Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Energi og miljø

Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Energi og miljø Audit & Advisory Mars 2012

Samandrag Deloitte har på oppdrag frå kontrollutvalet gjennomført ein forvaltningsrevisjon av energi og miljø i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Føremålet med revisjonen har vore å undersøkje korleis fylkeskommunen har organisert arbeidet med energi og miljø, kva planar som er utarbeidd og kva rolle fylkeskommunen har på dette feltet. Vidare har det vore eit føremål å undersøkje kva arbeid som er gjennomført for å nå måla i planane, og om rapporteringa i høve til planverket er tilfredsstillande for å kunne vurdere arbeidet som blir gjort. Fylkeskommunen utøver ei koordinerande rolle i fylket på klima- og miljøområdet. Dei sentrale plandokumenta som gjeld for arbeidet med energi og miljø i fylkeskommunen er fylkesdelplan for klima og miljø, regional plan for vindkraft og regional plan for vasskraft. Revisjonen finn at planverket samla sett er heilskapleg. Dei regionale planane for vind- og vasskraft er i hovudsak faktadokument og inneheld vurderingar av kva område i fylket som er egna for utbygging av kraftverk. Det er sett opp overordna mål for utbygging av vindkraft, men det er ikkje tilsvarande mål for vasskraft. Fylkesdelplan for klima og miljø har to hovudemne; reduksjon av klimagassutslepp og klimatilpassing. Til fylkesdelplanen er det utarbeidd overordna mål, og eit handlingsprogram med ei rekkje klima- og miljøtiltak som skal gjennomførast for å nå måla. Undersøkinga viser at det er gjennomført mange tiltak som bidreg positivt til fylkeskommunen si satsing på energi og miljø. Det er tilsett miljøkoordinator i plan- og samfunnsavdelinga, og det er oppretta styringsgruppe for klimasamarbeid. Vidare blir det arbeidd mellom anna med miljøsertifiseringar, miljøkrav i anbodsutlysingar og energisparing i bygg. Samtidig finn revisjonen at fylkesdelplan for klima og miljø manglar tydelege delmål for ulike sektorar, og koplingar mellom delmål og tiltak. Ein del tiltak er vidare formulert slik at dei opnar for tolking, dei er for lite spesifikke eller dei vil gje indirekte resultat i høve måloppnåing. Undersøkinga viser at fylkeskommunen er i gang med å evaluere tiltaka, og det er sett i gang eit prosjekt for å etablere eit indikatorbasert målesystem. Undersøkinga viser at fylkeskommunen ikkje har sett krav til skriftleg rapportering på energi og miljø for avdelingane, og i årsmeldingar blir det berre rapportert etter eigne vurderingar ved behov. Fylkeskommunen har ikkje før det siste året hatt fullstendig oversikt over kva tiltak som er gjennomført, og handlingsprogrammet i fylkesdelplan for klima og miljø er ikkje rullert i Fylkestinget. Revisjonen meiner at Sogn og Fjordane fylkeskommune har forbetringsmoglegheiter når det gjeld å utvikle rutinar for rapportering på arbeidet med oppfølging av planverket. Betre rapportering vil bidra til at det arbeidet som vert gjennomført også vert kommunisert tydelegare, både til interne og eksterne partar. 2

Innhald Samandrag... 2 1. Innleiing... 4 1.1 Føremål og problemstillingar... 4 1.2 Datamateriale og metode... 4 1.2.1 Dokumentanalyse... 4 1.2.2 Intervju... 5 1.2.3 Verifiseringsprosessar... 5 2. Revisjonskriterium... 6 2.1 Nasjonale føringar for arbeid med energi og miljø... 6 2.1.1 Mål for utsleppsreduksjon... 6 2.1.2 Fylkeskommunen si rolle i arbeidet med energi og miljø... 6 2.1.3 Krav til regionale planar... 7 2.2 Fylkeskommunale styringsdokument... 7 2.2.1 Mål i fylkesplanen... 7 2.2.2 Fylkesdelplan for klima og miljø... 8 2.2.3 Miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet... 8 2.3 Føringar frå KS... 8 3. Data... 10 3.1 Organisering... 10 3.1.1 Fylkeskommunen si rolle... 10 3.2 Planverk... 11 3.2.1 Utforming av planverket... 12 3.3 Oppfølging klima og miljø... 13 3.3.1 Tiltak i handlingsprogrammet... 13 3.3.2 Indikatorar og måling... 14 3.3.3 Miljøsertifisering... 15 3.3.4 Energibruk i fylkeskommunale bygg... 15 3.3.5 ENØK-fond... 16 3.3.6 Miljø- og klimakrav i anbodsutlysingar... 16 3.3.7 Andre aktørar... 18 3.4 Oppfølging vind- og vasskraft... 19 3.4.1 Konsesjonssaker... 19 3.4.2 Produksjon og utbygging av kraftverk... 20 3.5 Rapporteringsrutinar... 21 4. Vurdering... 23 4.1 I kva grad er planverket heilskapleg?... 23 4.2 Fylkeskommunen si rolle... 23 4.3 Måloppnåing og gjennomføring av tiltak... 23 4.4 Rapporteringsrutinar... 25 5. Tilrådingar... 26 Vedlegg 1: Fylkesrådmannen sine kommentarar... 27 Vedlegg 2: Oversikt over sentrale dokument og litteratur... 30 3

1. Innleiing Deloitte har gjennomført forvaltningsrevisjon av arbeidet med energi og miljø i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Revisjonen er gjennomført i tråd med standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Prosjektet vart bestilt av kontrollutvalet i sak 11/4171-1, 30.august 2011, og er gjennomført i tidsrommet september 2011 til februar 2012. 1.1 Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet er å undersøkje korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune har organisert arbeidet med energi og miljø, kva planar som er utarbeidd og kva rolle fylkeskommunen har på dette feltet. Vidare er det eit føremål å undersøkje kva arbeid som er gjennomført for å nå måla i planane, og om rapporteringa i høve til planverket er tilfredsstillande for å kunne vurdere arbeidet som blir gjort. Med bakgrunn i føremåla er det formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad er planverket knytt til energi og miljø i Sogn og Fjordane fylkeskommune heilskapleg? Kva planar er utarbeidd for energi og miljø i Sogn og Fjordane? Kva samanheng er det mellom dei ulike planane? 2. Kva rolle har fylkeskommunen i arbeidet med energisatsing og miljøsatsing i fylket, og kva fylkeskommunale vedtak er gjort for å klarlegge denne rolla? 3. I kva grad har fylkeskommunen nådd dei måla som er sett opp i dei forskjellege planane? Kva arbeid er gjennomført, eventuelt sett i gang for å oppnå måla? 4. Kva rapportering er gjennomført i dette arbeidet? I kva grad får politikarane eit godt nok grunnlag til å vurdere måloppnåing i arbeidet? 1.2 Datamateriale og metode 1.2.1 Dokumentanalyse Revisjonen har gått gjennom planar og rapportering knytt til fylkeskommunen sitt arbeid med energi og miljø. For å vurdere korleis fylkeskommunen tek miljøomsyn i anbodskonkurransar, har revisjonen gjennomført stikkprøvekontroll av konkurransegrunnlag for anbod. Kontrollen baserer seg på fem utlysingar henta frå Doffin 30.1.2012. 4

