Medlemmar og varamedlemmar i Regionrådet Rådmannsutvalet Repr Ungdommens regionråd Møte i Regionrådet Møtestad: Toftemo Turiststasjon Dato: Fredag 20.02.2015 Tidspunkt: kl 09.00 13.00 Sakliste Regionrådet: 09.00-10.00 Sak 01/2015: Revidering av Samarbeidsavtale om regionråd i Nord-Gudbrandsdal Sak 02/2015: Tverrfaglig Opplæringskontor i Nord-Gudbrandsdal Sakliste Partnerskapsstyret: PF 07/2015: Ungdommens kulturmønstring sponsoravtale 2015-2017 Orienteringar/drøftingar: 10.00 10.30: «200 ledige hus» - statusrapport Orientering v/ Cecilie Asp 10.30 11.00: Byregionprogrammet Lillehammer v/bengt Fasteraune og Hanne Mari Nyhus 11.00 11.30: «Bedriftene i fokus» Orientering v/ Terje Langholm 11.30 12.00: Lunsj 12.00 13.00: Forvaltningsansvar for verneområder Miljødirektoratet v/ Tone Lise Alstad Eid Ordet fritt. Regionsjef
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2007/63-23 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: 15.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 01/2015 Regionrådet 20.02.2015 Revidering av Samarbeidsavtale om Regionråd i Nord-Gudbrandsdal Vedlegg: Forslag til revidert Samarbeidsavtale Saksutredning Gjeldande Samarbeidsavtale er frå 17.02.2012. Det er fleire grunnar til at det er naturleg å revidere den gjeldande Samarbeidsavtalen. Gjennom praktiseringa er det innarbeidd arbeidsmåtar som ikkje fullt ut samsvarar med vedtatt avtale på ein del punkt. Her dreier det seg til ei viss grad om å justere teksta, meir enn å justere innhaldet. Nokre punkt i avtalen er slik at det er nødvendig med endringar av meir vesentleg karakter. Desse punkta er delvis påpeikt i den forvaltningsrevisjonen som nettopp er gjennomført. Aktuelt frå Forvaltningsrevisjonsrapporten Revisor kjem med føljande tilrådningar i rapporten: «Revisor rår Tilrådingane som er gjeve under avsnittet om 27 samarbeid, gjeld der det er naturleg. kommunen til å gjere framlegg om at samarbeidsavtala blir endra, slik at rolla til det felles formannskapsmøtet er i tråd med ny praksis. Felles formannskapsmøte handsamer ikkje lenger budsjett eller handlingsplan. kommunen til å ha årleg gjennomgang av sin strategi i regionsamarbeidet og diskutere regionrådet si handlingsplan og strategi i forkant av felles formannskapsmøte. kommunen om å gjere framlegg om at regionrådet budsjetterer og fører rekneskap etter forskrift om årsbudsjett og årsrekneskap for kommunar og fylkeskommunar da dette er eit forvaltnings- og bevillingsrekneskap og ikkje eit forretningsrekneskap. kommunen om å gjere framlegg om at bruk av alle fond som regionkontoret disponerer blir resultatført. kommunen til at samarbeidsavtalene kommunen inngår, inneheld punkt om at kommunestyret sjølv skal handsame etablering av nye samarbeidsordningar, slik at ein er medveten om «knoppskyting» av samarbeid eller selskap. 2
Revisor rår Tilrådingane som er gjeve under avsnittet om 27 samarbeid, gjeld der det er naturleg. kommunen til å innarbeide nøkkeltal frå regionrådet i ei samla eigarskapsmelding for kommunen og årleg ha debatt om resultata. Vi rår òg til at regionsjefen blir invitert til å orientere om arbeidet i regionrådet, da det er eit nav i regionsamarbeidet. kommunen til å gjere framlegg om at regionrådet fylgjer kommunal budsjettforskrift og ser til at: o o budsjettala i den årlege handlingsplana blir innarbeidd i budsjettet til regionrådet tala dei skal innarbeide i kommunerekneskapen si note syner samla overføring til verksemd i regi av regionrådet. kommunen til å gjere framlegg om: at regionrådet bruker kommunale rekneskapsprinsipp, at regionrådet budsjetterer og rekneskapsførar bruk av fond. at regionrådet gjev opplysningar i noter og årsmelding etter god kommunal rekneskapsskikk kommunen til å gjere framlegg om at regionrådet si årlege handlingsplan blir vedteke så tidleg at samarbeidskommunane kan bruke det i sitt budsjettarbeid. Kommunen bør og gjere framlegg om at budsjett, rekneskap