HURUM KOMMUNE Handlingsplan om Vold i nære relasjoner I Hurum Kommune har vi erklært nulltoleranse mot vold. Det betyr at alle ansatte, så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt til å forhindre at noen utsettes for vold. Februar 2015
2
Innhold 1. INTRODUKSJON... 4 1.1. Innledning... 4 1.2. Definisjoner... 4 1.3. Avgrensninger... 5 1.4. Nasjonale føringer... 5 1.5. Rullering av plan... 6 2. FORMELLE BESTEMMELSER FOR SAMARBEID... 7 2.1. Opplysningsrett muligheter for samarbeid mellom instanser og tjenester... 8 2.2. Hvem har hvilket ansvar... 8 3. SAMHANDLING OG SAMHANDLINGSARENAER... 12 3.1. Ressursgruppe for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep... 12 3.2. Oppvekstteam... 12 3.3. Strategimøter politi/barnevern... 12 4. SYMPTOMER HOS BARN OG UNGE SOM ER UTSATT FOR VOLD... 13 5. HVORDAN MØTE BARN OG UNGE SOM ER UTSATT?... 15 5.1. Samtale med barn og voksne om vold i nære relasjoner... 15 5.2. Skjematisk saksflyt i volds- og overgrepssaker... 18 6. IMPLEMENTERING... 19 6.1. Ressursgruppe for vold og seksuelle overgrep... 19 6.2. Opplæring alle ansatte som møter barn og familier i sin hverdag... 19 6.3. Tema i oppvekstteam... 19 6.4. Utrede en samarbeidsavtale med ATV... 19 7. AVSLUTNING... 20 8. KONTAKTINFORMASJON... 21 3
1. INTRODUKSJON 1.1. Innledning I juni 2013 ble det opprettet en ressursgruppe i Hurum Kommune for å arbeide mot vold og overgrep mot barn og unge. Dette var en videreføring av den gamle tverrfaglige gruppen mot seksuelle overgrep. Målet med ressursgruppen er at den skal være med å forbygge, koordinere, støtte og håndtere saker med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og unge i Hurum kommune. Det ble vedtatt i tjenesteutvalget i januar 2014 at det skulle utarbeides en handlingsplan for vold i nære relasjoner i Hurum kommune. Dette på bakgrunn av at Justis- og politidepartementet utarbeidet «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011 - Vendepunkt» Arbeidet med å utarbeide handlingsplan for Hurum Kommune ble delegert til ressursgruppen, som har hatt dette som fokus område i hele 2014. Handlingsplanen er lagt opp som en praktisk veileder for kommunens innbyggere, og de som arbeider med barn og unge. 1.2. Definisjoner «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter, eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil.» (Per Isdal Meningen med volden) Med vold i nære relasjoner menes at man utsettes for vold fra en man er, eller har hatt en et nært forhold til, og der det er gjensidige forpliktelser og eller sterk tilknytning. 4
Volden kan arte seg i mange former og er ofte ikke isolert som bare en type. Vold kan deles inn som følger: o Fysisk vold: bruk av fysisk makt som å dytte, sprake, lugge, slå o Seksuell vold: bli presset til seksuelle handlinger, voldtekter eller andre seksuelle overgrep o Materiell vold: ødeleggelse av inventar, gjenstander, økonomisk utnyttelse o Psykisk vold: bruk av psykisk makt som direkte eller indirekte trusler, trakassering, kontroll, neglisjering, forfølgelse o Latent vold: den utsatte går på nåler, er på vakt og venter på volden. o Æresrelatert vold: utøvelse av vold der ære er motivet for handlingen f.eks tvangsgifte, omskjæring, sterk kontroll. o Barn som opplever at de voksne utøver vold mellom seg har blitt omtalt som barn som vitne til vold. Det har senere tid blitt mer vanlig å referere til barn som lever med vold. 1.3. Avgrensninger Denne handlingsplanen gjelder der det er barn mellom 0-18 år involvert i en eller annen form, som utsettes for vold i nære relasjoner. Dette vil da gjelde for gravide som utsettes for vold i svangerskapet, eller der det fremkommer at barn lever med vold i hjemmet eller blir selv direkte utsatt for dette fra nære relasjoner. Vold mot eldre, enslige, umotivert vold o.l. omfavnes ikke av denne handlingsplanen. 1.4. Nasjonale føringer Justis og beredskapsdepartementets handlingsplan «Et liv uten vold» sier at vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg til de store konsekvensene for enkeltmennesket, har vold i nære relasjoner store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økt hjelpetiltak i skolen, økte helsetjenester, barnevernstiltak samt hjelp fra krisesentertilbud, sosialhjelp og økte behov for politiressurser. En analyse fra 2012 viser at vold i nære relasjoner koster det norske samfunn mellom 4,5-6 milliarder kroner årlig. Norge er langt fremme når det gjelder å bekjempe vold i nære relasjoner, men regjeringen vil satse ytterligere på tiltak som forebygger vold i nære relasjoner, hjelpe og beskytte utsatte, straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøvere, samt øke kompetansen i politi og hjelpeapparat. 5