1.2.2 Intervju Revisjonen har gjennomført informantintervju med fylkesdirektør plan og samfunn, bygge- og eigedomssjef, rådgjevar friluftsliv, vilt- og fiskeforvalting, rådgjevar og klimakoordinator, seniorrådgjevar energi- og ressursforvalting og nestleiar samferdsle. Totalt er 6 personar som arbeider med energi og miljø og/eller har ansvar for satsinga på dette området i Sogn og Fjordane fylkeskommune intervjua. 1.2.3 Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju vart sendt til intervjuobjekta for verifisering, og det er informasjon frå dei verifiserte intervjureferata som er nytta i rapporten. Høyringsutkast til rapport vart sendt til fylkesrådmannen for verifisering og uttale. Fylkesrådmannen verifiserte faktadelen i rapporten, og har gjeve ein uttale til dei vurderingar og forslag til tiltak som følgjer av rapporten (vedlegg 1). 5

2. Revisjonskriterium Revisjonskriterium er dei krav og forventningar som forvaltningsrevisjonsobjektet skal vurderast i høve til. I dette prosjektet er revisjonskriteria i hovudsak henta frå lover, lovførearbeid, forskrifter, rettleiarar som gjeld innan områda som er undersøkte og relevante fylkeskommunale vedtak og retningslinjer. Planverket til fylkeskommunen fungerer både som revisjonskriterium og datagrunnlag. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon 1. 2.1 Nasjonale føringar for arbeid med energi og miljø 2.1.1 Mål for utsleppsreduksjon I St.meld. nr. 34 (2006-2007) om norsk klimapolitikk 2 set regjeringa opp mål om at Noreg skal bli karbonnøytralt innan 2050, at Noreg skal redusere globale utslepp av klimagassar tilsvarande 30 prosent av 1990-nivå og at Noreg skal skjerpe sine Kyoto-plikter med ti prosentpoeng. Gjennom klimaforliket på Stortinget i 2008 vart delar av planane i klimameldinga framskunda og gjort enda meir ambisiøse. Regjeringa legg i meldinga om norsk klimapolitikk opp til sektorvise klimahandlingsplanar og sektorvise mål for dei sentrale utsleppssektorane i Noreg. Det blir ikkje presentert eit eige reduksjonsmål for kommunesektoren. Regjeringa peikar likevel på plan- og bygningslova som eit sentralt verktøy for arbeidet med å redusere nasjonale utslepp av klimagassar. Relevante verkemidlar er omtalt i dei sektorvise delane. 2.1.2 Fylkeskommunen si rolle i arbeidet med energi og miljø I St.meld. nr. 12 (2006-2007) går det fram at fylkeskommunen er tillagt ei rolle som regional utviklingsaktør. 3 I dette ligg det at fylkeskommunen skal sjå samanhengar mellom sektorar, skape samarbeid og utvikle strategiar for å fremje ønska samfunnsutvikling i eigen region. Vidare går det fram at: Innenfor areal- og samfunnsplanlegging har fylkeskommunen et betydelig regionalpolitisk handlingsrom gjennom fylkesplanleggingen. Dette gjelder både på områder fylkeskommunen har ansvar for i dag, og i forhold til andre sektorer. Den fysiske planleggingen i landet er grunnleggende for alle samfunnsinteresser, deriblant en offensiv miljøvernpolitikk. I Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) 4 legg regjeringa opp til at fylkeskommunale verkemidlar i auka grad skal bidra til å kutte utslepp av klimagassar, mellom anna gjennom ny plan- og bygningslov. Det blir peika på at plan- og bygningslova er eit av dei mest langsiktige verkemidla vi har innanfor klimapolitikken i dag. Regjeringa presiserer vidare at regionale planar kan bli brukt som grunnlag for å utvikle klimavenleg energiproduksjon og energibruk i eit fylke. 1 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 2 Miljøverndepartementet: St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk 3 Kommunal- og regionaldepartementet: St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid 4 Kommunal- og regionaldepartementet: Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) 6

Olje- og energidepartementet har i brev til fylkeskommunane delegert konsesjonsmynde for vasskraftssaker under 1 MW (mikro- og minikraftverk) til fylkeskommunen etter vassressurslova 8. Mynde til å gi konsesjon for kraftutbyggingar inntil 10 MW er delegert til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Søknader om konsesjon skal handsamast etter energilova og/eller vassdragslovgivinga. Når det gjeld sakshandsaminga i saker om konsesjon, har Olje- og energidepartementet presisert at førebuande behandling skal gjennomførast av NVE sine regionkontor som gir innstilling til fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal bidra med fagleg informasjon, men er ikkje høyringspart. Olje- og energidepartementet legg ikkje vidare føringar for organiseringa av den interne sakshandsaminga i fylkeskommunen. Departementet er klageinstans for fylkeskommunen sine vedtak. 5 2.1.3 Krav til regionale planar Etter plan- og bygningslova 3-2, 1. ledd har den regionale planmyndigheita ansvar for planlegging etter loven. Det er Fylkestinget som er regional planmyndigheit (jf. 3-4, 4. ledd). Plan- og bygningslova opnar for at fylkeskommunen skal setje mål for miljøarbeidet og ta miljøomsyn i arbeidet med regional planlegging. Av 3-1 om oppgåver og omsyn i planlegginga går det i punkt a) fram at planane skal sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. Av 3-1 g) går det vidare fram at planane skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. I tillegg til at planane skal ta miljøomsyn i samsvar med føresegnene over, skal planlegginga fremje heilskap etter 3-1, 2. ledd: Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Etter 3-1, 3. ledd skal planlegginga likevel ikkje vere meir omfattande enn det som er naudsynt. 2.2 Fylkeskommunale styringsdokument 2.2.1 Mål i fylkesplanen Fylkesplanen «Vegen vidare for Sogn og Fjordane» 6 legg fram overordna mål og strategiar for fylket. Meir konkrete mål for satsinga innanfor energi og miljø er handsama under ulike område i fylkesplanen. Ulike mål som går fram er til dømes: Vidare utbygging av vasskraft Bruk av bioenergi og andre miljøvenlege energiformer Motarbeiding av forureining av havmiljøet Industriell bruk av naturgass på område der det ligg til rette for det Nytte unike naturverdiar til å skape aktivitet og arbeidsplassar 5 Brev til fylkeskommunane og NVE frå Olje- og energidepartementet 7. des. 2009 6 Fylkesplan for 2005-2008 Vegen vidare for Sogn og Fjordane, mål og strategiar 7

