UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF BERG SKOLE TILLEGGSNOTAT TRÆR ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Metode 2 3 Omfang av tiltaket 3 4 Eiketrær i skolegården 4 4.1 Alder 4 4.2 Rotsone 5 4.3 Omfang og konsekvens av tiltaket 7 4.4 Anbefaling ved graving i eikekollen 8 5 Bjørkerekken langs John Collets allé 9 5.1 Alder 9 5.2 Mekanisk kvalitet og vitalitet 10 5.3 Omfang av tiltaket 11 5.4 Anbefaling 11 6 Kilde 12 OPPDRAGSNR. A047752 DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 10. november 2015 UTARBEIDET Kristin Moldestad KONTROLLERT Tiril Thomas Blom
2/12 BERG SKOLE 1 Innledning I forbindelse med oppføring av gymbygning på Berg skole har COWI AS ved arborist Kristin Moldestad blitt bedt om å gjøre en ny vurdering av eiketrærne i skolegårdens rotsone og hvordan denne påvirkes av nytt bygg. Rapporten omhandler også tiltakets påvirkning på bjørkerekken langs John Collets allé. Kontaktperson for oppdragsgiver er Dag Øverbakke. Prosjektleder i COWI AS er Fredrich Solheim. Envetuelle spørsmål til rapporten kan rettes på mail til kmo@cowi.no Oslo, november 2015 2 Metode Trærne er tidligere omtalt i rapporten "Verneverdige trær på Berg videregående skole" som ble utarbeidet av COWI AS oktober 2012. Trærne følger samme nummerering som tidligere rapport. Bjørketrærne har nummer 1 5 og eiketrærne 12,13 og 14. Rapporten fra 2012 er benyttet som grunnlag for ny vurdering. I tillegg er det innhentet informasjon om trærnes alder fra historiske bilder som er tilgjengelige på internett. Informasjon om grunnforhold er innhentet fra Norges geologiske undersøkelser. Informasjon fra entreprenør om omfanget av røtter under eksisterende asfalt ble formidlet på byggemøte. Befaring ble gjennomført etter byggemøte den 3. november 2015.
BERG SKOLE 3/12 3 Omfang av tiltaket Tiltaket omfatter blant annet oppføring av nybygning 05 og oppføring av en mur rundt kollen med eiketrær, se figur 3-1. Det er ikke kjeller på nybygningen. På grunn av dårlige grunnforhold skal bygningen fundamenteres med påler til fjell. Det antas at det vil bli graving i forbindelse med pelepunktene. Generelt vil det bli masseutskifting ned til ca 50 cm under dagens terreng under bygningen. Figur 3-1 Situasjonsplan Nybygning 05. Planen viser plassering av bygget og ny mur i forhold til eksisterende trær som er merket med grønn sirkel.
4/12 BERG SKOLE 4 Eiketrær i skolegården Eiketrærne omfattes av handlingsplan for hule eiker (DN 2012) og alle arbeider i og nær eikene er underlagt forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. 4.1 Alder Trærnes alder Trærne var trolig en del av det sammenhengende parkanlegget til Berg gård. Store norske leksikon opplyser at det finnes dateringer på gården fra 1264. Gården var fra 1653 i privat eie og tilhørte fra 1814 Jonas Collett. Hovedbygningen ble oppført som sommerbolig på slutten av 1700-tallet. Gårdshusene og parkanlegget ble overtatt av kommunen 1962 og tatt i bruk som behandlingssenter for cerebral parese 1966. Berg videregående skole ble anlagt på eiendommen 1929, etter at kommunen hadde kjøpt det meste av grunnen for utparsellering til villatomter. Ut i fra dette antas det at skogen er av gammel dato. Hvor gamle trærne som vokser der i dag er vanskelig