Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging 10.01.11

1. INNLEDNING... 3 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Generell utvikling og sammendrag... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 7 Sammendrag politiets straffesaksbehandling... 7 2.2 Vinningsforbrytelser... 8 Simple tyverier... 9 Grove tyverier... 9 Brukstyveri av motorkjøretøy... 10 Ran og utpressing... 10 2.3 Økonomiforbrytelser... 11 2.4 Narkotikaforbrytelser... 13 Legemiddelloven 31... 14 Samlet om narkotikaforbrytelser... 14 2.5 Voldsforbrytelser... 15 Vold i nære relasjoner... 16 2.6 Drap... 17 2.7 Seksualforbrytelser... 18 Samlet om seksualforbrytelser... 19 2.8 Skadeverk... 20 2.9 Miljøforbrytelser... 20 2.10 Annen kriminalitet... 21 3. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING... 22 3.1 Påtaleavgjorte saker... 22 Oppklaringsprosent... 22 Saksbehandlingstid... 23 Saker med særlig saksbehandlingsfrist... 23 Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for politidistriktene... 24 3.2 Saker under arbeid og restanser... 25 Restanser... 26 3.3 Inndragning... 27

1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling fra 2010 sammenlignet med 2009, og den siste femårsperioden (2006-2010). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelsene som omtales, disse regnes for å være handlinger av grovere karakter. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. I andre del av rapporten kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Statistikken er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall Fra og med årsrapporten for 2008 ble kriminalitetsutviklingen kommentert med bakgrunn i ujusterte tall. Ujusterte tall gir et bilde av kriminaliteten slik den blir registrert på anmeldesestidspunktet 1. Mørketall Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. SSBs levekårsundersøkelser og andre undersøkelser, herunder politiets publikumsundersøkelse, indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes, og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Anmeldelsesstatistikken påvirkes av flere forhold, som publikums tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd, oppdagelsesrisiko og politiets og andre myndigheters innsats, kontroll og prioriteringer. 1 Etter hvert som det samles inn mer informasjon i den enkelte sak som registreres kan lovbruddets status endres. Dette gjør at tallgrunnlaget blir justert. 3

2. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. 2.1 Generell utvikling og sammendrag Det ble anmeldt 270 636 forbrytelser og 123 565 forseelser i 2010. Antallet anmeldte forbrytelser viser dermed en nedgang på 2,4 prosent i forhold til i fjor. Antallet saker viste en viss tilbakegang fra 2006 til og med 2008, for deretter å øke kraftig i 2009. I 2010 ble antallet saker redusert. Totalt sett i perioden må tallene kunne sies å ha holdt seg stabile. Antallet forseelser økte med 2,5 prosent fra 2009 til 2010, etter en tilbakegang fra 2008 til 2009. Også her preges det generelle bildet i femårsperioden av stabilitet. Forbrytelser Nedgangen for alle anmeldte forbrytelser fra 2009 til 2010 knyttes særlig til kategorien vinning, som representerer den største gruppen av saker og som også har vist relativt sterkt tilbakegang siste år (5,9 prosent). Antallet saker ble redusert med om lag 10 000. Anmeldte forbrytelser 2006-2010, kriminalitetstyper Endring %vis 2009-2010 Endring %vis 2006-2010 Økonomi 6 378 6 091 6 268 6 664 6 803 2,1 6,7 Vinning 170 696 164 397 159 347 169 846 159 750-5,9-6,4 Vold 25 511 25 567 26 033 25 979 26 391 1,6 3,4 Seksual 3 453 3 650 3 800 4 118 4 150 0,8 20,2 Narkotika 41 482 40 602 37 329 39 094 45 199 15,6 9,0 Skadeverk 19 727 20 750 21 309 21 501 17 977-16,4-8,9 Miljø 101 82 73 104 60-42,3-40,6 Annen 9 303 10 410 9 833 9 891 10 306 4,2 10,8 I alt 276 651 271 549 263 992 277 197 270 636-2,4-2,2 Kilde jus068 Statistikken for vinning viser at antallet saker lå på sitt høyeste ved inngangen til femårsperioden, med nær 170 696 saker, mens det i år er 159 750 saker. Når man ser utviklingen fra det ene året til det andre ser man at tallene har en synkende tendens med unntak av 2009. I 2010 er antall saker tilbake på 2008 nivå. Nedgangen siste år gjelder de fleste underkategoriene. Det er særlig positivt at grove tyverier fra villa, leilighet og hytte viser nedgang. Kategorien skadeverk viser en reduksjon på 16,4 prosent. Dette er den største nedgangen relativt sett bortsett fra miljøforbrytelser som har svært få anmeldelser. Narkotikaforbrytelsene derimot viser en sterk økning, på hele 15,6 prosent, sammenlignet med i fjor. Antallet saker økte med mer enn 6 100 fra 2009 til 2010. Med 45 199 saker i 2010 ligger antall saker langt over de øvrige år i femårsperioden. Narkotikastatistikken kan indikere utviklingen av illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika. Forhold som ikke har noe med omfanget av narkotika kan også påvirke tallene som fremkommer i statistikken. Blant annet har politiets og tollvesenets prioriteringer og ressursbruk trolig en signifikant innvirkning på statistikken. Både for Oslo og for resten av landet kan den store økningen i antall saker og beslag delvis forklares med at politiet har intensivert sin innsats i denne type saker etter at politikonflikten ble avsluttet. Store enkeltbeslag vil naturligvis også ha innvirkning på statistikken for beslaglagt mengde. Beslagene kan være et resultat av grundig politi - og tollarbeid, men også tilfeldigheter. 4