2.2.2 Fylkesdelplan for klima og miljø Sogn og Fjordane fylkeskommune har i fylkesdelplan for klima og miljø sett opp eit overordna mål for reduksjon av klimagassutslepp, som stør opp om nasjonale klimapolitiske mål: Sogn og Fjordane fylke skal ta sin del for å nå dei nasjonale måla om å bli klimagassnøytral i 2030 (s.18). Det går fram av fylkesdelplan for klima og miljø 7 at ulike sektorar skal utarbeide konkrete mål for korleis dei kan bidra til å oppfylle den overordna målsetjinga for fylket. Kvar sektor har frist til å utarbeide mål innan utgangen av 2011. Vidare går det fram at målarbeidet skal koplast opp mot eit toårig prosjekt, som også skal bidra til utvikling av eit system for retningsanalyse med eigne klimaindikatorar for utslepp. I fylkesdelplanen går det i tillegg fram at sektormåla skal bli kopla til fornuftige referansebaner, det vil seie ei framskriving av utslepp slik ein trur dei vil bli dersom det ikkje blir sett inn tiltak for utsleppsreduksjon. Når det gjeld den fylkeskommunale verksemda går det fram av fylkesdelplan for klima og miljø (s.35) at: Det må setjast i gang eit arbeid for å utarbeide konkrete mål for korleis fylkeskommunen kan bidra til å oppfylle den overordna målsetjinga for fylket. Fylkeskommunen treng vidare å målrette og ytterlegare konkretisere eige arbeid med reduksjon av klimagassutslepp. Klimamål/strategiar og klimatiltak skal innarbeidast i: fylkeskommunen sitt målekart og budsjett dei sektorvise planane mål, strategiar og handlingsprogram og institusjonane sine planar mål, strategiar og handlingsprogram. Fylkeskommunen skal rapportere på dette i den felles årsrapporten og i dei sektorvise årsmeldingane. I fylkesdelplan for klima og miljø går det vidare fram at fylkeskommunen skal utvikle nye metodar og kunnskap i høve klimaendringar og klimatilpassing. Det skal også bli gitt relevant rettleiing og samhandling med kommunane og andre aktørar i oppfølging av fylkesdelplan for klima og miljø. 2.2.3 Miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet Fylkestinget vedtok i sak 31/06 ein miljøprofil for det fylkeskommunale innkjøpet. Miljøprofilen inneber mellom anna at: Det skal stillast miljøkrav ved anbod, og det skal skje ei gradvis opptrapping av kor tungt miljøkrav skal vektast som tildelingskriterium. Bygge- og eigedomstenesta skal gjennomføra energiøkonomisering. Energi skal skaffast til lågast moglege kostnader, inkludert miljøkostnader. Sogn og Fjordane skal bidra til å dempe veksten av energibruk og leggje om bruk og produksjon av energi til fornybare energikjelder, samt bli mindre avhengig av elektrisitet til oppvarming. Fylkeshuset skal bli Miljøfyrtårnsertifisert. 2.3 Føringar frå KS Landstinget til KS vedtok i 2008 ein resolusjon om at kommunesektoren skal ta ansvar i klimapolitikken. 8 I vedtaket blir det presisert at landstinget meiner at kommunar og fylkeskommunar skal: 7 Fylkesdelplan for klima og miljø, Mål strategiar og tiltak. Fylkestinget mars 2009 8 http://www.ks.no/pagefiles/949/vedtakklima.pdf 8

«Sette seg konkrete klima- og energimål. Disse skal også danne grunnlag for en samlet forpliktelse for kommunesektorens reduksjon av egne utslipp fram til 2020, som skal utarbeides i løpet av landstingsperioden. Utarbeide og iverksette klima- og energiplaner som en del av kommune-/fylkesplanen,med spesiell oppmerksomhet mot areal og transport, energi og avfall og for kommunens egen virksomhet. Inngå forpliktende partnerskap med innbyggere, næringsliv og statlige etater for å gjennomføre tiltak som skal redusere utslipp av klimagasser. Utarbeide planer for forebyggende tiltak, klimatilpasning og beredskap for å motvirke konsekvensene av endret klima. I enda større grad bruke plan- og bygningsloven til å stille strenge krav til energibruk i bygninger.» 9

3. Data 3.1 Organisering Områda energi, klima og miljø er tverrgåande tema som vil vere relevante å ta omsyn til for alle avdelingar i fylkeskommunen. Ein del av ansvaret for å koordinere dette arbeidet er lagt til planog samfunnsavdelinga, som vart oppretta i 2010. Plan- og samfunnsavdelinga har eit særleg ansvar for oppfølging av tiltak i fylkesdelplan for klima og miljø, både internt i fylkeskommunen og eksternt mot andre samarbeidspartar. Avdelinga skal vere ein pådrivar for at andre avdelingar i fylkeskommunen gjennomfører dei tiltaka som er sett opp i planen. Det er tilsett ein eigen klimakoordinator i plan- og samfunnsavdelinga, som arbeider med tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø og med koordinering av oppfølgingsarbeidet. Plan- og samfunnsavdelinga har som del av tenestene innanfor miljø-, natur- og ressursforvaltning også ansvar for sakshandsaming knytt til vindkraft- og vasskraftprosjekt. Hovudvekta av fylkeskommunen si generelle kompetanse på energi, klima og miljø finst i plan- og samfunnsavdelinga, medan andre avdelingar har kompetanse knytt til desse tema på relevante område innafor eigen sektor. Plan- og samfunnsavdelinga er opptatt av å utvikle kompetansen om energi og miljø i fylkeskommunen. Administrasjonen har fått tildelt midlar og ansvar for å følgje opp politiske vedtak i fylkesdelplan for klima og miljø. Utover dette er det opp til den einskilde avdeling i fylkeskommunen å setje av midlar til arbeid med klima og miljø. Det går fram av eit notat sendt til revisjonen at det ligg det inne eit punkt i saks-malen om at klima / miljø skal vurderast i alle saker som blir handsama i fylkeskommunen. I notatet blir det peika på at det er ei utfording å kontrollere til kva grad dette blir gjort. 3.1.1 Fylkeskommunen si rolle I intervju går det fram at Sogn og Fjordane fylkeskommune sin strategi for arbeidet med klima og miljø er å ta meir ansvar innanfor dette området enn det som er pålagt frå nasjonalt nivå. Det går fram av intervju at fylkeskommunen er tiltenkt ei koordinatorrolle i høve klimaarbeidet i fylket, m.a. gjennom arbeidet med å forankre klimaplanen i kommunane og ved å nytte plan og bygningslova som grunnlag for å stille krav til kommunane. Samstundes blir det påpeika at fylkesmannen har ei klårare rolle enn fylkeskommunen, til dømes når det gjeld klimatilpassing. Ei utfordring med å forankre klimaplanen i kommunane er at fylkeskommunen har lite mynde overfor kommunane. Innanfor energiområdet har fylkeskommunen ei rolle som uttalepart i konsesjonssaker som NVE handsamer, og fylkeskommunen er sjølv konsesjonsmyndighet i saker som gjeld mini- og mikrokraftverk med installert effekt under 1MW utanfor verna vassdrag. 10