I St. meld. 15 (2012-2013), «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve», drøfter regjeringen fremtidig politikk i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Meldingen gir en beskrivelse av tiltak som er gjennomført, identifiserer utfordringer og skisserer linjene for det videre arbeidet. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg uten vold. Ved behov for utdypende informasjon om de ulike temaene som omhandles i handlingsplanen vises det til St. melding 15 (2012-2013). 1.5. Rullering av plan Planen skal gjennomgås og revideres minimum hvert fjerde år. Kommunalavdeling for oppvekst, ved kommunalsjef, er ansvarlig. 6
2. FORMELLE BESTEMMELSER FOR SAMARBEID Taushetsplikt er en plikt til å hindre at opplysninger om noens personlige forhold, blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikten er i utgangspunktet et forbud mot å videreformidle opplysninger. Meldeplikt/opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige instanser har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for, eller er vitne til vold. Enkelte instanser og tjenester har særlige lover som regulerer virksomhetenes bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved pålegg fra barneverntjenesten. Virksomhetenes egne rutiner skal følges når melding skal sendes barnevernet. Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysninger har adgang, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. Dette gjelder når situasjonen ikke er alvorlig nok til å omfattes av meldeplikt til barneverntjenesten, og åpner for at barneverntjenesten i visse tilfeller kan gi opplysninger til andre instanser. Informasjon om at melding gis til barneverntjenesten I saker der det foreligger en mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold i familien, er det barneverntjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når omsorgspersoner skal informeres. Anonymitet. Den som gir opplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret anonymitet. Offentlige instanser kan ikke melde anonymt. Private kan levere anonyme meldinger, men dersom saken går videre til behandling av tiltak med tvang (Fylkesnemnda), må barneverntjenesten oppgi melders navn. Samtykke. Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andre personlige forhold. Om denne personen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. Anmeldelse. Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvaret for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/dokumentasjon Avvergeplikten. Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet, jf. straffeloven 139. Denne avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. 7
2.1. Opplysningsrett muligheter for samarbeid mellom instanser og tjenester I saker der barn kan være utsatt for vold i familien vil det vanligvis være behov for samarbeid mellom ulike instanser og tjenester. Samarbeidet må foregå innenfor de rammer regelverket setter. Hva dette innebærer kommer veilederen nærmere inn på i det følgende. Behovet for samarbeid og typer samarbeid vil dessuten kunne variere både fra sak til sak og ut i fra hvilken fase saken er i. Ulike instanser og tjenester har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. I oppdagelsesfasen får instanser eller tjenester mistanke eller visshet om at barn er utsatt for vold i familien. I denne fasen kan det for eksempel være behov for å drøfte saken anonymt med andre instanser eller tjenester for å finne ut om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten eller grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet. I utredningsfasen