Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1
Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2
Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 4
2,5 2 Årlig vekst i % Befolkning 5 500 Befolkningsutviklingen: Oppgang på 70-tallet Nedgang på 80- og 90-tallet Stillstand de siste 10 årene 1,5 1 0,5 0-0,5 5 000 4 500 4 000-1 -1,5 3 500-2 -2,5 3 000 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 telemarksforsking.no 5
60 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Drangedal har fødselsunderskudd på grunn av mange eldre og få kvinner mellom 20-40 år. Vekslende inn og utflytting, men mest utflytting. NBnetto innflytting i 2008. 40 20 0-20 11-18 -2 2 32-8 -1 13 37-25 7-4 -7 15 13-2 -14-20 -13 6-14 -22 3 22-4 17-24 45-10 38 13-24 Økende innvandring -40-44 -22-60 -60-80 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 telemarksforsking.no 6
6 4 2 De unge flytter ut fra Drangedal, det samme skjer i de fleste kommuner utenom de største byene. I 2008 var det god innflytting av familier, som førte til vekst. 0-2 -4-6 -8-10 2008 2007-12 -14-16 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 Nettoflytting på ulike alderstrinn i Drangedal telemarksforsking.no 7
Arbeidsplasser telemarksforsking.no 8
Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale telemarksforsking.no
115 God vekst i arbeidsplasser i privat sektor i Drangedal. Varierende i offentlig sektor (kommunen). Kanskje en del feilmarginer i disse tallene? 110 105 100 Offentlige Drangedal Private Drangedal Private Norge Offentlige Norge 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling av antall offentlige og private arbeidsplasser i Drangedal og Norge. Indeksert slik at nivået i 2000=100. telemarksforsking.no 10
Antall arbeidsplasser i 2000 Endring fra 2000 til 2008 Offentlig adm -54 120 749 private arbeidsplasser i Drangedal i 2008, 483 offentlige. Undervisning Helse- og sosial 93 0 260 71 Vekst i helse og sosial (som de fleste andre kommuner) Stor vekst i bygg og anlegg. Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport -20 33 7 35 17 111 Hotell og restaurant 70 7 Handel -6 148 Bygg og anlegg 88 66 Antall ansatte i hovednæringene i Drangedal, samt endringene fra 2000 til 2008. Industri -34 80 Primær 109 18-100 0 100 200 300 400 telemarksforsking.no 11
-37,5 Drangedal har stort underskudd på arbeidsplasser på grunn av lite næringsliv. Det er hele 37,5 prosent flere sysselsatte enn arbeidsplasser i kommunen. 26 80 311 155 377 Drangedal Kragerø Bamble Skien Porsgrunn 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000-25,8-10,1-3,1 10,8-50 -40-30 -20-10 0 10 20 Netto pendling i Drangedal og referanse-kommuner i prosent av arbeidstakerne. Tallene til venstr angir rangeringen blant kommunene i Norge. Lavest tall betyr høyest netto innpendling. telemarksforsking.no 12
233 Kragerø 206 153 Det er 549 personer som bor i Drangedal som arbeider i kommunene Kragerø, Skien, Porsgrunn og Bamble. Skien Porsgrunn 123 159 2008 2007 Dermed er det svært viktig for bosettingen i Drangedal hvordan næringsutviklingen i nabokommunene er. Oslo 82 93 107 2006 2004 2002 2000 40 Bamble 43 25 Sokkelen 23 0 50 100 150 200 250 300 Antall sysselsatte bosatt i Drangedal som pendler til andre kommuner. telemarksforsking.no 13
Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 14
Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Vekst Private Kommunale Økt verdiskaping Nærings-NM Lønnsomhet Nyetableringer Ikke alltid samsvar mellom næringsutvikling og antall arbeidsplasser i næringslivet på kort sikt! telemarksforsking.no
0 50 Stor variasjon i lønnsomheten i næringslivet i Drangedal fra år til år. 100 150 200 250 300 350 400 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Drangedals rangering mht lønnsomhet, 430 kommuner. telemarksforsking.no 16
0 50 Stor variasjon i veksten i næringslivet i Drangedal fra år til år. Lønnsomhet og vekst varierer ofte i takt. 100 150 200 Lønnsomhet 250 Vekst 300 350 400 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Drangedals rangering mht lønnsomhet og vekst, 430 kommuner. telemarksforsking.no 17
0 50 2007 ble også et dårlig år for nyetableringer i Drangedal. 100 150 200 Nyetableringer Lønnsomhet 250 Vekst 300 350 400 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Drangedals rangering mht lønnsomhet, vekst og nyetableringer, 430 kommuner. telemarksforsking.no 18
