarbeid. PlussHus Steinkjer skal bygges med en klar målsetning om å komme fram til kostnadseffektive løsninger som kan kommersialiseres, primært av lokale firma i området.

PlussHus Steinkjer - forprosjekt Dette er et forprosjekt som har som mål å undersøke om det er mulig å bygge PlussHus i Steinkjer. Med PlussHus menes: Bygninger som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer samt til oppføring og drift av bygget. 1. Bakgrunn Det er en opplest sannhet at bygninger står for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk, og store kutt i energibruken i bygninger vil også ha store positive konsekvenser for miljøet. Det har lenge vært fokus i Europa på mer energieffektive hus, og de siste årene har interessen for hus som genererer mer energi enn de forbruker, PlussHus, blomstret opp. Det er bygget slike hus blant annet i Tyskland og Østerrike, og EUparlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal produsere mer energi enn de forbruker. Ref: Zero rapport 2009 Norge har med forholdsvis lave strømpriser i et relativt kaldt klima i mange år hatt begrenset motivasjon for energieffektivisering og alternative energikilder. Støttetiltakene til energiøkonomisering har til nå vært begrenset i antall og størrelse for boligbyggere. Større prosjekt knyttet til energieffektivisering har så langt vært prioritert av bl.a. ENOVA. Mulighetene og utfordringene er mange når Norge er blant de landene hvor energiforbruket i bygninger er høyest. Norge er derfor et av landene som har mest å tjene på energieffektiviseringstiltak i byggsektoren. I et slikt perspektiv vil PlussHus være interessant. I dag baserer mange av PlussHusene i Europa seg på produksjon av elektrisitet fra solceller. Lokalt er det pekt på at en bør ta utgangspunkt i naturgitte forutsetninger som kan kommersialiseres for et verdensmarked og da er det av mange pekt på at vi har gode forutsetninger knyttet til energi. Ellers er det gode muligheter for at dette blir starten på et stort næringsutviklingsprosjekt i Midt-Norge, med et godt og nært samarbeid mellom offentlige aktører, næringsliv og FoU-miljø. I forprosjektet ønsker prosjektgruppen som første trinn å utrede om det er muligheter for å bygge en eller flere boliger etter PlussHusstandaren i Steinkjer. Hovedprosjektets målsetning blir da å bygge Plusshuset. Figuren under viser energibehov og produksjon ved ulike bygningsstandarder. 2

Energistandarder. Kilde: Sintef Byggforsk 2. Organisering Prosjekteier og byggherre er Steinkjer kommune. Trøndelag Forskning og Utvikling as () vil ivareta prosjektledelsen for prosjektet. Ved opprettes det en prosjektgruppe bestående av nødvendig kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektet. I første omgang består gruppen av seniorrådgiver Gunnar Nossum, professor Oddbjørn Sjøvold og seniorforsker Robert Bye. Bye er også tilknyttet NTNU og Zero Emission Buildings (ZEB) i en post docstilling. I forprosjektet opprettes det en referansegruppe som består av representanter fra Steinkjer kommune, Steinkjer næringsselskap, Nord-Trøndelag E-verk (NTE), Skanska og Hasle Gjerde i tilegg til prosjektledelsen. Hasle Gjerde er med pga særdeles aktuelle tomter for PlussHus, samt andre utbyggingsplaner. Forprosjektet er planlagt startet 1. februar 2011 og målsetningen er at det skal avsluttes før 1. juli 2011. 3. Forprosjekt Målsettingen for forprosjektet er å klargjøre grunnlaget for en realisering av hovedprosjektet. I forprosjektet vil derfor de mest sentrale oppgavene være å: Gjennomføre en interessentanalyse hvor mulige aktører som kan bidra til å realisere hovedprosjektet identifiseres og knyttes til prosjektet. Identifisere og konkretisere arbeidsoppgaver i hovedprosjekt Utarbeide plan for finansiering av hovedprosjekt Utrede mulighetene for bruk av studenter f.eks. fra HiST, NTNU og HiO for å gjennomføre studentoppgaver opp mot PlussHuset. Eks. på slike prosjekt kan være knyttet til brukergrensesnitt, inneklima, vurderinger av ulike tekniske løsninger osv. Det bør legges til rette for studentoppgaver før/under bygging og i driftsfasen etter at bygget er ferdig. Identifisere de delene i hovedprosjektet hvor det er behov for ny kunnskap. Ettersom ZEB holder på med tilgrensende problemstillinger vil det være naturlig at en i forprosjektet søker å finne fellesnevnerne mellom PlussHus og ZEB med en målsetning om et tett 3

