Ukens statistikk 23. - 27. august 1999

Ukens statistikk 23. - 27. august 1999 34 Ny statistikk Detaljomsetningsindeksen, juli 1999. Foreløpige tall.. 3 Prisindeks for bruktbolig, 2. kvartal 1999. Foreløpige tall............................................ 4 Veitrafikkulykker med personskade, juli 1999........ 5 Fiskeoppdrett, 1998. Foreløpige tall................ 9 Hytteformidlere, juni og juli 1999.................. 11 Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998............... 14 Barnevern, 1998................................. 18 Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 2. kvartal 1999.......... 21 Satellittregnskap for turisme, 1996-1998............ 22 Lønnsstatistikk. Lønnssummar frå lønns- og trekkoppgåveregisteret, 1998..................... 26 Eiendomsomsetning, 1. halvår 1999................ 28 Annet stoff Valgaktuelt: Den synkende valgdeltakelsen..................... 7 Store forskjeller fra nord til sør.................... 13 Store variasjoner i kommunale gebyrer............. 25 Ti elever per lærer............................... 32 Økte utgifter til grunnskolen...................... 34 Statistikk mot år 2000: 1966-1967: Bedre kilder for skattestatistikk.................... 37 Statistikk-kalender............................... 39

Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

Dagens statistikk 23.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/doi/ Kontaktpersoner: Solveig.Nygardseter@ssb.no, tlf. 62 88 51 74 Aud.Dahler.Midtsundstad@ssb.no, tlf. 62 88 54 31 Detaljomsetningsindeksen, juli 1999. Foreløpige tall Nedgang i detaljhandelen i juli Volumindeksen for detaljhandelen i alt gikk ned med 0,3 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli i fjor. Sesongjustert volumindeks for juli er 0,3 prosent lavere enn juni i år og 0,2 lavere enn snittet av de syv første månedene i år. Detaljhandel er i denne sammenheng eksklusiv motorkjøretøy og bensin. Verdiindeksen totalt steg med 1,6 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli i fjor. Prisindeksen for detaljhandel steg med 1,8 i samme periode. Volumindeksen for butikkhandel med bredt vareutvalg, som i stor grad består av kolonialforretninger, gikk ned med 4,5 prosent i juli 1999 sammenlignet med juli 1998. Omsetningen av andre nye varer økte med 2,9 prosent. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. I løpet av årets syv første måneder steg volumindeksen for detaljhandel i alt med 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Verdiindeksen steg med 3,4 prosent i samme periode. Foreløpige tall Tallene bygger på 3 850 oppgaver som er om lag 700 færre enn det som normalt vil ligge til grunn for publisering av endelig detaljomsetningsindeks. Datagrunnlaget er ikke like grundig revidert som det vil være når den endelige detaljomsetningsindeksen for juni blir publisert 8. september. Detaljomsetningsindeksen. Foreløpige tall. Juli 1999. 1995=100 Juli 1999 Juni-juli 1999 Juli 1998-juli 1999 Endring i prosent Aug. 97-juli 98 Aug. 98-juli 99 Jan. 98-juli 98 Jan. 99-juli 99 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks......... 125,5 1,6 4,6 3,4 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert.. 117,2-0,3 2,4 1,5 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert.......................... 114,1-0,3-0,7 2,4 1,6 Ukens statistikk nr. 34/1999 3

Dagens statistikk 23.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bruktbolig/ Kontaktpersoner: Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Inger.Jorun.Monsrud@ssb.no, tlf. 62 88 54 26 Prisindeks for bruktbolig, 2. kvartal 1999. Foreløpige tall Boligprisene steg i hele landet Prisene på brukte boliger steg på landsbasis med 7,0 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. Prisene steg mest i Oslo og Bærum, med 9,1 prosent. I landet for øvrig økte prisene med mellom 6 og 7 prosent. Prisene på blokkleiligheter steg mest fra 1. til 2. kvartal i år, med 8,1 prosent. For eneboliger og småhus (tomannsboliger, rekkehus og eneboliger i kjede) økte prisene med henholdsvis 6,4 og 7,7 prosent. Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år steg prisene på brukte boliger totalt med 8,7 prosent. Prisene i Oslo og Bærum steg mest i denne perioden, med 12,8 prosent. I storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim steg prisene med 9,1 prosent, mens prisene i Akershus uten Bærum økte med 8,3 prosent. Prisindeks for bruktbolig baserer seg på boligomsetninger tinglyst i det aktuelle kvartalet. I 2. kvartal 1999 er til sammen 3 191 boligomsetninger benyttet i indeksberegningene. For 2 500 av disse omsetningene ble kjøpekontrakten underskrevet i løpet av 2. kvartal 1999, de resterende omsetningene ble underskrevet i løpet av 1. kvartal 1999. Antallet omsetninger brukt i indeksberegningene er noe færre enn det som normalt vil ligge til grunn for publisering av endelig bruktboligindeks i uke 39. Det blir derfor kun gitt totaltall for de ulike boligtypene og prissonene. Beregninger viser at de foreløpige totaltallene normalt ikke avviker mer enn 1 prosent fra de endelige totaltallene. Prisindeks for bruktbolig. Selveier, foreløpige tall, 2. kvartal 1999. 1991=100 2. kv. 1999 Endring i prosent 1. kv. 1999-2. kv. 1999 2. kv. 1998-2. kv. 1999 Bruktbolig i alt................................ 164,3 7,0 8,7 Eneboliger................................ 153,1 6,4 7,4 Småhus.................................. 168,2 7,7 9,5 Blokkleiligheter............................ 189,1 8,1 11,8 Oslo m/bærum............................ 217,1 9,1 12,8 Resten av Akershus......................... 181,1 7,2 8,3 Stavanger, Bergen og Trondheim............... 178,6 6,6 9,1 Resten av landet........................... 143,7 6,5 7,6 4 Ukens statistikk nr. 34/1999

Dagens statistikk 23.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vtu/ Kontaktpersoner: Aud-Marit.Beck@ssb.no, tlf. 62 88 54 20 Ole.Jacob.Eide@ssb.no., tlf. 62 88 53 58 Veitrafikkulykker med personskade, juli 1999 Færre motorsyklister mistet livet Seks motorsyklister mistet livet i juli. Dette er åtte færre enn i samme måned i fjor. 115 ble skadd, ti færre enn i juli i fjor. I alt 30 personer omkom i julitrafikken. Antall dødsulykker på motorsykkel i juli i fjor var imidlertid spesielt høyt, sett i forhold til tidligere år. Gjennomsnittet for perioden 1994-1998 viste fem omkomne og 100 skadde motorsyklister. To av de seks som mistet livet siste måned var 22 år, mens fire var mellom 27 og 31 år. Alle seks mistet livet i utforkjøring. 22 omkomne fra januar til juli I perioden fra januar til juli i år mistet 22 motorsyklister livet. Dette er seks færre enn i samme periode i 1998. Tallet på skadde motorsyklister hittil i år er 425, like mange som i samme periode i fjor. Drepte og skadde motorsyklister januar-juli. 1990-1999. 1990=100 350 300 250 200 150 Tallet på drepte og skadde motorsyklister må vurderes i lys av at motorsykkelbestanden er nesten tredoblet de ti siste årene. Fra 1997 til 1998 økte antall registrerte motorsykler med nesten 27 prosent. I de syv første månedene i 1990 ble 5,4 personer drept og 123 ble skadd per 10 000 registrerte motorsykler. Tilsvarende tall for samme periode i 1999 viser 3,1 drepte og 60 skadde. 100 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Drepte Skadde MC-bestanden. Julitrafikken krevde 30 liv Ifølge den første oversikten omkom i alt 30 personer i veitrafikkulykker i juli. 1 008 personer ble skadd. Dette er åtte færre omkomne, men om lag like mange skadde sammenliknet med samme måned i fjor. Foruten de seks omkomne motorsyklistene, mistet ni bilførere og ti bilpassasjerer livet. Av de øvrige omkomne i juli var tre syklister og to fotgjengere. Til sammen har 171 personer mistet livet hittil i år. Dette er 16 færre enn året før, men sju flere enn gjennomsnittet for perioden 1994-1998. Foreløpige tall viser at 5 988 personer har kommet til skade i trafikken hittil i 1999. Det tilsvarende skadetallet i fjor var 6 483. Motorsykkelulykker. Skadde per 10 000 kjøretøyer. Januar-juli 1990-1999 140 120 100 80 Ulykkesstatistikken for 1998, som er brukt her som sammenlikningsgrunnlag, er foreløpige tall som er publisert i Ukens statistikk nr. 35/98 (Veitrafikkulykker med personskade, juli 1998). Tallene som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. 60 40 20 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 1 Tallene for 1999 er foreløpige. Ukens statistikk nr. 34/1999 5