utredes barnets og familiens situasjon og behov. I denne fasen kan det for eksempel være aktuelt å innhente informasjon fra andre instanser eller tjenester for å kartlegge barnets og familiens situasjon og behov nærmere. Det kan i enkelte tilfeller også være nødvendig å foreta medisinsk undersøkelse av barnet. Det kan videre være behov for et nærmere samarbeid for å finne fram til de tiltak og tjenester som vil gi barnet og familien den nødvendige støtte til det beste for barnet. I tiltaksfasen følges barnet og familien opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasen kan det være behov for å informere andre instanser og tjenester om de tiltak som iverksettes. Det kan for eksempel være behov for at barneverntjenesten orienterer skolen eller barnehagen om tiltak slik at skolen eller barnehagen i sitt daglige arbeid kan støtte opp om barnet og familien på en best mulig måte. Disse fasene er ikke klart avgrenset og kan overlappe hverandre. 2.2. Hvem har hvilket ansvar Helsetjenestene. Helsepersonell, som i sin yrkesutøvelse får kontakt med et barn som kan være utsatt for vold i familien, vil profesjonelt observere barnet og legge merke til mulige tegn på vold. Det kan føre til at helsepersonell observerer alt fra uspesifikke og vage tegn på at noe kan være galt til tydeligere tegn på fysisk eller psykisk vold. Ikke bare barnet, men også den som følger barnet kan bli observert. En mistanke om at noe kan være galt kan bli forsterket dersom barnet oppsøker helsetjenesten flere ganger for samme eller beslektede problemer. Gjentatt påfallende opptreden hos den som følger barnet kan også forsterke mistanken. Barneverntjenesten har i utredningsfasen og tiltaksfasen ofte kontakt med helsetjenesten, som i en del tilfeller får ansvar for å undersøke og behandle barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. Barn som har vært utsatt for ulike former for vold i familien kan ha behov for oppfølging av helsepersonell. Helsestasjon har vold som fast tema på 1. års konsultasjonen til barnet. Alle gravide som går til oppfølging hos kommunal jordmor i Hurum kommune vil bli kartlagt i forhold til vold i løpet av svangerskapet jf. St.meld. nr. 15 (2012-2013). Den fastsetter at det skal innføres rutinemessige spørsmål til gravide om vold. 8
Barnehagen kan få informasjon om at et barn kan være utsatt for vold i familien ved at barnet, barnets omsorgspersoner eller andre kommer med opplysninger. Gjennom sin daglige omgang med barn kan personalet også på grunnlag av egne observasjoner få informasjon om barnas dagligliv og omsorgssituasjon. De ansatte i barnehagen skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, jf. barnehageloven 23. Barnehagen kan inneha opplysninger som er viktige for barneverntjenesten ved undersøkelse og oppfølging av barnets omsorgssituasjon. Slike opplysninger kan også være viktige for politiet ved en eventuell etterforskning. Gjennom sin daglige kontakt med barnet vil barnehagen for øvrig ha en sentral funksjon i forhold til å støtte og følge opp barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. Skolen kan få informasjon om at barn kan være utsatt for vold i familien ved at eleven selv, elevens omsorgspersoner eller andre, på eget initiativ kommer med opplysninger. Skolen vil også kunne få informasjon på grunnlag av observasjoner som skolens eget personale gjør. Personalet som er knyttet til skoler og skolefritidsordninger tar del i barn og unges daglige liv, og vil gjennom dette kunne få kunnskap om deres livssituasjon. På samme måte som barnehageansatte skal også ansatte i skolen også være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, jf. opplæringsloven 15-3. I undersøkelsesfasen kan skolen være en viktig kilde både for barneverntjenesten ved en undersøkelse av barnets omsorgssituasjon, og for politiet ved en eventuell etterforskning. Gjennom sin daglige kontakt med barnet, vil skolen dessuten ha en viktig funksjon i forhold til å støtte og følge opp et barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. PP-tjenesten jobber tett med skoler, barnehager og Familiens hus i forhold til barn med særskilte behov på