Parats tariffpolitisk dokument for mellomårsoppgjøret 2017 (vedtatt av hovedstyret den 16. februar 2017) Hovedstyret i Parat anbefaler forhandlingsutvalgene å vurdere følgende hovedkrav: Lønnsutvikling som minimum ivaretar medlemmenes kjøpekraft og hensynet til full sysselsetting En kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn Arbeidet med å styrke lønnsutviklingen for kvinnedominerte yrkesgrupper videreføres Medlemmenes samlede kompetanse skal vektlegges ved lønnsfastsettelse- og lønnsutvikling Tillitsvalgte må sikres lønnsutvikling som minst er på nivå med samfunnet for øvrig
Forhandlingsgrunnlaget Privat sektor - frontfaget : "Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og YS eller det organ YS bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i YS sitt representantskap eller det organ YS bemyndiger og NHOs hovedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2017)." Det er tilsvarende formulering i de fleste andre områdene i privat sektor. Statlig sektor: "a) Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. b) Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Den nominelle lønnsutvikling for tilsatte i det statlige tariffområdet skal vurderes i forhold til arbeidslivet for øvrig. c) Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel - med utløp tidligst 1. mai 2017." d) Det nye lønns- og forhandlingssystemet forhandles Kommunal sektor (KS): Før utløpet av 1 avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom KS og forhandlingssammenslutningene om eventuelle lønnsendringer for 2.avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrig offentlig ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. En troverdig ramme for lønnsutviklingen i frontfaget 2017 er også en del av grunnlaget. Innenfor disse forutsetningene legger partene til grunn at det i 2017 avsettes midler til lokale forhandlinger etter HTA kap. 4 pkt. 4.2.1 (tidligere 4.A.1) på 0,9% per 1.9.2017. Dersom en av partene krever det, kan pensjon gjøres til forhandlingstema. Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp Hovedtariffavtalen innen 14 - fjorten - dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14-fjorten-dagers varsel med utløp tidligst 1 mai 2017.
Spekter-området: Fra de innledende sentrale forhandlingene på Del A Reguleringsbestemmelse for annet avtaleår Før utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Spekter og YS Spekter om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag av kriteriene i pkt IV 2, og den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Forhandlingene føres på grunnlag av reglene i hovedavtalen 7. Hvis de sentrale avtaleparter ikke blir enige ved forhandlingene, kan YS Spekter innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet si opp overenskomstene med 14 dagers varsel. YS Spekters vedtaksføre organer og styret i Spekter skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller et meglingsforslag.
Innledning Som en del av arbeidslivs- og samfunnspolitiske dokument vedtok Parats Landsmøte i november 2015 rammevilkår for organisasjonens inntektspolitikk for perioden 2015 2018. De føringer dokumentet angir vil således gjelde også for mellomoppgjøret 2017. Behovet for en felles lønnspolitikk på tvers av sektor og bransje tilsier at årets oppgjør gjennomføres som et sentralt, samordnet oppgjør. Parat støtter prinsippet om at konkurranseutsatt sektor skal være retnings-givende for lønnsveksten i alle sektorer. Frontfagsmodellen må imidlertid ikke brukes som tvangstrøye, men praktiseres slik at man også tar hensyn til funksjonærlønninger, og det må være rom for å gi tariffområder og enkeltgrupper som er blitt hengende etter i lønnsutviklingen større lønnsvekst. Økonomisk styring gjennom frontfagsmodellen og kollektiv lønnsdannelse basert på nasjonale tariffavtaler har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene. Ulik lønnsevne mellom næringer kan likevel gi press i deler av arbeidsmarkedet som kan sette frontfagsmodellen på prøve. Det er derfor viktig at modellens normdannende rolle ivaretas. Det vises også til konklusjonene i Cappelen-utvalgets innstilling om at partene i arbeidslivet bør arbeide for å øke organisasjonsgraden. Høy organisasjonsgrad kan lette koordineringen og gi en lønnsdannelse som bedre ivaretar hensynet til høy sysselsetting og lav ledighet. Ikke bare partene; men også myndighetene må støtte opp om koordineringen. Konkrete tiltak for å sikre dette kan være økt skattefradrag på kontingent, gjeninnføring av skattefradrag for tariffestet sluttvederlag og offentlige tilskudd til opplæring av tillitsvalgte. I tillegg må lederutdanning og lærebøker oppgraderes med informasjon om den norske modellen og dens betydning. Situasjonen i norsk økonomi vil fortsatt være preget av lav vekst, og en ledighet som er for høy spesielt i enkelte regioner. Det er fortsatt for få oppdrag i olje- og gassrelaterte virksomheter og dette påvirker sysselsettingen. Norge har derfor behov for å styrke konkurranseutsatt sektor og dette bør det tas hensyn til ved årets lønnsoppgjør. Arbeidstakerne bør få sin andel av verdiskapningen i bedriftene og i samfunnet. Ut fra en samlet vurdering legger således Parat til grunn at det er rom for moderat reallønnsøkning for alle grupper ved mellomårsoppgjøret 2017. Dette vil også kunne stimulere til økt privat konsum. Det må i tillegg sikres særskilte tillegg til lavtlønte. Det er også viktig at man gjennom lønnsoppgjøret stimulerer til ny verdiskapning, både innenfor privat og offentlig sektor Samtidig må vi forhindre at kronekursen og renten drives oppover. Erfaringene med økt adgang til midlertidige ansettelser har ikke gitt økt sysselsettingsgrad slik regjeringen la til grunn. Ifølge SSB steg andelen midlertid ansatte fra under 8 % i 2015 til 8,8% i 2016. Mange av de midlertidig ansatte er unge i etableringsfasen.