og årsmelding frå regionrådet, gjev eit samla og fullstendig bilete av verksemda samarbeidet står for og gjev tilskot til. Som et resultat av revisjonsprosessen har Regionrådet avlagt rekneskapen for rekneskapsåret 2013 etter kommunale rekneskapsprinsipp, for fyrste gong. Denne rekneskapen blei lagt fram og vedteke på møte 11.april, men vi har ikkje undersøkt om rekneskapen er avlagt etter våre tilrådingar Revisor rår kommunen til å synleggjere eksistensen av dei uformelle samarbeida i eigarskapsmelding, delegeringsreglement eller organisasjonskart. kommunen til å ta initiativ til at rådmannsutvalet: 1. Utformer samarbeidsavtale med føremål og vedtekter som kommunane vedtek 2. Legg møtedokumenta ut på heimesida til regionkontoret og i hovudsak fylgjer sakshandsamingsreglane i kommunelova. kommunen til å ta initiativ til at samarbeidsavtalen til regionrådet inneheld opplysningar om rolla regionsjefen har i rådmannsutvalet ordførar og administrasjonssjef til å avklare med kommunestyret om det ynskjer saksutgreiing om nye samarbeidstiltak før saka blir gjennomarbeidd i regionrådssfæra. «Revisor rår kommunen til å informere om korleis det uformelle regionsamarbeidet er administrert i eigarskapsmeldinga. Saka var lagd fram til drøfting i Arbeidsutvalet 22.08.2014. Innspel frå dette møtet er tatt inn i det framlagde forslaget. 3
Gjennomgang av dei einskilde endringsforslaga Regionsjefen vil kort kommentere endringsforslaga. 3 Regionrådet 1. avsnitt: Det var tidlegare krav om at opposisjonen i kvar kommune skal vera representert. Dette er seinare tatt ut. Ein ber Regionrådet vurdere to endringsalternativ: 1) ordførar, varaordførar og 1 representant frå opposisjonen skal veljast frå kvar kommune, evt 2) Opposisjonen skal vera representert frå kvar kommune. Regionsjefen har forståing for at kommunene sjølv kan ha ønskje om å stå friast mogleg i val av sine representantar (jfr alternativ 2), men ser det likevel som så viktig at varaordførar er medlem av rådet at ein vil gå inn for alternativ 1. 5. avsnitt: Endringsforslaga her er i tråd med gjeldande praksis: Eigen langsiktig økonomiplan har ikkje vore utarbeidd. Strategisk handlingsplan for valperioden vart innført frå 2012. Punktet om at arbeidstakarorganisasjonane skal ha tilsendt møtebøker er foreslått tatt ut etterson desse er offentleg tilgjengelege på Regionrådet si heimeside. 4 - Valkomite Her blir det foreslått ei presisering av kva for utval og verv valkomiteen skal koma med forslag til. 6 Faste utval Regionrådet har tidlegare gjort vedtak om antal medlemmer og samansetjing av representantar i dei to utvala. Det blir foreslått at dette blir tatt inn i Samarbeidsavtalen. 7 Felles formannskapsmøte Dei foreslåtte endringane er i tråd med praksis. 8 Regionadministrasjonen Forvaltningsrevisjonen rår til at opplysningar om regionsjefen si rolle i rådmannsutvalet blir tatt inn i avtalen. Punktet om at «regionadministrasjonen skal utvikle breiast mogleg kompetanse» blir foreslått tatt ut. Dette var tatt inn i avtalen i ein periode da det var aktuelt å utvide administrasjonen. 9 Informasjonsarbeid Punktet om utsending av sakliste/protokoll blir foreslått tatt ut ettersom desse dokumenta nå ligg ute på Regionrådets heimeside. 4
10 Økonomi Det blir foreslått at Arbeidsutvalet vel revisor. Dette er i tråd med Kommunelovens 78 4: «Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor». 11 Godtgjering Endringsforslaga her er i tråd med gjeldande praksis. Ein ber i tillegg Regionrådet vurdere om det skal ytast godtgjersle (td 5000 kr årleg) til nestleiar for Regionrådet og til leiarane for dei to faste utvala (Samferdselsutvalet og Primærnæringsutvalet). 