EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforum 8. november 2006
Hvorfor et tjenestedirektiv? Tjenestesektoren er den største sektoren i de europeiske økonomiene. Mellom 1997 og 2002 ble 95% av alle nye jobber i EU skapt i tjenestenæringene. Tjenestenæringene representerer opp mot 70% av verdiskapingen i de fleste EU land. I Norge representerer tjenestenæringene 60% av total og 85% av Fastlands-Norges verdiskaping. Omlag 50% av verdiskapingen i samfunnet skjer i den private delen av tjenesteøkonomien (Norge 40%, 56%).
Hvorfor et tjenestedirektiv? Prinsippet om fri bevegelighet av tjenester er en av de fire grunnleggende frihetene nedfelt i Roma traktaten. De fire friheter går ut på at vi innen Europa skal ha fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Realisering av de fire friheter er avgjørende for velferd og vekst, samt for reduksjonen av de store inntektsforskjellene mellom Europeiske land og regioner. Handel og mobilitet gir Mulighet for spesialisering og utnyttelse av komparative fortrinn og stordriftsfordeler Mer effektiv ressursallokering, og med det høyere verdiskaping og vekst Tjenestedirektivet ble foreslått fordi kommisjonens og domstolens arbeid med å gjennomføre denne friheten ikke har lykkes nok i å fjerne traktatstridige hindringer.
Indikatorer på at realiseringen av SMP sakker akterut: Priskonvergens på tvers av landegrensene stoppet opp i 1998, og prisdivergensen i EU er atskillig høyere enn i USA (16% mot 6%) EU-intern handel stagnerte i 2002 og falt i 2003. EU-intern handel i tjenester kun rundt 20% av verdien av EU-intern handel i varer. EU-intern handel i tjenester som andel av BNP er lavere i dag enn for ti år siden.
Manglende priskonvergens:
Avtakende handel:
Norge en liten åpen økonomi Eksport 45% av BNP Import 28% av BNP EU vår viktigste handelspartner: ca 76% av Norges eksport går til EU ca 70% av Norges import kommer fra EU ca 74% av FDI i Norge fra EU ca 68% av norsk FDI går til EU Handel og mobilitet avgjørende for norsk verdiskaping og vekst.
EU vår viktigste handelspartner: 500000 450000 400000 350000 Mill. Kr 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Norden Den europeiske union EU OECD - EU Utviklingsland Import, 2004 Eksport, 2004
Norsk konkurranseevne I Norske lønnskostnader er 36% høyere i Norge enn hos våre handelspartnere (2006 tall) 150 130 110 90 70 50 30 10-10 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Lønnskostnader for industriarbeidere ift handelspartnerne (handelspartnere=100)
Norsk konkurranseevne II Brutto månedslønn for industriarbeider i utvalgte land 25000 20000 15000 10000 5000 0 Ukraina Russland Bulgaria Romania Serbia&Montenegro Slovakia Litauen Latvia Ungarn Estland Tsjekkia Polen Kroatia Slovenia Norge Kilde: NHO
Arbeidsmigrasjon avgjørende for å dempe presset i arbeidsmarkedet 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 jan.03 jan.04 jan.05 jan.06 Totalt alle land "Gamle" EØS-land og land utenfor EØS Økning siden 1. Juli 2005: - 13 300 gyldige tillatelser i alt - 9 900 gyldige tillatelser til nye EØS-land Antall gyldige arbeidstillatelser i Norge den første hver måned 1. januar 2003 til 1. juli 2006 (Nordiske statsborgere unntatt) Kilde: UDI
Hvorfor møtte tjenestedirektiv så stor motbør? Tjenestedirektivet i sin opprinnelig form ville bidratt til verdiskaping og inntektsutjevning i Europa. Inntektsutjevning et vanskelig politisk mål, fordi det kan aldri nås dersom ikke en gruppe får det relativt (men ikke absolutt) dårligere, mens en annen, vel og merke, får det relativt bedre. En oppskrift på sosial dumping ble effektivt bekjempet, og med det bidro man til å redusere sosial utjevning i Europa i alle fall på kort sikt. Hva blir konsekvensene på lang sikt?
Et revidert tjenestedirektiv hva nå? Mer eller mindre en videreføring av dagens situasjon. Redusert tjenesteeksport; særlig konsekvenser for SMB. Redusert tjenesteimport, og med det svekkelse av norsk konkurranseevne. Økt utflagging av produksjon til de nye medlemslandene
Et revidert tjenestedirektiv hva nå? Langsommere utjevning av sosiale forskjeller i Europa Økte spenninger? Lavere produktivitetsvekst, sysselsettingsvekst, og verdiskaping Tjenestedirektiv var estimert til å gi 1.8% økning i EU BNP og 2.5 mill. Jobber.
Et revidert tjenestedirektiv hva nå?