3.2 Planverk Følgjande tre plandokument er sentrale for Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt arbeid med energi og miljø: Fylkesdelplan for klima og miljø mål, strategiar og tiltak (2009), og tilhøyrande analyseog utfordringsdokument. Regional plan for vindkraft (2011). Regional plan for vasskraft (ikkje formelt vedteken enno). Dokumenta erstattar energi- og klimaplanen frå 2003, og utgjer samla sett kjernen i det gjeldande planverket innanfor energi og miljø. Fylkesdelplan for klima og miljø omhandlar to hovudtema; (i) reduksjon av utslepp av klimagassar og (ii) klimatilpassing. I tråd med dette, er det i planen sett opp to overordna mål: «Sogn og Fjordane fylke skal ta sin del for å nå dei nasjonale måla om å bli klimagassnøytral i 2030.» 11 «Sogn og Fjordane skal vere best mogleg budd på klimaendringane og ikkje byggje ny sårbarheit inn i samfunnet.» 12 Det kjem fram i intervju at det i vurderinga av kva som skulle vere med i planen, mellom anna vart teke utgangspunkt i nasjonale rammer og føringar. Føringane var i liten grad konkrete og klare og det var derfor i stor grad opp til fylkeskommunen sjølv å utforme ein politikk på området. Det er ikkje sett opp sektorvise mål for utsleppsreduksjon, men fylkesdelplanen for klima og miljø legg fram tiltak for å redusere utslepp av klimagassar og førebygging gjennom endring av produksjon, forbruk og samfunnsinstitusjonar som bidreg til utslepp. Vidare er planen delt inn i omtale av ulike område, mellom anna transportsektoren, landbruk, fiskeri og fiskeoppdrett, bygningar og vasskraftproduksjon. I det tilhøyrande analyse- og utfordringsdokumentet finn ein gjennomgang av ulike fylkeskommunale engasjement i klimaspørsmål, norsk klimapolitikk, venta klimaendringar i fylket, drøfting av samanhengen mellom samfunnsendringar og klimatilpassing og organisatoriske utfordringar for offentleg sektor i høve klimaarbeidet. Vindkraftplanen har tre hovudkapittel: ein faktadel om fagtema (landskap, biologisk mangfald osb.), ein faktadel om geografiske delområde og konfliktpotensial, samt ein politisk del med retningslinjer for vindkraftutbygging. I den politiske delen av planen er det sett opp eit langsiktig mål om at Sogn og Fjordane skal leggje til rette for vindkraftanlegg med ein samla kapasitet på ca. 1000 MW (ca. 3 TWh i årsproduksjon) innan år 2025. Planen inneheld vurderingar av kva område som eignar seg for vindkraftutbygging, og vurderingar av konfliktpotensialet mellom utbygging og andre arealinteresser. Vasskraftplanen består i likskap med vindkraftplanen av tre hovudkapittel; ein faktadel om fagtema (landskap, biologisk mangfald osb.), ein faktadel om geografiske delområde i fylket og ein politisk del med retningslinjer for vasskraftutbygging. Planen samlar på denne måten kunnskap om dei ulike utbyggingsområda, og er meint å vere eit faktadokument ein skal ta utgangspunkt i ved handsaming av utbyggingssøknader etter vassdragslovgivinga og plan- og bygningslova. Av vasskraftplanen går det fram at fylkeskommunen er positiv til utbygging av vasskraft, men det er ikkje sett opp mål for samla kapasitet eller årsproduksjon for vasskraft. Av vasskraftplanen går det vidare fram at planen skal medverke til å minimalisere uheldige 9 Fylkesdelplan for klima og miljø mål, strategiar og tiltak. Vedteken 24.mars 2009. 10 Regional plan for vindkraft. Vedteken av fylkestinget 8.juni 2011, sak 33/11. 11 s. 18 12 s. 45 11

konsekvensar av vasskraftutbygging, slik som tap av naturmangfald, friluftsområde, kulturminne og landskapsverdiar. 3.2.1 Utforming av planverket Med den første energi- og klimaplanen frå 2003 tok Sogn og Fjordane fylkeskommune sikte på å utforme ein samla og forpliktande energi- og klimapolitikk for fylket. Først vart det utarbeidd eit analyse og utfordringsdokument og seinare eit mål og strategidokument som vart vedteke av fylkestinget. I den vedtekne energi- og klimaplanen frå 2003 er det understreka at utfordringane innanfor klima- og energipolitikken ikkje kan løysast av fylkeskommunen åleine og at kommunar, kraftselskap, industri- og næringsverksemder m.fl. må bidra. Mot slutten av 2007 vart det sett i gang arbeid med fylkesdelplanar for vasskraft og vindkraft, og mål og strategiar for vass- og vindkraftsområda vart definert i eigne planprosessar. 13 Bakgrunnen for utarbeiding av regionale planar for vasskraft og vindkraft var pålegg i Soria Moria-erklæringa om at fylkeskommunane skulle lage fylkesvise planar på desse områda. Det var også eit ønske å vere i forkant av utviklinga mot stadig meir utbygging av vass- og vindkraftverk. Arbeidet med den nye klimaplanen vart sett i verk med bakgrunn i at klima vart tema på den politiske dagsorden, og at fylkesordføraren i juni 2007 tok eit konkret initiativ til dette planarbeidet. Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt arbeid med fylkesdelplanar for vasskraft og vindkraft vart derfor sett i gang samtidig som det vart arbeidd med ny fylkesdelplan for klima og miljø. I intervju blir det fortalt at dei første åra etter at energi- og klimaplanen frå 2003 vart vedteken, vart det gjennom årlege rapportar lista opp nådde mål og gjennomførde tiltak i tråd med planen. Strategiane knytt til produksjon og bruk av elektrisk energi er i hovudsak følgde og dei fleste av delmåla oppnådde. Når det gjeld mål og tiltak for å redusere klimagassutslepp, er det m.a. arbeidd med dette for fylkeskommunen sin bygningsmasse og innanfor samferdsleområdet. Samstundes blir det fortalt i intervju at fylkeskommunen ikkje har eit samla oversyn over eigen gjennomføring av mål og strategiar og heller ikkje eit samla oversyn over graden av gjennomføring hos andre. Ved starten av arbeidet med gjeldande fylkesdelplan for klima og miljø, vart det bestemt at mål og strategiar frå energi og klimaplanen frå 2003 som ikkje var godt nok følgt opp i perioden 2003-2007, skulle integrerast i den nye planen. Analysedokumentet for klima- og miljøplanen (2009) peika på at fylkeskommunen på det tidspunktet var i gang med å utarbeide fleire fylkesdelplanar parallelt, og at det i arbeidet med vass- og vindkraftplanane ville bli avgjerande å ta høgde for kunnskapen som går fram av analysedokumentet, samt den politikken som vart lagt i fylkesdelplan for klima og miljø. 14 I arbeidet med vindkraftplanen vart det først teke utgangspunkt i område med meir enn 7 m/s vind, slik at ein var sikra lønsame rammeføresetnader. Deretter vart det sett på kva for andre interesser som var knytt til områda og konfliktpotensiale. Det vart teke utgangspunkt i ein vindkraftkartlegging som er gjort i Sogn og Fjordane av Vestavind Kraft. Det går fram av intervju at i arbeidet med både vind- og vasskraftplanane vart det oppfatta at ein frå sentralt nivå ønskte at planane skulle vere verktøy for å unngå uønskte «sum-effektar» 15 for ulike arealinteresser. Vindkraftplanen har også eit tydeleg politisk innslag ved at det er sett mål for kor stor kraftproduksjon frå vindkraft politikarane ynskjer innan ein bestemt tidshorisont. Fylkesutvalet gjorde betydelege endringar i planen, ved at talet på område som var definert med «stort konfliktpotensial» vart monaleg redusert frå utkastet som var utarbeidd av faggruppa til høyringsutkastet. I høyringsrunden reagerte fylkesmannen på endringane, og meinte at 13 Fylkesdelplan for klima og miljø (2009) 14 s. 7 15 Omgrepet syner til den samla miljøeffekten av fleire ulike enkelttiltak. 12