Kategorien voldsforbrytelser har økt noe fra i fjor til 26 391 saker i 2010. Totalt sett har tallene holdt seg relativt stabil i femårsperioden, men det er endringer i underkategoriene. Særlig knyttes dette til at det i 2006 kom en ny straffebestemmelse om mishandling i familieforhold, straffelovens 219. Denne type saker har økt fra år til år, etter at bestemmelsen trådte i kraft (1.1.2006). Det er fortsatt grunn til å tro at økningen har sammenheng med en større oppmerksomhet på denne type saker, både i politi og i samfunnet for øvrig. Parallelt med denne økningen har de ulike kategorier av legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser gått ned med 11,2 prosent siden 2006. Antallet seksualforbrytelser viser en økning på 0,8 prosent fra i fjor til i år, og har gått opp fra år til år i femårsperioden, med 20,2 prosent fra 2006 til 2010. Noe av økningen tilskrives kjøp av seksuelle tjenester, som ble kriminalisert i 2009. Det er ellers registrert en nedgang av voldtektssaker siste år samt en liten reduksjon av saker som gjelder seksuell omgang med mindreårige. Anmeldt seksuell handling med barn har imidlertid økt sterkt siste år. Faktorer som kan påvirke økning av anmeldelser for seksuell handling med barn under 16 år er et økende bruk av sosiale medier. Flere bruker elektroniske medier hvor muligheten for misbruk og handlinger som rammes av seksuallovgivningen er til stede. Den teknologiske utviklingen de siste fem år, og politiets økte fokus på seksualforbrytelser, kan være med å påvirke at flere forhold blir anmeldt. Antallet økonomiske forbrytelser har vist en økning fra 2009 til 2010 på 2,1 prosent, og med 6,7 prosent siden 2006. Tallene totalt sett må sies å ha holdt seg relativt stabile i femårsperioden. Det har vært små variasjoner fra år til år. Det er noe ulik utvikling innen kategoriene. Forbrytelser i gjeldsforhold, grovt bedrageri, brudd på bokføringsloven og heleri utgjør i dag de største gruppene innen kategorien. Grove bedragerier og brudd på regnskapsloven har vist tilbakegang siste år. Den sterke nedgangen i antallet anmeldte skadeverk fra i fjor til i år, på 16,4 prosent, gjenfinnes i alle underkategorier av skadeverk. Det er færre anmeldelser både når det gjelder skadeverk på bil og motorkjøretøy, ruteknusing og tagging. Samlekategorien annen kriminalitet økte med 4,2 prosent fra 2009 til 2010. I denne samlekategorien inngår blant annet dokumentfalsk, som har økt med 2,3 % fra i fjor til i år. De fleste miljølovbrudd er forseelser. Lave tall gjør at små endringer gir store prosentvise utslag. I 2010 talte miljøforbrytelsene 60 anmeldelser. Tallet er det laveste som er registrert i femårsperioden. Noe av nedgangen kan tilskrives at forvaltningen har innført overtredelsesgebyrer. 5

Anmeldte forbrytelser, etter kriminalitetstype, 2010 (N=270 636) Miljø 0,0 % Narkotika 16,7 % Skadeverk 6,6 % Annen 3,8 % Økonomi 2,5 % Seksual 1,5 % Vold 9,8 % Vinning 59,0 % Figuren over viser at vinningskriminalitet utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, med 59 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjør den neste største andelen, med 16,7 prosent. Nedgangen i antallet vinningsforbrytelser i år, samtidig med en økning i antallet narkotikaforbrytelser, gjør at disse andelene er forskjøvet i forhold til hverandre. Voldsforbrytelsene er den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjorde 9,8 prosent av alle forbrytelser mens skadeverk følger deretter, med 6,6 prosent. De øvrige kriminalitetstypene utgjør kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser i 2010. 6

Forseelser Halvparten av forseelsene er trafikksaker. Trafikkforseelsene stod også for en stor andel av den tallmessige økningen fra 2009 til 2010. Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er påvirket av politiets innsats på området. Blant trafikkforseelsene utgjør kjøring uten gyldig førerkort og fartsovertredelser store grupper. 8 221 saker gjaldt promillekjøring. Andre store kategorier av forseelser er naskeri som utgjør 13 858 saker og forseelser mot den alminnelige orden og fred, 2 291 saker. Anmeldte forseelser 2006-2010, kriminalitetstyper Endring %vis 2009-2010 Endring %vis 2006-2010 Økonomi 1 011 1 062 834 882 1 119 26,9 10,7 Vinning 16 556 15 879 16 079 17 972 17 212-4,2 4,0 Vold 123 139 111 116 88-24,1-28,5 Seksual 125 149 135 110 110 0,0-12,0 Skadeverk 2 556 2 596 2 540 3 040 3 379 11,2 32,2 Miljø 2 661 2 505 2 836 2 972 2 604-12,4-2,1 Arbeidsmiljø 833 870 915 716 668-6,7-19,8 Trafikk 64 578 68 513 65 033 61 099 61 565 0,8-4,7 Annen 34 377 34 361 33 217 33 623 36 820 9,5 7,1 I alt 122 820 126 074 121 700 120 530 123 565 2,5 0,6 Kilde jus068 Sammendrag politiets straffesaksbehandling Oslo hadde den laveste oppklaringsprosenten av politidistriktene, med et gjennomsnitt på 23,7 prosent i 2010, men likevel en bedring på 3,7 prosentpoeng i forhold til 2009. Dersom man tar ut Oslo av beregningsgrunnlaget, ligger oppklaringsprosenten for de øvrige distriktene på 41,5 prosent. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent på slutten av 2010 var 37,4 prosent. Et slikt resultat representer det høyeste nivå på oppklaringsprosenten i femårsperioden og hele 3,1 prosentpoeng økning siden 31.12.09. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser ble redusert med en dag i løpet av 2010, men viser en økning på ti dager i femårsperioden. 7

2.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelser er den desidert største kategorien av forbrytelser. Den utgjorde 59 prosent av alle anmeldte forbrytelser i år. I femårsperioden har antallet saker totalt variert, uten å vise en klar tendens. Fra i fjor til i år ble antall saker redusert med 5,9 prosent. Totalt i femårsperioden har nedgangen vært på 6,4 prosent. Tyveri er den største hovedgruppen i kategorien vinning. Anmeldte vinningsforbrytelser 2006-2010, utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis 2009-2010 2006-2010 Vinningskriminalitet i alt 170 696 164 397 159 347 169 846 159 750-5,9-6,4 Simpelt tyveri 79 768 75 682 75 809 81 177 77 969-4,0-2,3 fra villa 2 152 2 011 1 888 1 898 1 617-14,8-24,9 fra leilighet 3 668 3 377 3 209 3 248 3 115-4,1-15,1 fra hytte 556 590 598 523 497-5,0-10,6 fra butikk 3 873 3 665 3 919 4 517 4 384-2,9 13,2 fra restaurant/kafè 5 472 5 571 4 968 5 341 5 018-6,0-8,3 fra motorkjøretøy 4 757 4 247 4 244 4 419 3 648-17,4-23,3 av sykkel 14 837 13 620 13 011 15 115 14 790-2,2-0,3 av kjennemerke 3 663 3 965 4 370 4 909 4 731-3,6 29,2 Grovt tyveri 52 771 53 585 49 350 51 161 47 697-6,8-9,6 fra villa 2 725 2 215 3 380 3 846 3 088-19,7 13,3 fra leilighet 1 990 2 006 2 197 2 283 1 913-16,2-3,9 fra hytte 2 275 2 276 2 306 2 651 2 061-22,3-9,4 fra butikk 1 826 1 838 1 830 2 076 1 727-16,8-5,4 fra motorkjøretøy 15 706 14 889 11 820 10 184 9 343-8,3-40,5 fra person på off sted 12 221 15 532 14 231 15 155 15 324 1,1 25,4 Brukstyveri av motorkjøretøy 15 587 13 574 12 965 13 128 11 923-9,2-23,5 bil 9 384 7 444 6 952 7 178 6 701-6,6-28,6 motorsykkel 885 882 847 897 785-12,5-11,3 moped 2 176 2 228 2 120 1 887 1 624-13,9-25,4 båt 1 293 1 159 1 189 1 106 943-14,7-27,1 Utpressing og ran 1 532 1 584 1 764 1 943 1 828-5,9 19,3 utpressing 72 56 83 70 83 18,6 15,3 ran 854 950 984 1097 1027-6,4 20,3 grovt ran 220 235 278 357 318-10,9 44,5 ran fra forretning/kiosk 66 55 71 66 84 27,3 27,3 grovt ran fra forretning/kiosk 72 42 81 86 93 8,1 29,2 drosjeran 12 15 21 16 16 0,0 33,3 ran av bank, post og verditransport 2 5 11 5 10 100,0 400,0 Andre utvalgte undergrupper 1820 1520 1217 1339 870-35,0-52,2 bedrageri trygdeytelser 1612 1354 1114 1216 801-34,1-50,3 bedrageri sosialytelser 208 166 103 123 69-43,9-66,8 Kilde jus 065 8

Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen. Det ble anmeldt 77 969 simple tyverier i 2010. Med dette er antallet simple tyverier i 2010 redusert med 4,0 prosent. Den største nedgangen fra i fjor til i år gjaldt simpelt tyveri fra motorkjøretøy og simpelt tyveri fra villa, som ble redusert med henholdsvis 17,4 og 14,8 prosent. Sykkeltyveriene utgjør den største enkeltgruppen av simple tyverier. Etter en økning fra 2008 til 2009, ser vi igjen en nedgang i 2010 med 2,2 prosent. Gruppen utgjorde totalt 14 790 saker i 2010, og for femårsperioden er det en nedgang på 0,3 prosent. Grove tyverier Grove tyverier har hatt en reduksjon i antall anmeldelser fra 2009 til 2010 på 6,8 prosent, noe som utgjør 3 464 saker. Antall anmeldte saker har variert noe i femårsperioden, og ligger i 2010 på det laveste i perioden. Politiet har hatt en målrettet innsats for å redusere vinningskriminalitet, særlig innenfor mobil vinningskriminalitet. Dette har bidratt til reduksjon innenfor grove tyverier. Grovt tyveri fra motorkjøretøy har hatt den største nedgangen i femårsperioden, både rent tallmessig og relativt sett. De ble redusert med 40,5 prosent for femårsperioden. Nedgangen fra i fjor til i år var på 8,3 prosent. Grovt tyveri fra hytte er redusert med 22,3 prosent fra 2009 til i år. Det er registrert 2 061 anmeldelser i 2010, hvilket er det laveste antall i løpet av femårsperioden. Det er videre registrert en sterk nedgang i grove tyveri fra bolig siste år, etter at de over flere år har økt. Grove tyveri fra villa og grove tyveri fra leilighet ble redusert med henholdsvis 19,7 og 16,2 prosent fra i fjor til i år. Mobil vinningskriminalitet er spesielt utfordrende for politiet i egenskap av å være geografisk ubundet og godt organisert. Gjennom ulike prosjekter over hele landet har politiet jobbet målrettet mot denne kriminaliteten, på tvers av distrikter og over landegrenser. Dette mener vi nå å kunne se en positiv effekt av. Oslo politidistrikt har blant annet opprettet en egen enhet for å bekjempe vinningskriminalitet og det er etablert et godt bilateralt politisamarbeid med Romania. Dette synes å ha gitt positive resultater ved at grovt tyveri fra motorkjøretøy, hytte, villa og leilighet er redusert. Samtidig er man oppmerksom på at de mobile vinningskriminelle skifter fokus og retter kriminalitet mot andre arenaer, som for eksempel skoler og offentlig bygg. Kripos vurdering er at disse tyveriene har hatt preg av raid, vært godt organisert og utført med høy grad av profesjonalitet. Det siste året har det vært et stort fokus på den mobile vinningskriminaliteten, både i politiet og i media. Erfaringer fra prosjekter som jobber med mobil vinningskriminalitet, viser at noen få grupperinger/nettverk står for mye av denne vinningskriminaliteten. Det har vært viktig å peke ut disse og få dem ut av kriminalitetsspiralen. Andre faktorer som kan bidra til å minske vinningskriminaliteten er publikum som er flinkere til å ta forholdsregler samt politidistriktene og særorganenes målrettede innsats mot denne kriminaliteten. Grovt tyveri fra bil/motorkjøretøy gikk også ned i 2010 med 8,3 prosent sammenlignet med 2009. Denne nedgangen føyer seg inn i en nedadgående tendens fra 2006. I femårsperioden har denne kategorien blitt redusert med 40,5 prosent. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er en stor gruppe innenfor kategorien grove tyverier. Den økte sterkt fra nittiårene og til og med 2007. Det ble så registrert en nedgang fra 2007 til 2008, men fra 9

2008 til 2010 har det igjen vært en økning, og fra 2009 til 2010 var oppgangen på 1,1 prosent. Dette innebærer at det totalt sett har vært en økning på 25,4 prosent i femårsperioden. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområdene, da på jernbanestasjoner og utesteder, i parker og liknende steder der mange mennesker er samlet. Det er identifisert flere grupperinger som har spesialisert seg på denne typen tyverier. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det i 2010 anmeldt 11 923 brukstyveri av motorkjøretøy. Etter en jevn nedgang de første tre årene i femårsperioden, fulgte en økning i 2009. Fra 2009 til 2010 har det igjen vært en nedgang, da på 9,2 prosent. Antallet saker er totalt sett blitt redusert i femårsperioden, med 23,5 prosent. Det er brukstyveri av bil som utgjør hovedmengden av brukstyveriene. Antallet bilbrukstyverier har imidlertid vært sterkt avtagende de senere årene. Det var betydelig reduksjon de første tre årene i femårsperioden. I 2009 var det en økning i antall anmeldte saker, men fra i fjor til i år er det igjen en nedgang på 6,6 prosent. Antall saker ligger nå på det laveste i femårsperioden. Nedgangen fra 2006 til 2010 er på 28,6 prosent. Brukstyveri av motorsykkel visste en nedgang de tre første årene, deretter fulgte en oppgang i 2009. Fra 2009 til 2010 ser man imidlertid igjen en nedgang på 12,5 prosent, noe som også gjør at antall anmeldelser for 2010 er det laveste i femårsperioden. Brukstyveri av moped og brukstyveri av båt viser begge en nedgang fra 2009 til 2010 og ligger i 2010 på det laveste nivå i femårsperioden. Ran og utpressing Antall anmeldte tilfeller av ran og utpressing har samlet sett vist tilbakegang fra i fjor til i år. Antallet ran økte i perioden 2006 til 2009, men viser en nedgang på 6,4 prosent fra 2009 til 2010. En betydelig andel av personranene skjer i Oslo politidistrikt. En gjennomgang av saker i Oslo viser at ranene ofte er begått av unge menn som allerede har et kriminelt rulleblad, da spesielt rusavhengige, og av ungdommer (såkalte ungdomsran der ungdom raner andre ungdommer). Antallet grove ran økte også i årene mellom 2006 og 2009, for så å gå tilbake med 10,9 prosent, fra i fjor til i år. Til tross for denne nedgangen har det i løpet av femårsperioden vært en økning på hele 44,5 prosent. Bank-, post- og verditransportran forekommer sjeldent i Norge. I 2010 ble det registrert ti ran av bank, post og verditransport. Dette er dobbelt så mange som i 2009. Ran fra forretning/kiosk har gått opp med 27,3 prosent siden 2009 og antall saker er nå det høyeste i femårsperioden. Det er variasjoner fra år til år, og det er derfor vanskelig å se noen klar trend. Det samme gjelder grovt ran fra forretning/kiosk, hvor det heller ikke er noen klar trend i femårsperioden, men det er registrert en oppgang på 8,1 prosent fra i fjor til i år. Når det gjelder ran av butikk og ran av person så kan det være feilregistrering mellom disse kategoriene, men den totale summen av anmeldelser er riktig. Politidirektoratet kjenner til at enkelte saker kan bli feilkodet mellom disse to kategoriene, og vi vil se nærmere på denne registreringen. Andre utvalgte undergrupper som også er vinningsforbrytelser er bedrageri av trygdeytelser og bedrageri av sosialytelser. I 2006 utgjorde disse to undergruppene 1 820 anmeldelser som er det høyeste tallet i femårsperioden, mot 870 anmeldelser i 2010. Dette er en nedgang på 52,2 prosent 10