Veitrafikkulykker med personskade, juli 1999 Dagens statistikk 23.08.1999 Drepte motorsyklister per 10 000 registrerte motorsykler. Januar-juli 1990-1999 7 6 5 4 3 2 Personer omkommet. Januar-juli 1990-1999 225 200 175 150 125 100 75 1 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 25 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Juli Januar-juni Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept 1996 19971998 1999 1996 19971998 1999 1996 19971998 1999 I alt 7 måneder........ 4 809 4 889 4 999 4 401 6 508 6 741 6 958 5 988 139 166 187 171 Januar.............. 590 643 637609 816 917887875 18 15 21 20 Februar............. 702 567 573 530 964 798 857 739 26 21 25 17 Mars............... 524 620 624 523 696 895 868 735 13 27 20 13 April............... 554 626 562 530 768 837 782 705 9 17 17 21 Mai................ 742 698 827 680 953 904 1 102 898 26 26 30 34 Juni................ 877 889 930 796 1 144 1 214 1 256 1 028 20 29 36 36 Juli................. 820 846 846 733 1 167 1 176 1 206 1 008 27 31 38 30 August............. 948 871 866-1 253 1 136 1 130-25 32 40 - September........... 893 838 786-1 210 1 077 996-24 33 39 - Oktober............. 840 837853-1 155 1 100 1 183-27 38 29 - November........... 673 633 611-988 813 793-19 17 29 - Desember........... 616 697749-911 956 1 060-21 17 28 - I alt 12 måneder...... 8 779 8 765 8 864-12 025 11 823 12 120-255 303 352-6 Ukens statistikk nr. 34/1999

Dagens statistikk 23.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/valgaktuelt/ Kontaktpersoner: Tor.Bjorklund@stv.uio.no, tlf. 23 08 61 00 Irene.Oyangen@ssb.no, tlf. 22 86 45 45 Valgaktuelt 1999. Valgdeltakelse Den synkende valgdeltakelsen Hjemmesitterne har blitt en stadig større gruppe siden valget i 1963. Samtidig har det skjedd en utjevning i valgdeltakelsen mellom by og land, og kvinne og mann, slik at den sosiale og geografiske representativiteten til velgerne er blitt bedre. Dette fremgår av den nye boken "Et lokalvalg i perspektiv. Valget i 1995 i lys av sosiale og politiske endringer", skrevet at førsteamanuensis Tor Bjørklund ved Universitetet i Oslo. Boka baserer seg blant annet på Statistisk sentralbyrås intervjuundersøkelse ved valget i 1995. Ved forrige kommunevalg i 1995 var hjemmesitter-partiet det største partiet. Nesten fire av ti velgere unnlot å stemme, bare 62,8 prosent av de stemmeberettigede deltok. For å finne et lavere tall må vi gå helt tilbake til 1925. En slik sammenlikning blir imidlertid lett misvisende, fordi det på 1920-tallet var store kontraster i deltakelsen mellom kvinner og menn. I 1925 ble det registrert en forskjell på nesten 15 prosentpoeng i menns favør. I tillegg var det en stor kløft mellom by og land. I byene var deltakelsen over 20 prosentpoeng høyere enn i herredskommunene. Forskjellene har blitt mindre Gradvis fra det ene tiåret til det andre er forskjellene i fremmøtet mellom kvinne og mann - og by og land - forsvunnet. De forskjeller som nå kan registreres går i motsatt retning av tidligere: Ved kommunevalget i 1995 ble det for første gang notert at kvinner deltok noe oftere enn menn. Fremmøtet var for kvinner 63,7 prosent og for mennene 61,9 prosent. (Disse tallene er ikke som frem til 1987 basert på fullstendige tellinger, men basert på lokalvalgsundersøkelsens bruttoutvalg på 4 285 som er blitt sjekket mot manntallet. Deltakelsen i bruttoutvalget ble noe høyere enn den faktiske, og tallene er vektet. Tallene er således beheftet med visse feilkilder.) Kvinner i utkantstrøk, selve kroneksemplet på en gruppe som for noen tiår siden sjelden deltok, er ikke lenger overrepresentert blant hjemmesitterne. Det er derimot blant menn i byene at hjemmesitter-partiet har rekruttert best. Dessuten er valgdeltakelsen ikke lenger høyest i byene, men i de mest folkefattige kommunene. I kommuner med under 2 500 innbyggere deltok 68,6 prosent av de stemmeberettigede ved kommunevalget, altså godt over det rikspolitiske snittet. Forskjeller mellom landsdelene var tidligere sterke: Nord-Norge og Vestlandet hadde lavere deltakelse enn på Østlandet. Den regionale faktoren er blitt kraftig svekket over tid, deltakelsen varierer nå klart mindre etter de ulike landsdeler. Sosio-økonomisk gjennomsnitt Et ytterligere tegn på at velgerne i større grad enn før er et speilbilde av de stemmeberettigede: De indikatorer en har på velgernes sosiale status, det vil si utdanning og inntekt, peker mot at velgerne har nærmet seg mot et sosio-økonomisk gjennomsnitt av befolkningen. Fortsatt er der en viss overrepresentasjon blant dem som tjener over gjennomsnittet og har høy utdanning, men den er svak. Tendensen går mot en utjevning av forskjeller. Det viser en sammenlignende studie av valgene i 1971 og 1995. I et lengre tidsperspektiv blir en slått av at bosatte i by og land - kvinne som mann - jamt over stemte like ofte, eller kanskje rettere, like sjelden i 1995. De store kløftene i valgdeltakelsen, sosiale og geografiske, fra to mannsaldere siden, er forsvunnet samtidig som deltakelsen i lokalvalg på riksnivå har falt markant. Nedgangen i deltakelse har således ført til at styrkeforholdet mellom ulike grupper har blitt endret og nærmet seg et felles snitt. Sterkest har fallet i deltakelse vært blant menn i byene, som lenge utpekte seg med en særlig høy deltakelse. Høyere gjennomsnittsalder En annen målestokk å vurdere velgerne opp mot er alder. Ved valget i 1995 ble et kjent mønster registrert: Deltakelsen var lavest blant de yngste og blant de eldste. Bare 43 prosent av førstegangsvelgerne deltok. I forhold til valget i 1971 var det en nedgang på 10 prosentpoeng, som var nøyaktig lik fallet i deltakelse på riksnivå. Førstegangsvelgernes relative posisjon ble dermed ikke forrykket. Men andre styrkeforhold ble endret. Nedgangen i deltakelse var klart størst blant 20-åringene, men i de eldre aldersgrupper var fallet merkbart mindre enn på riksnivå. Det har ført til at velgernes gjennomsnittsalder har økt noe fra 1971 til 1995. Lavere tallmessig representativitet Den sosiale og geografiske representativiten til velgerne er således blitt atskillig bedre. Dette har skjedd samtidig som valgdeltakelsen har falt jamt og trutt siden Ukens statistikk nr. 34/1999 7