12 - Regionale tiltaksmiddel Her er tatt inn ein presisering av regelverket for Partnerskapsmidla. Bestemmelsane vedr BU-styret går ut. Vurdering Det er to hovudgrunnar til at det er aktuelt å foreslå revisjon av Samarbeidsavtalen nå: - Praksis er endra seg i forhold til gjeldande avtale. Dette gjeld bl.a. saker som skal leggjast fram til behandling i felles formannskapsmøte. - Forvaltningsrevisjonen foreslår endringar på fleire punkt sjå over. Samarbeidsavtalen er det overordna styringsdokumentet for Regonrådet, og ein finn det mest tenleg at den ikkje går ut over den detaljeringsnivået som er innarbeidd i gjeldande avtale. Regionsjefen vurderer det derfor slik at det ikkje er naturleg å ta alle merknadene frå forvaltningsrevisjonen inn i ein slik avtale. Dette gjeld bl.a tilrådingane vedr rekneskapsprinsipp, budsjettering mv. Framlegg til revidert samarbeidsavtale, der endringsforslaga er markert med raudt, er vedlagt. Regionsjefens framlegg til vedtak:. 1. Regionrådet tilrår at kommunane vel ordførar, varaordførar og 1 representant frå opposisjonen som medlemmar av regionrådet( gjeld 3 første setning) 2. Regionrådet tilrår framlegget til revidert Samarbeidsavtale, med dei endringar som kjem fram i møtet 20.02.2015. 3. Saka blir send kommunane til endeleg vedtak. 5
2015: Foreslåtte endringar er markert med raudt. Samarbeidsavtale om regionråd i Nord-Gudbrandsdal 1: Deltakarar Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal er eit regionalt samarbeidsorgan mellom kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Samarbeidet er organisert med heimel i kommunelovens 27. Regionrådet er ein sjølvstendig juridisk einheit. Nye medlemmer kan takast inn dersom regionrådet sluttar seg til dette. 2: Formål Regionrådet er eit politisk organ som skal fremje regionen sine interesser gjennom å : medverke til større openheit, utvikle samarbeidsevna og gjensidig informasjon mellom kommunane arbeide for å nå mål og prioriterte tiltak i regionens årlege handlingsplan leggje til rette for næringsutvikling, med særleg vekt på å - arbeide for gode vilkår for nyetableringar - vidareutvikle eksisterande næringsliv - arbeide for etablering av offentlege arbeidsplassar drive politisk interessearbeid overfor overordna myndigheiter i distriktspolitiske spørsmål. samordne kommunane sine høyringsuttaler der ein finn det tenleg. arbeide for interkommunale samarbeidstiltak til beste for regionen sine innbyggjarar arbeide for å profilere regionen som ein attraktiv tilflyttarregion Dette er ikkje til hinder for interkommunalt samarbeid mellom to eller fleire kommunar på område som ikkje er heimla i samarbeidsavtala. 3: Regionrådet Regionrådet er sett saman av 3 medlemmer frå kvar kommune, ordførar og 2 kommunestyrerepresentantar, (endringsalternativ 1: ordførar, varaordførar og 1 representant frå opposisjonen) (Endringsalternativ 2 : Opposisjonen skal vera representert frå kvar kommune.) 6
og 2 representantar frå Oppland fylkeskommune. Representantane frå Oppland fylkeskommune har tale- og forslagsrett. Begge kjønn skal vera representert frå kvar kommune og frå OFK. Valg av kommunene sine medlemmer til Regionrådet skal skje som forholdstalsvalg, jfr Kommunelovens 36 og 37. (OBS: Dersom det blir tatt inn endringar i paragrafen må ein avklare om kravet om forholdstalsval kan bli ståande). Regionrådet kan nytte arbeidsgrupper i samband med førebuing av saker til politisk behandling. Regionrådet konstituerer seg sjølv, og vel leiar og nestleiar for 2 år om gongen. Desse blir valde blant ordførarane i medlemskommunane. Regionrådet er vedtaksført når minst 2/3 av dei valde medlemmane frå kommunane møter, og alle kommunar er representert. Vedtaka blir fatta med alminneleg fleirtal av dei avgitte stemmene. Regionrådsleiaren si stemme er avgjerande når det er likt stemmetal i regionrådet. Regionrådet vedtek budsjett, (økonomiplan går ut) handlingsprogram som skal fylgje opp eigne mål samt tiltak i Fylkesplanen og Strategisk Handlingsplan for valperioden. Revidert rekneskap og årsmelding blir behandla av Regionrådet og deretter sendt deltakarkommunane til orientering. Regionrådet skal ha møte når leiaren bestemmer det eller minst 3 