Økt midlertidighet skaper økt usikkerhet for mange arbeidstakere og deres familier, for deres personlige økonomi og mulighet til å planlegge karriere og privatliv. Bankene gir sjelden boliglån til de uten fast stilling. Parat frykter videre at kompetansen i bedrifter og virksomheter vil svekkes med økt midlertidighet. Arbeidsgivere investerer mindre i midlertidige ansatte enn i fast ansatte. Dette kan igjen føre til redusert produktivitet. Parat vil på denne bakgrunn jobbe for at den økte adgangen til midlertidig ansettelse reverseres. Årets oppgjør må ivareta hensynet til full sysselsetting. Mange av de som er arbeidsledige har ikke fullført videregående utdanning. Dersom voksne skal få reell mulighet til etter- og videreutdanning, må utdanningstilbudene tilrettelegges slik at det er mulig å kombinere utdanning med arbeid, noe som krever fleksible utdanningstilbud og en god studiefinansiering. Permisjon med lønn (samt dekning av kursutgifter) synes å være en forutsetning for å øke antallet som vil ta etter- og videreutdanning. Parat vil støtte en politikk som legger til rette for dette og som er lagt opp slik at det lønner seg for arbeidssøkere og andre uten fast arbeid å ta utdanning Lønnsutvikling Lønn for utført arbeid er den viktigste inntektskilden for de aller fleste i Norge og har derfor stor betydning for enkeltpersoners og husholdningers inntekter og levevilkår. Den enkeltes lønn skal gjenspeile vedkommendes utdanning, kompetanse, innsats, ansvar og oppnådde resultater. Muligheten til å erverve kompetanse, autorisasjon og videreutdanning må stimuleres ved at også dette vektlegges lønnsmessig og forplikter arbeidsgiver ved stillings- og lønnsvurdering. Videre må grupper av arbeidstakere med lønnsnivå som ikke står i forhold til arbeidsbelastning og ansvar tilgodeses. Parat mener at sentral og koordinert lønnsdannelse i kombinasjon med lokal lønnsdannelse er den beste garanti for å sikre medlemmene en rettmessig andel av verdiskapningen og en bærekraftig inntektsutvikling. Det må gjennomføres reelle, lokale lønnsforhandlinger etter avtalenes bestemmelser, og overhenget på avtaleområdet må legges til grunn. I de enkelte tariffområder må det dessuten gjøres prioriteringer til fordel for grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Det må også sikres særskilte tillegg til lavlønte. Likelønn Parat krever at arbeidet med sikte på likelønn videreføres i alle tariffområder og på alle samfunnsområder som har betydning for likelønnsarbeidet. Det forutsettes at det ikke vil bli gitt kompensasjon til enkeltgrupper for å gjenopprette tidligere relative lønnsrelasjoner. Likelønnsperspektivet må primært ivaretas innenfor de respektive tariffområdene, og ved avsetning av midler til egen likelønnspott der dette er mulig. Samtidig viser erfaringer at effekten av likelønnstillegg ofte blir visket ut i lokale forhandlinger. Parat og Parats tillitsvalgte har et særlig ansvar for å motvirke dette.