fylkesutvalet i praksis sette til side det faglege grunnlaget i planen. 16 Etter planen vart vedteke av fylkestinget i juni 2011, la fylkesmannen planen fram for Miljøverndepartementet med oppmoding om å gjere endringar i planen. 17 Når det gjeld koplinga mellom planane viser gjeldande fylkesdelplan for klima og miljø (2009) mellom anna til samanhengen mellom klimaplanen og vasskraftplanen i følgjande delmål for vasskraftproduksjon om at ein skal; «tilpasse forvaltninga av vasskraftressursane i fylket konsekvensane av klimaendringane». 18 Delmålet skal støtte opp under fylket si overordna målsetjing om å redusere klimagassutslepp. Planarbeidsgruppa for vasskraftplanen fekk ifølgje ein av dei som er intervjua innspel på at ein burde ta inn drøftingar av fleire tema enn det som var planlagt, mellom anna kva klimaendring vil føre til, endring av produksjon ved aukande nedbør og risikovurderingar ved kraftutbygging, og tilpassingar ved ekstremver. Det vart opplevd at dette fell utanfor føremålet med vasskraftplanen. Samstundes kom det kritikk for at desse koplingane ikkje var gjort i planen. Det vart vurdert at det ikkje var naturleg å ta det med, fordi føremålet med planen var at den skulle bli eit verktøy for å kunne vurdere uttalesakene frå NVE. 3.3 Oppfølging klima og miljø 3.3.1 Tiltak i handlingsprogrammet Fylkesdelplan for klima og miljø inneheld ei rekkje tiltak som skal gjennomførast for å nå dei overordna måla som er sett opp. Tiltaka er samla til eit handlingsprogram, som er trykt opp som eit eige dokument. Handlingsprogrammet gir dermed ein samla oversikt over kven som er ansvarlege, organiseringa av arbeidet og når ulike tiltak skal settast i verk. Tiltaka er først sortert i dei to hovudkategoriane for planen; reduksjon av klimagassutslepp og tilpassing til klimaendringar. Vidare er tiltaka sett saman i sektorvise lister (industri, transport osb.). Ei rekkje aktørar er peika ut som ansvarlege partar for tiltaka i handlingsprogrammet (tiltaksdelen). I tillegg til fylkeskommunen sjølv er følgjande aktørar sett opp som ansvarleg part for ulike tiltak i handlingsprogrammet: Fylkesmannen Innovasjon Norge NHO Bedriftsforbundet Statens vegvesen Kommunane Offentlege etatar Fylkeskommunen i samarbeid med KS, NVE, Vestlandsforsking Fiskeridirektoratet Region Vest For nokre tiltak er det ikkje sett opp konkrete ansvarlege aktørar. Til dømes er «landbruksorganisasjonane», og «kompetansemiljøa i fylket» sett opp som ansvarlege partar saman med fylkeskommunen for tiltak som handlar om kompetanseutvikling innanfor landbrukssektoren, og «lokalt næringsapparat og næringa» er sett opp som ansvarleg for å styrke utval av økologisk mat og mat frå nærmiljøet/fylket i butikkane. Kva type tidsfrist som er sett for tiltaka i handlingsprogrammet varierer. For nokre tiltak er det sett konkret dato for gjennomføring, medan andre tiltak skal gjennomførast «kontinuerleg». 16 «Uttale til regional plan for vindkraft - offentleg høyring». Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 23.9.2010. 17 «Oppmoding om endring av Regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane». Brev frå FM Sogn og Fjordane til Miljøverndepartementet dagsett 19.8.2011. 18 s. 69 13

Sogn og Fjordane fylkeskommune har fram til no ikkje etablert eit formalisert system for oppfølging av tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø, men det blir per i dag arbeidd med å få på plass eit slikt system. Med basis i handlingsprogrammet er det utarbeidd eit evalueringsskjema som samlar vurderingar av dei ulike tiltaka. I evalueringsskjemaet er det sett opp kategoriar for vurdering av om det einskilde tiltaket er følgt opp (og korleis), og vurderingar av eventuelle endringar av tiltak, ansvarlege partar og liknande. Ut frå vurderingane er det vidare starta arbeid med å revidere tiltaka og foreslå nye og meir konkrete tiltak i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen opplyser at evalueringsskjemaet kan nyttast i prosessen med rullering av klimaplanen. Fylkeskommunen opplyser at ei utfordring med oppfølging av tiltaka er at det er mange tiltak å ha oversikt over, og at ansvaret for tiltaka er fordelt på mange aktørar, både internt og eksternt. Ei anna utfordring er at mange av tiltaka er lite målbare, og det er vanskeleg å jobbe mot dei. Enkelte mål er lett målbare (t.d. oppretting av tilskotsordning), men samstundes er det vanskelegare å kvantifisere effekten av tiltaka (t.d. utsleppsreduksjon). Det kjem fram av intervju at det ved utarbeidinga av fylkesdelplanen spesielt var ei utfordring å finne gode mål/indikatorar for dei måla som vedkjem eksterne aktørar, medan det var enklare å finne mål for fylkeskommunen sin eigen bygningsmasse og å formulere krav til leverandørar/operatørar av kollektivtenester. Tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø er ikkje fordelt avdelingsvis. I ettertid er det derfor starta eit arbeid for å sjå kva delar av fylkesdelplanen som er mest relevant for ulike avdelingar. Det er ein intensjon at avdelingane i fylkeskommunen skal ta ut aktuelle delar av fylkesdelplanen, og leggje dei inn i sine planar. I dette arbeidet er det også meininga at avdelingane skal operasjonalisere måla. Plan- og samfunnsavdelinga sendte skriv til avdelingane om ansvar og oppfølging i høve fylkesdelplanen i 2010, der avdelingane vart bedne om å ta ein gjennomgang av tiltak dei har ansvar for og starte ein prosess for oppfølging av tiltaka. Av skrivet går det fram at eventuelle budsjettutgifter knytt til tiltak skulle inn i det fylkeskommunale budsjett- og strategidokumentet for 2011-2014. 19 Responsen på skrivet har ifølgje fylkeskommunen vore dårleg. Plan- og samfunnsavdelinga har ikkje fått noko systematisk tilbakemelding på korleis avdelingane har tatt klimaarbeidet inn i budsjettprosessen. I tillegg til å sende skrivet til avdelingane, har plan- og samfunnsavdelinga følgt opp med mindre formell kontakt gjennom mellom anna e-post og deltaking på møte med andre avdelingar. Fram til no har ein likevel ikkje fått den responsen på oppfølginga som ein hadde ønskt seg. Det går fram av intervju at utfordringa med å forankre miljøarbeidet internt er knytt til utydeleg ansvar internt til ulike avdelingar, og uklare mål/tiltak. For å betre forankringa internt har det vore gjeve presentasjonar, og det er etablert ei tverrsektoriell klimagruppe, der fleire avdelingar har konkretisert sine tiltak slik at dei kan jobbe med desse framover. Plan- og samfunnsavdelinga opplever den tverrsektorielle klimagruppa som ein effektiv måten å forplikte dei andre avdelingane på. Ein av dei som er intervjua meiner at ansvar kan bli endå meir tydeleg fordelt ved å gjere avdelingsdirektørane ansvarlege for oppfølging av fylkesdelplanen. 3.3.2 Indikatorar og måling Fylkeskommunen arbeider per i dag med eit prosjekt saman med Vestlandsforsking for å få på plass eit indikatorbasert målesystem for oppfølging av klimaplanen. Det er ønskjeleg at målesystemet skal gi eit betre grunnlag for å driva konkret og målretta oppfylging av tiltaka. Prosjektet undersøkjer derfor korleis fylkeskommunen kan arbeide med måloppnåing. Målet er at klima- og miljøplanen ved planrullering i 2012, skal vere meir konkret og ha meir målbare 19 Skriv til avdelingane frå plan- og samfunnsavdelinga. Datert 23.06.2010. 14