å anslå. Men historiske bilder viser at trærne var i vekstfasen da skolen ble anlagt for 86 år siden, se figur 4-1. Trærnes alder anslås til ca 130 år. Maksimal/ oppnåelig alder Eik kan bli 500-1000 år under gode vokseforhold (Skard 2002), i gatemiljø regnes maksimal alder til ca 200 år (VAT 03). Trærne er klimaksfasen, dette betyr at trærne ikke vokser så mye i høyden lenger, men mer i stammen og i kronen. Trærne kan under gode forhold leve i over 100 år til. Figur 4-1 Historisk foto fra ca 1925-1930. Bildet viser gruppen med eiketrær som vosker på en liten kolle. Det er gangsystemer rundt kollen. Foto: Ukjent. Kilde. Oslo Museum, http://www.oslobilder.no/omu/ob.z02717
BERG SKOLE 5/12 4.2 Rotsone Grunnforhold, terrengendringer og belastning Store trær har stor utstrekning på rotsonen, og røtter kan finnes i en avstand på 1 3 ganger kroneradien. Røtter vokser der de kan og det er gode forhold. Rot - forholdene til eiketrærne ble endret ved anlegning av skolegården. Det ble bygget en mur på den siden som vender inn mot bygningene og terrenget ble senket, eller rettet ut til en rett helning ned mot grusplassen og gangstien, se figur 4-2. Ut fra historiske bilder som er tilgjengelige på www.1881.no er formen på eikekollen uendret frem til i dag. Arealet rundt har blitt asfaltert, men utover det er det lite endringer. Belastingen på rotsonen har variert avhengig av skolens bruk av området og hvor mange elver som er tilknyttet skolen. Det var lite tråkkskader i plenen på befaringstidspunktet, men det antas at noen området er utsatt for komprimering pga barns lek. På byggemøtet den 3. november opplyste entreprenør at de ikke har observert trerøtter under asfaltert areal. Under asfalten er det ifølge entreprenør et lag med løse masser over et leirlag. Løsmassekartet fra NGU viser at det er havavsetning i grunnen. Havavsetning er finkornige, marine avsetninger (leire), se figur 4-3Tykkelsen er ikke kartlagt men kan variere fra 0,5 m til flere ti-tall meter (NGU). Normalt sett er det lite røtter i leirmasser. Berggrunnen består ifølge berggrunnskartet til NGU av skifer, siltig til sandig, med lag av kalkstein og sandstein. Det er kalkstein og knollekalk i toppen og bunnen, skifer i midten av formasjonen, figur 4-3.
6/12 BERG SKOLE Avgraving /endring av terreng ned mot grussplass/gang veg på to sider av rotsonen Mur på to sider av rotsonen Figur 4-2 Historisk foto fra ca 1925-1930. Fotoet viser terrengendringene som ble gjennomført i trærnes rotsone ved anlegging av skolegården i 1929. Foto: Ukjent. Kilde. Oslo Museum, http://www.oslobilder.no/omu/ob.z02714 Figur 4-3 Løsmasse kartet til venstre viser at det er marine avsetninger i grunnen. Bergrunnskartet til venstre viser at det er skifrig fjell med kalkstein og knollekalk under løsmassene. Kilde: NGU løsmassekart/berggrunnskart. Rotsonens utstrekning Terrengformen, grunnforholdene og informasjon fra entreprenør indikerer at den største delen av rotmassen finnes innenfor den avgrensede kollen og at trerøttene også vokser inn i sprekker i fjellet under. Det kan finnes røtter utenfor kollen og inn under asfaltert areal, men det antas at disse røttene vil søke seg dypere ned i de mer luftige lagene av knollekalk og ikke ligge i det øverste leirlaget.
