Resolusjonsforslag til fylkesårsmøtet 2011 1 Ørland Økonomiske vilkår for lærlinger 2 Hitra Den Hemningsløse Trøndelagskysten - Om kommunikasjoner, kystdestinasjonsselskap og kystreiselivet 3 Melhus, Midtre Gauldal, Økt lokalt selvstyre Røros og Holtålwn 4 Rennebu, Røros og Holtålen Om organisering av lennsmannsetaten 5 Rennebu Om E6, Korporals Bru Vindalsliene 6 Hemne Kommunal beskatning av oppdrettsnæringa 7 Hemne Landbruk og matproduksjon 8 Selbu og Tydal Fjerning av minimums- og maksimumsverdiene på eiendomsskatt på vannkraftverk 9 Hemne Kraftsituasjonen i Midt-Norge 10 Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Norsk mat og landbruk Osen og Roan Innsendt av Bjugn Sp 11 Trondheim Bevaring av matjord 12 Senterungdommen Retten til et verdig meningsfylt liv om BPA 13 Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Økt satsing på bioenergi Osen og Roan Innsendt av Åfjord Sp
1. Fra Ørland Senterparti Resolusjon Økonomiske vilkår for lærlinger Lærling er en yrkesutøver som inngår lovfestet lærekontrakt i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver. Vanligvis går opplæringen over fire år med to årsforutgående skolegang i videregående skole. Bedrifter som har lærlinger på kontrakt, får økonomisk tilskudd etter bestemte regler. Lærlingene får lønn i læretiden tilsvarende halvparten av en årslønn for en nyutdannet fagarbeider i det aktuelle faget. Lærlingers utdanning må fullfinansieres på lik linje med utdanning i skole. Det er uakseptabelt at lærlinger skal betale skatt mens de fremdeles holder på med utdanningen. Lærlinger bør videre ha samme rabatter ved bruk av kollektive transporttilbud som andre elever og studenter under opplæring. Ørland senterparti Ove Vinge
2. Fra Hitra Resolusjon til årsmøte i Sør-Trøndelag SP 11. - 12. februar 2011 Hitra Senterparti Den Hemningsløse Trøndelagskysten Sør-Trøndelag Senterparti vil: - Fylle igjen hullet i kommunikasjonen! - Mobilisere for felles kystdestinasjonsselskap med regionskontor på Hitra og Ørland - Kystreiselivet skal være med! Reiselivet i Trøndelag har nå samlet seg for å stå bedre rustet til å nå ut til alle reiselystne i inn- og utland blant annet gjennom økt satsing på markedsføring og online booking. Nå markedsføres Trøndelag i en helt ny profil med 4 hovedfyrtårn: Historiske, eventyrlige, kreative og hemningsløse Trøndelag. Stiklestad, Røros, Trondheim og Kysten. Alle har hvert sitt destinasjonsselskap som er kontaktpunktet for alle reiselivsaktørene så nær som Kysten! National Geographics har rangert Norskekysten blant verdens topp 50 mest attraktive destinasjoner. Hitra og Frøya er fisketurismedestinasjon nr 1 i Norge! Det er økt etterspørsel nasjonalt og internasjonalt etter opplevelser knyttet til natur og kyst. Kystriksveien og Atlanterhavsveien lykkes med sine satsinger og i sitt samarbeid! Hullet i kommunikasjonen: - Kystlinje på over 250 km uten flytilbud!? - Ingen sammenhengende vegforbindelse langs denne kyststrekningen! - Ingen sammenhengende hurtigbåtforbindelse langs kyststrekningen! Økonomi: - Det er knappe ressurser både hos reiselivsaktører og i kommunene. - Et destinasjonsselskap skal være et verktøy og tilføre kapasitet og kompetanse som kan være et effektivt utviklings- og kommunikasjonstiltak for reiselivsnæringa. - At kommunene bidrar i en felles satsing, vil gi en bedre samlet effekt. Med destinasjonsselskapet som en profesjonell samarbeidspartner vil både kommuner og region nå sine mål for reiselivssatsingen. Bruken av ressurser og de ulike tiltak/ prosjekter kan da lettere settes inn i en helhetlig sammenheng.