og godt samarbeid. Også andre prosjekter som kan ha gjensidig nytte vil være viktig å identifisere i forprosjektet. Enkelte av arbeidsoppgavene som er listet opp under hovedprosjektet er det naturlig å starte med i forprosjektet for deretter å fullføre i hovedprosjektet. 3.1 Finansiering forprosjekt Finansieringskilde Beløp Virkemidler for regional innovasjon (VRI) 200 000,- Husbanken 200 000,- Egeninnsats fra prosjektdeltakere 400 000,- Sum 800 000,- 3.2 Budsjett - forprosjekt Kostnadselementer Beløp Prosjektledelse 350 000,- Direkte prosjektkostnader knyttet til reiser mv. 50 000,- Egeninnsats fra prosjektdeltakere 400 000,- Sum 800 000,- 3.3 Framdriftsplan forprosjektet Dato (frist) Aktivitet Ansvarlig 1. feb. 11 Utarbeidelse av forprosjektskisse (med innspill fra referansegruppen) 1. feb. 11 Utarbeidelse av forprosjektsøknad til VRI 1. feb. 11 Utarbeidelse av forprosjektsøknad til Husbanken Steinkjer kommune Lover og regler Steinkjer kommune Konsortium. Avklare mulige samarbeidspartnere, spesielt lokale Finansiering av hovedprosjektet (alle) 1. juli 11 Forprosjektet avsluttes og søknad om hovedprosjekt sendes Avklare tomt. Spesielt knyttet til en vurdering i forhold til fordeler og ulemper med de ulike alternativene Steinkjer kommune Andre prosjekter. Avklare muligheten for en kobling opp mot andre prosjekter, spesielt ZEB og Norwegian Smartgrid senter Kunnskapsinnhentning. Avklare hvilke andre prosjekter PlussHus Steinkjer kan lære av NTE 4

