Referat møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: tirsdag 11.3 kl 10.30-15.30 Sted: Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Anne Andersen Anita Sjøstrøm Sigrid Østensjø Hanne Langeland Anne Karin Hagen Cathrine Utne Sandberg Anett Olsen Meldt forfall: Tove Larsen, Anni Falk, Selma Mujezinovic Larsen, Eva Bergh Pedersen, Gro Løhaugen Møteleder: Bjørg Halvorsen Referent: Cato Brunvand Ellingsen Sak 1 Godkjenning av referat fra forrige møte Referat fra forrige møte er godkjent. Ingen kommentarer. Sak 2 Presentasjon av nye medlemmer i referansegruppen Det ble gjennomført en presentasjonsrunde da det var to nye medlemmer av referansegruppen tilstede. De to nye er Sigrid Østensjø fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Anne Karin Hagen fra Sykehuset i Østfold. Bjørg informerte om at KS var blitt kontaktet med forespørsel om de hadde mulighet til å oppnevne en person som deres representant i referansegruppen. Vi er blitt bedt om å finne aktuelle kandidater selv. Referansegruppen ble bedt om å komme med forslag. Sak 3 Handlingsplan for RHABU 2013-2014. Orientering og innspill. Basiskurs del 3 om samhandling, oppgavefordeling og kompetanseoverføring Bjørg informerte om at basiskurset er i gang, og at vi har fått tilbakemelding på at folk stort sett er tilfredse. Har en Questbackevaluering av kurset som vil gjennomføres etter hver samling og når kurset er avsluttet. Samling 1 er gjennomført og samling 2 er ferdig planlagt. Det var et ønske om at referansegruppen kom med innspill til samling 3. Den skal omhandle samhandling og oppgavefordeling samt kompetanseoverføring og veiledning. Her følger i stikkordsform innspillene som kom i diskusjonen. De brukes som grunnlag for videre arbeid med samling 3:
Innspill til tema samhandling og oppgavefordeling: Overskrift på Basiskurs del 3 bør hete: "å være kyndige sammen". Blir redd når man snakker om å avgrense jobben vår. Ved avgrensning blir det ofte liggende noe i mellom. Bedre å snakke om å avklare forventninger. Hvem er det som egentlig kan avgrense seg? Jo, spesialisthelsetjenesten. Kommunene blir sittende igjen med svarteper Spesialisthelsetjenesten tar ofte over grenselandet mellom det som kommunen har ansvar for og det spesialisthelsetjenesten har ansvar for. Viktig at HABU har kunnskap om kommunene, pga store ulikheter. Vanskelig å lage samhandlingsarenaer uten slik kunnskap. Å avgrense oppgaver kan også være et personlig spørsmål. Viktig, men også utfordrende å skille mellom en selv som fagperson og som privatperson. Viktig med faglig tyngde for å være trygg i møte med andre. Viktig å løfte opp skillet mellom hva som er den enkelte yrkesutøvers rolle i dette, og hva som er spesialisthelsetjenestens rolle. Hva med pasientrettighetene når pasienter er henvist til spesialisthelsetjenesten men kommunen ikke stiller med personell som en kan samarbeide med/ veilede? Hvor konkrete er samarbeidsavtalene med kommunene? Lett å glemme avtalene på individnivå? Kanskje en forskjell på dem som jobber ute og dem som jobber inne i forhold til i hvor stor grad man bruker samarbeidsavtaler på individnivå? Bruken av individuell plan er varierende. Tjenestebrukere er opptatt av samhandling, særlig i overganger. Viktig at alle deltar i overføringsmøter for å unngå at informasjon går tapt. Pasienten og familie må være aktivt med når man skal vurdere behov. Personlig koordinator har en nøkkelrolle og oppleves viktigere enn IP av tjenestemottakerne. Kursdagene bør fokusere på: formaliteter og føringer rundt temaet, gi gode eksempler på hvordan det kan gjøres og gi et teoretisk grunnlag knyttet til dette med samarbeid/samhandling. Noen eksempler: Olav Eldøen (Nordland) dialogisk henvisning. Kommunen og BUPA møtes og snakker sammen før henvisning. Henvisningen utløses ev i møtet. Se legetidsskriftet. http://tidsskriftet.no/article/3007283 AHUS bruker Rundskriv om veiledningsplikten i spesialisthelsetjenesten (I- 3/2013) aktivt og mener det gir gode avklaringer. De har etablert en gruppe for alle som jobber ambulant der rundskrivet blir gjennomgått og brukt systematisk Ullensaker kommune setter sammen team fra ulike enheter der ulike barn/ familier får bistand Klinisk utvalg i Østfold lager retningslinjer for oppfølging av pasienter (ferdig i mai). Vil styrke samarbeid mellom koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten og koordinerende enhet i kommunene.