3. Senterpartilagene i Gauldalen og Røros Resolusjonskomiteen Fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag Senterparti 2011 4. februar 2011 Resolusjonsforslag økt lokalt selvstyre Senterpartiet er tuftet på tankene om lokalt selvstyre og desentraliserte strukturer. I våre øyne går samfunnsutviklingen feil vei. Byråkratiseringen av samfunnet tiltar, tilsynenes og direktoratenes makt øker på bekostning av det lokale selvstyret. Senterpartilagene i Gauldalen ønsker å revitalisere lokaldemokratiet og begeistringen for lokalpolitikk ved å øke den reelle innflytelsen i disse organene, og gi: Økt lokal innflytelse i motorferdselspolitikken. Økt lokal innflytelse i rovviltforvaltningen. Økt reell innflytelse i forvaltningen av nasjonalparker og øvrige områder med vernestatus. Økt lokal råderett i arealforvaltningen i kommunene, eksempelvis i utbyggingen av energiproduksjon basert på fornybare kilder. Med hilsen Senterpartilagene i Melhus, Midtre Gauldal,Røros og Holtålen
4. Fra Rennebu, Røros og Holtålen Sp Organisering av Lensmannsetaten i distriktene, forslag til resolusjon Region 3 i Trøndelag politidistrikt skal omorganiseres. Politimesteren vil ha ett lensmannskontor i kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal, kommuner som i dag har hvert sitt kontor. Kontoret blir mest sannsynlig på Støren, med satellitter på Oppdal og Røros. Senterpartiet i Holtålen, Røros og Rennebu ser det som et klart tap om vi mister politiet. Politi i nærmiljøet er viktig for det forebyggende arbeidet og for at etaten skal ha lokalkunnskap. Det er også snakk om 4-5 statlige arbeidsplasser i hver kommune. Omorganisering av statlige etater som NAV, Mattilsynet, Politi osv følger en sentraliseringslinje som vi mener at Sp i regjering ikke bør være bekjent av. I saksutredningen blir det påstått at omorganiseringen er i tråd med sentrale føringer. Hva er egentlig de sentrale føringene? Prop 1 S (2010 2011): kap. 3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer: Regjeringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene, ha flere politiposter og mindre administrasjon for å få et mer synlig og tilgjengelig politi. St. meld. Nr 42 (2004 2005): kap. 2 Grunnprinsipper for norsk politi : 2.1 De 10 grunnprinsippene pkt. 4: Politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder. Politiet bør være tilstede i lokalsamfunnet, enten det er en mindre landkommune eller bydel i en større by. Et desentralisert politi, vil i likhet med det sivile preg, åpne for samspill mellom politiet og befolkningen. Vi synes ikke det ser ut som om organiseringen av Lensmannsdistriktene er på linje med regjeringens tanker. Senterpartiet i Holtålen, Røros og Rennebu oppfordrer Fylkesårsmøtet til å støtte opp om å opprettholde bemanningen på Lensmannskontorene ute i distriktene. Mvh Rennebu Senterparti Røros Senterparti Holtålen Senterparti Knut Hårstad
5. Fra Rennebu Sp Resolusjonsforslag fra Rennebu Senterparti. Strekningen E6, Korporals bru - Vindalsliene, ligger inne i handlingsprogrammet for NTP med oppstart i 2012. Dette er en strekning som vil ha meget stor betydning for trafikksikkerhet og fremkommelighet og som må sikres nødvendige prosjekterings- og anleggsstartmidler i nasjonalbudsjettet for 2012. Med hilsen Rennebu Senterparti Knut Hårstad leder
6. fra Hemne Sp Kommunal beskatning av oppdrettsnæringa. Eierstrukturen i oppdrettsnæringa er dramatisk endret på 40 år. Det samme er verdiskaping og fordeling av inntekter fra næringa. Lokalt eierskap i små selskaper har gitt vertskommuner langs kysten sysselsetting og gode inntekter. Konsentrasjon av eierskap til store selskaper har samlet aktiviteten på færre og større enheter. Noen få kommuner nyter godt av økt sysselsetting, men verdiskapinga føres ofte ut av kommune, region og landsdel. Vertskommuner langs kysten som stiller sine sjøarealer til disposisjon for fiskeoppdrett, har lite igjen for dette. Det kan endog ha negativ effekt på annen utnyttelse av egne sjøarealer, samt mulige negative miljøeffekter i framtida. Vasskraftutbygging og dels vindkraft gir vertkommunene kompensasjon i form av eiendomsskatt, salg av konsesjonskraft og avgifter. Vertskommuner for sjøbasert fiskeoppdrett må gis tilsvarende mulighet til lokal beskatning av fiskeoppdrett som en kompensasjon for å stille verdifulle sjøarealer til disposisjon. Kampen om arealene på sjøen vil bli større i framtida. Kommunene må ha en gevinst for å tilgodese oppdrettsnæringa i sin arealplanlegging. Kommunal skattlegging må være reell og forutsigbar. Lokal skatt må bestå av en fast del basert på tilgjengelig disponibelt areal og tillatt biomasse, uavhengig av om lokaliteten er i bruk eller ikke. I tillegg må lokal beskatning bestå av en variabel del som står i forhold til verdiskaping på lokaliteten. Sør -Trøndelag Senterparti krever at kystkommunene gis rett til lokal beskatning av oppdrettsnæringa som kompensasjon for å stille sine sjøarealer til disposisjon.