0 Drangedal har lite næringsliv i forhold til befolkingen (næringstetthet). 50 100 150 Nyetableringer Næringstetthet 200 Lønnsomhet 250 300 Vekst 350 400 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Drangedals rangering mht lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet, 430 kommuner. telemarksforsking.no 19
0 Samlet sett ble 2007 det dårligste året for næringsutvikling i Drangedal som er registrert. 50 100 150 200 Nyetableringer Næringstetthet Index 250 Lønnsomhet 300 Vekst 350 400 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Drangedals rangering mht lønnsomhet, vekst, nyetableringer, næringstetthet samt næringslivsindeksen 430 kommuner. telemarksforsking.no 20
Dårligst i Telemark i 2007 Bare fire kommuner i landet med svakere næringsutvikling det året. 366 376 377 165 319 217 230 201 237 93 322 205 79 192 139 85 299 27 * * * * * * * Porsgrunn Siljan Skien Bamble Kragerø Bø Tinn Fyresdal Seljord Nome Notodden Vinje Kviteseid Tokke Nissedal Sauherad Hjartdal Drangedal 60 79 99 123 141 173 179 188 205 212 297 306 307 313 341 397 407 426 0 100 200 300 400 500 telemarksforsking.no 21
10 9 Flere nyetableringer i Drangedal i 2008 Resten av landet hadde nedgang i nyetableringer. 8 7 6 5 4 3 2 Norge Telemark Drangedal 1 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 telemarksforsking.no 22
2008 Snitt 2004-2008 Drangedal nummer syv av kommunene i Telemark i 2008 når det gjelder etableringsfrekvensen. * * * * * 405 359 310 139 230 200 300 213 285 227 127 272 178 131 52 71 44 66 Skien Porsgrunn Kragerø Bamble Notodden Seljord Drangedal Siljan Fyresdal Sauherad Tinn Tokke Nissedal Hjartdal Bø Vinje Nome Kviteseid 8,2 7,9 8,8 7,8 8,1 7,4 8,6 7,2 7,2 6,9 6,6 6,2 5,7 6,1 7,3 5,6 6,1 5,3 5,6 5,2 6,2 5,2 5,4 5,0 6,3 4,9 6,1 4,9 7,1 4,7 5,4 4,5 4,9 4,2 4,2 3,9 0 2 4 6 8 10 Etableringsfrekvens i kommunene i 2008 og gjennomsnitt for perioden 2004-2008. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht. etablerings-frekvens de siste fem årene. telemarksforsking.no 23
Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i Drangedal, er kommunen nummer to i Telemark i 2008. 400 394 389 378 349 348 305 280 247 225 201 198 197 190 182 177 152 120 Skien Drangedal Kragerø Porsgrunn Bamble Fyresdal Seljord Notodden Sauherad Tokke Hjartdal Siljan Nissedal Tinn Vinje Bø Nome Kviteseid 0,2 0,0-0,2-0,2-0,3-0,3-0,3-0,4-0,5-0,7-0,9-1,0-1,4-1,5-1,8-1,9-2,0-2,1-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 Bransjejustert etableringsfrekvens, målt som avvik mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens gitt bransjestruktur og befolkningsendringer. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht. etablerings-frekvens i 2008. telemarksforsking.no 24
Når vi ser på vekst i antall foretak, dvs trekker fra de som er nedlagt i løpet av året, er Drangedal best i Telemark i 2008! 391 349 330 321 289 277 261 255 216 199 197 170 150 148 140 118 64 57 160 323 152 280 385 242 67 226 170 155 215 68 171 30 55 85 135 164 Drangedal Seljord Skien Siljan Kragerø Notodden Bamble Sauherad Nissedal Tinn Tokke Porsgrunn Fyresdal Kviteseid Vinje Hjartdal Nome Bø -0,5 0,9 1,3 1,1 3,4 3,1 3,0 3,0 2,9 2,6 2,6 2,5 2,1 2,0 1,9 1,7 4,3 4,2-1 0 1 2 3 4 5 Prosentvis vekst i antall foretak i 2008. Tallene til venstre er først kommunens rangering mht vekst i antall foretak i 2008, dernest kommunenes rangering for 2004-2008. telemarksforsking.no 25
81 117 Skien Drangedal 68 120 197 118 152 57 Frekvens 2008 Bransjejustert frekvens 124 Kragerø 95 177 148 Vekst i antall foretak Samlet sett gjør Drangedal det svært bra når det gjelder nyetableringer i 2008. NB: Mange utlendinger etablerer foretak! 175 156 149 135 Seljord Bamble Notodden Porsgrunn 177 198 109 190 130 201 76 182 64 170 150 261 231 Siljan 241 305 140 232 Sauherad 266 225 197 248 Fyresdal 259 197 277 273 Tokke 293 247 255 287 Tinn 273 349 216 292 Nissedal 299 348 199 320 Hjartdal 305 280 330 362 Vinje 342 378 321 370 Kviteseid 380 400 289 377 Nome 359 394 349 382 Bø 328 389 391 0 200 400 600 800 1000 1200 Kommunenes rangering på de ulike etableringsindikatorene. Tallene til venstre angir rangering på etableringsindeksen blant de 430 kommunene i landet. telemarksforsking.no 26
Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse Pos*** (Pos) Pos*** Vekst befolkning Pos*** Pos*** Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur Pos*** (Neg) Pos*** Drangedal har et visst handikapp i næringsutvikling som følge av liten befolkning, befolkningsnedgang og ugunstig næringsstruktur. telemarksforsking.no 27
Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 28
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 29
Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk (Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder) telemarksforsking.no 30
6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting 2 0-2 -4-6 -8 y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 31
6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 32
8 Alle 6 Telemark Lineær (Alle) Drangedal har hatt bra vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene. 4 2 Lineær (Telemark) Likevel har det vært ganske stor utflytting. 0 Bø Porsgrunn Dermed har Drangedal vært lite attraktiv i denne treårsperioden. -2-4 Bamble Drangedal -6-8 telemarksforsking.no 33 Tinn y = 0,1809x - 1,3632 R 2 = 0,1892-20 -10 0 10 20 Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet for perioden 2006-2008, med regresjonslinje.
Drangedal har tapt 1,1 prosent av folketallet i perioden 2006-2008 på grunn av mer utflytting enn forventet ut fra arbeidsplassutviklingen. 395 359 354 294 289 260 237 189 185 178 169 164 156 148 141 134 89 36 Bø (Telem.) Porsgrunn Hjartdal Skien Notodden Siljan Seljord Bamble Kragerø Vinje Tokke Kviteseid Sauherad Nissedal Drangedal Fyresdal Nome Tinn -3,2-2,0-2,1-0,2-0,6-1,0-1,1 1,1 1,1 1,0 0,8 0,7 0,6 0,5 0,5 0,4 1,8 2,9-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 Attraktivitetsindeksen for kommunene i Telemark, perioden 2006-2008. Tallene til venstre angir rangering blant de 430 kommunene i Norge. telemarksforsking.no 34
6 4 Nettoflyttingen i Drangedal har vært tilsynelatende lite påvirket av arbeidsplassutviklingen. Noe av dette kan skyldes tilfeldigheter. Men noe kan skyldes at så mange pendler ut. Dermed blir det like viktig hvordan arbeidsplassveksten er i Kragerø og Grenland. 2 0-2 -4-6 -8 Attraktivitet Arbeidsplassvekst Nettoflytting 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling av netto innenlands flytting (i prosent av folketallet) og endring i antall arbeids-plasser (prosent) i Drangedal. Tre års glidende gjennomsnitt. 2003 er dermed for perioden 2001-2003 etc. telemarksforsking.no 35
De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nærhet til storby! Attraktivitet 2005-2007 telemarksforsking.no 36
På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. Attraktivitet 2005-2007 telemarksforsking.no 37
Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos*** Pos** Pos *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) (neg) Pos*** (neg) Neg*** Pos*** Bedre kommunikasjoner til andre arbeidsmarkeder Vekst i nabokommuner tenkt regionalt i næringsuvikling! Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 38
Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning
Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 40
0 Alle Telemark Drangedal Bø Porsgrunn I perioden 2005-2007 hadde Drangedal middels attraktivitet med svak næringsutvikling. Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Drangedal Seljord Kragerø Skien 430 400 telemarksforsking.no 41 350 300 250 200 Rang nærings-nm Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings- NM blant de 430 kommunene i landet, for perioden 2005-2007. 150 100 50 0
0 Drangedal 2005 2006 Rang attraktivitetsbarimeteret 2003 215 2004 2007 2009? 2010? 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm Utviklingen i Drangedal, med hensyn til attraktivitet og næringsutvikling. Tre års glidende gjennomsnitt. telemarksforsking.no 42
Oppsummering: Viktig for Drangedal å få til netto innflytting Innvandring kan kompensere for utflytting Drangedal har lite næringsliv, og det er dermed viktig hva som skjer i Kragerø og Grenland Næringsutviklingen varierer mye, men ser ut til å bli bra i 2008. Det har vært god arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet er avgjørende for utviklingen i Drangedal telemarksforsking.no 43
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 44
Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Regionene på Vestlandet blir tapere. Regioner sentralt på Østlandet og Nord-Norge blir vinnere. Bergen og Askøy og Voss kommer positivt ut. telemarksforsking.no 45