indikatorar. Fylkeskommunen planlegg å ha systemet klart til å bli tatt opp i sak til hovudutvala i mai 2012. Av intervju går det fram at det finst indikatorar for arbeidet med klima og miljø som er det mogleg å måle, men som det likevel ikkje er talfesta mål for i fylkesdelplanen. Til dømes er det ikkje sett mål for energibruk i fylkeskommunale bygg, og det er heller ikkje krav om å rapportere på slike tal (utover rapportering knytt til energikostnader i samband med budsjettoppfølginga). I intervju blir det peikt på at det ville vore føremålstenleg for fylkeskommunen å setje opp mål for energibruk i fylkeskommunale bygg, og at teknologiske nyvinningar og stadig meir teknisk avansert bygningsmasse gjer det mogleg å styre energibruk i fylkeskommunale bygg meir og meir effektivt. Bygge- og eigedomsavdelinga vurderer derfor å kjøpe inn eit energioppfølgingssystem, noko som vil kunne lette arbeidet med å føre oversikt over energibruk og å rapportere dette vidare. 3.3.3 Miljøsertifisering I fylkesdelplan for klima og miljø er det vedteke at ein av hovudstrategiane til fylkeskommunen er å stimulere til miljøsertifisering av offentlege og private verksemder. 20 Per i dag er fylkeshuset på Hermansverk og Eid vidaregåande skule sertifisert. Hafstad vidaregåande skule blir sertifisert snart, og Sogn Jord og Hagebruksskule er i gong med prosessen for å bli sertifisert. Det er sett som eit mål at alle vidaregåande skular skal vere sertifiserte innan 2014, og i løpet av 2012 blir det starta opp eit prosjekt for å sertifisere fleire vidaregåande skular. Fylkeskommunen tilbyr vidare ei tilskotsordning for miljøsertifisering til små og mellomstore bedrifter. Bedriftene kan søkje om refusjon av inntil 50 % av sertifiseringskostnadene (opp til 20.000 kr). Gjennom å miljøsertifisere seg, garanterer bedriftene at dei tek miljøansvar og vil arbeide for å betre seg på dette området. 21 Tilskotsordninga starta tidleg i 2010, og har i følgje informasjon frå fylkeskommunen vore veldig populær. Som ein del av arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering av den fylkeskommunale verksemda ser ein mellom anna på korleis ein kan bruke reiserekningssystemet for å dokumentere omfanget av reiser. Det blir også arbeidd med eit kxg-prosjekt 22 knytt til kor mykje ein sparar på å bruke videokonferanseutstyr. Kxg-prosjektet blir gjennomført av Vestlandsforsking saman med fylkeskommunen, Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Teknologirådet. Vestlandsforsking har fått støtte frå Transnova til prosjektet, som dreier seg om reduksjon av tenestereiser. Ifølgje Vestlandsforsking sine nettsider skal bruk av teknologi som video-møte, nettoverførte arrangement og liknande medverke til å redusere reiser i jobbsamanheng og på den måten redusera totalt CO2-utslepp. 23 3.3.4 Energibruk i fylkeskommunale bygg Bygge- og eigedomsavdelinga har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av den fylkeskommunale eigedomsmassen, og har mellom anna fokus på energibruk som følgjer av dagleg drift av fylkeskommunen sine bygg. Tidlegare har avdelinga til dømes fått støtte frå ENOVA til energitiltak i skulane og det har vore utlyst arkitektkonkurranse med vekt på miljøkrav og passivhus. For å redusere energibruk blir det vidare arbeida med å skifte ut gamle vindauge, installere varmepumper, samarbeid om fjernvarmeløysingar, omlegging av bygg osb. Det går fram av intervju at bygge- og eigedomstenesta på denne måten har følgt opp mange av tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø. 20 s. 18 21 http://www.sfj.no/cmssff/cmspublish.nsf/($all)/aa3d5dafe5646edfc1257957004dc956?opendocument 22 kxg står for kunnskap kryssar grenser 23 http://www.vestforsk.no/prosjekt/kunnskap-kryssar-grenser 15

