LITT OM FORMUESKATTEN

LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende antall rammes 5. Mest menn og eldre November 2012

* * * Formueskatten dukker opp som en viktig sak i debatten om fordeling av goder og byrder i samfunnet. I det følgende har vi samlet litt informasjon om denne skatteformen. Vi sier litt om hva skatten går ut på, hva den brukes til og hvor mye den betyr for det offentlige og dem den gjelder. Vi går ikke inn på den bredere diskusjonen om formueskattens betydning i økonomien. Det er i noen grad behandlet i Samfunnsnotat om Formueskatt fra januar 2010. 2

1. GJELDER PERSONERS FORMUE OG IKKE BEDRIFTENES Formuesskatten betales kun av personer. Bedrifter ilegges ikke formueskatt etter at denne skatteformen ble avviklet på selskaper i 1992. Når kritikere fremstiller det som om det er bedriftene som rammes tenker de på de virksomhetene hvor det er nær sammenheng mellom eier og bedrift. De tilfellene der bedriftens verdi utgjør en dominerende formuespost for eieren er særlig når: virksomheten drives som selvstendig næringsvirksomhet med mye produksjonsutstyr en person eller familie eier en virksomhet som verdsettes høyt og er organisert som aksjeselskap I begge tilfeller må det samtidig være slik at personene har liten gjeld (som jo trekkes fra når skattepliktig formue beregnes). Personlige skatteytere betaler formuesskatt på 1,1 pst. av skattepliktig nettoformue, det vil si bruttoformue fratrukket gjeld, over et bunnfradrag på 750 000 kroner i 2012. I prinsippet skal formuesobjektene verdsettes med utgangspunkt i omsetningsverdi. For boligeiendom gjelder imidlertid en øvre grense på 30 pst. av omsetningsverdien («sikkerhetsventilen»). Det medfører at svært mange med betydelig boliggjeld slipper formueskatten. For næringseiendom kan grunnlaget for formuesskatt maksimalt settes til 60 pst. av omsetningsverdien. I den virkelige verden vil reglene alene sjelden si hvordan systemet virker. Skattemyndighetene står overfor en komplisert virkelighet der det i praksis må gjøres løpende kompromisser. For formueskattens vedkommende er det selvangivelse som legges til grunn, og kontroll av formuesopplysninger gjøres sjelden. Det vil uansett ofte være stort rom for skjønn. Dette trekker i retning av lavere formuesverdier enn de reelle verdier. Skatten på formue innkreves etter samme prinsipper som for lønn og annen inntekt. Det er plikt til forskuddstrekk og et endelig oppgjør med eventuell restskatt kommer på linje med det som gjelder lønnsinntekt. Hvor belastende restskatt og forskuddsskatt virker, vil avhenge av den enkeltes situasjon. Generelt må en imidlertid anta at næringsdrivende har større tilpasningsmuligheter enn en lønnstaker eller pensjonist. Man kan dekke formueskatten av inntekt utenom (lønn, pensjon m. v) eller man kan låne i bank eller av virksomheten selv. Eller man kan motta ekstra utbytte på eierskapet sitt, slik NHO fremhever som et problem for en del bedrifter. 3