BERG SKOLE 7/12 4.3 Omfang og konsekvens av tiltaket 4.3.1 Nybygningen I COWI s rapport fra 2012 står det at tiltaket ikke er forenlig med bevaring av eiketrærne. Ut ifra ny kunnskap om grunnforhold, terrengendringer og anlegning av nybygget vurderes tiltaket til ikke å ha noen betydning for eiketrærne og deres rotsone. Dette begrunnes med informasjon belyst i kap 4.2. Kort oppsummert: Rotsonen ble kraftig innskrenket ved etablering av skolegården i 1929 i form av terrengendring på selve kollen og etablering av mur mot skolebygningen. Toppdekket fra parkanlegget ble trolig fjernet i forbindelse med etablering av grusplassen. Utenfor eikekollen består løsmassene i hovedsak av marineavsetninger (leire) som røtter ikke trives så godt i. Eventuelle røtter utenfor eikekollen antas å vokse i dypere lag i løsere ganger i den skifrige knollekalken som berggrunnen består av. Grusplassen har vært benyttet til gymnastikk/ lek /rekreasjon. Dette er en bruk som komprimerer underlaget og området er lite attraktivt for røtter. Entreprenør opplyste på byggemøte at det ikke ble registrert røtter i laget under asfalten. Det nye bygget etableres på peler og det skal masseutskiftes ned til ca 0.5 meter. Laget som fjernes består i hovedsak av leirmasser, der det er liten utstrekning av røtter. Konsekvens av tiltaket Ut i fra foreliggende informasjon om etablering av Nybygning 05 vil tiltaket ikke ha innvirkning på rotsonen til eiketrærne. Det er fem mål i "Handlingsplan for hule eiker" (DN 2012), hvorav et er gjeldene for prosjektet. Dette målet er "Hindre at dagens hule eiker blir fjernet eller svekket på grunn av menneskelig aktivitet". Prosjektet er forenelig med dette målet. 4.3.2 Mur/sittekant rundt eikekollen Ny mur rundt eikekollen vil føre til at deler av gressarealet på eikekollen vil bli fjernet og nye deler vil bli tilført. Dette kan føre til at noen røtter i det lilla området på figur 4-4 fjernes. Det antas at etablering av mur/sittekant ikke vil ha vesentlig betydning for trerøttene. Konsekvens av tiltaket Tiltaket er lite omfattende og det antas at det ikke har stor betydning for trærnes utvikling. Trærne er forholdsvis unge og vitale og vil kunne etablere nye røtter i ytterkant av rotsonen.
8/12 BERG SKOLE Figur 4-4 Lilla skravur viser rotsoneareal som blir fjernet og grønn skravur viser rotsoneareal som blir tilført med jord. 4.4 Anbefaling ved graving i eikekollen For å begrense skadene ved oppføring av ny mur ved eikekollen foreligger to alternativer. Muren flyttes slik at graving i eikekollen ikke er nødvendig. Etablering av mur og graving i rotsonen (lilla skravur på figur over). Det anbefales at muren etableres på følgende betingelser: Graving starter ytterst ved asfalter areal og fortsetter innover mot trekronen Gravingen gjennomføres skånsomt med arborist til stede. Arborist har myndighet til å stanse arbeidene ved behov. Graving gjennomføres først med gravemaskin frem til røtter avdekkes. Videre graving utføres med spade eller luftspade. Alle røtter kuttes av med håndsaks eller håndsag. Arbeidet gjøres fortrinnsvis en dag det ikke er solskinn. Ved solskinn må røtter som avdekkes beskyttes umiddelbart (finrøtter tørker inn og dør etter få sekunder).