ulike områder. PP-tjenesten vil gjennom sine oppgaver kunne få kunnskap om livssituasjonen til de barn tjenesten følger opp. PP-tjenesten følger samme lovverk som barnehager og skoler. NAV oppsøkes av mennesker i vanskelige livssituasjoner og med komplekse problemer. NAV møter ofte personer i krise, og noen av NAVs klienter sliter med rusmiddelproblemer eller psykisk sykdom. Når klienter som har barn sliter med store problemer, bør Nav i særlig grad fokusere på barnas velferd og være spesielt oppmerksom på om noen barn også kan være utsatt for vold i familien. De ansatte i NAV har kompetanse med hensyn til å se sosiale problemer og aktuelle hjelpetiltak i sammenheng, og vil være opptatt av at tiltak som settes inn i forhold til foreldre kan ha stor betydning for barnas situasjon. Det er viktig at NAV samarbeider med barneverntjenesten og andre aktuelle instanser og tjenester om tiltak som totalt sett kan bedre familiens livssituasjon. Familievernet har en sentral rolle i arbeidet med vold i nære relasjoner. Tjenesten er åpen for alle uten henvisning, dette kan gjøre det lettere for både voldsutøvere og voldsutsatte å søke hjelp. 9
I forbindelse med rådgivning eller mekling kan familievernkontorene motta opplysninger som tilsier at et barn er eller kan være utsatt for vold i familien. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette følger av barnevernloven 1-1. Det er foreldrene eller andre primære omsorgspersoner som har hovedansvaret for barnets oppvekst og omsorg. Barneverntjenesten skal imidlertid gripe inn når et barn ikke blir godt nok ivaretatt av sine foreldre eller andre primære omsorgspersoner. Barneverntjenesten har derfor et sentralt ansvar for barn som utsettes for vold i familien. En undersøkelse etter barnevernloven skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Dette følger av barnevernloven 4-3. Barneverntjenesten skal likevel foreta de undersøkelser som er nødvendige for å avgjøre om det er grunn til tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan derfor gjennomføres selv om barnets omsorgspersoner motsetter seg dette. Den kan blant annet gjennomføres ved hjemmebesøk og ved enesamtale med barnet. Barneverntjenesten kan dermed skaffe seg kunnskap om et barns omsorgssituasjon selv om barnets omsorgspersoner ikke ønsker innblanding i dette fra barneverntjenesten. Dersom det foreligger mistanke om at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep, kan barneverntjenesten også gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller annet egnet sted for undersøkelse, jf. barnevernloven 4-3. Barneverntjenesten kan kreve bistand fra politiet til gjennomføringen av undersøkelser dersom dette er påkrevd, jf. barnevernloven 6-8. Andre instansers og tjenesters plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten, og barneverntjenestens adgang til å foreta nødvendige undersøkelser, gir barneverntjenesten en spesiell rolle som innebærer at barneverntjenesten har en særlig mulighet til å avdekke om et barn er utsatt for vold i familien. Barneverntjenesten kan videre iverksette nødvendige tiltak for å beskytte barnet mot ytterligere overgrep, sikre at barnet får den behandling av skader og traumer det eventuelt har behov for og sørge for at barnet får støtte i dagliglivet. I saker der barn utsettes for vold i familien, kan det være et stort behov for samarbeid mellom ulike instanser og tjenester, blant annet for å koordinere og samordne oppgavene. Dersom barneverntjenesten er involvert i saken, vil barneverntjenestens tilgang til opplysninger og myndighet til å iverksette tiltak ofte tilsi at det er naturlig at barneverntjenesten har en slik samordnende funksjon. Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i familien er å iverksette nødvendige tiltak for å bringe volden til opphør. Videre er det politiets oppgave å etterforske saken og eventuelt straffeforfølge voldsutøveren. Politiet (påtalemyndigheten) kan også nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at det ellers vil bli begått ny vold. Voldsalarm, relokalisering og adressesperre er andre mulige beskyttelsestiltak. Politiet skal i disse sakene bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask og planmessig avgjørelse og bidra til at saken får en rask behandling i rettsapparatet. 10