4. Hovedprosjektet En forutsetning ved norske PlussHus er at bygningskroppen er så energieffektiv som mulig. Ved hjelp av god isolasjon, høy tetthet og intelligente ventilasjonsløsninger og belysningsløsninger er det mulig å begrense oppvarmingsbehovet. Oppvarmingsbehovet kan dekkes ved solvarme/solfangere, varmepumpe (VP), biovarme og andre fornybare energikilder. I tillegg vil varmegjenvinningsløsninger for ventilasjonsluften og gråvann fra sanitærtekniske installasjoner, smarte løsninger for best mulig å utnytte dagslys i et belysningsperspektiv, og bruk av kun svært energieffektive elektriske apparater gjøre at bygningen bare trenger å tilføres en svært begrenset mengde energi. For å få generert nok energi til å oppnå et PlussHus er det viktig å klargjøre hvilken energi som trengs til de forskjellige formålene. Det er betydelig lettere å generere varme enn å generere elektrisitet. Følgelig er det viktig at det ikke brukes elektrisitet direkte til varmeproduksjon, slik det gjøres i varmtvannstanker og panelovner i de fleste av dagens bygg. Ved kombinasjon av svært energieffektive bygg, solfangere og varmepumper til oppvarming, samt små vindturbiner og solcellepaneler til elektrisitetsgenerering vil det være fullt mulig å bygge PlussHus de fleste steder i Norge. Fordeling og størrelsen på de ulike energipostene vil være utfordringen slik at systemene spiller på lag med seg selv, dvs. kan dekke opp energibehovet til en hver tid. Det vil også være viktig å avklare hvilke faktorer som påvirker bygningsmessig og teknisk løsning mht. lokalisering, kystområder, antall soltimer, vindforhold og klimatiske forhold. Et viktig punkt i hovedprosjektet vil være at selv om PlussHuset blir avansert skal det samtidig være enkelt for brukerne, samt at det skal ha en utforming som gjør det attraktivt for beboerne. Derfor vil det bli arbeid aktivt med design, visualisering og brukergrensesnitt. Dette er forhold som det må legges til rette for i forprosjektet. En utfordring for innføringen av PlussHus i Norge er at dagens regelverk i liten grad tilrettelegger for småskala elektrisitetsproduksjon. I tilegg er insentivene for slik produksjon i Norge marginale, spesielt dersom en sammenligner med enkelte andre land i Europa. Mange av problemstillingene i et hovedprosjekt vil egne seg godt som studentoppgaver. 4.1 Mål hovedprosjekt Hovedmålet med prosjektet er å utrede hvilke rammer som må være tilfredsstilt for å oppnå PlussHusstandard i et bygg oppsatt i Steinkjer slik at man oppnår et tilfredsstillende inneklima i bygget og kan levere energi til eksterne basert på smarte valg av bygningsmessige og energimessige løsninger i bygget. PlussHus Steinkjer skal bygges med en klar målsetning om å komme fram til kostnadseffektive løsninger som kan kommersialiseres, primært av lokale firma i området. Selv om det i dette prosjektet er et spesielt fokus rettet mot lokale firma er det også en målsetning om at kunnskap og erfaring fra dette prosjektet skal kunne brukes av næringslivet utover det lokale. Det er et mål at hovedprosjektet skal bidra til kunnskapsutvikling som kan nyttes i hele verdikjeden. 5

4.2 Mulige arbeidsoppgaver for hovedprosjektet Kostnadene ved de ulike alternativene skal analysere. Det gjelder f.eks. tomt, bygningskonstruksjoner og tekniske systemer. Under er det listet opp enkelte arbeidspakker og oppgaver som det kan være aktuelt å gjennomføre i hovedprosjektet. Listen er ikke fullstendig og en av oppgavene i forprosjektet er å komplettere denne listen. Arbeidspakke 1: State of the art - PlussHus. Arbeidspakke: Beskrivelse/ deloppgaver: Samarbeidspartner: Ansvar: Tidsfrist: State of the art Litteratursøk om erfaringene med PlussHus. Identifisere teknologier og metoder for PlussHus. Finne andre prosjekter som vi kan lære av Besiktigelse/befaring av PlussHus. Zero Emission Buildings (ZEB), ENOVA NTE, Skanska, Arbeidspakke 2: Tomtevalg Arbeidspakke: Beskrivelse/ deloppgaver: Samarbeidspartner: Ansvar: Tidsfrist: Tomtevalg En av oppgave i forprosjektet er å identifisere aktuelt tomter og vurdere de ulike tomtene opp mot hverandre. Videre må en vurdere om man skal bygge en eller flere bygningsenheter etter PlussHus-konsept og etter TEK10- konsept. Tomter som Steinkjer kommune disponerer Hasle Gjerde Steinkjer kommune, Steinkjer næringsselskap I tilegg er det enkelte forhold som må avklares, det gjelder f.eks.: Lover og regler. Er det noe i lovverket en må ta hensyn til. Sjekke plan og bygningsloven. Lover, regler og juridiske spørsmål (hovedprosjekt, ved drift, avtaler om visning, demo, markedsføring). Skrive bestilling til hovedprosjektet. Ansvar: Steinkjer kommune, NTE, Skanska 6