over en femårsperiode. Fra 2009 til 2010 er det en reduksjon på 35 prosent. Det er flest anmeldelser av bedrageri trygdeytelser med 1 612 anmeldelser i 2006, og i 2010 er det 801 anmeldelser. Over femårsperioden er det en reduksjon på 50,3 prosent. Fra 2009 til 2010 er det en reduksjon på 34,1 prosent. 2.3 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet kan gjerne defineres som profittmotiverte, lovstridige handlinger som begås innenfor, eller med utspring i, en økonomisk virksomhet som i seg selv er - eller gir seg ut for å være - lovlig 2, og skiller seg slik fra annen vinningskriminalitet. I vurderingen av den enkelte sak kan likevel et kategorisk skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet være vanskelig. Anmeldt økonomisk kriminalitet 2006-2010, utvalgte undergrupper Endring %vis 2009-2010 Endring %vis 2006-2010 Økonomisk kriminalitet i alt 6 378 6 091 6 268 6 664 6 803 2,1 6,7 pengefalsk 239 302 356 303 286-5,6 19,7 grovt underslag 179 211 171 191 196 2,6 9,5 grovt bedrageri 1 215 820 731 1 052 708-32,7-41,7 forsikringsbedrageri 173 164 135 147 192 30,6 11,0 forbrytelse i gjeldsforhold 747 843 636 824 843 2,3 12,9 korrupsjon 7 10 38 5 10 100,0 42,9 grov korrupsjon 9 20 13 17 10-41,2 11,1 heleri 621 531 588 498 507 1,8-18,4 bokføringsloven - - 489 657 1 020 55,3 - regnskapsloven 938 905 891 683 462-32,4-50,7 merverdiavgiftsloven 309 313 199 200 253 26,5-18,1 Kilde jus 065 Totalt sett har antallet anmeldte økonomiforbrytelser vist økning på 6,7 prosent i perioden 2006 til 2010, med en økning på 2,1 prosent fra 2009 til 2010. Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,5 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2010. Grove bedragerier er redusert med 32,7 prosent fra 2009 til 2010, men antallet i 2009 lå høyt i femårsperioden. I løpet av femårsperioden er antallet redusert med 41,7 prosent. Det er usikkert om tilbakegangen i løpet av femårsperioden skyldes lavere anmeldelsestilbøyelighet eller en reell nedgang i begått kriminalitet. Bedragerier gjennomføres på ulike måter og utøves mot privatpersoner, firmaer og offentlige virksomheter. Det er usikkert hva slags type grove bedragerier som har nedgang. Statistikken gir i liten grad grunnlag for nærmere beskrivelse av sakstypen. SSB har gjennomført undersøkelser som tyder på at bedragerier mot virksomheter har blitt redusert de siste årene 3. Skimming, der kortinformasjon kopieres med tanke på misbruk, er en utfordring. Statistikken gir imidlertid ikke grunnlag for å beskrive utviklingen her da denne typen saker vil kunne figurere under ulike straffebestemmelser, blant annet grovt bedrageri. 2 Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet 2004. 3 SSB: Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet, 2010 11

Forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet omhandler uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, talte 843 anmeldelser i 2010, og økte dermed 2,3 prosent sammenlignet med 2009. Antallet saker har variert i femårsperioden og tendensen virker stabil, men 2010 er det høyeste antallet registrert (samme som i 2007). Det er usikkert hva økningen skyldes, og hvordan den finansielle uroen kan ha påvirket tallene, for eksempel melder Brønnøysundregistrene om en nedgang i antall konkurser og tvangsavviklinger i 2010, men at det er et stykke ned til tallene før finanskrisen satte inn 4. Forsikringsbedragerier er skilt ut med egen kode. De utgjorde 192 saker i 2010 og er det høyeste antallet registrert i femårsperioden. Antallet anmeldte saker gjenspeiler rapporteringen fra forsikringsbransjen. Statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon tyder på at de registrerer en økende trend av forsikringssvik 5. Grove underslag lå på et stabilt nivå fra 2006-2008, men har økt de siste to årene. En økning på 2,6 prosent fra 2009 til 2010 utgjør likevel ikke en stor vekst i antallet saker. Anmeldelser som gjelder brudd på regnskapsloven er omtrent halvert i femårsperioden. Brudd på bokføringsloven har vist en jevn økning siden første registrering i 2008, men økningen fra 2009 til 2010 var på 55,3 prosent. Nedgangen i brudd på regnskapsloven og økningen i brudd på bokføringsloven kan tilskrives at bokføringsloven erstattet deler av regnskapsloven. Brudd på merverdiavgiftsloven har variert sterkt mellom 199 og 313 saker i femårsperioden, med en økning på 26,5 prosent fra 2009 til 2010 (fra 200 til 253). Kategorien viser imidlertid en nedgang på 18,1 prosent for hele femårsperioden. Utviklingen når det gjelder disse kategoriene oppfattes å henge nært sammen med kontrollorganenes aktivitet, for eksempel kan man anta at i 2010 har prosjektet fiktiv faktura bidratt til økningen. Noen av overtredelsene som gjelder heleri betegnes som økonomisk kriminalitet. I 2010 utgjorde disse 507 saker og sammenlignet med 2006 en nedgang på 18,4 prosent. Heleri og hvitvasking blir ofte sett i sammenheng. Heleri defineres som det å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. For analyser og trender om økonomisk kriminalitet henvises det til ØKOKRIMs rapporter. 4 www.brreg.no, pressemelding 1.12.2010 5 Svikstatistikk 2009, www.fnh.no 12