7. Fra Hemne Sp Landbruk og matproduksjon I de kommende årene vil rekrutteringen til lanbruket i Norge by på store utfordringer. Dette på grunn av stor etterspørsel etter arbeidskraft og vanskelige økonomiske kår innen landbruksnæringen. Det er ubetinget viktig å styrke økonomien for de som satser på utbygging og utvikling. Men også de som velger å videreføre nåværende drift må sikres bedre økonomiske kår. Dette vil blant annet bidra til å øke næringens status og dermed bedre rekrutteringen. Dagens bruksutbygging er svært kapitalkrevende og for å avhjelpe dette bør investeringsstøtten økes, dessuten må det komme inn stimuleringstiltak for å øke nydyrkingen samt å fjerne etterslepet når det gjelder grøfting av dyrket mark. Befolkningen er sterkt økende både nasjonalt og globalt noe som tilsier at behovet for mat vil øke sterkt i årene som kommer. Norge har et sæskilt ansvar for så langt det er mulig, å brødfø sin egen befolkning. Det betyr at dyrkajorda må vernes sterkere, og samtidig er det viktig å påpeke at matjord er en begrenset ressurs som har en egenverdi ut over en ren tomtepris. Det bør være mulig å komme fram til ordninger som økonomisk straffer nedbygging av matjord og som samtidig kan bidra til å finansiere nydyrking. Hemne Senterparti
8. Fra Selbu og Tydal Sp Resolusjonsforslag fra Selbu Senterparti og Tydal senterparti Sør-Trøndelag Senterparti krever fjerning av minimums- og maksimumsverdiene på eiendomsskatt på vannkraftverk. Eiendomsskatten er en godt etablert skatteform og er av stor betydning for økonomien i mange kommuner. I distriktskommuner med ensidig næringsliv er vannkraftverk de skatteobjektene som gir det viktigste bidraget tilbake for de naturressursene som anvendes til sentral verdiskaping. Det er spesielle bestemmelser i skatteloven for vannkraftverk som ikke gjelder for andre typer skatteobjekt. Det ble fastsatt minimums- og maksimumsverdier for verditakstene som legges tilgrunn for utskriving av eiendomsskatt. Senterpartiet stemte imot denne begrensingen. Maksverdien på kr. 2,35 pr. kwh har stått uendret siden 2003. Med den prisøkning vi har hatt på elkraft har de aller flest kraftanlegg nådd taket, og vil bli værende der så lenge bestemmelsen gjelder. Skatten øker ikke i takt med verdistigningen. Kommunene taper viktige skatteinntekter. Kravet om å endre skatteloven på dette punkt kan oppsummeres slik: 1. Det strider mot likhetsprinsipper i vårt skatteregime å ha ulike regler for skattlegging vannkraftverk i forhold til andre typer skatteobjekt f.eks ilandføringsanlegg. 2. Eiendomsskatten blir stående fast selv om omsetningsverdien på anlegger stiger. Vertskommunen er avskåret fra å ta del i verdiøkningen. 3. Skattesubsidier øker overskuddet til eierne hvor staten og de store byene er de klart største. 4. Når vertskommuner behandler utbyggingssøknader blir det lagt stor vekt på skatter og avgifter fra anlegget. Det blir urimelig når det senere legges spesielle begrensninger på disse ytelsene til fordel for eiere og storsamfunn. Det vil medføre større lokal motstand mot nye utbygginger. 5. De aller fleste vannkraftanlegg ligger i distriktskommuner som sliter med stedsutvikling og fraflytting. Det ligger god distriktsutbygging i å åpne for lokal skattlegging (eiendomskatt) basert på faktiske eiendomsverdier. Vi håper årsmøtet i Sør-Trøndelag Senterparti vil støtte dette kravet. Vi tror det er en god sak for partiet og i samsvar med de standpunkt Sp har inntatt tidligere.