Valgaktuelt 1999. Valgdeltakelse Dagens statistikk 23.08.1999 1963. Med andre ord har den tallmessige representativiteten - antall velgere bak hver representant - blitt klart svekket. Det står stadig færre velgere bak de folkevalgte i kommunestyrene. Endring i deltakelsen ved årets valg? Vil så valgdeltakelsen ved årets kommmunevalg føye seg inn i rekken av de tidligere valgene og vise et ytterligere fall? Kanskje vil den fallende trenden snus ved det kommende valget. Ikke minst er det den nye ordningen med adgang til å forhåndsstemme ved postkontorene som kan justere deltakelsen opp et hakk. Den nye ordningen ble første gang praktisert ved stortingsvalget i 1997 og ifølge valgundersøkelsen utført av Statistisk sentralbyrå, bidro den til å heve deltakelsen med 3 prosentpoeng. Dette betyr at 3 prosent av velgerne sa at de ikke hadde stemt om ikke muligheten for å stemme via posten hadde vært til stede. Den heving av valgdeltakelsen som var fra stortingsvalget i 1993 til 1997 (2,5 prosentpoeng) kan således alene tilbakeføres til en endring i valgregler. Alt taler for at deltakelsen ved kommunevalget vil få et tilsvarende tilskudd fra denne nye muligheten for forhåndsstemmegivning. Den undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå setter i gang umiddelbart etter valget vil imidlertid kunne gi et presist svar på effekten av postkontor-stemmegivningen. Mer informasjon: Tor.Bjorklund@stv.uio.no ved Institutt for samfunnsforskning, tlf. 23 08 61 00 eller 22 85 51 89. Om Statistisk sentralbyrås valgundersøkelse, Irene.Oyangen@ssb.no, tlf. 22 86 45 45. Om valg generelt, Nelly.Klatstolen@ssb.no, tlf. 62 88 52 98. Se også: Velgervandringene fortsetter http://www.ssb.no/ukens_statistikk/utg/9806/4.html Færre bruker stemmeretten http://www.ssb.no/ukens_statistikk/utg/9607/2.html Kommunevalget 1995 http://www.ssb.no/kommvalg/valg95/ Stortingsvalget 1997s http://www.ssb.no/emner/00/01/10/stortingsvalg/ valg97/ 8 Ukens statistikk nr. 34/1999

Dagens statistikk 24.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/fiskeoppdrett/ Kontaktpersoner: Simen.Kristian.Flygind@ssb.no, tlf. 62 88 54 64 Anne.Turi.Baklien@ssb.no, tlf. 62 88 52 30 Fiskeoppdrett, 1998. Foreløpige tall Sterk økning i salg av norsk oppdrettsfisk Foreløpige tall for 1998 viser fortsatt økning i salget av norsk oppdrettslaks og -regnbueørret, samtidig som stadig færre er sysselsatt i oppdrettsnæringen. Førstehåndsverdien av solgt laks var i 1998 mer enn 7,5 milliarder kroner. Dette er en økning på drøye 11 prosent fra 1997. Førstehåndsverdien av solgt regnbueørret økte med godt over 50 prosent og nærmet seg 1 milliard kroner dette året. I 1998 ble det solgt 360 500 tonn norsk laks og 47 000 tonn norsk regnbueørret. Dette tilsvarer en økning på henholdsvis 8 og 41 prosent sammenlignet med året før. Færre sysselsatt Stadig færre er sysselsatt innenfor oppdrettsnæringen. Arbeidsinnsatsen reduseres samtidig som norske oppdrettsanlegg produserer laks og regnbueørret som aldri før. I 1998 ble det totalt utført 15 prosent færre timeverk enn i 1995. I løpet av samme periode økte det årlige kvantum av solgt norsk laks og regnbueørret med over 47 prosent. Hordaland - det største laksefylket I 1998 ble det solgt mer enn 73 000 tonn laks produsert i dette fylket. Møre og Romsdal produserer mest regnbueørret. Med sine drøye 20 000 tonn regnbueørret bidrar dette fylket med nesten 44 prosent av det totale salget i 1998. Fiskeoppdrett. Solgt mengde og førstehåndsverdi av regnbueørret. 1993-1998 Tonn 50000 40000 30000 20000 10000 1 000 kroner 1000000 800000 600000 400000 200000 Fiskeoppdrett. Solgt mengde og førstehåndsverdi av laks. 1993-1998 Tonn 400000 300000 200000 100000 0 1993 1994 1995 Solgt mengde 1996 1997* 1998* Førstehåndsverdi av laks 1 000 kroner 8000000 6000000 4000000 2000000 Svinn i matfiskproduksjon Oppgaver fra innehaverne av matfiskkonsesjoner for laks og regnbueørret viser at det totale svinnet har økt i takt med produksjonen. I 1998 var det totale svinnet for hele landet om lag 10 prosent i matfiskproduksjonen av laks. I 1995 og 1996 var svinnet henholdsvis 6 og 7 prosent. Ifølge oppdretterne var sykdom og sårskader viktigste årsak til svinn for både laks og regnbueørret i 1998. Kveite Selv om kveite er blitt den tredje viktigste arten i oppdrettsnæringen, er det fortsatt langt frem til solgte mengder av laks og regnbueørret. I 1998 ble det solgt 291 tonn kveite; en økning på godt over 150 prosent fra 1997. Salget av oppdrettstorsk og -røye gikk derimot betydelig ned i samme periode. Andre aktuelle fiskearter som ble solgt som oppdrettsfisk i 1998 er piggvar, makrell, sei, ål og leppefisk. 0 0 0 1993 1994 1995 1996 1997* 1998* Solgt mengde Førstehåndsverdi av regnbueørret Fortsatt økt produksjon? Snaue 115 millioner laksesmolt ble satt ut i sjø i 1998. Dette er nesten 3 millioner flere enn i 1997. Det ble satt ut om lag 14 millioner regnbueørretsmolt i 1998, Ukens statistikk nr. 34/1999 9