2.4 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Omfanget av registrerte narkotikaforbrytelser gjenspeiler først og fremst politiets egen innsats. Narkotikaforbrytelser er den nest største kategorien blant forbrytelsene. I 2010 ble det registrert 45 199 anmeldelser, noe som utgjorde en andel på 16,7 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Sammenlignet med 2009 som hadde 39 094 anmeldelser er det en økning på 15,6 prosent. Dette innebærer en markant oppgang i forhold til de fire foregående årene. Anmeldte narkotikaforbrytelser 2009-2010, utvalgte undergrupper Endring %vis 2009- Endring %vis 2006-2010 2010 Narkotikaforbrytelser i alt 41 482 40 602 37 329 39 094 45 199 15,6 9,0 Legemiddellovens 31 21 854 20 933 19 073 19 783 22 637 14,4 3,6 narkotikabruk 12 499 12 718 11 497 11 938 13 668 14,5 9,4 narkotikabesittelse 8 598 7 551 6 972 7 080 8 239 16,4-4,2 narkotika, diverse 757 664 604 765 730-4,6-3,6 Straffelovens 162 19 098 19 030 17 512 18 551 21 905 18,1 14,7 1. ledd 17 875 17 694 16 422 17 471 20 568 17,7 15,1 2. ledd 1 099 1 180 983 944 1 230 30,3 11,9 3. ledd 89 122 80 111 87-21,6-2,2 4. ledd 35 34 27 25 20-20,0-42,9 Kilde jus 065 Straffeloven 162 Når det gjelder anmeldelser etter straffeloven 162 er det en økning fra 2009 til 2010 på 18,1 prosent. Totalt for femårsperioden er det en økning på 14,7 prosent. Førsteleddsakene (str.l 162, 1. ledd) utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Det siste året har det vært en økning på 17,7 prosent, til 20 568 anmeldelser. Dette er det høyeste tallet som har blitt registrert i femårsperioden. Antallet anmeldte andreleddsaker (str.l 162, 2. ledd) økte fra 2009 til 2010 med hele 30,3 prosent med 1 230 anmeldelser. Det har vært en økning på 11,9 prosent denne femårsperioden. Antallet saker er også her det høyeste registrerte i femårsperioden. De alvorligste sakene, straffelovens 162 3.ledd, utgjør små tall og endringer fra år til år gjør store prosentvise utslag. Det ble anmeldt 87 saker i 2010. Sett over en femårsperiode så er det kun en reduksjon på 2,2 prosent. Straffelovens 162 4. ledd er overtredelser begått ved uaktsomhet, som ikke er å regne som de alvorligste forholdene i seg selv. Det var registrert 20 anmeldelser av fjerdeleddssaker i 2010, mot 25 i 2009. Dette er en nedgang på 20 prosent. Sett over en femårsperiode er det en reduksjon på 42,9 prosent. 13

Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven er det en oppgang på 14,4 prosent fra 2009 til 2010. Utviklingen i antall anmeldelser var nedadgående fra 2006 til 2008, men har økt de to siste årene. Tallet i 2010 er det høyeste registrerte i femårsperioden. Anmeldelser som gjaldt narkotikabruk økte med 14,5 prosent fra i fjor til i år og anmeldelser som gjaldt narkotikabesittelse økte med 16,4 prosent, mens de begge i perioden mellom 2006 og 2009 viste avtagende tendens. Kategorien narkotika, diverse har en reduksjon på 4,6 prosent fra 2009 til 2010. Sett over en femårsperiode er det en reduksjon på 3,6 prosent. Samlet om narkotikaforbrytelser Ser vi narkotikaanmeldelsene samlet den siste femårsperioden, viser det et noe ustabilt bilde. Et relativt høyt antall saker i 2006 ble fulgt av en tiltagende reduksjon i antall saker fram til 2009. I 2010 har antall saker økt markant og ligger nå generelt høyere enn det gjorde i 2006. Dette gjelder de ulike underkategorier av narkotikakriminalitet, både de mer og de mindre alvorlige sakene. Narkotikastatistikken kan til en viss grad indikere utviklingen av illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika. Andre forhold påvirker tallene som fremkommer i statistikken, forhold som ikke har noe med omfanget av narkotika å gjøre. Blant annet har politiets og tollvesenets prioriteringer og ressursbruk trolig en signifikant innvirkning på statistikken. Både for Oslo og for resten av landet kan den store økningen i antall saker delvis forklares med at politiet har intensivert sin innsats i denne type saker etter at politikonflikten ble avsluttet. Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser, antall beslag og mengde må sees i relasjon til hverandre. Beslagene kan være et resultat av grundig politi - og tollarbeid, men også tilfeldigheter. Store enkeltbeslag vil naturligvis også ha innvirkning på statistikken for beslaglagt mengde. Kripos statistikk viser at antall beslag i 2010 er det høyeste siden 2006. Beslaglagt mengde har hatt ulik utvikling avhengig av stofftype. Variasjon i mengde beslaglagt stoff indikerer ikke nødvendigvis variasjon i politiets innsats. For eksempel økte antall cannabis beslag med 13,3 prosent siste år, mens mengden (kilo) ble mer enn halvert 6. Dette støtter opp under økningen av brudd på legemiddelloven og førsteleddssaker. Høye beslagstall og økt antall anmeldeleser gjenspeiler politiets økte innsats. Tabellen under viser utviklingen for antall beslag i femårsperioden. Beslag analysesaker 12 066 9 565 8 406 8 887 10 749 Beslag foreleggsaker 9 277 10 845 11 194 12 980 15 338 Sum beslag 21 343 20 400 19 600 21 866 26 087 Andel foreleggsaker i prosent 43,4 53,1 57,1 59,3 58,8 Kilde: Kripos, 2010 Utvikling i antall beslag med undergrupper 6 Kripos narkotika- og dopingstatistikk 2010 14