Ved anmeldelse eller annen melding om familievold skal politiet vurdere bruk av nødvendige beskyttelsestiltak og sørge for at ofre for vold og trusler settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby adekvat hjelp. For å sikre en helhetlig, ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner, ble det fra juli 2002 etablert en ordning med familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt. Det er utpekte tjenestemenn og kvinner som har god kunnskap om andre etater, institusjoner og organisasjoners mulighet til å bidra i forbindelse med oppfølgning av voldsutsatte. Koordinatoren er tillagt distriktsovergripende ansvar og skal blant annet være en ressursperson mellom driftsenheter, bistå i kompetanseoppbyggende arbeid i politiet, initiere gode rutiner med samarbeidspartnere og være en ressursperson mellom politi og voldsutsatte. 11
3. SAMHANDLING OG SAMHANDLINGSARENAER 3.1. Ressursgruppe for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep Ressursgruppen består av deltakere fra politiet og virksomhetene i kommunen som arbeider med barn og deres familier. Gruppen skal inneha kompetanse på området. Gruppen har faste møter 10 ganger i året. Alle kan ta kontakt med en av medlemmene i gruppen dersom de har spørsmål som angår vold eller seksuelle overgrep. Saker drøftes anonymt dersom samtykke ikke er innhentet fra foresatte. 3.2. Oppvekstteam Oppvekstteamene drøfter og behandler bekymringssaker hvor det er behov for tverrfaglig kompetanse. Bekymringen kan være knyttet til barn og unges psykososiale utvikling, læring, helse og omsorgsmessige situasjoner, skole / barnehagemiljø og nærmiljøet generelt. I oppvekstteamet klargjøres og drøftes problemstillingen, det gis konkrete råd og ved behov Iverksettes det tiltak. 3.3. Strategimøter politi/barnevern Det skal gjennomføres strategimøte/eventuelt telefonmøte så tidlig som mulig mellom politi og barnevern når bekymring for vold eller overgrep er meldt inn til en av instansene. Her avklares barneverntjenestens videre rolle og fremdrift i saken, i forhold til politiets nødvendige disposisjoner, knyttet til taktisk og teknisk etterforskning i saken. Herunder avhør og dommeravhør. 12
4. SYMPTOMER HOS BARN OG UNGE SOM ER UTSATT FOR VOLD Hvordan kan vi vite? Alle symptomer og signalene som blir referert til her kan ha mange forskjellige forklaringer - også helt normale. Det er viktig ikke å se alt gjennom forstørrelsesglass eller med skylapper. Skynd deg langsomt og snakk med noen om det du registrerer, noter det gjerne ned slik at du lettere kan se sammenheng i symptomene og signalene over en periode. Barn som er utsatt for vold og overgrep gir ofte vage signaler, men sett i en sammenheng kan det være barnets måte å utrykke at noe er galt. Det er viktig å være klar over at om du representerer en trygg voksen for barnet, tror barnet at du vet hvordan han/hun har det når du ikke er der. Hvilke muligheter har vi for å kunne oppdage vold, overgrep, mishandling? o Innse at det forekommer. o Økt kunnskap/kompetanse o Våg å tenke muligheten av påført skader. o Oppgitt årsak til skade? o Virker oppgitt årsak rimelig i forhold til skadens omfang? o Opptre profesjonelt ovenfor mistenkte. o Gjør din bekymring kjent med ledelsen på din arbeidsplass. Konkrete ting som kan gi deg rettmessig grunn til mistanke: Forklaring fra omsorgspersonene rundt barnets skade bør stemme med alder og utvikling: Fall fra seng, ikke mulig før barnet kan rulle rundt. Svært sjelden at et barn under 2 år selv klarer å skru på en varmtvannskran. Tråkke på skarp gjenstand (kniv) før barnet kan gå ordentlig? Søsken har påført skaden hva er fysisk mulig? o o o o o o o o o o Endrede og vage historier fra omsorgspersonene til barnet. Ikke samsvar mellom skade og hendelsesforløpet. Omsorgspersonene har kontaktet helseapparatet sent. Omsorgspersonene sin oppførsel. Unormal affekt hos omsorgspersoner Barnets uttrykk frozen watchfulness Barnets verbale uttrykk Vekst/vekt profil i forhold til alder Tidligere kontakt med helsevesenet/ barnevernet Samspill mor-barn/far-barn. Konkrete signaler og symptomer hos barn? Barns evne til å tåle omsorgssvikt er varierende. En rekke undersøkelser tyder på at barn reagerer forskjellig og på ulike måter utvikler overlevelsesmekanismer i forhold til den omsorgen de utsettes for: o De utagerende og destruktive er lette å oppdage o De tilsynelatende veltilpassede barna er vanskelig å oppdage 13