Fiskeoppdrett, 1998. Foreløpige tall Dagens statistikk 24.08.1999 omtrent det samme antallet som fjoråret. Ved utgangen av 1998 var det i alt om lag 283 800 tonn levende laks (144 866 000 stykker) og 21 000 tonn levende regnbueørret (17 455 000 stykker) i matfiskanleggene i Norge. Statistikken utgis årlig. Fiskeoppdrett. Solgt mengde av andre fiskearter. 1994-1998 1994 1995 1996 1997* 1998* 0 100 200 300 400 500 600 Tonn Torsk Røye Kveite Andre arter Tabell 1 Fiskeoppdrett. Laks og regnbueørret. Solgt mengde og førstehåndsverdi. 1998* I alt Laks Regnbueørret Tonn 1 000 kroner Tonn 1 000 kroner Tonn 1 000 kroner Hele landet........... 407 422 8 513 332 360 536 7 541 202 46 886 972 130 Østlandet, Agder...... 6 409 151 032 6 235 146 918 174 4 114 Rogaland............ 26 331 556 166 24 961 531 393 1 370 24 773 Hordaland........... 85 433 1 774 130 73 463 1 552 540 11 970 221 590 Sogn og Fjordane..... 41 812 781 250 34 049 648 371 7 763 132 879 Møre og Romsdal..... 64 490 1 389 406 44 039 899 851 20 451 489 555 Sør-Trøndelag........ 42 468 877 246 40 329 837 783 2 139 39 463 Nord-Trøndelag....... 31 373 652 637 31 190 649 653 183 2 984 Nordland............ 67 643 1 445 240 64 831 1 388 875 2 812 56 365 Troms.............. 27 883 601 278 27 860 600 872 23 406 Finnmark............ 13 576 284 946 13 576 284 946 - - Tabell 2 Fiskeoppdrett. Laks og regnbueørret. Personer i arbeid og arbeidsinnsats, etter type konsesjon. 1998* Matfisk-, stamfisk og FOU-konsesjoner Klekkeri- og settefiskkonsesjoner Antall personer Antall timeverk Antall personer Antall timeverk Hele landet........... 2 466 3 500 919 1 024 1 322 583 Østlandet, Agder...... 36 54 975 23 28 319 Rogaland............ 163 210 687 81 102 135 Hordaland........... 456 670 972 253 335 450 Sogn og Fjordane..... 236 325 678 124 128 294 Møre og Romsdal..... 374 453 212 167 211 069 Sør-Trøndelag........ 284 420 690 77 108 572 Nord-Trøndelag....... 159 264 672 82 104 187 Nordland............ 417 631 218 124 161 307 Troms.............. 214 280 871 72 114 575 Finnmark............ 127 187 944 21 28 675 10 Ukens statistikk nr. 34/1999

Dagens statistikk 24.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hytteform/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Hytteformidlere, juni og juli 1999 900 000 hytteovernattinger Til og med juli 1999 har norske og utenlandske hytteformidlere formidlet over 900 000 overnattinger i private hytter i Norge. Nesten seks av sju overnattinger har kommet fra utenlandsmarkedet, mens kun en av sju overnattinger utføres av nordmenn. Så langt i år har markedene Danmark og Tyskland stått for nesten all utenlandstrafikken, 85 prosent til sammen. Tyskland er det aller viktigste markedet, og har alene stått for over halvparten av utenlandstrafikken og om lag 45 prosent av totaltrafikken. Norge har kun vært det tredje største enkeltmarked så langt i 1999 med 141 000 overnattinger. 264 000 overnattinger i juli Trafikken i sommermånedene juni og juli fordelte seg med 91 000 overnattinger i juni og 264 000 overnattinger i juli. For begge månedene er det tyskerne som har dominert på de norske hyttene. Sørlands- og vestlandsfylkene dominerte Mens fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud og Agderfylkene dominerte trafikken i vintersesongen, har sørlands- og vestlandsfylkene overtatt dominansen når det gjelder sommertrafikken. Om lag tre av fire overnattinger på private norske hytter utleid gjennom hytteformidler, har vært i fylkene Telemark, Agder, Rogaland og Hordaland. Tabell 1 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Juni 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Frankrike Europa ellers Hele landet........... 91 375 7 780 83 595 713 4 688 147 71 806 3 116 504 756 1 209 656 Oslofjordområdet 1..... 6 786 1 823 4 963 293 841 0 3 383 238 21 63 75 49 Hedmark............ 4 132 481 3 651 42 462 21 2 387 627 0 0 42 70 Oppland............ 4 933 1 469 3 464 42 1 488 0 1 496 354 0 21 0 63 Buskerud............ 424 0 424 42 0 0 382 0 0 0 0 0 Telemark............ 8 812 1 713 7 099 21 490 0 6 295 219 0 21 21 32 Agder 2.............. 24 941 1 592 23 349 42 912 0 21 706 279 42 189 63 116 Rogaland............ 16 672 253 16 419 63 222 21 15 048 357 126 105 315 162 Hordaland........... 17 016 260 16 756 42 147 42 15 077 622 168 231 315 112 Sogn og Fjordane..... 5 776 126 5 650 8442 21 4569 336 126 105 315 52 Midt-Norge 3......... 560 42 518 0 21 0 455 21 21 0 0 0 Nord-Norge 4......... 1 323 21 1 302 42 63 42 1 008 63 0 21 63 0 1 Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agde. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Tabell 2 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Juli 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Storbritannia Nederland Frankrike Storbritannia Europa ellers Hele landet........... 263 818 22 917 240 901 1 832 17 132 403 206 748 6 045 1 071 1 659 3 558 2 453 Oslofjordområdet 1..... 18 486 3 037 15 449 518 3 182 67 10 263 520 63 357 105 374 Hedmark............ 12 491 2 928 9 563 210 2 457 42 5 319 1 071 42 63 294 65 Oppland............ 18 029 4 024 14 005 201 6 139 0 5 889 1 166 63 21 378 148 Buskerud............ 1 300 343 957 0 98 0 746 50 0 0 63 0 Telemark............ 33 836 4 777 29 059 63 1 540 0 26 343 456 0 84 198 375 Agder 2.............. 79 387 6 021 73 366 168 1 920 63 69 324864105 210 252 460 Rogaland............ 41 688 508 41 180 168 802 42 38 052 546 210 273 630 457 Hordaland........... 38 614 523 38 091 189 581 63 34 402 714 273 441 966 462 Sogn og Fjordane..... 13 961 399 13 562 168 224 63 11 791 406 189 168 441 112 Midt-Norge 3......... 3 877 147 3 730 42 84 0 3 415 84 42 21 42 0 Nord-Norge 4......... 2 149 210 1 939 105 105 63 1 204 168 84 21 189 0 1 Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agder. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Ukens statistikk nr. 34/1999 11

Hytteformidlere, juni og juli 1999 Dagens statistikk 24.08.1999 Tabell 3 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og region. Januar-juli 1999 Region I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Tyskland Nederland Frankrike Europa ellers Hele landet............... 902 470 140 816 761 654 75 463 245 477 3 787 402 433 15 754 2 052 3 126 6 148 7 414 Oslofjordområdet 1........ 5 101 857 4 244 63 765 21 2 878 279 0 21 105 112 Hedmark............... 250 107 50 849 199 258 64 375 114 098 3 066 12 989 2 256 42 0 117 2 315 Oppland............... 40 683 8 173 32 510 605 5 777 105 23 061 2 160 42 105 492 163 Buskerud............... 178 354 44 457 133 897 9 011 101 231 91 18 522 2 384 267 147 504 1 740 Telemark............... 21 086 2 146 18 940 105 1 827 42 15 608 602 42 588 105 21 Agder 2................. 172 127 29 385 142 742 128 17 430 63 120 735 2 498 21 354 436 1 077 Rogaland............... 61 832 1 290 60 542 168 1 533 0 57 353 590 147 189 273 289 Hordaland.............. 74 066 1 392 72 674 252 1 241 63 66 388 1 796 399 483 1 218 834 Sogn og Fjordane........ 66 117 1 056 65 061 273 868 105 58 461 1 754 525 819 1 575 681 Midt-Norge 3............ 29 357 959 28 398 336 518 105 24 205 1 183 483 378 1 008 182 Nord-Norge 4............ 3 640 252 3 388 147 189 126 2 233 252 84 42 315 0 1 Østfold, Akershus og Vestfold. 2 Aust-Agder og Vest-Agder. 3 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 4 Nordland, Troms og Finnmark. Andre land Tabell 4 Hytteformidlere. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet og måned. 1999 Måned I alt Norge Storbritannia Utlandet i alt Sverige Finland Tyskland Danmark Nederland Frankrike Storbritannia Europa ellers I alt......................... 902 470 140 816 761 654 75 463 245 477 3 787 402 433 15 754 2 052 3 126 6 148 7 414 Januar.................... 96 218 17 219 78 999 11 916 41 455 382 22 987 965 204 21 70 999 Februar................... 123 633 29 947 93 686 11 529 63 847 1 907 13 352 1 595 0 39 84 1 333 Mars..................... 198 67435 168 163 506 29 235 113 954 481 18 059 756 0 63 93 865 April..................... 68 019 23 580 44 439 19 980 3 141 425 19 823 234 21 63 21 731 Mai...................... 60 733 4 205 56 528 258 1 260 42 49 658 3 043 252 525 1 113 377 Juni...................... 91 375 7 780 83 595 713 4 688 147 71 806 3 116 504 756 1 209 656 Juli....................... 263 818 22 917 240 901 1 832 17 132 403 206 748 6 045 1 071 1 659 3 558 2 453 August................... September................. Oktober................... November................. Desember................. Andre land 12 Ukens statistikk nr. 34/1999

