Alle deltakerne presenterte seg selv. En kort konklusjon er at det er stor bredde i kompetanse og arbeidsområder blant referansegruppens medlemmer.

Transkript

1 Referat referansegruppemøte RHABU 28. mai 2013 Tilstede: Jørgen Løvdal, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Tove M Larsen, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Anne Andersen, RBUP Anni Falk, HABU Innlandet-Hedmark Anett Olsen, HABU AHUS Selma Mujezinovic Larsen, HABU OUS Hanne Langeland, HABU Vestre Viken Eva Bergh Pedersen, HABU Vestfold Benedicte Waage, HABU Telemark Bjørg Halvorsen, RHABU Cato Brunvand Ellingsen, RHABU Meldt forfall: Cathrine Utne Sandberg, HABU Østfold Gro Christine Christensen Løhaugen, HABU Sørlandet Møteleder: Bjørg Halvorsen Referent: Cato Brunvand Ellingsen Sak 1 Velkommen og presentasjon av deltakerne Bjørg innledet møtet med å ønske velkommen. Sakslisten ble gjennomgått og en ny sak ble meldt (se sak 4). Alle deltakerne presenterte seg selv. En kort konklusjon er at det er stor bredde i kompetanse og arbeidsområder blant referansegruppens medlemmer. Jørgen Løvdal (brukerrepresentant) erstattes av en annen fra høsten fordi han går ut av Brukerutvalget i HSØ. Sak 2 Status for etablering av RHABU Bjørg presenterte arbeidet med etablering av RHABU. Se vedlagt presentasjon, samt utsendt Strategiplan for RHABU. I tillegg kan følgende fremheves fra presentasjonen: - Styrevedtak i Helse Sør-Øst om etablering av RHABU juni Egen prosjektgruppe utviklet prosjektplan - RHABU er organisert med styringsgruppe og referansegruppe - Det har vært en diskusjon om forskning skal inngå i RHABU sin virksomhet. Det er bestemt at det ikke skal inngå nå, også jfr retningslinjer vedtatt i Helse Sør-Øst om regionale kompetansetjenester. - En kartlegging av fagnettverk i regionen er snart ferdig. Noen nettverk er regionale, noen nasjonale eller eksempelvis tilknyttet Statped. RHABUs rolle og

2 bidrag til fagnettverkene er et tema som vil bli tatt opp i referansegruppen på et senere tidspunkt. - Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal bidra til å utvikle nettside(r) med informasjon- og veiviserfunksjon for barnehabiliteringstjenestene i regionen. Fra diskusjonen som fulgte kan følgende tema nevnes: - Det ble stilt spørsmål ved RHABU sitt forhold til universitets- og høgskoleutdanningene. Dette er noe som er viktig å avklare underveis, og at referansegruppen må bidra i dette. - Det ble diskutert størrelsen på barnehabiliteringstjenestene i regionen. Det foreligger ikke oversikt over eksempelvis de ulike yrkesgruppene og størrelsen på disse, men det er anslagsvis 300 personer som er ansatt. - Forholdet mellom HABUene og kommunene ble diskutert. Hvem skal gjøre hva, og dermed også hvilken kompetanse skal HABU og kommune inneha. Dette temaet vil kunne påvirke kompetanseformidlings- og utviklingsarbeidet til RHABU. Det ble også diskutert om kjernekompetansen til HABUene er forskjellig fra sted til sted. Sak 3 Referansegruppens mandat Bjørg gjenomgikk referansegruppens mandat og dens rolle ble diskutert. Følgende ble særlig presisert: - Det skal avholdes referansegruppemøte i forkant av hvert styringsgruppemøte. - Viktig at det utarbeides og sendes ut sakspapirer som gir godt grunnlag for gode forberedelser, inkludert diskusjoner lokalt. - Det enkelte medlem har mandat til selvstendig å komme med synspunkt i referansegruppemøtene uten lokal forankring. Sak 4 Behov for et samordnet habiliteringstilbud (ny sak) Jørgen informerte om brukerutvalgets innspill til Helse Sør-Øst sin styresak om regionale utviklingsområder innen habilitering. Et notat, Behov for et samordnet habiliteringstilbud til barn og unge i helse Sør-Øst RHF, er oversendt styret i Helse Sør-Øst. Dette omhandler blant annet RHABU sin virksomhet. Se vedlagt notat. Referansegruppen diskuterte innholdet i notatet. Blant annet ble det en diskusjon om samarbeidsavtaler med kommunene på barnefeltet. Sak 5 Opplæringstilbud i regi av RBUP Anne presenterte R-BUP og det arbeidet de gjør knyttet til kompetanseformidlig- og utvikling. Se vedlagt presentasjon. R-BUP var et helsepolitisk virkemiddel som startet i Nord-Norge for å styrke kompetanse innenfor feltet barn og unges psykiske helse. De er organsiert forskjellig i de ulike regionene. I Sør-øst er R-BUP organsiert som en stiftelse. I starten hadde de et sterkt fokus på spesialisering og fordypning. Spesialisthelsetjenestene var målgruppen. Fra begynnelsen av tallet har målet vært å gi bidrag til alle som jobber innen feltet. 20 % av utdanningsplassene er forbeholdt nøkkelpersonell fra kommunene. R-BUP har egeninitierte utdanningstilbud, samt at de gir tilbud på initiativ fra andre som melder behov. De deler gjerne sine tilbud inn i tre kategorier. Korte kurs, kursrekker og lengre utdanningsløp (1-3 års varighet).