Når det kjem til miljøkrav- og standardar i bygg, har fylkeskommunen nytta den nye byggeforskrifta (TEK 10) allereie frå den var på utkast-stadiet. I planlegging av nybygg gjennomfører bygge- og eigedomsavdelinga ROS-analysar for å avdekke eventuell rasfare, flaumutsette område og liknande. Det går fram av intervju at det på denne måten blir teke omsyn til klimatilpassing i planlegginga, sjølv om klimatilpassing ikkje er eit direkte fokusområde for bygge- og eigedomstenesta. Vidare har bygge- og eigedomstenesta i samband med prosjektet «målretta energistyring» tatt til med å energimerke alle fylkeskommunale bygg, og arbeider med å setje opp ei liste med energireduserande tiltak for bygga. Bygge- og eigedomsavdelinga fører oversikt over kor mykje energi som gjennomsnittleg blir brukt i ulike typar bygg. Analysen av energibruk gjer det mogleg å følgje utviklinga i energibruk frå år til år, og ein kan undersøkja nærmare kvifor energibruk eventuelt er endra. Analysen går ikkje ned på detaljnivå for bygg, og fungerer difor berre som ein indikasjon. Til dømes viste energioversikta at ein idrettshall hadde høgt forbruk av energi, og det ble deretter avdekka at dette hadde si årsak i eit gamalt ventilasjonsanlegg. Det er tilsett ein medarbeidar som har særskilt ansvar for arbeidet med energianalysar, energimerking og utarbeiding av tiltaksplan for bygga. Medarbeidaren samarbeider med plan- og samfunnsavdelinga om spørsmål knytt til indikatorar/mål på energiområdet i samband med revidering av gjeldande fylkesdelplan for klima og miljø. 3.3.5 ENØK-fond Fylkeskommunen oppretta eit enøk-fond i 2003. Gjennom tildeling av støtte til enøktiltak skal fylkeskommunen stimulere til redusert eller meir effektiv energibruk. Enøktiltak kan vere både analysar, investeringar, opplæring og haldningsskapande arbeid/informasjonsarbeid. Kommunar kan søkje om tilskot til alle typar enøktiltak, medan organisasjonar kan søkje om støtte til haldningsskapande arbeid/informasjonsarbeid. Tildeling skjer ein gong for året, og vedtak om tilskot blir fatta av fylkesutvalet. 24 Fylkeskommunen opplyser at enøk-fondet vart vedteke oppretta i samband med disponering av inntekter frå aksjesal i 2001. Grunnkapitalen var 10 millionar kroner. Fylkestinget fastsette i 2003 vedtekter for fondet, der det mellom anna vart bestemt at det årleg kan tildelast maksimalt 2 millionar kroner pluss renter/avkasting. Enøk-fondet vart først omtalt under strategiar for stasjonær energibruk i fylkesdelplan for energi og miljø frå 2003, og seinare vart strategiane vidareført og formulert som tiltak i fylkesdelplanen for klima og miljø i 2009. I samband med tildeling frå enøk-fondet i 2011, oppmoda fylkesutvalet om at ordninga skulle evaluerast i løpet av 2011. Fylkeskommunen opplyser at dette ikkje vart gjort i 2011, men at arbeid med evaluering er i gang pr. februar 2012. Det går fram av intervju at ordninga med støtte til enøk-tiltak kan bli utfasa ettersom fondet på 10 millionar kroner er i ferd med å tømmast. 3.3.6 Miljø- og klimakrav i anbodsutlysingar Revisjonen har gjennomført stikkprøvetesting av i konkurransegrunnlag for anbod for å vurdere korleis det blir teke miljøomsyn i anbodsarbeidet. Testinga er gjort for fem anbodsutlysingar henta frå Doffin 30.1.2012. 24 http://www.sfj.no/cmssff/cmspublish.nsf/$all/9754fb9a22d82fe7c12579a6003c4857?opendocument 16

Tabell 1: Miljøomsyn i konkurransegrunnlag Anbod Tittel Type Miljøkrav Vekt som tildelingskriterium Nr. 1 Minibuss til Flora vidaregåande skule. Open anbodskonkurranse. Skjema for miljøvennlegskap skal fyllast ut. Leverandør bes gjere greie for miljøprofil, dokumentert miljøpolitikk, miljøomsyn i produksjon og eventuelle miljømerke. Miljø oppført som «krav», men ikkje tydeleg korleis kravet blir gjort gjeldande i evaluering av tilbod. Ikkje tildelingskriterium. Nr. 2 Leasing av hybridbil. Frivillig utlysing. Krav til fullhybridbil - kraftkjelde skal vere både forbrenningsmotor og elektrisk motor. Miljø inngår i samla vurdering. Nr. 3 Vaskeritenester. Open anbodskonkurranse. Miljøerklæring skal fyllast ut av tilbydar. For å sikre låg miljøbelastning av tenesta, blir det kravd at leverandøren har styringssystem for kjemikalieforbruk, avfallshandtering, energiforbruk osb. Miljø vekta 10 % som tildelingskriterium. Tilbydar bes legge ved dokumentasjon på miljømerke. Nr. 4 Kjøp av transportordning for biblioteka i Sogn og Fjordane. Open anbodskonkurranse. Ingen miljøkrav. Miljø er ikkje tildelingskriterium. Nr. 5 Kjøp av konsulenttenester samferdsle Frivillig utlysing. Ingen miljøkrav. Miljø er ikkje tildelingskriterium. Fylkeskommunen har sendt revisjonen døme på konkurransegrunnlag som viser at det i nokre tilfelle blir sett meir omfattande og spesifiserte miljøkrav ved anbod enn det som går fram av stikkprøveutvalet over. Det går vidare fram av intervju at Sogn og Fjordane fylkeskommune generelt har fokus på å stille miljøkrav ved anbod. Bygge- og eigedomstenesta stiller til dømes krav i anbod for nybygg om at entreprenørane skal utarbeide miljøplanar, og ved riving av bygg blir det sett krav om sortering av avfall. Gjennom oppfølging sikrar bygge- og eigedomstenesta at entreprenørane også følgjer krava. Samferdsleavdelinga stiller klimakrav ved anbodsutsetting av kollektivtransport. Fylkeskommunen opplyser at det mellom anna er sett klimakrav ved anbodsutsetting av hurtigbåtdrift, og at klimakrava kan vere knytt til nivå av nitrogenoksider (NOx) eller andre klimagassar. Krav om klimavenlege løysingar og tiltak som kan redusere klimagassutslepp blir vidare lagt til grunn når samferdsle vurderer innkomne tilbod. Frå 2009 og fram til januar 2012 har prosjektet «Knutepunkt Sogn og Fjordane» arbeidd for å auke bruken av miljø som faktor i offentlege innkjøp. 25 Prosjektet har vore støtta av Miljøverndepartementet, og har vore gjennomført i samarbeid mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, KS og NHO. Knutepunktfunksjonen har vore plassert hjå innkjøpstenesta i fylkeskommunen, og har retta seg mot alle offentlege innkjøperar i fylket. Knutepunkt Sogn og Fjordane har mellom anna arbeidd med rettleiing av korleis ein kan innarbeide miljø- og samfunnsansvarskrav i anbodsprosessar. Det har vore helde kurs, seminar og generell rettleiing i bruk av verktøy og i miljøspørsmål. For å lette arbeidet med å gjere innkjøp meir miljøvenleg, er det til dømes lagt ut malar for miljøvenlege konkurransegrunnlag på Knutepunktet sine 25 http://www.sfj.no/cmssff/cmspublish.nsf/$all/656ddf837c510bcbc1257967004eed59?opendocument 17