Dagens statistikk 24.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/valgaktuelt/ Kontaktpersoner: Randi.Kjeldstad@ssb.no, tlf. 22 86 45 03 Kari-Mette.Roalso@ssb.no, tlf. 22 86 49 81 Jan.Erik.Kristiansen@ssb.no, tlf. 22 86 46 72 Valgaktuelt 1999. Likestilling i norske kommuner Store forskjeller fra nord til sør Statistikk om likestilling i norske kommuner viser at det er store forskjeller. En forsøksvis oppsummering ved hjelp av en indeks for likestilling viser at på fylkesnivå kommer Finnmark best ut, mens Vest-Agder kommer dårligst ut. Av kommunen troner Tolga alene på toppen. Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange ulike måter og ved hjelp av mange slags statistikk. En indeks er et samlemål; en måte å forenkle eller komprimere data på. I indeksen for likestilling forsøker vi å sammenfatte ulike - direkte og indirekte - mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Indikatorer i likestillingsindeksen: Barnehagedekning 1-5 år (1998) Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (1995) Antall kvinner per 100 menn 20-39 år (1998) Kvinners/menns utdanningsnivå (1997) Kvinner/menn i arbeidsstyrken (1998) Kvinners/menns inntekt (1997) Denne sammenstillingen av indikatorer er selvfølgelig bare én av flere mulige måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. Indeksen omfatter det som er tilgjengelig av relevant statistikk og de viktigste målbare faktorene må sies å være med. Når det gjelder indikatoren "andel kvinner per 100 menn", så er denne tatt med som en slags "indirekte" indikator. Mange kvinner i denne aldersgruppen velger å flytte til og blir værende i kommuner som har et godt utdanningstilbud og gode jobbmuligheter og en høy kvinneandel i denne aldersgruppen indikerer et godt likestillingsklima i kommunen. (Kvinneandelen varierer fra 71 til 114 per 100 menn.) I tabellene 1 og 2 gis dessuten en mer detaljert oversikt over indeksen og her kan leseren selv studere og sammenligne hvordan kommune scorer, både totalt og på de enkelte indikatorene. Finnmarkskommunene scorer høyt Ser vi bort fra Oslo, finner vi at Finnmark kommer best ut av fylkene. Mens gjennomsnittet for hele landet er 2,5 poeng, scorer Finnmark 3,0 på indeksen. Og nesten alle kommunene i fylket ligger på landsgjennomsnittet eller bedre. Finnmarkskommunene scorer høyt på de fleste indikatorene (og særlig på inntekt og barnehagedekning). Unntaket er kvinner per 100 menn, hvor kommunen scorer bare 2,0 poeng, noe som indikerer at ikke alt er bare rosenrødt. Akershus - på annen plass - scorer også høyt på alle indikatorene, med unntak av barnehagedekning. Godt over gjennomsnittet finner vi også Buskerud, Hedmark og Sogn og Fjordane. Fylkene sør i landet derimot, kommer dårlig ut: Vest- Agder og Aust-Agder havner på henholdsvis siste og tredje siste plass (med Møre og Romsdal mellom seg). Deretter følger Troms, Rogaland og Nordland. Om vi så rangerer kommunene, finner vi Tolga alene på toppen av tabellen, med en score på 3,9. Kommunen tilhører de 25 prosent beste på alle indikatorene, unntatt når det gjelder inntekt. Deretter følger åtte kommuner (alle med 3,8 poeng): Rollag, Lærdal, Os, Gol, Klæbu, Namsos, Grong og Sør-Varanger. I den andre enden av skalaen - med en score på 1,1 på indeksen - finner vi Haram, Selje og Sokndal, fulgt av Herøy og Bømlo, med 1,2 poeng. De store byene De store byene ligger nesten alle over gjennomsnittet. Av de seks største er Oslo og Trondheim de mest likestilte (henholdsvvis 3,5 og 3,3 poeng), med Stavanger, Bergen og Drammen i en midtgruppe (henholdsvis 3,0, 2,9 og 2,8). Kristiansand scorer lavest; 2,3 poeng. Det er første gang Statistisk sentralbyrå har laget en slik likestillingsindeks og den kan betraktes som et slags eksperiment i grenselandet mellom statistikk og forskning. Når vi - til tross for indeksens eksperimentelle karakter - publiserer den, så er det blant annet fordi vi antar at ikke minst kommunene vil være interessert i resultatene. Se også: Flere detaljer om likestillingsindeksen Women and men in Norway 1998 http://www.ssb.no/emner/00/02/10/wmnorway/ Ukens statistikk nr. 34/1999 13