9. Fra Hemne Sp Kraftsituasjonen i Midt Norge. Mange steder i Sør Trøndelag er avhengig av forutsigbare gode rammevilkår for kraftkrevende prosessindustri. Vi alle er avhengig av forutsigbarhet og sikre leveranser av kraft. Situasjonen i Midt Norge har vært tema i de siste 6 årene og ennå er det ikke gjort nok, for å tilfredsstille befolkningen og næringslivet i Midt Norge. SP vil ha samme prisområde i Norge, nødvendig masterbygging for å knytte sammen Norge til et kraftrike og bygging av nødvendig gasskraftverk med samme krav til utslipp som EU. Hemne Senterparti
10. Fra Senterpartilaga på Fosen Årsmøte i Sør-Trøndelag Senterparti Resolusjonsforslag Norsk mat og landbruk Norsk landbrukspolitikk må få et realistisk forhold til hverdagen i norsk landbruk. Målsettingen i norsk landbrukspolitikk må være basert på et konkret mål for produksjon av norsk mat. Som et av de mest ressurssterke land i verden må Norge ta sitt ansvar for verdens mathushold ved selv å produsere mest mulig av den mat vi trenger. Dette gjør vi først å fremst ved å ta vare på jorda som den grunnleggende ressursen. Jorda må dyrkes og holdes i hevd av folk som har dette som yrke og leveveg. Jorda er truet, ikke bare av nedbygging men også ved at landbruksbefolkningen ikke lenger ser seg mulighet i å være i næringen. Mange bruk har ingen rekrutering og det er et skrikende investeringsbehov rundt på bygdene. Det uttales forståelse fra samfunnet men det blir mye ord og lite handling. Dette viser hvordan sterke krefter i det moderne norske samfunnet i dag forkaster de verdiene vi satte høyt bare for to generasjoner siden. Et større antall brukere som frivillig har rasjonalisert drifta gjennom bygging av samdriftsfjøs opplever sviktende økonomi, slitasje og må kaste inn handkleet etter kort tid. Ved etablering av melkesamdrifter sparer staten over hundre tusen kroner i tilskudd hvert år for hver deltaker. Stordriftsfordelene dekker ofte ikke inn dette. Samtidig vegrer mange i den yngre generasjon seg for å overta fordi de ikke ønsker en arbeidshverdag som sine foreldre, uten mulighet til å delta med ungene på fritidsaktiviteter eller reise bort på lengere sommerferie. Dette skjer på tross av at næringen er politisk styrt og gitt rammebetingelser gjennom årlige jordbruksavtaler. Senterpartiet kan ikke støtte en landbrukspolitikk som ikke greier å sikre grunnlaget for norskprodusert mat og gi muligheter for selvstendige yrkesutøvere å dyrke den norske jorda og oppnå et anstendig økonomisk utkomme. Bjugn Senterparti ved Ole Graneng
11. Fra Trondheim Sp Senterpartiet tar verdensansvaret på alvor! Har du noen gang tenkt på hva du taper ved at matjorda legges under asfalten? 1 mål med god matjord for kornproduksjon som det er i Sør-Trøndelag og spesielt i Trondheimsregionen gir om lag 450 kilo hvete. Regner vi dette om i antall brød så får i 900 brød pr. mål. Sør-Trøndelag har noen av de verste kommunene med tanke på nedbygging av dyrkamark. På rangeringen over hvor mye av dyrkamark som omdisponeres i norske kommuner, havner bl.a. Trondheim på 2. plass og Melhus på 5. plass. Jordvern er en samfunnssak som er enormt viktig for framtiden både i Norge og verden for øvrig. Med tanke på fremtidige generasjoner, blir det for enkelt med kortsiktige løsninger for utbyggingen i Sør-Trøndelag. Kan vekstskåte kommuner få sitte med denne omdisponeringsmakten av matjorda? Arealene som ligger under størst utbyggingspress i Sør-Trøndelag er av nasjonal interesse og av god kvalitet med tanke på produksjon av mat. Dyrkbar jord må få samme vern som andre verdier for å sikre et større helhetsbilde for matproduksjonen i Norge. Verden forøvrig er i en enorm utvikling økonomisk. Vi ser at stadig flere land klarer å øke sin kjøpekraft og det merkes på verdensmarkedet. Kina, India og Amerika øker sine kornlager drastisk. Russland sliter med tørke og hadde stopp i eksport av hvete. Dette har medført at spekulanter har gått sterkere inn i råvarebørsen og skapt et råkjør på hveteprisen. Norge sitt kornlager er lik null. Det vil si at alt kornet vi har er i transporten eller produksjon. Norge har i dag 3% dyrket areal og potensialet for ytterligere nydyrking på 1%. Av disse arealene så får vi maksimalt en selvforsyningsgrad på 45%. En operativ matproduksjon og en solid selvforsyningsgrad er vår sikkerhet inn i framtiden. Garantien får å få kjøpt mat av andre land er ingen selvfølge får våre etterkommere, selv om Norge skulle ha økonomi til det. Det er da viktig at Norge er i stand til å produsere nok mat til å ta vare på sine innbyggere, og ikke kun belage seg på å importere det vi spiser. Årsmøte i Senterpartiet Sør-Trøndelag vil kjempe aktivt for å opprettholde selvforsyningsgraden i Norge. Norge må ta på alvor sin rett og plikt til å produsere nok mat for våre etterkommere.