Unge (gutter) Unge (jenter) 5-12 år 1-5 år 0-1 år Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Angst -Spenning -Hyperaktivitet -Traumatisering -Manglende respons -Forsinkelser i utviklingen - Gråt - Skader seg lett - Forstyrrelser i søvnrytme - Fordøyelsesproblemer Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Frykt -Angst -Lett frustrert -Sint -Frykter for utøver -Tvilende -Føler seg splittet mellom foreldre -Føler seg maktesløs -Sårbar -Lav selvtillit -Lett distrahert -Vanskelig å fokusere -Lav impulskontroll -Forsinket utvikling -Slår seg vrang -Kopierer utøvers atferd -Eneurese/enkoprese -Utagering -Beskyttende overfor yngre søsken -Beskyttende overfor mor, vil være hjemme -Knuser leker -Nervøse vaner -Manglende respekt for kvinner Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - Gråter lett -Desorganiserte følelser -Problemer med tillit -Desperasjon -Håpløshet, hjelpeløsher -Manglende empati -Sinne mot mor -Sinne mot seg selv -Spesifikke lærevansker -Selvmordstanker -Manglende struktur og fokus -Prøver å være mer voksen oftere -Overdrevent ansvarlig -Manglende ansvar -Prøver å være i kontroll -Hærverk -Voldsommere -Utageringer -Rømme hjemmefra -Perfeksjonisme -Mangler grenser -Vold mot utøver -Selvskading -Slåss Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Problemer med tillit -Hater eller legger skylden på mor -Sterkt ønske om å bli beskyttet -Føler seg hjelpeløs og uten håp -Forvirret kjønnsroller -Føler skyld og skam i forhold til volden -Blir emosjonelt nummen -Deprimert -Problemer med oppmerksomhet -Dropper ut av skolen -Manglende selvforståelse -Grenseløs -Personlighets problemer -Ikke i stand til å fungere hjemme -Ikke i stand til å fungere i relasjoner -Rømmer hjemmefra -Rusmisbruk -Tidlig graviditet -Spiseforstyrrelser -Ser etter sterk beskytter blant menn -Selvskading Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Følelse av hjelpeløshet og skyld -Tilbaketrekning -Skamfull og flau -Har ikke venner -Deprimert -Trenger kontroll -Problemer med å holde fokus -Problemer med å flytte fokus -Dropper ut av skolen -Tenker at vold er ok i parforhold -Tradisjonelle maskuline verdier -Selvmordstanker -Bruker vold som mesting -Rusmisbruk -Antisosial atferd -Utagering -Problemer med relasjoner -Vold mot utøver -Seksuelle problemer -Selvskading 14
5. HVORDAN MØTE BARN OG UNGE SOM ER UTSATT? 5.1. Samtale med barn og voksne om vold i nære relasjoner Mistanke om at et barn utsettes for vold i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte, kan oppstå på bakgrunn av forskjellige forhold. Barnet kan si noe, plutselig og for så vidt umotivert, eller tjenesteapparatet kan observere forhold, fysiske merker eller symptomer som skaper mistanken. Innholdet i mistanken vil påvirke videre arbeid. Noen ganger kan det være riktig å snakke med foreldrene, men andre ganger kan dette være helt feil, og man må snakke mer med barnet for å få mer klarhet i hva dette dreier seg om. Slike samtaler gjennomføres av ansatte som er opplært til dette og prinsippene i det veilederens samtaleverktøy skal benyttes Eksempel: Du fortalte i stad Fortell meg mer om det for jeg har ikke vært der, fortell så godt du kan? Fortell meg det slik at jeg kan forstå det Hva skjer videre da? Du har nå fortalt meg om 15
