Pilotanlegg (Miljøtek NO, Ercom DE, m.fl.) har vist at mekanisk gjenvinning av kompositter er teknisk mulig



Like dokumenter
Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen?

GRÅ betong kan også være GRØNN

Teknologisk Institutt 3 juni 2004

Kommunedelplan - Tromsdalen

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

Gjenvinning av stål og metaller

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

Utfordringer med finansielle garantier i Farlig avfall bransjen

Prosessering av EE-avfall greier vi å utnytte alle ressursene?

Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2?

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

Norsk Komposittforbund

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

Veileder i gjenbruk. Ved: Prosjektleder Per Syvaldsen Øren

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?

Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?

We ve got the power. Finnfjord mot null utslipp

FORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar.

Miljøvennlig betong grå, grønn og gunstig for klimaet

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Betong er et byggemateriale som viser vei. Kjell Skjeggerud HeidelbergCement NE

Hovedanbefalinger. Harmonisering og forenkling av EU-regelverk. Fortsatt god dialog mellom norske. miljømyndigheter og prosessindustrien.

MILJØMÅL FOR BYGG SCANDIC LERKENDAL Christofer Skaar Seniorforsker, SINTEF Byggforsk Førsteamanuensis II, IØT NTNU

Siv Hege W. Grøvo Miljøsjef Norsk Gjenvinning-konsernet

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Komposittforbundet har søkt om støtte fra Innovasjon Norge til et epokegjørende forprosjekt..

Flyveaske NOAH kundekonferanse, 6.mars 2019

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig?

Design for gjenvinning. Lars Brede Johansen Utviklingssjef Grønt Punkt Norge

Betong i fremtidens boliger Kjell Skjeggerud HeidelbergCement NE. Betong er helt nødvendig som byggemateriale for å dekke samfunnets behov

Naturgass til metallproduksjon

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU

Farlig avfall i den sirkulære økonomien Farlig avfallskonferansen 2016 Trondheim september. Anita Sundby Morten B. Jensen

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

GJØR DRØMMEN OM HJEMMET DITT SUNN OG BÆREKRAFTIG Mer plass eller ny plass? Bygg i Ytong og tenk fremover

Økt materialgjenvinning gjennom forbrenning. Avfallsforum Rogaland, Stavanger, Roy Ulvang, fagrådgiver

Beregning av CO2 i leveransekjeder. Transport & logistikk 2014 Gardermoen, 21.oktober 2014 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Velkommen til betongens verden! Vetle Houg, kommunikasjonssjef HeidelbergCement, Northern Europe

IED og nytt BREF for avfall. Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

BAT for avfallsbehandling

Rammer finanskrisen miljøet? Finanskrisen og råvaremarkedet. Runa Opdal Kerr, direktør for strategi og samfunnskontakt Gardermoen 12.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Toten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013

NOAH-konferensen 2019-Farlig avfall og det sirkulære samfunn BEHANDLINGSLØSNINGER FOR FLYVEASKE

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE HELGE JENSEN

Industriutslippsdirektivet (IED) Status. Miljøforum 2017

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION

Gips Recycling Norge AS. Produsentansvarsdagen 2017

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Ecofiber Recycling AS. Av Kjell-Inge Svendsen, daglig leder. - Vi starter der det slutter..

Environmental Product Declaration ISO 14025

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

Miljølogistikk Gjenvinningslogistikk et skritt foran. Bjørn Hoel Ragn-Sells AS

Realitet. Vi ble anmeldt for forurensning

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Brenning av råmel i roterovn. Brenning av råmel i roterovn Materialtemp: 1450 o C Gasstemp: 2000 o C. Innhold

NOR/312R0493.pm OJ L 151/12, p COMMISSION REGULATION (EU) No 493/2012 of 11 June 2012 laying down, pursuant to Directive 2006/66/EC of the

Morgendagens materialgjenvinning. Eirik Oland Grønt Punkt Norge Foodtech

Virksomhet: Norcem Brevik Bedriftsnummer: Virksomhetens adresse: 3950 BREVIK SFTs arkivkode: 408/

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Nr. 23/468 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. februar 2006

HeidelbergCement: Historikk og utvikling

Trender innen sirkulære forretningsmodeller

Sakens bakgrunn. Norcem AS, avd. Kjøpsvik Behrens vei Kjøpsvik

SAMARBEID OVER LANDEGRENSER

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Eirik Oland Grønt Punkt Norge Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012

All-round sement produsert med ubetydelig CO 2 utslipp, og som gir tett betong uten synlige svinnriss. Harald Justnes SINTEF Byggforsk Trondheim

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes

Verditransport for fremtiden.