2. MYE ELLER LITE? Om formueskatten betyr mye eller lite for staten avhenger mye av hvilket tidsperspektiv en ser det hele i, f eks hvor raskt den eventuelt skulle avvikles. Skal det skje på ett år betyr det mye for statsbudsjettet. Et beløp på 14 mrd. tilsvarer da omtrent rammen for hva en regjering har å rutte med av samlede utgiftsøkinger. I statsbudsjettet for 2013 oppgir regjeringen i Nasjonalbudsjettet at den samlede økingen er på drøye 20 mrd kroner, hvorav drøye halvparten går med til automatiske økinger i folketrygden Av samlede skatte- og avgiftsinntekter til det offentlige utgjør formueskatten en beskjeden andel, og er med sine 14 mrd. anslått til ca av 1%. Ut fra en langsiktig betraktning har den således ikke stor betydning for finansiering av de offentlige utgifter. Det samme inntrykk av formueskattens betydning (mrd.kroner 2012) får vi når vi holder den opp mot noen andre skatter. Skatt på inntekt (inklusive trygdeavgifter og toppskatt) innbringer nær 30 ganger mer, arbeidsgiveravgiften ca. 10 ganger så mye som formueskatten. Om vi fordeler beløpet likt på alle lønnstakere, er det snakk om et beløp på rundt 6500 kroner. Om vi fordeler arbeidsgiveravgiften likt på alle lønnstakere, er det tilsvarende beløpet nesten 70 000 kroner. Offentlige inntekter som kommer inn gjennom formueskatten er ikke øremerkede midler til bestemte velferdsformål. Derimot er midlene en del av det offentliges inntekter, som brukes til til å dekke offentlig tjenstetilbud, trygder og pensjoner. For 2012 er statens inntekter gjennom formueskatt anslått til å være 14 mrd. kroner. De største utgiftene på statsbudsjettet er ytelser fra folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader. Det er overføringer til kommuner og fylkeskommuner for å dekke utgifter til blant annet barnehage, skole, helse og omsorg for barn og eldre. Videre er lønninger innen Forsvaret, Politiet, Statens pensjonskasse, NAV, samferdselssektoren og øvrige direktorater. Det er også tilskudd til helseforetakene og universitets- og høgskolesektoren. De totale utgiftene for statsbudsjettet 2013 ligger på 1 065 mrd. kroner. Av alle disse utgiftene dekker ikke inntektene fra formueskatten mer enn drøyt 1%. Mer spesifikt kan man si at 14 milliarder kroner tilsvarer omtrent det samme som staten bevilger i barnetrygd (15 mrd), det tilsvarer omtrent halvparten av næringsstøtten og distriktspolitikk (32,4 mrd) eller ca halvparten av budsjettet til samferdsel (32,2 mrd) i 2012. 14 mrd. er også det samme som er budsjettert til legemidler og refusjon av egenbetaling (til sammen 14,1 mrd), eller ca 10% av Helse- og Omsorgsdepartementets totale budsjett. 4

3. FORDELING AV SKATTEBYRDEN Et sentralt poeng i debatten om formueskatt er at den er nødvendig for å hindre at rike mennesker blir nullskatteytere. Det kan de bli fordi skattepliktig inntekt ett eller flere år kan være lav enten av riktige og reelle grunner eller som følge av mer skattetekniske grunner (periodisering eller huller i regelverket). Vi har her sett på inntekts- og formuesituasjonen til fem "rikinger": Olav Thon, Kjell Inge Røkke, Øystein Stray Spetalen og Odd Reitan. Alle fem kommer inn på lista over de 20 mest formuende i Norge for likningsåret 2011. Det vi ser av tabellen er: formueskatten er den dominerende skatteform den er avgjørende for at tre av tilfellene (Andresen, Røkke og Spetalen) betaler skatt i det hele tatt Den siste kolonnen illustrerer at avvikling av formueskatten slår kraftig ut for noen av de rikeste i landet. Tallene er i millioner norske kroner. Inntekt Formue Skatt Formueskatt Skattelette Johan Henrik Andresen 11,1 11 130 126 122 97% Olav Thon 80 9 666 139 106 76% Kjell Inge Røkke 0 7 904 87 87 100% Øystein Stray Spetalen 0,5 1 608 18 18 99% Odd Reitan 35 1 446 26 16 61% Tallene for inntekt, formue og skatt er fra likningen 2011. For å komme fram til formueskatten, er formuen fratrukket bunnfradraget (da på 750 000 kr) multiplisert med 1,1%. Finansdepartementet har regnet på hva en fjerning av formueskatten vil bety for ulike inntektsgrupper. For de som i dag betaler formueskatt, og som har en bruttoinntekt på over 3 millioner kroner, innebærer dette en skattelette på 500 000 kroner i gjennomsnitt. Den etterfølgende tabell viser hvordan en fjerning av formueskatten påvirker hva ulike inntektsgrupper betaler i samlet skatt. Her er Regjerningens forslag til skatteopplegg for 2013 lagt til grunn. Man beregner den isolerte virkningen av at formueskatten bortfaller. 5

Bruttoinntekt Tusen kroner Antall Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner 0-150 572 000-700 150-200 331 500-800 200-250 383 300-1 100 250-300 368 500-1 400 300-350 354 200-1 600 350-400 362 200-1 600 400-450 354 800-1 800 450-500 309 200-2 000 500-600 433 500-2 500 600-750 303 300-4 500 750-1000 192 200-7 500 1000-2000 137 000-20 300 2000-3000 13 500-85 600 3000 og over 8 600-374 100 I ALT 4 123 900-3 600 Kilde: Finansdepartementet 6