Dagens statistikk 25.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/flytting/ Kontaktpersoner: Kirsten.Enger.Dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96 Trude.Jakobsen@ssb.no, tlf. 62 88 51 39 Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Innenlandsk flyttetap fra Oslo Etter flere år med høyt innflyttingsoverskudd, hadde Oslo for andre året på rad et fall i dette. Hovedsakelig skyldes dette at det innenlandske flytteoverskuddet ble redusert med nærmere 1 600 fra 1997. I tillegg sank innflyttingsoverskuddet fra utlandet med 950 personer. I perioden 1990-1996 var det et årlig innenlandsk flytteoverskudd til Oslo, men i 1998 hadde Oslo en utflytting til resten av landet på 1 200 personer. I all hovedsak hadde Oslo nettoutflytting til Akershus, men også noe til Østfold, Buskerud og Vestfold. Ser vi på all flytting er det Hordaland, Troms, Rogaland og Sør- Trøndelag som har hatt den største bedring i flyttebalansen fra 1997. Det innenlandske flyttetapet fra de tre nordligste fylkene ble redusert med vel 1 000 fra 1997 til 4 800 i 1998. Finnmark hadde fortsatt like stor nettoutflytting som tidligere. Foreløpige tall for 1. halvår 1999 viser også at nedgangen i nettoutflyttingen fra Nord-Norge fortsetter. Fra 1990 til 1994 lå det årlige underskuddet for landsdelen på mellom 1 000 og 2 000. Underskuddet økte til 4 900 i 1996 og til 5 800 i 1997. Fortsatt stort innflyttingsoverskudd fra utlandet I 1998 ble det registrert vel 36 700 flyttinger til Norge fra utlandet, vel 4 700 flere enn året før. Dette er det høyeste tallet som er registrert noen gang. Sammenlignet med 1997 er økningen i innflyttingsoverskuddet fra utlandet størst i Rogaland og Hordaland. Utflyttingene økte med 1 600 til nærmere 22 900, slik at nettoinnflyttingen ble 13 800. Dette er en økning på 3 100 i forhold til året før, og også den høyeste nettoinnflyttingen som noen gang er registrert. Det var i 1998 nettoutflytting av norske statsborgere omtrent som i de fire foregående årene. Nettoinnflyttingen av utenlandske statsborgere ble dermed 14 700, en økning på 2 700 fra året før. Av innflyttingsoverskuddet på 13 800, var 37 prosent nordiske statsborgere. 65 prosent av disse var fra Sverige. Statsborgere fra øvrige EØS-land utgjorde 3 prosent, mens statsborgere fra Øst-Europa utgjorde 11 prosent. Nettoinnflyttingen av statsborgere fra tredje verden sto for vel 44 prosent av innflyttingsoverskuddet. Vel 50 prosent av økningen fra 1997 skyldes europeiske statsborgere, og da i første rekke fra Danmark, Storbritannia og Tyskland. Det har nesten vært en fordobling i nettoinnflyttingen blant danske statsborgere i forhold Nettoinnflytting. Innenlandske og fra utlandet, etter fylke. 1998 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark -2000-1000 -1500-500 0 1000 2000 3000 500 1500 2500 Nettoinnflytting fra andre fylker Nettoinnflytting fra utlandet til året før. Antall statsborgere fra Sverige er omtrent uendret, men gruppen er fortsatt den største totalt sett og utgjør 22 prosent av all nettoinnflytting blant utenlandske statsborgere. Også fra Afrika og Asia var det økt nettoinnflytting i 1998, spesielt fra Somalia og Irak. Økt nettoinnflytting blant kommuner med sentralitet 2 I fjor ble det registrert 190 900 flyttinger over kommunegrensene, som er en økning på 2 400 fra året før. Vi må 25 år tilbake i tiden for å finne tilsvarende antall flyttinger mellom kommunene. Den innenlandske mobiliteten har økt år for år siden bunnivået i 1992 da antall flyttinger mellom kommunene var 161 300. Kommuner med nest høyest sentralitet har de to siste årene økt sitt flytteoverskudd fra andre kommuner, fra en nettoinnflytting på 100 i 1996 til 2 400 i 1998. De mest sentrale kommunene (storbyene med omliggende kommuner) har hatt en viss nedgang i sitt innflyttingsoverskudd, men det er fortsatt høyt. Oslo har som tidligere nevnt hatt en reduksjon de to siste årene i sitt årlige innenlandske innflyttingsoverskudd. Kommunene i Akershus derimot har hatt liten 14 Ukens statistikk nr. 34/1999

Dagens statistikk 25.08.1999 Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 endring. Bykommunene Bergen og Trondheim hadde et lite innflyttingsoverskudd i fjor, mens Stavanger og Tromsø hadde flyttetap. Det er imidlertid byer (med sentralitet 3) som Skedsmo, Fredrikstad, Drammen, Kristiansand og Sandnes som hadde det største innflyttingsoverskuddet på mellom 400-800. I 1998 økte også innflyttingsoverskuddet i kommuner med nest høyest sentralitet (sentralitet 2), spesielt i bykommunene i Vestfold og Østfold. De to siste årene har det vært en reduksjon i nettoutflyttingen fra de minst sentrale kommunene og kommunene med nest lavest sentralitet. Det er likevel områder i Finnmark som har hatt den største nettoutflyttingen noen gang. Gruppering av statistikken, etter sentralitet Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C 192), skiller mellom fire sentralitetsmål. 90 minutter) fra et slikt tettstedssentrum (sentralitet 3). - Kommuner som omfatter tettsted med folketall fra 15 000 til 50 000 innbyggere, eller som ligger innen 60 minutter fra et slikt tettstedssentrtum (sentralitet 2). - Kommuner som omfatter tettsted med folketall mellom 5 000 og 15 000 innbyggere, eller som ligger innen 45 minutter fra et slikt tettstedssentrum (sentralitet 1). - Kommuner som ikke oppfyller noen av de nevnte kravene (sentralitet 0). Klassifiseringen er gjort med basis i tettstedsstatistikken fra folketellingen i 1990 samt opplysninger om kommunikasjonsforhold rundt 1990. - Kommuner som omfatter tettsteder med minst 50 000 innbyggere eller som ligger 75 minutter reisetid (Oslo Innenlandske flyttinger. Nettoinnflytting, etter kommunens sentralitet. Hele landet. 1986-1998 År Sentralitet 0 (minst sentrale kommuner) Sentralitet 1 (kommuner med nest lavest sentralitet) Sentralitet 2 (kommuner med nest høyest sentralitet) Sentralitet 3 (mest sentrale kommuner) 1986............... -6 535-1 620 1 395 6 760 1989............... -3 186-38 1 443 1 781 1994............... -4 385-1 143 351 5 177 1995............... -4 136-1 821-157 6 114 1996............... -4 938-2 331 113 7 156 1997............... -6 095-2 065 1 831 6 329 1998............... -5 677-1 942 2 380 5 239 Ukens statistikk nr. 34/1999 15

Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Dagens statistikk 25.08.1999 Tabell 1 Flyttinger. 1966-1998 Årsgjennomsnitt År Nettoinnflytting fra utlandet 1 I samsvar med kommunegrensene vedkommende år. I alt Innflyttinger Norske statsborgere Utenlandske statsborgere I alt Utflyttinger Norske statsborgere Utenlandske statsborgere Innenlandske flyttinger 1 1966-1970.......... 853 15 240 6 821 8 419 14 387 8 560 5 827 191 635 1971-1975.......... 4 835 18 766 7 840 10 926 13 931 7 850 6 081 190 886 1976-1980.......... 4 143 18 758 6 945 11 813 14 615 7 328 7 287 178 258 1981-1985.......... 5 038 20 355 6 778 13 577 15 317 7 804 7 513 174 006 1986-1990.......... 6 324 27 330 7 841 19 489 21 006 11 673 9 333 179 252 1991-1995.......... 8 919 27 465 9 489 17 976 18 546 9 458 9 088 170 573 1976............... 4 889 18 955 6 946 12 009 14 066 7 242 6 824 178 478 1977............... 5 034 19 403 7 574 11 829 14 369 7 289 7 080 181 783 1978............... 3 974 18 825 6 642 12 183 14 851 7 227 7 624 176 830 1979............... 2 746 17 831 6 618 11 213 15 085 7 466 7 619 172 803 1980............... 4 071 18 776 6 943 11 833 14 705 7 417 7 288 181 394 1981............... 5 176 19 698 6 637 13 061 14 522 7 270 7 252 177 112 1982............... 5 740 20 468 6 478 13 990 14 728 7 510 7 218 173 004 1983............... 4 285 20 063 6 973 13 090 15 778 7 823 7 955 174 128 1984............... 3 761 19 688 6 851 12 837 15 927 8 310 7 617 170 203 1985............... 6 228 21 858 6 952 14 906 15 630 8 108 7 522 175 583 1986............... 7 451 24 196 7 662 16 534 16 745 8 321 8 424 179 859 1987............... 13 769 31 149 7 356 23 793 17 380 8 789 8 591 185 639 1988............... 10 143 29 964 6 923 23 041 19 821 10 501 9 320 186 001 1989............... -1 453 25 847 7 463 18 384 27 300 16 737 10 563 175 473 1990............... 1 710 36 704 9 800 15 694 23 784 14 016 9 768 169 289 1991............... 8 045 26 283 10 209 16 074 18 238 9 881 8 357 166 029 1992............... 9 942 26 743 9 581 17 162 16 801 8 744 8 057 161 269 1993............... 12 808 31 711 9 416 22 295 18 903 8 452 10 451 165 894 1994............... 7 436 26 911 9 044 17 867 19 475 9 892 9 583 177 503 1995............... 6 366 25 678 9 196 16 482 19 312 10 320 8 992 182 172 1996............... 5 817 26 407 9 211 17 196 20 590 10 558 10 032 184 576 1997............... 10 700 31 957 9 931 22 026 21 257 11 223 10 034 188 957 1998............... 13 823 36 704 9 957 26 747 22 881 10 876 12 005 190 948 16 Ukens statistikk nr. 34/1999