nettsider. 26 No når prosjektperioden for Knutepunktet er over, tek innkjøpsavdelinga over ansvaret for å gje råd og rettleiing om korleis ein kan gjere innkjøpa miljøvenlege. 3.3.7 Andre aktørar Fylkesdelplanen for klima og miljø legg opp til eit samarbeid med fleire eksterne partar (jf. avsnitt 3.3.1). Tiltaksdelen til fylkesdelplan for klima og miljø inneheld ei rekkje tiltak som retter seg mot kommunane. Med grunnlag i plan- og bygningslova skal også fylkesdelplanen leggjast til grunn for kommunal planlegging og verksemd. I brev til kommunane frå fylkeskommunen blir det presisert at målet er at kommunane skal innarbeide tiltaka frå fylkesdelplanen i sine eigne klimaplanar. 27 Oppfølginga av kommunane på dette arbeidet skjer i regi av ei styringsgruppe nedsett av fylkeskommunen, KS og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Styringsgruppa har møte omtrent fire gonger i året, der ein mellom anna går gjennom korleis fylkeskommunale føringar på klimafronten kan bli formidla til kommunane, og korleis dei regionale styresmaktene best kan samarbeida om oppfølging av utsleppsreduksjon og klimatilpassing. Det har også vorte gjennomført klimaseminar i regi av fylkeskommunen der alle kommunane i fylket vart inviterte. Det går fram av fylkeskommunen sine nettsider for klimaarbeid at styringsgruppa for klimasamarbeid har kartlagt klimastatus i kommunane gjennom ei sjekkliste som vart sendt til kommunane i slutten av 2009. 17 kommunar svarte på sjekklista. Rapporteringa viste at kommunane var komne godt i gang med klimaarbeidet innanfor mange område. Samstundes blir det påpeika av fylkeskommunen at kommunane kan bli betre på å stille miljøkrav i sin bruk av kommunale næringsfond og ved godkjenning av nye bustader/bustadområde, og at kommunane med fordel kan velja transportløysingar som reduserer klimagassutslepp. Vidare blir det på fylkeskommunen sin nettstad for klimaarbeid peika på at ei utfordring for kommunane er å sikre betre klimatilpassa bygging og fornya stad- og klimatilpassa arkitektur. Endeleg er det ifølgje fylkeskommunen viktig at kommunane etablerer rutinar for registrering av hendingar som er relevante i høve klimaendring og klimatilpassing. 28 I 2011 sendte styringsgruppa ei ny sjekkliste til kommunane med spørsmål knytt til tiltaka i fylkesdelplan for klima og miljø som er aktuelle for kommunane. Fylkeskommunen opplyser at det var liten respons på denne sjekklista. Styringsgruppa reiser no rundt til kommunane for å få tilbakemelding på arbeidet med oppfølging av tiltaka i klima- og miljøplanen. Stryringsgruppa har også fokus på korleis ein kan utvikle klimakompetansen i kommunane. Plan- og samfunnsavdelinga ønskjer at kommunane skal innarbeide klimamål i eigne planar, og ikkje at fylkeskommunen skal presse gjennom sine mål. Det går fram av intervju at fylkeskommunen har få middel for å forplikte kommunane, og det er naudsynt å tilnærme seg dette området gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunane og private aktørar. Når det gjeld klimatilpassing, har fylkeskommunen starta opp ein analysedugnad saman med Vestlandsforsking. Alle kommunane i fylket vart invitert til å delta. Fem kommunar melde seg på i første fase av prosjektet, som pilotkommunar. Gjennom prosjektet skal fylkeskommunen gjere informasjonen om klimatilpassing enklare og meir tilgjengeleg for kommunane. Det skal vidare bli utarbeidd ei arbeidsbok som kommunane skal bruke til å gjere ein førebels sårbarheitsanalyse av kommunen. Basert på dette skal kommunane lage ein klimatilpassingsstrategi. Dei vil då kome med innspel tilbake til regionale styresmakter når det gjeld kva ein ønskjer at regionale styresmakter skal bidra med og leggje til rette for. Bakgrunnen for analysedugnaden er at dette var eit tiltak i den vedtekne klima- og miljøplanen. 26 http://www.sfj.no/cmssff/cmspublish.nsf/pages/knutepunkt 27 Følgjebrev til sjekkliste i høve fylkesdelplan for klima og miljø. Datert 16.10.2009. 28 http://sfj.no/klima/cms.nsf 18

Når det gjeld private verksemder er det i liten grad spesifisert kva slags verksemder ein vil samarbeide med. Prosessindustrien i Årdal, Høyanger og Bremanger er den største kjelda til utslepp av klimagassar i Sogn og Fjordane (Miljøstatus,Sogn og Fjordane). 29 I energi- og klimaplanen frå 2003 var det formulert strategiar knytt til prosessindustrien om at det skulle førast ein løpande dialog med industrien, vertskommunane og styresmaktene m.a. for å stimulere til teknologiutvikling med siktemål om å redusere bruken av fossile brensel. Av intervju går det fram at det har kome lite konkret ut av desse intensjonane, og det blir opplyst om at årsaken er at rammevilkåra for prosessindustrien blir bestemt av nasjonale styresmakter. For lokale og regionale styresmakter vil det difor etter det fylkeskommunen opplyser vere meir naturleg å samarbeide med mindre bedrifter og næringslivet generelt. 3.4 Oppfølging vind- og vasskraft I regional plan for vindkraft er det sett opp følgjande mål for kapasitet/årsproduksjon: «Sogn og Fjordane skal leggje til rette for vindkraftanlegg med ein samla kapasitet på ca. 1000 MW (svarar til ca. 3 TWh i årsproduksjon), innan år 2025.» 30 Det er ikkje sett opp tilsvarande mål for vasskraft i regional plan for vasskraft. Vind- og vasskraftplanane inneheld ikkje mål eller tiltak for utbygging av kraftverk som fylkeskommunen skal gjennomføre. Det kjem fram av planane at fylkeskommunen sitt fokus er å leggje til rette for vind- og vasskraftutbygging. Når det gjeld produksjonsmåla i vindkraftplanen, peikar ein av dei som er intervjua på at desse er enkle å kontrollere, og at det hadde vore mogleg å utarbeide fleire mål og indikatorar i vindkraftplanen, til dømes knytt til arealomsyn. 3.4.1 Konsesjonssaker Av intervju går det fram at vind- og vasskraftplanane i praksis fungerer som rettleiarar og faktagrunnlag i handsaminga av utbyggingssaker. Konklusjon/tilråding i konkrete saker blir gjort på grunnlag av ei vurdering av balansen mellom fordelar og ulemper ved utbyggingssakene. Sjølv om vasskraftplanen ikkje er endeleg vedteken, blir det rutinemessig vist til utkastet til politiske retningslinjer. Ein av dei som er intervjua trekk fram at planane som er vedtekne blir aktivt nytta, og at det forenklar sakshandsaminga. Ved å nytte planane som sjekklister, kan ein sjå på korleis prosjekta det blir søkt om vil kunne slå ut i forhold til ulike interesser. Planane kan såleis bidra til å skape meir samanheng mellom dei enkelte prosjekta som blir realisert i fylket. Når det gjeld søknader om utbygging av vind- og vasskraftverk med installert effekt over 1 MW, blir desse sendt til fylkeskommunen frå NVE for uttale, og sakshandsamarane i administrasjonen kjem med sine vurderingar i dei ulike sakene. Dei som søkjer om utbygging er typisk større selskap som er eigde av ulike kraftselskap i landet. Det kjem fram av intervju at fylkeskommunen har god kommunikasjon med NVE om handsaming av konsesjonssaker, og at vindkraftsaker som ligg i kø per i dag vil bli handsama i ei samla sak i løpet av 2012. Det går vidare fram av intervju at fylkeskommunen meiner at NVE utfører eit solid arbeid med konsesjonssakene og at fornuftige avgjerder blir gjort. Dersom NVE gjer konsesjon til alle prosjekt som er meldt inn, blir målet i vindkraftplanen oppfylt (det skal vere tilrettelagt for 3 TWh årsproduksjon fram mot 2025). 29 Miljøstatus i Sogn og Fjordane <http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1798> 30 s.76 19