12. Resolusjon om BPA Retten til et verdig og meningsfylt liv Funksjonshemmede har over lang tid toppet statistikkene for trygdemottakere og arbeidsledige. Dette er et uheldig faktum for et samfunn som ønsker flest mulig borgere i arbeid, og som ønsker å framstå som et tolerant og inkluderende samfunn. De fleste borgere ønsker å bidra til samfunnet med sin kompetanse, sine evner og talenter. Dette gjelder også for de gruppene som møter større utfordringer i arbeidslivet og hverdagen enn andre. Sør- Trøndelag Senterparti ønsker et samfunn hvor det er praktisk mulig for funksjonshemmede å delta aktivt i samfunnet, samt fremtidsbyggingen av vår nasjon. Undersøkelser har vist at brukerstyrt personlig assistanse er et av de beste samfunnsøkonomiske tiltakene for å legge til rette for funksjonshemmedes ønske om å delta aktivt i samfunnet og arbeidslivet. Ordningen gir i tillegg foreldre til barn med funksjonshemninger større mulighet til å delta aktivt i arbeidslivet. Fleksibiliteten BPAordningen gir gjør at disse familiene kan organisere sin hverdag på best mulig måte, både for barnet og sine egne karrierer. Minst like viktig er det at de funksjonshemmede får økt livskvalitet ved at de får muligheten til å bestemme over sin egen hverdag. Grunnleggende menneskerettigheter som at man selv bestemmer når man vil spise, legge seg og gå på do er best ivaretatt i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. BPA er et av de viktigste verktøyene for normalisering av situasjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mange trenger ikke pleie og omsorg for å klare seg, men praktisk bistand. Dette gjør at flere funksjonshemmede kan flytte ut av institusjonene, og på den måten leve et aktivt og verdig liv i samfunnet. BPA-ordningen gir brukeren mulighet til selv å administrere sin egen hverdag i forhold til jobb, fritid og utdanning. Ordningen med BPA går i hovedsak ut på at den funksjonshemmede selv er sjef for sine ansatte, og selv bestemmer hvem som skal ansettes og når de skal jobbe. Alt dette skjer innenfor rammene av timevedtaket som fattes av kommunen for den enkelte brukeren. Det er en generell oppfatning om at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er dyrere enn tradisjonell offentlig hjelp. Flere undersøkelser viser at dette er en myte. De viser blant annet at en BPA time er 39 % billigere enn tilsvarende hjemmehjelptjeneste i Trondheim kommune (Econ, 2003). Grunnen til dette er at de indirekte kostnadene med administrasjon og faglig oppfølging av assistentene faller helt bort. I tillegg sparer kommunen store summer på at brukeren reduserer sitt behov for andre kommunale helsetjenester (Econ, 2010). Brukerstyrt personlig assistanse er en vinn-vinn-situasjon for alle berørte parter. Både brukeren selv, kommunen, arbeidstakerne og ikke minst samfunnet har mye å tjene på denne ordningen. Sør-Trøndelag Senterparti ønsker at denne ordningen skal rettighetsfestes slik at alle funksjonshemmede, uansett hvor de bor, har mulighet til å få et verdig og meningsfylt liv, og ikke minst bidra til samfunnet på lik linje med alle andre borgere i Norge.
13. Økt satsing på bioenergi Norge må ta et krafttak for å utnytte ressursene innen skogsvirke og bioenergi på en bedre måte. Det må stimuleres til bygging av flere bioenergianlegg, gjerne i kombinasjon med fjernvarme. Det er store gevinster å hente, dersom dette utvikles til en bærekraftig næring. Gjennom økt satsing på bioenergi oppnår man: Miljøvennlig energi Bedre utnyttelse av skogsvirke Rydding langs veger Bedre sikt og færre dyrepåkjørsler Åpnere kulturlandskap Det må etableres støtteordninger gjennom Enova, som gir konkurransedyktige priser på energi fra bioenergianlegg. Oddbjørn Rømma/ Åfjord Senterparti