av regionrådsmedlemmene krev det. Det skal utarbeidast møteplan. Regionrådsleiar skal kalle inn til møte med minst 7 dagars varsel. Kopi av innkalling skal sendast rådmenn og media. Rådmenn har møte- og talerett i regionrådet. Regionrådsleiaren kan og kalle andre inn til møte. (Representant for arbeidstakarorganisasjonane i dei samarbeidande kommunane skal ha tilsendt alle møtebøker for regionrådet og arbeidsutvalet - foreslått tatt ut) 4: Valkomité Regionrådet skal ha ein valkomité sett saman av varaordførarane i deltakarkommunane. Valkomiteen konstituerar seg ved starten av valperioden, og vel leiar og nestleiar for 2 år om gongen. Valkomiteen legg fram flg forslag for Regionrådet: - Val av regionrådsleiar - Val av nestleiar Regionrådet - Politisk valde medlemmar i Samferdselsutvalet og Primærnæringsutvalet. 5: Arbeidsutvalet Regionrådet skal ha eit arbeidsutval sett saman av ordførarane i deltakarkommunane. Varaordførarane er varamedlemmar for ordførarane. Arbeidsutvalet kan nytte arbeidsgrupper i samband med førebuing av saker til politisk handsaming. 7
Ein rådmann vald av rådmennene i deltakarkommunane har møte- og talerett. Regionrådsleiaren kan og kalle andre inn til møte. Regionrådsleiar skal kalle inn til møte med minst 7 dagars varsel. Kopi av innkalling skal sendast media. Regionrådsleiaren si stemme er avgjerande når det er likt stemmetal i arbeidsutvalet. Arbeidsutvalet kan berre treffe vedtak når minst 5 av kommunane er representert i møtet. 6: Faste utval Regionrådet har to faste utval: Primærnæringsutvalet og Samferdselsutvalet. Kvart utval har 6 medlemmar. Regionrådet oppnemner 3 medlemmar til kvart uval, næringslivet oppnemner 3 medlemmar. Leiaren skal veljast blant medlemmar oppnemnde av Regionrådet. Regionrådet fastset mandat for utvala. 7: Felles formannskapsmøte Det skal innkallast til (minst eitt foreslått tatt ut) felles formannskapsmøte kvart år. Desse møta følgjer ordinære rutinar for innkalling i den einskilde kommune. Regionsjefen (tidl Regionkontoret) har ansvar for (annonsering foreslått tatt ut) utarbeiding av felles sakliste i samråd med rådmannsutvalet.. (Felles formannskapsmøte skal handsame driftsbudsjett og regionens årlege handlingsplan foreslått tatt ut) 8. Regionadministrasjonen Regionsjefen førebur og innstiller til vedtak i saker i regionråd/arbeidsutval. Regionsjefen set i verk tiltak og, følgjer opp vedtekne prosjekt. Regionsjefen utøver arbeidsgjevaransvar på vegne av regionrådet, og har instruksjonsrett for alle faste og engasjerte medarbeidarar ved Regionkontoret. Regionsjefen er fast medlem av Rådmannsutvalet. (Regionadministrasjonen skal utvikle breiast mogleg kompetanse, særleg retta mot målsettingane for regionsamarbeidet jfr. 2 foreslått tatt ut). I det regionale arbeidet skal det leggjast vekt på å nytte kommunal kompetanse. Kontorstad er på Otta i Sel kommune. 9: Informasjonsarbeid. Ordførarane og regionrådsmedlemmane, i samarbeid med administrasjonssjefen i den einskilde kommune, pliktar å informere sine kommunestyre og eigen administrasjon om politisk arbeid i regionale fora. (Regionkontoret sender ut sakliste for Arbeidsutval og Regionråd, samt protokollar til alle kommunestyrerepresentantane foreslått tatt ut). Heimesida til Regionrådet skal det gje oversikt over politiske saker og etablerte prosjekt som er organisert gjennom Regionrådet. 10: Økonomi Regionsamarbeidet blir finansiert av kommunale tilskott og prosjektinntekter. Kommunale tilskot blir fordelt slik: - 50 % fordelast likt 8