3 Sak 6 Oppsummering etter besøk hos alle HABU i HSØ Bjørg innledet om erfaringene hun har gjort seg etter en runde der hun har besøkt alle barnehabiliteringstjenestene i regionen. Følgende moment ble fremhevet: - De færreste har gode rutiner for kartlegging av egen kompetanse, men noen er i gang. - Formelle utdanningsløp, som mastergradsutdanninger blir prioritert. - Varierende bevissthet på hva tjenestene trenger ved valg av utdanninger/ kompetanseutvikling. - Den største utfordringen knyttet til kompetanseutvikling er ikke penger, men prioritering av tid til dette på bekostning av klinisk arbeid. - Det ønskes praksisnær opplæring som er direkte relevant for habiliteringstjenestene. - Det er ikke så viktig at tilbudene er meriterende. - De fleste mener det er behov for grunnkurs/ basiskurs i habilitering. Et spørsmål er om det er nok (nye) folk til å gjennomføre. Det er dog muligens slik at alle trenger slike kurs, ikke bare nyansatte, men at en kan ha ulike roller. Sak 7 Gjenomgang og prioritering av tema for opplæringstilbud Det var sendt ut et notat i forkant av møtet. Med grunnlag i dette ble det etterspurt referansegruppens synspunkt. Her følger stikkord fra diskusjonen: 1. Kursmodul/ kursrekke - Det var generell enighet om at det var behov for basiskurs innen habilitering. - Basiskurs kan også bidra til utvikling av faget habilitering. - Kursene må ikke smøre for tynt, må også være spesifikke slik at det gir noe konkret tilbake. - Viktig å diskutere hvilket ambisjonsnivå man skal legge seg på. Det bør vurderes å lage en pilot slik at det sikres muligheter for tilbakemeldinger og justeringer fra starten. - Det kom råd fra Anne fra R-BUP om å ikke lage noe eget for nyansatte, men å bruke aktivt hverandre slik at ulik erfaring ble en styrke. Da kan også basiskursene være relevante for dem som har jobbet lenge i habilitering. - Viktig med forutsigbarhet slik at man vet at de enkelte tilbudene kommer igjen. - Det er RHABU som skal være arrangør for tilbudene, men det er viktig at HABUene bidrar med det faglige innholdet. Dette kan gjøre på ulike måter. - Både deltakelse i forarbeider til kurs, men ikke minst deltakelse på kurs kan bidra til større likhet mellom de ulike HABUene. - Det ble ytrett ønske om mer uformelle fagdager der folk kunne møtes for å snakke sammen, gjerne knyttet opp mot spesifikke profesjoner og diagnosegrupper. Dette må diskuteres videre i forbindelse med arbeidet med å utvikle regionale fagnettverk. - Det ble fremhevet viktigheten av å særlig jobbe for å gi relevante tilbud til legene, men det ble også fremhevet at alle yrkesgrupper må søkes inkludert i felles tilbud. - Økonomi ble diskutert. Det er viktig, særlig i startfase, med lav terskel for deltakelse. Både fullfinansierte kurs og subsidierte kurs er aktuelle. Det kan søkes midler eksternt til utviklingsarbeid, og det kan også åpnes opp for deltakelse fra andre regioner.