Dagens statistikk 25.08.1999 Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1998 Tabell 2 Flyttinger til og fra utlandet, etter personens statsborgerskap Statsborgerskap 1 Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting 1988 1993 1997 1998 1988 1993 1997 1998 1988 1993 1997 1998 I alt.................. 29 964 31 711 31 957 36 704 19 821 18 903 21 257 22 881 10 143 12 808 10 700 13 823 Norge............... 6 923 9 416 9 931 9 957 10 501 8 452 11 223 10 876-3 578 964-1 292-919 Utlandet i alt......... 23 041 22 295 22 026 26 747 9 320 10 451 10 034 12 005 13 721 11 844 11 992 14 742 Europa i alt........... 11 229 15 520 14 346 17 299 9 320 6 344 7 141 8 618 1 909 9 176 7 205 8 681 Av dette............ Danmark............ 3 204 1 723 1 807 2 128 2 555 1 401 1 436 1 423 649 322 371 705 Finland............. 481 312 1 035 1 394 474 185 384 643 7 127 651 751 Island............... 354 296 811 879 549 200 384 548-195 96 427 331 Sverige............. 2 017 1 618 4 949 6 001 1 627 689 1 671 2 741 390 929 3 278 3 260 Frankrike............ 280 313 367 419 348 283 251 304-68 30 116 115 Kroatia.............. 34 41 167. - 14 8. 34 27 159 Italia............... 59 69 149 169 41 43 89 78 18 26 60 91 Jugoslavia........... 808 1 748 200 315 199 1 089 73 54 609 659 127 261 Nederland........... 242 236 386 396 188 201 198 236 54 35 188 160 Polen............... 475 273 243 231 37 181 94 103 438 92 149 128 Romania............ 23 106 123 153 3 20 26 27 20 86 97 126 Storbritannia......... 1 485 1 075 958 1 259 1 051 1 129 816 783 434-54 142 476 Russland............ - 280 555 617-24 126 142-256 429 475 Sovjetunionen........ 44 9 - - 29 51 9-15 -42-9 - Tyrkia.............. 799 268 350 461 91 177 54 76 708 91 296 385 Tyskland............ 449 396 750 1 081 250 273 352 425 199 123 398 656 Bosnia-Hercegovina..... 6 215 586 494. 13 611 381. 6 202-25 113 Afrika i alt............ 1 839 1 334 1 527 2 368 136 721 454 695 1 703 613 1 073 1 673 Av dette............ Etiopia.............. 366 103 167 207 9 82 47 60 357 21 120 147 Ghana.............. 258 147 109 108 20 97 125 200 238 50-16 -92 Marokko............ 282 134 172 224 16 63 23 22 266 71 149 202 Somalia............. 367 566 518 1 058 3 117 49 98 364 449 469 960 Asia i alt............. 6 327 3 550 4 109 5 012 408 1 687 971 1 294 5 919 1 863 3 138 3 718 Av dette............ Sri Lanka............ 595 392 377 436 26 222 120 167 569 170 257 269 Filippinene........... 480 274 325 383 41 106 108 156 439 168 217 227 India............... 383 175 174 268 31 286 76 114 352-111 98 154 Irak................ 219 466 749 1 117 2 37 23 42 217 429 726 1 075 Iran................ 1 682 407 620 690 27 175 55 64 1 655 232 565 626 Kina................ 213 211 304 414 18 90 127 180 195 121 177 234 Sør-Korea........... 209 126 149 160 6 36 27 34 203 90 122 126 Pakistan............. 972 441 540 639 116 359 113 182 856 82 427 457 Thailand............ 185 207 268 287 15 43 30 49 170 164 238 238 Vietnam............. 816 536 196 154 27 25 26 39 789 511 170 115 Nord- og Mellom-Amerika i alt.............. 1 177 1 145 1 316 1 325 915 1 161 1 075 1 033 262-16 241 292 Av dette............ Canada............. 119 151 148 157 115 115 142 124 4 36 6 33 Sør-Amerika i alt...... 2 340 539 531 523 97 400 204 217 2 243 139 327 306 Av dette............ Brasil............... 60 118 129 127 21 27 56 55 39 91 73 72 Chile............... 1 985 102 144 119 45 299 91 80 1 940-197 53 39 Colombia............ 190 195 148 147 14 20 14 19 176 175 134 128 Oseania i alt.......... 102 128 158 153 78 111 171 125 24 17-13 28 Av dette............ Australia............ 74 91 113 124 60 85 135 91 14 6-22 33 Uoppgitt............. 2 17 7 13-4 1 2 2 13 6 11 Statsløs.............. 25 62 32 54 2 23 17 21 23 39 15 33 1 Sovjetisk statsborgerskap betraktes her som 'likt' alle landene i det tidligere Sovjetunionen. Tilsvarende gjelder jugoslavisk statsborgerskap. Land uten egne statsborgerskap (Færøyene, Grønland mfl.) blir godtatt som 'likt' det statsborgerskapet som er mest utbredt i disse landene. Ukens statistikk nr. 34/1999 17