Barnesamtalen Uforberedt samtale når barnet snakker for første gang: Slike samtaler kan oppstå i situasjoner med flere barn til stede o Vær rolig. Vi må ta imot det barnet sier uten å vise at vi blir skremt. o Si at det var bra barnet sa i fra om dette, og at dette må vi snakke nærmere om senere. o Lov aldri barnet at samtalen skal forbli en hemmelighet mellom deg og barnet o Snakk med nærmeste leder for å gå igjennom hvem som skal ha den videre samtalen med barnet, og hvordan. Selve samtalen: Lag deg en bevissthet for å avslutte samtalen når du eventuelt har fått tilstrekkelig informasjon til å overlate oppfølgingen til barnevernet o Sett av god tid til samtalen. Sitt uforstyrret. o Fortell barnet at det var riktig at han/hun kom til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed om at det er lov å snakke om det vanskelige som har skjedd. o Ikke lov barnet at dette blir en hemmelighet mellom deg og barnet. Forklar at du må si i fra til andre voksne for at ting skal bli bedre. Fortell at vi vil hjelpe, og si at loven sier at vi MÅ hjelpe. o Barnet har en rett, men ingen plikt til å fortelle. Kanskje barnet ikke vil fortelle oss mer enn det har gjort, og det er helt greit. Barnet bestemmer hva det vil vi skal vite, og når vi skal få vite det. Selv om det er viktig at de snakker, må de ikke bli presset. o Skriv ned hva barnet og du selv sier. Dette er viktig for eventuell videre saksgang. o Still åpne spørsmål. Unngå ledende og konkrete spørsmål om volden. o Gi barnet gode pauser ikke avbryt. o La barnet være ekspert på sin egen historie og fortelle fritt ved ganske enkelt å gjenta det barnet forteller. Noen ganger må barnet oppfordres til å fortelle mer. o Bruk fortell mer om og beskriv når du prater med barn. o Si noe om at barnet ikke er alene, at du kjenner andre som har opplevd det samme, og at ingen barn burde oppleve noe slikt. Barn som har opplevd vold føler seg ensomme og tror ofte at de er alene om å oppleve slike ting. o Fortell at det de voksne gjør er de voksnes ansvar. Det er ingen voksne som har lov å gjøre det du har fortalt nå (gjenta de ordene barnet som har brukt). Si at barnet ikke har gjort noe galt, uansett hvor umulige barn er, er ikke dette lov. o Dersom barnet formidler skyld, er det viktig å formidle at barnet gjorde det beste det kunne i situasjonen, og at det er ikke hans/hennes skyld. Avslutning av samtalen: o Gjør oppmerksom på at det kan gå noe tid før noen snakker med mor og far, men at du skal komme tilbake til barnet. o Formidle til barnet at det alltid er velkommen igjen om han/hun trenger noen å komme til. o Følg rutiner for eventuell kontakt/melding til barnevernet (se barneverntjenesten på hurum.kommune.no). 16
Momenter i en samtale med foreldre Lag deg en bevissthet for å avslutte samtalen når du eventuelt har fått tilstrekkelig informasjon til å overlate oppfølgingen til barnevernet o Start med å si noe positivt om barnet. (Det er ALLTID noe positivt ved et barn. Fremhev det!) o Fortell at skole/barnehage og foreldrene har samme mål, og ønsker det beste for barnet o Fortell at noen ganger kan redsel i barnets liv komme i veien for målet/utviklingen til barnet. o Fortell at denne redselen kan henge sammen med vold i familien. o Til foreldre med flerkulturell bakgrunn kan du fortelle at vi vet at det i mange land er vanlig å slå barn som en del av barneoppdragelsen. Du kan invitere dem til å fortelle litt fra sitt hjemland. o Prøv å få dem til å fortelle litt om hvordan det er hjemme. (Hva gjør de hvis barna ikke hører på dem?) o Skill mellom person og handling. Si at vi respekterer dem som personer selv om de slår, men ikke handlingen de gjør ved å slå. o Fortell at vi har et forbud i Norge mot å utøve vold mot barn, og mot partnerne våre. o Fortell at det er de voksnes ansvar å sørge for at hjemmet er trygt. o Fortell at det ER vanskelig å være foreldre, og at man blir sint mange ganger på barna sine eller kanskje på partner. o Fortell at det er viktig med grenser, men at det finnes mange andre løsninger enn å slå/true/sperre inne (bruk de samme ordene som har blitt brukt). o Si at du kan hjelpe dem videre med dette som er vanskelig (det å oppdra barn), men at du må si ifra til noen andre som kan hjelpe. Viktig i forbindelse med bruk av tolk: Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk. Det hender at enkelte ikke ønsker å bruke en bestemt tolk, eller ønsker tolk av et bestemt kjønn. Forsøk å imøtekomme slike ønsker. Husk at også barn og ungdom kan ha behov for å snakke via tolk når det er slike vanskelige temaer. Planlegg samtalen godt å sett av god tid. Vurder om spørsmålene er enkle nok, planlegg de emner du ønsker å ta opp, og hva du ønsker samtalen skal føre til. I spesielt vanskelige saker kan det være nødvendig å orientere tolken på forhånd. Avklar ansvarsforholdene det er du som skal styre samtalen, ikke tolken. 17