I tillegg til fortsatt å arbeide for likelønn ved lønnsoppgjørene, må det også foretas grep på alle andre områder som har konsekvenser for likelønnsspørsmålet, f eks i rekrutteringssammenheng, i sammensetningen av styrer og råd og ikke minst i virksomhetenes personalpolitikk. Det er etter Parats mening helt avgjørende at virksomhetene har en kjønnsnøytral lønnspolitikk. Det forutsetter at man i virksomhetene ser på hva som er viktig og riktig i forhold til lønn og lønnsdifferensiering, slik at en kan få en felles forståelse av hva som skal til for å oppnå likelønn. Videre har myndighetene et ansvar for å bidra til opplæringsplaner i skolen og annet holdnings skapende arbeid som bidrar til at kvinner og menn velger utdanning, yrke og fagområde uavhengig av kjønnsbaserte tradisjoner, og å motvirke diskriminering i arbeidslivet. I store deler av arbeidslivet er tillitsvalgtes manglende innsyn i øvrige ansattes arbeidsvilkår et betydelig hinder i arbeidet for likelønn. Åpenhet rundt lønnsspørsmål må være en selvfølge, og burde være helt uproblematisk i virksomheter som har en lønnspolitikk som er kjent og akseptert. Det er spesielt viktig at arbeidstakerrepresentantene gis tilgang til opplysninger som gjør at lønnsfastsettelsen blir gjennomskuelig, dvs. at det er mulig å se hvilke faktorer som er avgjørende i lønnssammenheng. Det er også viktig å legge vekt på utviklingen over tid i slike saker, siden enkeltstående korrigeringer lett kan miste effekten sin etter en stund. Mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse. Dette gjelder både offentlig og privat sektor. For grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor reduseres. Pensjon Parat støtter opp om arbeidslinjen og prinsippet om en lønn gjennom et livsløp som inkluderer pensjonstilværelsen. Tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver er nødvendig for å få en brukbar alderspensjon. Når den årlige pensjonen fra folketrygden levealder-justeres, og blir stadig lavere for årskull etter 1943, blir tjenestepensjonen stadig viktigere. Dette gjelder uansett om man har en offentlig eller privat tjenestepensjon og/eller avtalefestet pensjon (AFP). Bildet er uoversiktlig og med mange elementer. Det gjør det vanskelig for den enkelte å få oversikt over egen pensjon. Fleksibelt uttak gjør også at hver enkelt velger selv når pensjonen skal tas ut. Uten tilstrekkelig oversikt og kunnskap er det vanskelig å velge hva som er best for en selv. Forskjellige opptjeningsregler i offentlig og privat sektor vanskeliggjør jobbskifte mellom sektorene og dermed mobiliteten i arbeidsmarkedet. For eksempel kan det være svært ulønnsom å bytte mellom offentlig og privat sektor mot slutten av yrkeskarrieren. Pensjonssystemet i offentlig sektor bygger på en annen logikk enn pensjonssystemet for øvrig, og arbeidslinja er ikke hensyntatt. Modellen for offentlig tjenestepensjon er dessuten lite egnet for å motvirke levealdersjusteringen, og ved arbeid opp til aldersgrensen i dagens modell kan den enkelte dessuten tape store beløp i tjenestepensjonen. Modellen blir stadig mindre gunstig etter hvert som nye årskull lever lengre og jobber lengre. Viktige verdier i dette pensjonssystemet, som sluttlønn, god pensjonsopptjening, bør heller ivaretas ved overføring til en ny opptjeningsmodell (netto/påslag) som er i tråd med arbeidslinja
og prinsippene pensjonssystemet for øvrig. Dagens ordning for tidligavgang (AFP) bør kompenseres i en ny modell, men slik at man også belønnes for å stå lenger i arbeid. Det må jobbes for at arbeidslivets parter etablerer bredest mulige pensjonsordninger for å få ned forvaltningskostnadene og det må sikres reell medinnflytelse for de ansatte. Brede pensjonsordninger vil innebære at arbeidstakere kan bevege seg friere mellom sektorer og overenskomstområder, uten at dette får slike uheldige og uoversiktlige konsekvenser for den enkelte som dagens system innebærer. Parat forutsetter at ingen får dårligere pensjonsordning som følge av de endringer som iverksettes. I offentlig sektor vil det omfatte arbeidstakere født i 1963 eller senere og med ivaretakelse av allerede opptjente rettigheter. I privat sektor er det fortsatt store grupperinger som har dårlige pensjonsordninger. Parat vil derfor arbeide for å heve innskuddsnivået på obligatorisk tjenestepensjon og innføre uføredekning. Parat vil også arbeide for endringer i dagens innskuddspensjon som legger til rette for opptjening fra første krone, lavere kostnader på forvaltning og administrasjon av tidligere opptjening og kollektiv forvaltning av pensjon. AFP- ordningen i privat sektor skal evalueres i 2017. Parat mener at hovedtrekkene i dagens ordning bør videreføres, men at ansatte som faller utenfor ordningen pga. jobbskifte må sikres på en bedre måte enn i dag.