Innspill til tema kompetanseoverføring og veiledning: Kompetanse skal ikke overføres en vei. Det er en gjensidighet. Man skal sammen utvikle kompetanse. RBUP sin løsning er å kjøre felles spesialistutdanning kommunal/spesialist God fagkompetanse i HABUene, men varierende grad av kompetanse på presentasjon. Viktig med evne til og kompetanse på kommunikasjon og presentasjon. Dette er det noe som må øves på. Hvordan få til at de som trenger kompetanse etterspør dette? Må lære å være kunnskapssøkende. Virker egentlig kurs? Dagskurs kan være viktig hvis timing er god (bidra til å sette fokus, skape et trøkk rundt et tema m.m.). Kurs/seminar må følges med noe mer. Læring som del av en prosess har bedre virkning over tid. Hvordan få til spredning av kompetanse i kommunen? Ofte blir kompetanse overført til enkelte deler i kommunen, men andre deler blir ikke involvert. Må kurse nye folk gang på gang. Behovet er nesten umettelig Noen eksempler: Vestre Viken har økt kursaktiviteter, og er i gang med interkommunale videokonferanser med veiledning. Dette gjelder fysio- og ergoterapeuter. AHUS gjennomfører kollegabasert veiledning for kommunene hver mnd. Møtes med innsendt video på forhånd. Både kliniske spørsmål og egen rolle diskuteres. Flere HABU dreier tilbudet fra individ- til gruppebasert kompetanseoverføring med kommuner; ask-nettverk, nettverk for fysio/ ergo, veiledningsgruppe i PPT. Oversikt over aktuelle utdanningstilbud på RHABUs nettside Det er ytret et ønske om at RHABU skal føre oversikt over andre utdanningstilbud som er aktuelle for ansatte i habiliteringstjenestene for barn og unge. Cato innledet med å peke på noen utfordringer knyttet til dette. Hvordan skal man kvalitetssikre de tilbudene man formidler informasjon om? Hvordan skal man sikre at man får med seg de fleste tilbudene? Hvordan vurdere hva som er aktuelt. Referansegruppen var entydig i at dette er vanskelig, og at dette er noe RHABU ikke skal bruke ressurser på. Man kan lenke opp til aktuelle samarbeidspartnere, samt reklamere for tilbud der RHABU er en samarbeidende part. Man kan eventuelt informere om kurs/ seminarer som er særskilt aktuelle. Fagnettverk. Informasjon om status og ev forslag til nye temabaserte nettverk Bjørg innledet om fagnettverk og RHABU sitt arbeid med temaet. Fagnettverk er blitt diskutert i de fleste fora knyttet til RHABU. Det er nå laget noen kjøreregler for nettverk i regionen. Disse kjørereglene gjelder for nettverk som blant annet skal kunne søke støtte til innledere hos RHABU. Nettverkene skal forankres tydeligere i ledernettverk i regionen. Viktig at nettverkenes arbeid både forankres og følges opp. Behov for nye nettverk kan meldes både i egen linje via ledere eller via RHABU. Kunnskapssenteret har laget en kunnskapsoppsummering om læringsnettverk: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/læringsnettverk-som-verktøy-ikvalitetsforbedring-en-oppsummering-av-forskning-og-erfaring.