Dagens statistikk 26.08.1999 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barneverng/ Kontaktpersoner: Trygve.Kalve@ssb.no, tlf. 22 86 46 49 Johanna.Soroy@ssb.no, tlf. 22 86 46 41 Barnevern, 1998 Flere barn med barnevernstiltak Nær 23 500 barn mottok tiltak fra barnevernet ved utgangen av 1998. Dette er 4,4 prosent flere enn året før. Åtte av ti barnevernsklienter mottok ett eller flere hjelpetiltak, mens to av ti var under omsorg av barnevernet. Sett i forhold til barn i alderen 0-17 år var det 21 per 1 000 barn som mottok barnevernstiltak ved utgangen av 1998. Dette er samme andel som året før. For andre år på rad registrerer vi en økning på om lag 1 000 barn med tiltak. Det er bruk av hjelpetiltak som øker mest, fra 17 750 til 18 600 barn med tiltak siste år, en økning på 4,9 prosent. Flere barn under omsorg Ved utgangen av 1998 var det 4 845 barn under omsorg, 110 flere enn året før. Antall barn under omsorg steg siste år med 2,3 prosent. Nær 4 200 av disse barna var plassert i fosterhjem, 400 i barne- og ungdomshjem og 200 befant seg i andre omsorgstiltak. Ettersom lov om barnevernstjenester (BVL) åpner for at barn kan plasseres utenfor hjemmet uten at fylkesnemnda fatter vedtak om omsorgsovertakelse, vil flere barn være plassert utenfor eget hjem enn tallet på barn under omsorg. Når det gjelder barn plassert i fosterhjem som hjelpetiltak har tallet steget hvert år fra vel 300 i 1993 til vel 1 250 i 1998. I alt var 5 450 barn plassert i fosterhjem ved utgangen av 1998. Dette er 6,6 prosent flere enn året før. Også barn plassert i barnevernsinstitusjon som hjelpetiltak har økt de siste år, fra 150 i 1993 til 500 i 1998. Siste år var det en økning på 18 prosent. 18 600 barn mottok hjelpetiltak Av de 23 500 barna som var registrerte med tiltak fra barnevernet ved utgangen av 1998, mottok langt de fleste, 18 600 barn, ett eller flere hjelpetiltak. Åtte av ti barnevernsbarn (79 prosent) mottok bare hjelpetiltak per 31. desember 1998. De hyppigst brukte hjelpetiltakene er som året før besøkshjem, støttekontakt og barnehage. Antall barn med besøkshjem økte fra 5 800 til 6 400 siste år. Tallet på barn som mottok barnehageplass fra barnevernet sank i samme periode fra 3 600 til Barn 0-17 år med barnevernstiltak ved utgangen av året per 1 000 barn 0-17 år. Fylke. 1997 og 1998 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 5 10 15 20 25 30 1997 1998 3 400. Fortsatt er barnehage et tiltak som brukes hyppig innen barnevernet, og av barn under 7 år med tiltak mottok 47 prosent barnehageplass ved utgangen av 1998. Store fylkesvise forskjeller Det var 21 barnevernsklienter per 1 000 barn og unge under 18 år ved utgangen av 1998. Dette er samme andel som året før. Høyest andel barnevernsklienter finner vi i Østfold og Telemark med henholdsvis 28 og 27 klienter per 1 000 barn. Også Hedmark og Finnmark ligger høyt med 25 klienter per 1 000 barn. Lavest klientrate har Akershus med 17, og Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane som alle hadde 18 barn med tiltak per 1 000 barn. 18 Ukens statistikk nr. 34/1999

Dagens statistikk 26.08.1999 Barnevern, 1998 Barn plassert i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner ved utgangen av året, etter type tiltak. 1993-1998 År Fosterhjem i alt Fosterhjem (omsorg) Fosterhjem (hjelpetiltak) Barnevernsinstitusjon i alt Barnevernsinstitusjon (omsorg) Barnevernsinstitusjon (hjelpetiltak) 1993............ 4 952 4 641 311 748 583 165 1994............ 4 843 4 267 576 782 515 267 1995............ 4 959 4 216 743 787 428 359 1996............ 4 902 3 981 921 824 408 416 1997............ 5 118 4 055 1 063 788 357 431 1998............ 5 456 4 198 1 258 933 424 509 Tabell 1 Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak. Fylke. 1987-1998 Fylke I alt Omsorgstiltak I alt Fosterhjem Barnevernsinstitusjon Andre omsorgstiltak Hjelpetiltak Barn med barneverntiltak per 1 000 barn 0-17 år 1987............... 12 147 3 795 3 167 657 : 1 8 352 11,0 1988............... 12 475 4 112 3 408 732 : 1 8 363 11,3 1989............... 13 953 4 381 3 596 828 : 1 9 572 12,5 1990............... 15 337 4 836 3 948 939 : 1 10 502 14,1 1991............... 17 848 5 034 4 122 971 : 1 12 814 16,6 1992............... 19 590 7 351 5 072 1 036 1 243 1 12 239 18,4 1993............... 20 532 6 018 4 641 583 794 14 514 19,8 1994............... 20 699 5 350 4 267 515 568 15 349 19,9 1995............... 21 142 5 095 4 216 428 451 16 047 20,2 1996............... 21 505 4 845 3 981 408 456 16 660 20,2 1997............... 22 481 4 735 4 055 357 323 17 746 20,9 1998 23 462 4 845 4 198 424 223 18 617 21,4 Østfold............. 1 600 346 304 26 16 1 254 28,3 Akershus............ 2 069 298 245 45 8 1 771 16,7 Oslo................ 2 430 581 500 51 30 1 849 23,2 Hedmark............ 1 038 152 141 4 7 886 25,2 Oppland............ 794 115 99 10 6 679 19,4 Buskerud............ 1 211 227 185 26 16 984 22,0 Vestfold............. 979 262 240 9 13 717 19,3 Telemark............ 1 062 217 201 14 2 845 27,3 Aust-Agder.......... 630 137 118 16 3 493 24,4 Vest-Agder.......... 912 204 176 15 13 708 22,2 Rogaland............ 2 294 527 444 46 37 1 767 22,2 Hordaland........... 2 037 479 429 38 12 1 558 18,1 Sogn og Fjordane..... 511 70 63 7. 441 18,4 Møre og Romsdal..... 1 150 199 157 33 9 951 18,9 Sør-Trøndelag........ 1 391 335 284 39 12 1 056 21,7 Nord-Trøndelag....... 773 148 136 8 4 625 23,8 Nordland............ 1 403 260 231 17 12 1 143 23,3 Troms.............. 690 168 143 8 17 522 17,8 Finnmark............ 488 120 102 12 6 368 25,1 1 Medregnet barn med uoppgitt tiltak. Ukens statistikk nr. 34/1999 19

Barnevern, 1998 Dagens statistikk 26.08.1999 Tabell 2 Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter alder og tiltak. 1998 Tiltak 31. desember I alt -2 3-6 7-13 14-17 8-19 Uoppgitt I alt 1................. 23 462 1 743 5 246 9 623 56 251 170 55 Økonomisk stønad..... 3 965 194 732 1 494 1 164 366 15 Barnehage........... 3 384 601 2 664 118 - - 1 Støttekontakt........ 3 718 62 300 2 091 1 142 117 6 Tilsyn............... 2 200 172 464 938 529 93 4 Besøkshjem/avlastningshjem............... 6 414 491 1 671 3 353 827 68 4 Hjemkonsulent/avlastning i hjemmet....... 1 187 149 302 540 180 15 1 Avlastningsinstitusjon.. 95 4 8 60 22 1 - Fritidsaktiviteter....... 1 652 2 179 1 139 294 37 1 Utdanning/arbeid...... 132-4 16 82 30 - Bolig............... 257 6 12 15 107 110 7 Foreldre-/barn plasser (inkl. mødrehjem)..... 131 73 34 13 9 2 - Medisinsk undersøkelse og behandling........ 141 7 21 67 34 12 - Behandling av barn med særlige behandlings- og opplæringsbehov...... 125 1 14 51 50 9 - Beredskapshjem....... 308 71 56 100 76 5 - Fosterhjem i alt....... 5 456 261 784 2 314 1 655 419 23 Fosterhjem (utenom familien)............. 3 007 135 409 1 254 911 280 18 Fosterhjem (familieplassering)............. 967 39 144 397 321 64 2 Forsterket fosterhjem.. 1 482 87 231 663 423 75 3 Barnevernsinstitusjon... 933 4 17 158 633 119 2 Bo-/arbeidskollektiv.... 104 - - 2 73 27 2 Rusmiddelinstitusjon... 93 7 6 5 46 29 - Barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon..... 77 2 3 31 38 3 - Psykiatrisk institusjon/avdeling.............. 18 1 1 7 7 2 - Andre tiltak.......... 6 579 438 1 211 2 918 1 661 340 11 1 Hvert barn kan ha flere tiltak. Summen av tiltak er derfor større enn barn i alt. 20 Ukens statistikk nr. 34/1999