2.5 Voldsforbrytelser Det totale antallet anmeldte voldsforbrytelser har holdt seg relativt stabilt de senere årene. I 2010 ble det anmeldt 26 391 voldsforbrytelser Dette er en økning på 1,6 prosent fra året før, og en økning på 3,4 prosent sammenliknet med 2006. Anmeldte voldsforbrytelser 2006-2010, utvalgte undergrupper Endring %vis 2009-2010 Endring %vis 2006-2010 Voldsforbrytelser i alt 25 511 25 567 26 033 25 979 26 391 1,6 3,4 Liv, legeme og helbred 16 253 16 095 15 766 14 888 14 428-3,1-11,2 legemsfornærmelse 11 485 11 386 11 111 10 491 10 365-1,2-9,8 legemsfornærmelse med 1 213 1 103 1 080 972 814-16,3-32,9 skadefølge legemsbeskadigelse 2 772 3 013 2 887 2 785 2 605-6,5-6,0 legemsbeskadigelse med 352 278 347 278 275-1,1-21,9 kniv legemsbeskadigelse med 23 14 23 17 17 0,0-26,1 skytevåpen grov legemsbeskadigelse 21 14 20 18 16-11,1-23,8 Familieforhold 956 1502 2003 2739 3075 12,3 221,7 mishandling med 440 836 1 337 2 012 2 320 15,3 427,3 legemskrenkelse mishandling uten 25 67 68 84 112 33,3 348,0 legemskrenkelse grov mishandling med 20 41 51 46 39-15,2 95,0 legemskrenkelse grov mishandling uten legemskrenkelse 2 4 1 2 3 50,0 50,0 Forbrytelse mot den 7 682 7 406 7 540 7 528 7 418-1,5-3,4 personlige frihet frihetsberøvelse 147 151 162 159 184 15,7 25,2 trusler med kniv 744 705 820 782 772-1,3 3,8 trusler med skytevåpen 328 274 320 334 306-8,4-6,7 trusler diverse 6 285 6 110 6 055 6 095 5 993-1,7-4,6 menneskehandel, prostitusjon (inkl. grov) menneskehandel, tvangsarbeid (inkl. grov) 34 19 41 31 30-3,2-11,8 1 4 4 7 10 42,9 900,0 Kilde jus 065 54,7 prosent av alle voldsforbrytelsene tilhører kategorien forbrytelse mot liv, legeme og helbred (14 428 anmeldelser). Det har vært en nedgang (1,2 prosent) i antall anmeldte legemsfornærmelser i femårsperioden, og legemsfornærmelser med skadefølge er redusert med henholdsvis 32,9 prosent fra 2006 og med 16,3 prosent sammenliknet med fjoråret. 15

For legemsbeskadigelse har det vært en nedgang på 6,0 prosent i løpet av de siste fem årene. I denne kategorien er det en tilbakegang på 6,5 prosent fra 2009 til 2010. I saker knyttet til kategoriene legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse, er det objektivt sett ofte snakk om like grov vold, men med en forskjell i skyldkravet. Det betyr at nedgangen i antall legemsfornærmelser med skadefølge må sees i sammenheng med nedgangen i legemsbeskadigelser. Tallene for legemsbeskadigelse med kniv har gått opp og ned den siste femårsperioden, og i 2010 var det 275 anmeldelser. Dette er en nedgang på 1,1 prosent fra året før. Sammenlikner vi med antallet anmeldelser i 2006, er det en nedgang på 21,9 prosent. Det er relativt få anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen. Både i 2009 og i 2010 var det 17 slike anmeldelser, altså en uforandret situasjon det siste året. Sammenliknet med 2006 var det en nedgang på 26,1 prosent. I flere av sentrumsområdene i de fire største byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) er tendensen stabil eller svakt nedadgående i femårsperioden for legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser med gjerningstidspunkt fredag, lørdag eller søndag. Det er midlertidig lokale variasjoner i antall anmeldelser gjennom perioden. Dette kan skyldes faktorer som variasjon i skjenketider- og steder, anmeldelsestilbøyelighet, politiets tilstedeværelse og tiltak i samarbeid med utelivsnæringen. Forbrytelser mot den personlige frihet utgjorde 28,1 prosent av alle voldsforbrytelsene i 2010. Antall anmeldelser har vært meget stabilt de senere årene. Fra 2009 til 2010 var det en liten nedgang på 1,5 prosent, og i løpet av de siste fem årene ser vi at det har vært en nedgang på 3,4. prosent. I kategorien trusler med kniv ser vi at tallene går noe opp og ned i femårsperioden, men vi ser en liten nedgang på 1,3 prosent fra 2009 til 2010. For trusler med skytevåpen, gikk antallet anmeldelser ned med 8,4 prosent fra 2009 til 2010, og den siste femårsperioden sett under ett, har det vært en nedgang i denne kategorien på 6,7 prosent. Det er verd å merke seg at antallet anmeldelser for frihetsberøvelser har økt relativt mye i løpet av den siste femårsperioden. Fra 2006 til 2010 ser vi en oppgang på 25,2 prosent. Det var i 2010 184 anmeldelser i denne kategorien mens det året før var 159 altså en økning på 15,7 prosent. I 2010 var antallet anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon 30 og i 2009 var det 31. I perioden mellom 2006 til 2009 varierte tallene mellom 19 og 41 anmeldelser. Antallet anmeldelser for menneskehandel/tvangsarbeid var i 2010 10, mens det var 7 slike anmeldelser i 2009. Vold i nære relasjoner Straffelovens 219, antallet aktive mobile voldsalarmer og antallet brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. I 2010 var det 2 474 anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold, en oppgang på 15,3 prosent fra 2009. Sammenlikner en med 2006, ser vi at det er en dramatisk økning fra 487 til 2 474 anmeldelser (en økning på mer enn 500 prosent). Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, som hadde 2 320 anmeldelser i 2010. Dette er en økning på 15,3 prosent fra året før. 16