4 - Viktig å diskutere hvordan man skal rekruttere til kursene. Individuell påmelding og/ eller grad av lederinvolvering. Hvordan skape forpliktelser om å delta? Fremheve at dette er viktige tilbud. - Inkludere veiledning og oppfølging i praksis som en del av kursene. Prosessfokus med for eksempel notatskriving mellom samlinger. Sikre at arbeidsgiver skaper rom for kompetanseutviklingsarbeidet til deltakerne. - Kursene må få frem hva som er spesielt med å jobbe med habilitering? Hva utgjør forskjellen fra å være psykolog i barnehabilitering kontra psykolog i psykisk helse? 2. Kurs i tester og kartleggingsverktøy Det er ønskelig med større likhet, men det er vanskelig å komme dit. Det blir utarbeidet behandlingslinjer/ prosedyrer, men det blir i svært liten grad snakket om dette med hverandre. Fokus på dette innebærer dog et stort arbeid, og det er tvil om dette er noe RHABU skal/ bør prioritere. RHABU skal ikke ha som hovedoppgave å skape likhet, men det bør vurderes å kartlegge hva som finnes/ hva som brukes. Ønskelisten ; hvilke tema bør prioriteres, gjerne som basiskurs? I notatet som var sendt ut på forhånd var det listet opp en rekke tema som var meldt i Bjørg sin runde i foretakene. Referansegruppen ble utfordret til å si noe om disse temaene, eventuelt legge til nye. De fire første temaene ble fremhevet som særskilt viktige: -Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunene. Hvilke konsekvenser får samhandligsreformen for dette feltet? -Logistikk rundt pasientkoordinering -Bygging av kommunal kompetanse-hvordan? -Helsepedagogikk/formidling til brukere og fagfolk Andre tema som ble trukket frem var: - Standardisering av utredninger (som gjør at oppfølging kan bli bedre). - Utfordrende atferd, med særlig fokus på behovet for innlegelse/ akuttbehandling. - Behov for fokus på ungdomshabilitering og overgang til voksen. - Psykiske lidelser innen HABU sine målgrupper. - Minoritetsbakgrunn. - Læring i bruken av testene synes god nok, men det er behov for erfaringsutveksling. - Helsepedagogikk, formidling også sammen med barna. Hvordan lære opp folk i å lære opp ansatte? RBUP har en studieplan for helsepedagogikk for et studium som ble avsluttet på grunn av for liten interesse. Kanskje interessen er større nå og at man bør se på denne med nye øyne? - Bruk av tolk. Her har RBUP et tilbud som RHABU kanskje kan få benytte. - Bygging av kommunal kompetanse. - Behov for å se på retningslinjer. - Åpne opp for å holde kurs for hverandre i HABUene via RHABU. Den enkelte HABU kan tilby kursopplegg som de allerede har utarbeidet. - Mulig behov for juridisk kompetanse/ kursing. - Behov for kompetanse i makt og tvang (forebygging, identifisering, lovverk m.m.). Det finnes svært lite kurs i dette spesifikt for rollen habiliteringstjenestene har, og særlig for de som jobber med barn.

5 Sak 8 Oppsummering De som ønsker refusjon av reiseutgifter må sende mail til Bjørg (sbhorg@ous-hf.no) med navn og personnummer. Dette blir registrert i Personalportalen ved OUS og reiseregning kan deretter sendes gjennom Personalportalen i eget foretak. Dato for høstens møter i referansegruppen sendes ut i etterkant av styringsgruppens møte i juni.