- 50 % fordelast etter folketal i den einskilde kommune pr. 31.12. siste år. Framlegg til driftsbudsjett for regionsamarbeidet blir sendt kommunane innan 1. oktober kvart år. Kommunane pliktar med årlege driftstilskot (å finansiere - endres til:) å bidra til finansiering av: - bemanninga i regionadministrasjonen. - kostnader vedrørande møte i regionråd, arbeidsutval og andre regionale samarbeidsorgan. - kontorhald og kontortekniske kostnader for fast tilsette, regional landbruksrådgjevar og eventuelle prosjektmedarbeidarar. Deltaking i samarbeidet føreset at den einskilde kommune til kvar tid følgjer opp sine økonomiske plikter i samsvar med denne avtalen. Arbeidsutvalet vel revisor. 11: Godtgjering Regionrådet vedtek i samband med budsjettbehandlinga fast økonomisk godtgjering til regionrådsleiar (og til regionrådsleiaren sin kommune foreslått tatt ut). Årleg godtgjering skal utgjere 3 % av årsløn for Stortings-representantar. Dei kommunalt valde medlemmane skal ha skyss- og møtegodtgjering for møter i regionale utval i samsvar med vedtatt reglement. Tapt arbeidsforteneste blir dekt av regionrådet. Ordførarar og rådmenn skal ikkje ha møtegodtgjering eller godtgjering for tapt arbeidsforteneste. 12: Regionale tiltaksmiddel. a) Regionalt Næringsfond. Regionrådets arbeidsutval er vedtektsmyndigheit og styre for fondet. Fondet er etablert med ein kapital som ikkje blir fornya med årlege innskot. Regionsjefen er delegert myndigheit etter retningsliner gitt av regionrådet. b) Partnarskapsfond Partnarskapsfondet er oppretta med følgjande finansiering som grunnlag: - Tilskott frå OFK - Tilskott frå dei deltakande kommunane Regionrådet saman med OFK sin 2 valde representantar er vedtaksmyndigheit for fondet. Administrasjon av fondet og tildeling av tilskott følgjer regelverk vedtatt av OFK. (c) Regionale bygdeutviklingsmiddel (BU) BU styret, vald av Regionrådet, disponerer BU- midla etter nasjonale og regionale retningsliner. går ut) 13: Utmelding av regionsamarbeidet, opphøyr av avtalen. 9
Den einskilde kommune kan med eitt års skriftleg varsel si opp sitt medlemskap i regionrådet og krevje seg utløyst av det. Utløysingssummen blir fastsett til kommunen sin del av nettoverdien av midlane i regionrådet ved utløpet av oppseiingsfristen.den kommunen som trer ut av samarbeidet fortset å hefte for den gjeld det interkommunale samarbeidet må ha på det tidspunktet kommunen går ut av regionsamarbeidet. Herunder kjem moglege framtidige pensjonsforpliktingar for dei tilsette om regionrådet vert nedlagt. Oppseiinga av deltakinga i regionrådet kan leggjast fram for Kommunal- og regionaldepartementet. Ved utmelding pliktar kommunen å yte driftstilskot for det året oppseiinga blir gjort, og for det fyljande budsjettåret. 14: Endring av samarbeidsavtalen, oppløysing av regionsamarbeidet. Denne avtalen gjeld for den einskilde deltakar inntil vedkomande melder seg ut, ei ny avtale/endringar i gjeldande avtale blir vedteke eller regionrådet blir lagt ned. Om ein eller fleire kommunar seier opp avtalen for sin del, gjeld den framleis mellom dei andre. Samarbeidsavtalen kan evaluerast ved slutten av kvar valperiode. Endringar i avtalen må vedtakast av medlemskommunane. Blir det gjort vedtak om å leggje ned regionrådet eller det blir att så få medlemmer at regionrådet ikkje lenger fyller sine funksjonar etter samarbeidsavtalen, skal regionrådet og regionkontoret halde fram verksemda i ein avviklingsperiode. Dei skal syte for at regionrådet/- kontoret avviklar verksemda ved å gjera opp alle forfalne og uomtvista krav, setja av midlar til å dekke ikkje forfalne krav og/eller omtvista krav, og elles syte for å avvikle verksemda i tråd med dei til kvar tid gjeldande lover og reglar når det gjeld arbeidsforhold og drifta elles. Til slutt skal netto gjeld herunder framtidige pensjonsforpliktingar eller netto til gode fordelast mellom deltakarane. 10