4. SYNKENDE ANTALL RAMMES Personlige skatteytere betaler formuesskatt på 1,1 pst. av skattepliktig nettoformue, det vil si bruttoformue fratrukket gjeld, over et bunnfradrag på 750 000 kroner i 2012. I Statsbudsjettet for 2013 er bunnfradraget foreslått økt til 870 000. Bunnfradraget har de siste årene økt, fra 200 000 i 2006. I tillegg har ektefeller fått hvert sitt bunnfradrag, hvilket har doblet nettoformuen ektefeller kan ha før formueskatten slår inn. Som ektepar må man ha en formue på over 1 740 000 i 2013 før man må betale formueskatt. Antallet skatteytere som betaler formuesskatt, er redusert de siste årene som følge av økt bunnfradrag. Det anslås at om lag 17 pst. av skatteyterne betaler formuesskatt i 2012. Når man sier at formueskatten har en god fordelingsprofil innebærer det at de med god økonomi betaler forholdsvis mye i forhold til de med dårlig økonomi. Det betyr imidlertid ikke at det kun er de rike som betaler. Slik er det ikke med noen skatter eller avgifter, ettersom de skal innbringe beløp av betydning for den samlede statlige økonomi. Da må også vanlige folk bidra mye i den store sammenheng. Det skyldes at de rike bare utgjør et beskjedent antall blant oss. Formuesskatten har særlig stor fordelingsvirkning ved at de som har aller mest bidrar klart mest. Det er med formueskatten som med mange andre skatter: det er større mulighet for å unngå skatten om man har mye ressurser og mulighet til å planlegge økonomiske disposisjoner ut fra skattehensyn. Mange unngår formueskatt ved å ta opp mye lån og investere i lavt taksert eiendom. For de med riktig store formuer er imidlertid denne muligheten begrenset ved at det rett og slett er vanskelig å eie tilstrekkelig mye eiendom. Formueskatten blir således relativt effektiv overfor disse. 7

5. MEST MENN OG ELDRE Den norske formueskatten er høy i en internasjonal sammenlikning. Det er rett og slett bare et fåtall andre land som har denne skatteformen. Det må imidlertid ses i sammenheng med at eiendomsskatt spiller en betydelig større rolle i utlandet enn hos oss. Ser vi på summen av arveavgift, eiendom og formueskatt er Norge ett av de land der det betales minst. Den etterfølgende figur illustrerer forskjellene. Forskjellene skriver seg særlig fra at eiendomsskatt i mange land er en betydelig inntektskilde for det offentlige. 5 Skatt på arv, eiendom og formue i pst av BNP 4 3 2 1 0 UK Frankrike USA Danmark Sverige Norge Tyskland Kilde: OECD Taxation Database Det er et visst belegg for å si at formueskatt reduserer den økonomiske forskjellen mellom kvinner og menn. Blant de som betaler formueskatt er gjennomsnittelig årlig beløp mer enn dobbelt så stort for menn som for kvinner: drøye 26 000 mot drøye 11 000 kroner (2010 iflg. SSBs statistikk). Blant de yngste genereasjonene betaler relativt få personer formueskatt, men til gjengjeld relativt mye formueskatt for de det gjelder. Jo eldre man blir, jo flere betaler formueskatt, som vi ser av etterfølgende tabell. Dette henger dels sammen med at formue bygges opp over tid, men kanskje mer at boliggjeldens sterke skattereduserende effekt avtar med alderen. Det er nesten femten ganger så mange formueskattebetalende i alder 55-66 år som i alderen 25-34 år. Samtidig ser vi av tabellen at gjennomsnittlig formueskatt reduseres over alderen. Formuesskatt etter alder Antall med formuesskatt Gjennomsnittlig formuesskatt (kr) Under 25 år 4 000 66 229 25-34 år 15 000 35 191 35-44 år 55 000 27 140 45-54 år 108 000 26 989 55-66 år 210 000 17 962 67-79 år 157 000 13 862 80 år og eldre 91 000 11 099 Kilde: SSBs skattestatistikk, 2010. 8