Teknisk miljøanalyse og renere produksjon

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

Radioaktiv forurensning og avfall fra norsk industri

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Biologic Waste Management & Consulting

NOR/309R T OJ L 96/09, p

Norsk Industri. Mer avfall blir farlig. Evner myndighetene og bransjen å følge opp? Gunnar Grini, Bransjesjef - Gjenvinning

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Hvilket byggemateriale s kal vi velge for å s pare miljøet?

Tillatelse til Svalbard Bryggeri til brenning av enkelte avfall sfraksjoner

RADIOAKTIVT AVFALL NYTT REGELVERK KVA KONSEKVENSER FÅR DET FOR KOMMUNAL AVFALLSHÅNDTERING?

Komposittmaterialer. Øivind Husø

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Steinar Røine. Jobber i Spenncon as med betong og miljø. Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014

Transkript:

Dansk Komposittindustris temadag Torsdag 3. juni Hindsgavl Slott, Middelfart Kompositter kan gjenvinnes Paal Fischenich Daglig leder Norsk Komposittforbund

Hva har vi gjort de siste 20 årene Pilotanlegg (Miljøtek NO, Ercom DE, m.fl.) har vist at mekanisk gjenvinning av kompositter er teknisk mulig Kjemisk gjenvinning utprøves som en del av det norske forskningsprosjektet GjenKomp. Så langt har man oppnådd lovende resultat ved å bryte resinet kjemisk for så å gjenanvende det som ny råvare hos Reichhold Pyrolyse har i danske forsøk vist seg å fungere. Resinet avbrennes og fiber kan gjenvinnes Energi produksjon vil i fremtiden få økt betydning. Avfall vil være en viktig alternativ energikilde. Komposittavfall er prøvd ut i sement ovner både som energi bærer og som råvare

Kompositter tilsatt i sement produksjon Kan kompositt avfall brukes som alternativt brensel og sekundær råvare i sement industrien, og vil dette bli akseptert av myndighetene?

HOLCIM GROUP HOLCIM, med hovedkontor i Sveits, er en av de tre ledende sementkonsern world wide. Selskapet har som mål å erstatte all energi med alternativt brensel. Og da hovedsakelig avfall. Avfallet håndteres av deres eget selskap GEOCYCLE. Ved selskapets fabrikk i Lägerdorf utenfor Hamburg er det bygget opp kompetanse og kapasitet for å gjenvinne store mengder kompositt materiale.

Gjenvinning av vindmølleblader Som en første test har det blitt brukt 68 vindmøllevinger med en total vekt på 120 tonn. Vingene var produsert med forskjellig type råmateriale. Benyttet fiber var hovedsakelig E-glass med noe karbonfiber. Resinet var både polyester, vinylester og Epoxy. Og kjernematerialet var PVC, Balsa, PET og PUR. I tillegg var det i konstruksjonene noe metaller.

Vingmølleblader før gjenvinning

Gjenvinning av kompositter Holcim

Oppdeling/Knusing Vingene ble delt opp hos avfallsbesitter for så å bli fraktet til selskapets anlegg i Lägerdorf for videre bearbeiding i en shredder. Her ble alle metaller skilt ut. Det knuste materialet hadde etter behandling en partikkelstørrelse på ca. 50 mm. Dette var en egnet størrelse for innmatning i kalsineringsenheten foran sementovnen

Cement Production

Effekt på drifsforhold og på sement kvalitet Under testkjøringen ble alle parameter sjekket. Både med hensyn til driftsforhold i sementovnen, utslipp via renseanlegg og kvaliteten på den ferdige sementen. Ingen tester viste uheldig påvirkning på indre miljø, ytre miljø eller på det ferdige sement produkt. Selskapets konklusjon er at kompositter er et meget egnet råmateriale for sementproduksjonen. I tillegg til å tilføre verdifull energi (resin) omvandles alt inert materiale (fyllstoff og fiber) til sement i prosessen. Ved det tyske anlegget var det behov for å tilsette 20 tonn silika pr. time som en mineral justering. Deler av denne kvantiteten ble erstattet av fyllstoff og fiber som har et høyt innhold av silika.