BERG SKOLE 9/12 5 Bjørkerekken langs John Collets allé 5.1 Alder Trærne alder Berg skole stod ferdig til innflytting i 1930 (Osloskolen) og det er trolig at bjørketrærne ble plantet i forbindelse med åpningen. Historisk bilde fra ca 1930 viser en rekke nyplantede bjørketrær, se figur 5-1. Trærne var trolig ca 5 år ved planting og ut i fra historiske bilder anslås alderen på tre nr 1 4 til ca 90 år. Tre nr 5 er noe yngre, anslås til 60 år ut fra vekstformen. Maksimal/ oppnåelig alder Bjørk kan bli opptil 150 år under gode vokseforhold (Skard 2002), men i gatemiljø regnes maksimal alder til ca 100 år (VAT 03). Tre nr 1 4 er i begynnelsen av avviklingsfasen, det betyr at det er i den livsfasene da produksjonen av døde grener øker og at det er kort tid til trærne dør. Tre nr 5 er i klimaksfasen og har flere år igjen av levetiden. Figur 5-1 Historisk foto fra ca 1925-1930. Bildet viser en rekke med nyplantede bjørketrær på innsiden av plankegjerdet. Foto: Ukjent. Kilde. Oslo Museum, http://www.oslobilder.no/omu/ob.z02718
10/12 BERG SKOLE Figur 5-2 Foto av trerekken langs Johan Collets allé. Foto: COWI AS 5.2 Mekanisk kvalitet og vitalitet Bjørk er et treslag som er lite motstandsdyktig mot råte. Alle snittflater er utsatt for råteangrep. Samtlige av bjørketrærne har råte i beskjæringssnitt på stammen. En tjuke, trolig knivtjuke, ble observert på en død gren i kronen. Den mekaniske kvaliteten ble i 2012 vurdert fra god - nokså god, tilstanden er blitt forverret på de tre årene som har gått og det er sannsynligheten for brekkasje av grener er stor (verdi =2). Vitaliteten er redusert til nokså god (3) for tre nr 1-4 og god (4) for nr 5. Figur 5-3 Råte i beskjæringssnitt. Eksempel bilde, tre nr 1. Foto: COWI AS
BERG SKOLE 11/12 5.3 Omfang av tiltaket Trerekken står utsatt til når nybygget skal bygges, både i permanent situasjon og i anleggsfasen. Rotsonen vil bli fjernet der graveskråning går inn i grøntarealer. Trekronene mot bygningen vil bli skadet og flere grener må beskjæres. 5.4 Anbefaling Ut fra det historiske bildet anbefales at hele trerekken behandles som et element og ikke som enkeltstående trær. Konklusjonen fra rapporten fra 2012 opprettholdes: "Fire av de fem bjørketrærne på sydsiden av skolegården langs John Colletts allé vil bli berørt av en eventuell utbygging på planlagt lokalitet. Trærne er trolig fra rundt 1930 da skolen ble åpnet og er en del av et større lokalt viktig område med hensyn til biologisk mangfold. Risikoen for brekkasje er større hos gamle bjørketrær enn hos en del andre arter. Risikoen for at disse trærne slipper grener eller i verste fall velter som en følge av at det graves i rotsonen er så stor at de må felles og erstattes med nye trær dersom det blir bygget på den planlagte lokaliteten." Følgende alternativer finnes for trerekkens fremtid: Felling av trerekken Trerekken felles av sikkerhetsmessige årsaker. Felling og planting av ny trerekke Hele rekken fjernes og røttene stubbefreses. Det plantes inn en ny trerekke. Valg av nytt treslag kan være bjørk eller den mer allergivennlige sorten ornesbjørk. Bevaring og sikring av tærne - Anbefales ikke Dette alternativet fordrer at døde og svake grener beskjæres årlig for å redusere faren for fallende grener. Grener som vender inn mot den nye bygningen må beskjæres i forbindelse med anleggsarbeidene. Deler av rotsonen vil bli gravd vekk i forbindelse med anleggsarbeidene. Fjerning av røtter vil føre til ytterligere reduksjon i levetid.
12/12 BERG SKOLE 6 Kilde Skard, Olav 2002 "Trær røtter i kulturhistorien", Landbruksforlaget, ISBN 82-529- 2636-3. VAT 03, Værdisætning af trær i byrum, have, park og landskab, NORM, Forlaget Grønt Miljø, ISBN 87-7387-0323 Norges Geologiske undersøkelser, Berggrunnskart, http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Norges geologiske undersøkelser, Løsmassekart,, http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ Direktoratet for naturforvaltning 2012. Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker ISBN (PDF): 978-82-8284-052-1 Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven; https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2011-05-13-512 Oslo i bilder, http://www.oslobilder.no/omu/ob.z02714?query=berg+skole&count=50&search_c ontext=1&pos=1 www.1881.no; http://www.1881.no/kart/#