Anmeldte brudd str.l. 219 Vold i nære relasjoner 2006-2010, utvikling i enkelte indikatorer Endring i % Endring i % 2009-2010 2006-2010 487 948 1 457 2 144 2 474 15,3 408 Anmeldte brudd på 876 940 1 059 1249 1 651 32,1 88,4 besøksforbud Antall mobile voldsalarmer 1 307 1 370 1 636 1 803 1 537-14,7 17,5 39 anmeldelser i 2010 gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Dette er syv saker færre enn 2009, men det er nesten dobbelt så mange anmeldelser enn det som ble registrert 2006. Vi ser her at anmeldelseshyppigheten når det gjelder brudd på str.l. 219 (mishandling i familieforhold) og brudd på besøksforbud er stadig økende. Denne økningen kan sees som et positivt trekk, da dette mest sannsynlig betyr at de tiltak som er iverksatt for å løfte denne volden ut av privatsfæren, og gjøre den til et offentlig anliggende, virker. Politiets ordning med egne familievoldskoordinatorer og en utvidet bistandsadvokatordningen, er eksempler på tiltak som er iverksatt. Brudd på besøksforbud Anmeldelser for brudd på besøksforbud (forseelse) er ofte knyttet til vold og trusler i nære relasjoner. I 2010 var det 1 651 brudd på oppholds-/besøksforbud, en oppgang på 32,1 prosent fra 2009. For hele femårsperioden har det vært en økning på 88,4 prosent. Mobile voldsalarmer En annen indikator når det gjelder utviklingen på feltet vold i nære relasjoner er at antall personer som får tildelt mobil voldsalarm. Det er likevel verd å merke seg at ikke alle disse sakene omhandler vold i nære relasjoner. Omlag 10-15 prosent av sakene er av annen karakter. Per 31.12.2010 var det utdelt mobil voldsalarm 1 537 ganger. Per 31.12.2009 var antallet 1 803. Vi har de senere årene sett en stadig økning i antallet mobile voldsalarmer. At antallet alarmer er redusert i 2010, skyldes først og fremst at 2010 har vært en unntaksperiode når det gjelder mobile voldsalarmer. Dette året har alle politidistrikter arbeidet med opprydding og utskifting av gamle enheter. Det er imidlertid lite som tyder på at det reelt sett er færre trusselutsatte som benytter seg av tiltaket i dag enn tidligere. Begge de nevnte indikatorene, Straffelovens 219 og brudd på oppholds-/besøksforbud viser en økning. Dette viser at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. 2.6 Drap Antall drapssaker 32 26 30 26 26 Antall drapsofre 36 32 33 29 29 Kilde: Kripos, 2011 Antall registrerte drapssaker og drapsofre 2006-2010 Kripos statistikk inneholder opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre, og gjelder kun forsettelig og overlagt drap. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. I 2010 var det èn sak med 4 ofre. I 2010 er det registrert 26 saker og 29 drapsofre, det samme som i 2009. Utviklingen siden 1990 viser imidlertid en nedadgående trend, antall drapsofre har gått ned med ca.35 prosent i denne perioden. 17

2.7 Seksualforbrytelser Antall anmeldte seksualforbrytelser har økt hvert år fra 2006 til 2010. Økningen fra 2009 til 2010 er på 0,8 prosent, mens det har vært en økning på 20,2 prosent i femårsperioden sett under ett. Noe av økningen de to siste årene henger sammen med kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester i 2009. Det ble registrert 4 150 anmeldelser for seksualforbrytelser i 2010. Anmeldte seksualforbrytelser 2006-2010, utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis 2009-2010 2006-2010 Seksualforbrytelser i alt 3 453 3 650 3 800 4 118 4 150 0,8 20,2 voldtekt, 192, 1. og 2. ledd 807 899 891 945 881-6,8 9,2 voldtekt, 192, 3. ledd 29 40 41 51 43-15,7 48,3 grovt uaktsomt voldtekt 5 6 17 10 17 70,0 240,0 forsøk på voldtekt 134 115 118 120 104-13,3-22,4 seksuell omgang med barn under 10 år seksuell omgang med barn under 14 år seksuell omgang med barn under 16 år seksuell handling merd barn 157 164 173 162 161-0,6 2,5 312 295 330 317 337 6,3 8,0 332 285 298 312 307-1,6-7,5 under 16 år incest 86 70 82 66 70 6,1-18,6 kjøp av seksuelle tjenester av barn under 18 år 295 337 338 381 463 21,5 56,9 9 6 24 21 23 9,5 155,6 kjøp av seksuelle tjenester - - - 334 259-22,5 - krenkende uanstendig 634 697 721 559 587 5,0-7,4 adferd pornografi 103 134 157 158 174 10,1 68,9 pornografi via data 77 84 77 86 61-29,1-20,8 Kilde jus 065 Antall voldtekter etter straffeloven 192 første og annet ledd har gått ned med 6,8 prosent fra året før, og i 2010 var det 881 anmeldelser i denne kategorien. Sammenlikner en med tallene fra 2006 er det en økning på 9,2 prosent i denne kategorien. Voldtekter etter straffeloven 192,tredje ledd omfatter saker der handlingen er begått av flere i fellesskap, på en særlig smertefull eller krenkende måte, den skyldige er tidligere straffet etter denne bestemmelsen eller etter 195 eller den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. I 2010 var det 43 anmeldelser for 192 tredje ledd. Dette er en nedgang fra 2009 på 15,7 prosent. Siden antallet saker er lite, vil selv små endringer gi store prosentuelle utslag. Det er i 2010 anmeldt 17 saker for grovt uaktsom voldtekt, og dette er syv flere anmeldelser enn i 2009. Antall anmeldte forsøk på voldtekt har gått ned 13,3 prosent sammenlignet med året før, og for 2010 er det registrert 104 anmeldelser i denne kategorien. For femårsperioden i sin helhet er det en nedgang på 22,4 prosent. 18

Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier, som angir ulik alvorlighetsgrad på lovbruddene. Dette gjenspeiles direkte i lovverket. For seksuell omgang med barn under 16 år er strafferammen 5 år. Strafferammen økes til 10 år for seksuell omgang med barn under 14 år, og opp til 21 års fengsel blant annet dersom barnet er under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. I undergruppen seksuell omgang med barn under 10 år har antall anmeldelser vært relativt stabilt i femårsperioden. I 2010 var det 161 anmeldelsene og dette er èn mindre enn året før. Det er derimot en liten oppgang fra 2006 til 2010 på 2,5 prosent. Seksuell omgang med barn under 14 år har variert noe i femårsperioden. I 2010 var det 337 anmeldelser i denne underkategorien, og sammenliknet med året før er dette en oppgang på 6,3 prosent. Antallet anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år har hatt en nedgang siden 2006 på 7,5 prosent. I 2010 er det 307 anmeldelser en nedgang på 1,6 prosent fra året før. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år er det 463 anmeldelser i 2010, noe som er en økning (21,5 prosent) fra året før. Fra 2006 til 2010 er det en betydelig økning på 56,9 prosent i denne kategorien. Faktorer som kan påvirke økning av anmeldelser for seksuell handling med barn under 16 år er et økende bruk av sosiale medier. Flere bruker elektroniske medier hvor muligheten for misbruk og handlinger som rammes av seksuallovgivningen er til stede. Politiets økte fokus på seksualforbrytelser, kan være med å påvirke at flere forhold blir anmeldt. En større bevisstgjøring i samfunnet gjennom informasjonskampanjer, alarmtelefoner og medienes fokus vil også bidra til økt anmeldelsestilbøyelighet. Gjennom politiets røde knapp kan man melde fra til politiet direkte på nettet dersom noen opplever noe ulovlig. Politiet mottok i år 1500 tips om seksuell utnyttelse av barn på internett. Politiets overvåking av nettet, og internasjonalt politisamarbeid kan føre til flere pågripelser. Gjerningsmenn blir lettere overvåket på nettet, og pågripelser i flere land fører til flere anmeldelser og antall oppklarte saker. Antall anmeldelser for incest har variert de siste årene. For 2010 er det 70 anmeldelser. I forhold til 2009 viser tallene en oppgang på 6,1 prosent. Fra 2006 til 2010 er det imidlertid en nedgang på 18,6 prosent. Kategorien kjøp av seksuelle tjenester av barn under 18 år økte kraftig i 2008. Antallet anmeldelser har senere vært relativt stabilt. I 2010 var det 23 anmeldelser, 2 saker flere enn året før. Sammenliknet med 2006 er det en kraftig økning fra 9 til 23 anmeldelser. Kjøp av seksuelle tjenester var en ny kategori 1.1.2009. Det var 259 anmeldelser 2010, og dette er en nedgang på 22,5 prosent fra 2009. For kategorien krenkende uanstendig adferd er det 587 anmeldelser i 2010, en oppgang fra året før på 5,0 prosent. Antall anmeldelser for pornografi har økt med 10,1 prosent fra 2009 til 2010. I kategorien pornografi via data er det 61 anmeldelser i 2010, som gir en nedgang på hele 29,1 prosent fra 2009. Totalt for femårsperioden er det en imidlertid enn nedgang på 20,8 prosent i denne kategorien. Samlet om seksualforbrytelser Ser en alle anmeldte seksualforbrytelser under ett, har det den siste femårsperioden vært en økning på 20,2 prosent. Antall saker der barn er involvert som offer har økt kraftig. Som for 2009 kan man anta at økningen skyldes økt anmeldelsestilbøyelighet men muligheten for en reell økning i seksualkriminalitet foreligger også. Økt fokus på seksualforbrytelser i samfunnet kan ha bidratt til at antall anmeldelser stiger. Det er vanskelig å si noe om det reelle omfanget av voldtekter grunnet store mørketall. Politiets utvikling av mottaksprosedyrer for voldtektsofre kan ha betydning for hvor mange ofre som anmelder. Voldtekt har sjelden vitner og foregår ofte i lukkede rom. Ulike faktorer gjør også at 19