De har også laget en håndbok: http://www.kunnskapssenteret.no/håndbok-ilæringsnettverk Referansegruppen tok informasjonen til orientering. Fagdag om ungdomshabilitering 2. september Cato informerte kort om arbeidet med en fagdag om ungdomshabilitering som skal avholdes til høsten. En skisse til program ble presentert. Her følger i stikkordsform innspillene som kom i diskusjonen. De brukes som grunnlag for videre arbeid med fagdagen: Habilitering og ungdom bør være tittel. Ikke ungdomshabilitering. Ramme inn fasen når man er ungdom, men ikke ha et spesielt fokus på overganger. Funksjonsnedsettelsen kommer veldig i forgrunnen, men ungdomstid er spesiell for alle. Ungdommens egne prosjekter/ Ungdom i dagens kultur Hvordan snakke med ungdom om seksualitet, kjærester og lignende er viktige tema. Hvordan følge opp egen helse? Hvor bevisst er man at mor og far skal ut, og at den enkelte ungdom skal ta mer ansvar? Viktig også med fokus på foreldrene på en slik fagdag. Hvordan snakke med foreldre Ungdom er avhengig av familien, men forskning viser også at foreldrene ikke vil at ungdom skulle snakke uten dem tilstede. Pasienter blir bare kastet ut fra barnehabilitering uten videre tilbud. Viktig problemstilling. Hvordan forberede foreldre og pasienter at det er slutt når de er 18 år? Altså også viktig med overganger. I forhold til skissen til program så savnes det frodigheten i ungdomstiden. Hadde vært fint med noe utradisjonelt, kanskje et program utelukkende bestående av ungdomsstemmer. AHUS har jobbet med prosjekt knyttet til ungdomshelse. UMM har også vært involvert der. Det er blant annet laget behandlingslinje, snakkekort og videoklipp som kan være aktuelle også for habilitering. Ungdomsråd på sykehusene kan brukes. Tvang og makt Cato informerte kort om arbeidet som er satt i gang knyttet til temaet Tvang og makt. Det har vært et dialogmøte med representanter fra de fleste helseforetakene. Her kom det opp ulike problemstillinger som må jobbes videre med. Det er viktig at man har et særskilt barneperspektiv på dette temaet, og at habiliteringstjenestene har kompetanse. Referansegruppen diskuterte kort temaet og tok informasjonen til orientering. Skrivekurs Cato orienterte kort om skrivekurset som skal avholdes til høsten. Kurset er et tilbud til personer som skal skrive artikkel, prosjektsøknad, rapport eller lignende i løpet av
høsten. Kurset består av 3 samlinger. Kursleder er Jon A Løkke. Se nettsidene for mer info (http://oushf.fpl.nhn.no/omoss_/avdelinger_/regionsenter-forhabiliteringstjenesten-for-barn-og-unge_/vare-tilbud_/sider/skrivekurs.aspx). Videreutvikling av RHABUs nettside Cato orienterte om arbeidet med nettside. Det har ikke vært gjort så mye enda, da det skal komme ny publiseringsløsning. Overgangen til ny løsning har tatt tid, men er rett rundt hjørnet. Referansegruppen ble oppfordret til å komme med innspill på faglig utviklingsarbeid som bør kunne presenteres på nettsidene. Punktet skal være en fast post på referansegruppens møter. Sak 4 Åpen runde- innspill fra referansegruppen til RHABU på tema som ikke er satt opp i dagsorden? Ingen saker ble tatt opp på åpen runde. Sak 5 Eventuelt To saker ble diskutert utover sakslistens øvrige saker Oppgaver basiskurs Det ble stilt spørsmål ved at basiskurset inneholder oppgaver mellom samlingene. Vanskelig å få gjennomført i en travel habiliteringshverdag. RHABU presiserte viktigheten av at det er oppgaver mellom samlingene. Det er viktig å reflektere og vurdere temaene som blir tatt opp i forhold til egen arbeidshverdag. Det er også viktig for å holde liv i kursets progresjon. Det kunne dog være at informasjonen om dette har vært for dårlig. Det er viktig at dette forankres hos tjenestenes ledere. RHABU sender e-post til lederne for å minne dem på dette. Referansegruppen kan trekkes inn knyttet til evalueringen av kurset ved slutten av året. Konferanse under rehabiliteringsuken Det er tradisjon for at det avholdes en regional konferanse under Rehabiliteringsuken. Regional koordinerende enhet har ansvar for konferansen som støttes økonomisk av Helse Sør-Øst. Det har tidligere vært få deltakere som jobber innen barnehabilitering. Kommende konferanse vil være mer delt, der fokus rettes mer mot barnehabilitering. RHABU har fått ansvar for å utvikle programmet for habiliteringsdelen av konferansen. Vi tenker at målgruppen først og fremst er kommunale ansatte, men med spesialisthelsetjenesten som bidragsyter. Dette dog litt avhengig av tema. Referansegruppen ble bedt om å komme med forslag på folk som kan sitte i en programkomite. Noen forslag ble notert. Neste møte i referansegruppen er satt til 26.mai.