Sammensetning av klinker: Tricalsium silicate: 3CaO.SiO2 C3S Dicalsium silicate: 2CaO.SiO C2S Tricalsium aluminate: 3CaO.Al2O3 C3A Tetracalsium aluminoferrite: 4CaO.Al2O3.Fe2O3 C4AF Calsium Oxide: CaO C Magnesium Oxide: MgO M Sammensetning av en typisk kompositt: Resin ( polyester = energi ) Filler ( mest brukt er CaCO3) Glassfiber ( denne inneholder SiO2 og Al2O3)

Kompositt i forhold til andre materialer/råvarer Rotor Blades

Hva så med PVC som kjærnemateriale?

Hva så med PVC som kjernemateriale? Kjernematerialet av PVC representerte ikke noe problem. I spesifikasjonene for avfall brukt i sementovnene er det tillatt med 0,7 % klor. Ved homogenisering med andre typer avfall var klor innholdet langt under denne grense. Sement som ferdig produkt har også en grenseverdi for klor. Denne er på 0,1%. Noe som heller ikke var problematisk å holde. I tillegg har fabrikken i Lägerdorf et moderne produksjonsanlegg med et eget klor by-pas anlegg. Noe som installeres på flere og flere sementfabrikker.

Sementsporet er en fullverdig gjenvinning Ved en behandling i sementovn kan vi derfor være sikre på at våre avfallsfraksjoner oppfyller de krav som lover og regler setter til en forsvarlig avfalshåndtering og gjenvinning. Alt vi tilsetter i sementovnen blir til verdifull energi og nye produkter. I dette tilfellet sement. P.g.a. den høye behandlingstemperaturen blir det ingen slag produkter. Noe man får ved behandling et tradisjonelt forbrenningsanlegg. Det er heller ingen begrensing på hvilke type komposittprodukter som kan gjenvinnes på denne måten. Her er det kapasitet for både fritidsbåter, vindmøllevinger, tanker, rør, skibokser, gassflasker og alle andre produkter vår industri produserer.

Er det så myndighets aksept for gjenvinning i sementovnen? Den Europeiske bransjeorganisasjonen EuCIA publiserte i juni 2009 sitt POSITION PAPER vedrørende gjenvinning av kompositter i sement ovnene. Dette dokumentet viser til at kompositter oppfyller de krav direktivene stille til bærekraftig gjenvinning. Dokumentets konklusjon lyder som følger:

Conclusion: The cement kiln route for processing composite waste is in no way a means to reprocess waste material into materials that are to be used as fuels. On the contrary, composite waste is turned into valuable new material, that finds it way in the final cement. A minor side effect of the cement kiln route is a slight reduction in the energy costs to run a cement kiln. Recycling of composite waste through the cement kiln route is a technically proven process that fulfills the conditions for recycling as laid down in the Waste Framework Directive 2008/98/EC.

Oppsumering og konklusjon Kompositt industrien har nesten 20 års erfaring fra gjenvinning av kompositter. Vi besitter derfor kompetanse innen alle områder av gjenvinning. Kompositter kan: - Energigjenvinnes. - Kjemisk gjenvinnes - Materialgjenvinnes. - Gjenvinnes via pyrolyse - Brukes som sekundær råvare i sement industrien.

Det er ikke slik vi vil ha det

men slik RYD 550 GTS produsert med 21 % resirkulat. Fotografert på Hvaler sommeren 1997

Ønskes ytterligere informasjon så kontakt: Paal Fischenich Norsk Komposittforbud Kasernegaten 47, 1632 Gamle Fredrikstad fischmt@online.no / +47 91368150 www.nordic-composite.com