5.2. Skjematisk saksflyt i volds- og overgrepssaker Primærtjenesten Barneverntjenesten Politi En bekymring for et barn vekkes Melding mottas Anmodning eller anmeldelse mottas Anony m drøft Drøft med din nærmeste leder Tjenesten selv utfører tiltak. For eksempel: kartlegging, observasjon, samtaler Tilbake - meldin g melde r Iverksetting av undersøkelse Gjennomføring av undersøkelse Drøfte s med politie t Etterforskning starter. Avhør, dommeravhør, ransaking o.l Samarbei d Leder avgjør videre saksgang Sak avklares for tiltale eller henleggelse Tiltak Henleggelse Ingen videre tiltak/ oppfølging ut over vanlig Frivillig eller tvang 18
6. IMPLEMENTERING 6.1. Ressursgruppe for vold og seksuelle overgrep o Gruppen tilbyr deltakelse på møter med ansatte i barnehager, skoler, og andre instanser som møter barn og unge, for å informere om planen og kommunens rutiner i saker som omhandler vold og overgrep. o Gruppen deltar på foreldremøter i kommunens barnehager og skoler for å informere om kommunens arbeid mot vold og overgrep. o Gruppen skal årlig ha en informasjonstime om vold og overgrep i alle 2. og 8. klasser i Hurum kommune. 6.2. Opplæring alle ansatte og frivillige som møter barn og familier i sin hverdag Det skal gjennomføres fagdager for alle ansatte i kommunen som møter barn og familier i sin hverdag. Aktuelle instanser er; o Barnehager o Skoler o Forebyggende helsetjenester o PPT o Barneverntjenesten o Familietjenesten o Politi o Tiltak for funksjonshemmede o Psykisk helsetjeneste o Fastlegene o Frivillige 6.3. Tema i oppvekstteam Innføre mistanke om vold og overgrep som et fast punkt på agendaen i alle kommunens oppvekstteam: Har skolen/barnehagen hatt bekymringer/mistanke om vold og/eller overgrep siden sist? 6.4. Utrede en samarbeidsavtale med Stiftelsen Alternativ til Vold Det vises til orienteringssak i tjenesteutvalget 4.9.2012 vedrørende forslag om å inngå en samarbeidsavtale mellom Hurum kommune og ATV. Hensikten med avtalen skulle være å ha et godt behandlings- og kompetansetilbud for personer med voldsproblematikk i Hurum kommune. Kostnaden for Hurum kommune var den gang estimert til å være kr 231 000,- Summen var inklusive tilskudd som gis fra Barne- og likestillingsdepartementet gjennom ATV sentralt. 19
Det var ikke mulig for Hurum kommune å søke eksplisitt om midler til ATV, derfor var Rådmannens anbefaling at inngåelsen av en samarbeidsavtale mellom Hurum kommune og ATV skulle være på betingelse av at også kommunene Røyken, Sande og Svelvik inngikk i en felles samarbeidsavtale. I forbindelse med behandling av handlingsplan for vold i nære relasjoner, ønsker rådmannen en ny utredning av saken. 7. AVSLUTNING Handlingsplanen er utarbeidet av Hurum kommunes ressursgruppe for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep som består av barneverntjenesten, forebyggende helsetjenester, familietjenesten, PP-tjenesten og politiet. Hurum kommune har nulltoleranse mot vold. Handlingsplanen er en praktisk veileder som skal bidra til å forebygge og avdekke vold i nære relasjoner, samt hjelpe den enkelte innbygger eller medarbeider til å vite hva man gjør for å forhindre at noen utsettes for vold. Ressursgruppen skal bidra med å forebygge, koordinere, støtte og håndtere saker med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og unge i Hurum kommune. Og skal aktivt bidra med opplæring og veiledning til alle ansatte som møter barn og familier i sin hverdag. 20
8. KONTAKTINFORMASJON Barneverntjenesten i Hurum kommune 32 27 81 15 PP-tjenesten 32 79 71 00 Familietjenesten 32 79 71 00 / 414 49 043 Forebyggende helsetjeneste 32 27 80 80 Politi 02800 / 112 Legevakt Røyken og Hurum 815 68 251 / 113 Barnevernvakten 32 04 65 00 Alarmtelefon for barn og unge 116 111 Bris Buskerudregionens kompetanse og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep 32 04 58 00 21