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2015/5-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: 26.01.2015 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 02/2015 Regionrådet 20.02.2015 Tverrfaglig Opplæringskontor i Nord-Gudbrandsdal Vedlegg: 1. Skisse for en mulig framtidig organisering av Tverrfaglig Opplæringskontor Bakgrunn Det er et bredt engasjement både nasjonalt og fylkeskommunalt for å stimulere til at flere ungdommer tar fagutdanning. En forutsetning for at det målet skal nås er at det finnes et tilstrekkelig antall læreplasser. Sammen med Kunnskapsdepartementet skrev arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i 2012 under samfunnskontrakt for å øke antall lærlingeplasser med 20 % fram til 2015. Bakgrunnen var en felles erkjennelse om at Norge i framtida trenger langt flere fagarbeidere enn det vi utdanner i dag, og derfor trenger også Norge flere læreplasser. I januar 2015 signaliserer regjeringa at de ønsker å skaffe flere unge læreplass ved å skjerpe regelverket for offentlig anskaffelser. Når det offentlige har store oppdrag ute på anbud vil regjeringa at bedriftene i visse bransjer må dokumentere at de har lærlinger for å få jobben. Begrunnelse er den samme som ble brukt ved inngåelse av samfunnskontrakten i 2012. I en rapport som NHO fikk utført, «Hvordan dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft i reiselivsnæringen mot 2019», er en av konklusjonene at 55 % av reiselivsbedriftene ikke har tilfredsstillende dekning av faglært kompetanse. Oppland fylkeskommune, som skoleeier for de videregående skolene, har en uttalt målsetting om å styrke fagopplæringen og øke antall læreplasser i fylket. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet undersøkt opplæringskontorenes rolle i norsk fag- og yrkesopplæring. En av konklusjonene i rapporten er at opplæringskontorene har en helt avgjørende rolle for norsk fag- og yrkesopplæring. Rapporten drøfter også noen problemstillinger. NIFU stiller blant annet spørsmål ved hva som skjer når fylkeskommunen i økende grad baserer seg på opplæringskontorene som mellomliggende ledd i oppfølgingen av bedrifter og lærlinger. Vil det føre til at lærebedrifter og lærlinger som ikke er tilknyttet opplæringskontor ikke får tilstrekkelig oppfølging? 11
Etablerte Opplæringskontor I Nord-Gudbrandsdal er det i dag to etablerte opplæringskontor. Opplæringskontoret Brimikjøken Dette opplæringskontoret har i dag lærefagene kokk og baker. Kontoret har 9 lærlinger, og tar inn lærlinger fra hele landet. Kontoret har 10 medlemsbedrifter. Kontoret har på grunn av en prosjektstøtte fra Utdanningsdirektoratet ansatt daglig leder i 100 % stilling fra 01.01.2015. Opplæringskontoret for flere fag på Otta. Dette opplæringskontoret dekker i dag lærefagene yrkessjåfør, platearbeider, sveisearbeider, salgsfaget, reiseliv, kontor og administrasjon, resepsjonist og IKT-servicefaget.. Kontoret har 24 lærlinger og daglig leder ansatt i 75 % stilling. Kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Alle kommunene har lærlinger, men ingen er tilsluttet et opplæringskontor. Kommunene fungerer hver for seg som et «opplæringskontor», med varierende personalressurs knyttet til de oppgavene som skal ivaretas. Andre opplæringskontor. Det er bedrifter i Nord-Gudbrandsdal med lærlinger som er tilknyttet opplæringskontor med adresse utenfor vår region. Nasjonalt prosjekt fra Utdanningsdirektoratet Sommer 2014 lyste Utdanningsdirektoratet ut midler som skulle bidra til økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv med flere yrkesfagelever og flere læreplasser som målsetting. I Oppland var det kun en søknad som ble innvilget. Opplæringskontoret Brimikjøken, i samarbeid med mange aktører, fikk innvilget 350.000 kroner for å styrke yrkesopplæringen i Nord-Gudbrandsdal. Organisering av et Tverrfaglig Opplæringskontor Selv om det er medlemsbedriftene som skal bestemme hvordan et eventuelt framtidig kontor skal organiseres vil regionsjefen gjennom vedlegg synliggjøre hvordan organiseringen kan skje. Regionsjefen legger også ved et vedlegg som er et eksempel på hvordan vedtekter kan utformes. Regionsjefen vil vise til tilsvarende etablering i Nord-Østerdal Tverrfaglig Opplæringskontor i Fjellregionen som består av Rørosregionen og Nord-Østerdalregionen. I Nord-Østerdal har 9 kommuner og 81private bedrifter gått sammen i et opplæringskontor med 3 ansatte. Kontoret har ca. 20 lærefag og ca. 80 lærlinger. Kontoret ble etablert i 2006 etter initiativ fra to fylkeskommuner og kommunene i regionen. Daglig leder uttaler «det er viktig at kommunene er med i kontoret». Nærmere informasjon om dette kontoret finnes på hjemmesiden toif@no. Kontoret i Fjellregionen er organisert som en forening.. 12