voldtektsofre ikke vil anmelde saken til politiet. En viktig årsak kan være at voldtekter ofte skjer i nære relasjoner. 2.8 Skadeverk Det ble anmeldt 17 977 skadeverk i 2010, og skadeverkene utgjorde dermed 6,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser dette året. Sammenlignet med 2006, da det ble inngitt 19 716 anmeldelser, gir dette en reduksjon på 8,8 prosent. Den sterkeste nedgangen har skjedd siste år, 16,4 prosent. Anmeldte skadeverk 2006-2010, utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis 2009-2010 2006-2010 Skadeverk i alt 19 716 20 750 21 302 21 501 17 977-16,4-8,8 bil/motorsykkel med 6 614 6 542 6 674 6 885 6 343-7,9-4,1 mer ruteknusing 2 606 3 011 2 820 2 740 2 131-22,2-18,2 skadeverk ved brann 998 985 1 026 1 008 735-27,1-26,4 diverse skadeverk 3 889 3 887 3 549 3 908 3 358-14,1-13,7 tagging/grafitti 3 832 4 446 5 332 4 982 3 775-24,2-1,5 Kilde jus 065 Skadeverk på bil og motorsykkel har gått ned med 4,1 prosent i femårsperioden. Siden 2009 har reduksjonen vært på 7,9 prosent. Dermed er dette den gruppen av skadeverk som har hatt minst reduksjon siden i fjor. Skadeverk ved ruteknusing har hatt en reduksjon på 18,2 prosent i femårsperioden og 22,2 prosent sammenlignet med i fjor. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti har også blitt færre i femårsperioden. Fra 2009 til 2010 var reduksjonen på 24,2 prosent. Antall anmeldelser i kategorien påvirkes av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører (blant annet kollektivtransporttilbydere). Samtlige kategorier registrerte anmeldelser for skadeverk har vært gjenstand for en betydelig reduksjon siste år. Resultatet er at tallene nå er de laveste i femårsperioden. 2.9 Miljøforbrytelser Miljøkriminalitet rammes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør små tall og er vanskelig å kommentere ut fra statistikken. Antall anmeldelser er i stor grad avhengig av andre kontrollorganer sin rapportering til politiet. Det er relativt sett en stor reduksjon i antall miljøforbrytelser siste år fra 104 anmeldelser i fjor til 60 i år. Av de anmeldte miljøforbrytelsene i 2010 var det blant annet 22 anmeldelser for overtredelse av akvakulturloven og 30 anmeldelser for overtredelse av forurensingsloven. Akvakulturloven har en reduksjon på 29 saker i forhold til 2009. Noe av nedgangen kan skyldes at forvaltningen har begynt å innføre overtredelsesgebyrer. For analyser og trender innen miljøkriminalitet henvises det til ØKOKRIMs rapporter. 20

2.10 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjorde kategorien 3,8 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser i 2010. Antall forbrytelser i kategorien annen kriminalitet holder seg stabil med mindre variasjoner i femårsperioden. Perioden sett under ett viser at forbrytelsene i kategorien annen kriminalitet har økt med 10,8 prosent fra 2006 til 2010. De 10 306 anmeldelsene i 2010 innebærer en oppgang på 4,2 prosent sammenlignet med 2009. Anmeldte andre forbrytelser 2006-2010, utvalgte undergrupper Endring %vis 2009-2010 Endring %vis 2006-2010 Annen forbrytelse i alt 9 303 10 410 9 833 9 891 10 306 4,2 10,8 dokumentfalsk 3 120 3 638 3 824 4 236 4 332 2,3 38,8 falsk anklage 651 638 590 630 599-4,9-8,0 falsk forklaring 719 610 628 760 623-18,0-13,4 æreskrenkelse 737 861 771 712 706-0,8-4,2 Kilde jus 065 Av de store undergruppene i denne kategorien er det dokumentfalsk som er størst, med 4 332 anmeldelser i 2010. Antallet slike anmeldelser har hatt jevn økning fra 2006 til 2010. Den totale økningen fra 2006 er 38,8 prosent. I undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, benyttelse av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Det er undergruppene falsk dokument og forfalskning av resept som synes å ha påvirket økningen i gruppen dokumentfalsk i løpet av femårsperioden. Av andre større grupper i kategorien kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Tross årlige variasjoner virker det som om utviklingen er stabil. Det ble anmeldt 599 tilfeller av falsk anklage og 623 tilfeller av falsk forklaring i 2010. For begge disse gruppene er det en nedgang fra 2009 på henholdsvis 4,9 og 18 prosent. Ærekrenkelsene står for 706 anmeldelser i 2010, en nedgang på 0,8 prosent siden 2009 og ligger dermed på det laveste nivået i femårsperioden. Noe av økningen i kategorien det siste året skyldes en oppgang i underkategorier som ikke er med i tabellen. Blant disse er påvirkning av offentlig tjenestemann ved trusler som økte med 190 saker, diverse brudd på utlendingsloven med 96 saker og manglende selvangivelse 173 saker. 21