Stifterne må selv ta stilling til hvilken organisasjonsform som er best egnet for et Tverrfaglig Opplæringskontor i Nord-Gudbrandsdal. Vurdering Det er vanskelig å si noe helt sikkert om hvilke behov for kompetanse framtidens arbeidsmarked vil etterspørre, men noe synes ganske klart. Fra ulike forskerhold er det pekt på at det blir behov for flere fagarbeidere. Det gjelder arbeidstakere med fagbrev og arbeidstakere med fagskoleutdanning. Dette bildet bekreftes av NHOs eget kompetansebarometer hvor medlemsbedriftene melder om det samme: Alle framskrivinger av arbeidsmarkedets behov peker i samme retning Norge trenger tusenvis av nye fagarbeidere og håndverkere i årene som kommer. Oppland fylkeskommune signaliserer at vårt fylke har samme behov som Norge. Regionsjefen mener det er liten grunn til å tro at Nord-Gudbrandsdal skiller seg fra nasjonale og fylkeskommunale behov. Vi må derfor ha ambisjoner om å gjøre noen valg som kan styrke arbeidet med yrkesopplæringen i regionen. NIFU peker i sin forskningsrapport på den store betydningen som opplæringskontor har for fagopplæring og lærlingsituasjonen. Regionsjefen ønsker å sette fokus på yrkesfagopplæringen i norddalen. Målsettingen med et forsterket opplæringskontor er å lage best mulig forutsetninger for å drive et godt arbeid inn mot lærlingene, lærebedriftene, den videregående skolen og fylkeskommunen. Et godt tilbud til lærlinger og godt tilbud av læreplasser er en forutsetning for å opprettholde et bredt studietilbud av yrkesfag ved den videregående skolen i Nord-Gudbrandsdalen. Dersom noen av de eksisterende kontorene, sammen med kommunene, etablerer et nytt opplærings-kontor vil det bli et robust kontor med stor faglig bredde og et solid grunnlag for å ha nødvendige personalressurser. Et større kontor med flere medlemsbedrifter vil gi større fleksibilitet når det gjelder å finne gode opplæringstilbud for de enkelte læreplanmålene som lærlingene skal ha opplæring i. Et større kontor med god ressurstilgang bør sikre god oppfølging av den enkelte lærling. Lærlingtilskuddet er grunnlaget for økonomien i et opplæringskontor. Det er derfor slik at lærlingtilskuddet i sin helhet som utgangspunkt går til opplæringskontoret. Et volum på antall lærlinger gir et robust kontor. Vedtektene og årsmøtet i opplæringskontoret vil legge retningslinjer for hvordan lærlingtilskuddet ved årets slutt skal fordeles mellom opplæringskontor og lærebedriftene. Opplæringskontoret i Fjellregionen tilbakebetaler en andel av tilskuddet til den enkelte bedrift etter vedtak på årsmøtet. Etableringen av et Tverrfaglig Opplæringskontor er ikke avhengig av at kommunene deltar. Men erfaringer fra Fjellregionen sier at det er en stor fordel at kommunene deltar. Regionsjefen vil også tro at det er en fordel for kommunene og yrkesfagelevene at kommunene deltar. Dersom flere kommuner enn norddalskommunene ønsker å bli medlemmer vil det ytterligere styrke kontoret. 13
Opplæringskontoret Brimikjøken er en pådriver for å organisere et større opplæringskontor der de selv går inn som en del av det nye kontoret. Regionsjefen legger ved en skisse til mulig organisering. Etableringen kan skje på den måten at eksisterende kontor blir invitert til å bli å bli medstiftere av et nytt kontor sammen med kommunene. De eksisterende kontorene kan fortsatt bestå som medlemsorganisasjon for de medlemsbedriftene de har i dag. Medlemsbedriftene blir dermed indirekte eiere i det nye kontoret. Denne modellen for etablering gjør at de eksisterende kontorene fortsatt kan bestå og medlemsbedriftene trenger ikke skifte medlemsorganisasjon for å få løst sine oppgaver. Dersom de eksisterende kontorene deltar i stiftingen av et nytt kontor legger disse lærlingtilskudd og personalressurs inn i det nye kontoret. Etter avklaring i de enkelte kommunene vil regionsjefen ta initiativ til videre etableringsprosess. Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Regionrådet støtter ambisjonen om etablering av et Tverrfaglig Opplæringskontor i Nord-Gudbrandsdal 2. Regionrådet bevilger 500.000 kroner fra Partnerskapsfondet som et etableringstilskudd. 3. Regionrådet oversender saken til kommunene som hver for seg tar stilling til eget medlemskap i opplæringskontoret. 4. Etter kommunevise behandlinger får regionsjefen ansvar for å initiere stifting av Tverrfaglig Opplæringskontor i Nord-Gudbrandsdal. 14
15 Struktur for TOK Regionrådet/kommunene Eiernes økonomi settes inn i TOK Medlemskontingent + lærlingtilskudd fra OFK TOK - forening Årsmøte Styret Daglig leder Dagens tilsette i Brimikjøkken og evt andre Opplæringskontor overført til TOK Aktivitet: TOK er det operative leddet Eiernes aktivitet blir tilrettelagt av TOK Kommunene Opplæringskontoret Brimikjøkenet Andre opplæringskontor Bedrifter Bedrifter Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Otta Veksthus Skansen 7 2670 OTTA Telefon: 61 21 54 80 Telefaks: 61 21 54 81 Internett: www.nord-gudbrandsdal.no E-post: e-post@regionkontoret.no
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2015/8-2 Arkiv: Saksbehandler: Kristin Haave Dato: 10.02.2015 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Partnerskapsstyret 20.02.2015 PF 7/2015: Ungdommens kulturmønstring sponsoravtale 2015-2017 Saksutredning UKM Nord-Gudbrandsdal søker om støtte på kr 30.000,- pr. år for perioden 2015-2017. I 2012 inngikk Partnerskapsstyret en 3-årig avtale (2012-14) med UKM som gjaldt både regionog fylkesmønstringen. Den perioden det søkes for nå gjelder kun regionmønstring, som i år ble arrangert 6.-7. februar. UKM har i år med 5 ungdommer under 18 år som er med som unge arrangører. Finansiering I søknaden er det satt opp flg finansieringsplan: Kommunene: kr 180000 Billettinntekter: kr 25 000 Sparebank 1 Gudbrandsdalen kr 15 000 Eidefoss kr 30 000 innvilget kr 15 000 pr år/3 år Sparebank 1 Lom og Skjåk kr 15 000 - innvilget kr 15 000 pr år/3 år Regionrådet kr 30 000 Støtte fra OFK er ikke satt opp i finansieringsplanen, men opplyser at det er innvilget kr 20 000.- Vurdering UKM er det største kulturarrangementet for ungdom i alderen 10-20 år i regionen, og viser et mangfold av aktiviteter innenfor scene, billedkunst, film og redaksjonelt arbeid. Nord- Gudbrandsdal har gjennom flere år hatt et stort deltakerantall. Mens interessen for UKM har vært dalende i andre regioner, var det i år påmeldt over 300 ungdommer fra vår region. Det ga tre hele forestillinger i løpet av helgen 6. 7. februar. Det er positivt at UKM Nord-Gudbrandsdal har 5 med som unge arrangører. Ved siden av å lære å arrangere UKM, kan de også ta på seg andre arrangøroppgaver i egen kommune. UKM er et fint tilbud for de som har lyst til å stå på scenen, men som er for unge til å være med på
Ungdomsmusikalen i Nord-Gudbrandsdal. Ungdommene får anledning til å vise seg for et større publikum, og hente inspirasjon av hverandre. Det er en arena der ungdom kan møtes på tvers av kommunegrensene, og et arrangement med stor bredde i uttrykk. 17 Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Partnerskapsstyret bevilger kr 20.000,- pr. år til UKM Nord-Gudbrandsdal i en 3-års periode fra 2015 til og med 2017. 2. Bevilgningen for 2016 og 2017 blir gjort under forutsetning av at avtalen med Oppland fylkeskommune om partnerskapsfondet videreføres Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Otta Veksthus Skansen 7 2670 OTTA Telefon: 61 21 54 80 Telefaks: 61 21 54 81 Internett: www.nord-gudbrandsdal.no E-post: e-post@regionkontoret.no