Årsrapport Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 75
Årsrapport Gradering: Open Status: Final Side 2 av 75
Årsrapport Innhold 1 Status... 6 1.1 Oppfølging av utslippstillatelsen... 7 1.2 Olje, gass og vannproduksjon i... 8 1.3 Status nullutslippsarbeidet... 1 1.4 Miljøprosjekter... 11 1.5 Utfasing av kjemikalier... 12 2 fra boring... 15 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske... 15 2.2 Bruk av oljebasert borevæske... 16 2.3 Bruk av syntetisk borevæske... 16 2.4 Borekaks importert fra felt... 16 3 av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller... 17 3.1 av olje... 19 3.2 av tungmetaller... 2 3.3 av løste komponenter i produsert vann... 21 3.4 Radioaktivitet i produsert vann... 25 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 26 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 27 4.2 Bore- og brønnkjemikalier... 28 4.3 Produksjonskjemikalier... 29 4.4 Injeksjonskjemikalier... 3 4.5 Rørledningskjemikalier... 3 4.6 Gassbehandlingskjemikalier... 31 4.7 Hjelpekjemikalier... 32 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 32 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 33 4.1 Reservoarstyring... 33 4.11 Vannsporstoff... 33 5 Evaluering av kjemikalier... 34 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 35 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 37 5.3 Produksjonskjemikalier... 38 5.4 Injeksjonskjemikalier... 38 5.5 Rørledningskjemikalier... 39 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 4 5.7 Hjelpekjemikalier... 41 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 42 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 42 5.1 Reservoarstyring... 43 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 44 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 44 Gradering: Open Status: Final Side 3 av 75
Årsrapport 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 44 7 til luft... 46 7.1 Forbrenningsprosesser... 46 7.2 ved lagring og lasting av olje... 48 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 49 7.4 Gassporstoff... 49 8 Kapittel 8 Akutt forurensning... 5 8.1 Akutt oljeforurensning... 5 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier... 52 8.3 Akutt forurensning til luft... 53 9 Avfall... 54 1 Vedlegg... 56 1.1 Månedsoversikter av oljeinnhold for hver vanntype pr innretning... 56 1.2 Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe... 59 1.3 til luft... 67 1.4 Tabeller i forbindelse med analyser av produsertvann... 67 1.5 Nye EIF beregninger... 74 Gradering: Open Status: Final Side 4 av 75
Årsrapport Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til SFTs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft samt håndtering av avfall fra Åsgardfeltet i. Forbruk og utslipp i forbindelse med produksjon fra Mikkel-lisensen er også inkludert i Åsgards årsrapport. Kontaktperson: Anne Langlo, telefon 41469936 (email: alang@statoil.com). Gradering: Open Status: Final Side 5 av 75
Årsrapport 1 Status Tabell 1.1 - Oversikt over feltet Blokk og Utvinningstillatelse Blokk 647/2 utvinningstillatelse 74. Tildelt 1982 Blokk 647/3 utvinningstillatelse 237. Tildelt 1998 Blokk 656/11 utvinningstillatelse 134. Tildelt 1987 Blokk 656/12 utvinningstillatelse 94. Tildelt 1984 Blokk 657/11 utvinningstillatelse 62. Tildelt 1981 Blokk 646/3 utvinningstillatelse 94b. Tildelt 22 Fremdrift Godkjent utbygd av Stortinget: Juni 1996 Produksjonsstart: Mai 1999 Operatør Statoil ASA Rettighetshavere Nedstengninger Innretninger Milepæler Hvor/Hvordan olje/gass blir levert Petoro (35,5%), Statoil ASA (25%), Norsk Agip AS (7,9%), Total (7,65%), Mobil Exploration Norway Inc (7,35%), Eni Norge (7%)m Norsk Hydro Produksjon AS (9,6%) Revisjonsstans Åsgard B høsten. Åsgard C var i på verft for klassing. Åsgard A (produksjonsskip for olje), Åsgard B (gassplattform) Åsgard C (lagerskip) Oljeproduksjonen fra Åsgard A startet 19. mai 1999. 1. oktober 2 kom gassplattformen Åsgard B i drift. Mikkel satt i produksjon over Åsgard 1. august 23. Produksjonsanleggene under vann består av 5 kompletterte produksjonsog injeksjonsbrønner, fordelt på 16 brønnrammer. Brønnene er knyttet sammen med 3 km rør, som er koblet til produksjonsskipet for olje, Åsgard A, gassplattformen Åsgard B og lagerskipet Åsgard C. Det produseres olje, gass og kondensat på feltet. Råoljen pumpes fra lagertankene på Åsgard A og over i tankskip som går i skytteltrafikk mellom feltet og raffinerier på land. Kondensatet som lagres på Åsgard C sendes med tankskip til kunder i petrokjemisk industri og til raffinerier. Gass fra Åsgardfeltet sendes gjennom rørledningen Åsgard Transport til gassbehandlingsanleggene på Kårstø og videre til Dornum i Tyskland. Miljøresultat for Åsgard-feltet, kort oppsummert Fakling redusert med 5% fra 23 til Ny emulsjonsbryter og skumdemper tatt i bruk (gule produkter) Tre røde bore- og brønnkjemikalier faset ut 95% regularitet på aminanlegg oppnådd Olje-i-vann-innhold i produsert vann og drenasjevann klart under krav Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier redusert i forhold til 23 Andelen røde kjemikaler ikke redusert i forhold til 23 Lav kildesorteringsgrad på alle installasjonene Antall akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier har økt Gradering: Open Status: Final Side 6 av 75
Årsrapport Figur 1.1 - De 3 installasjonene på Åsgard-feltet; Åsgard A, Åsgard B, og Åsgard C. 1.1 Oppfølging av utslippstillatelsen Åsgard vil i 25 søke om oppdatert utslippstillatelse, etter avtale med SFT. Driftsforholdene har endret seg siden forrige utslippsøknad ble sendt, bl.a. er det gjort mange endringer i kjemikaliebruken. Tabell 1. 2 - Gjeldende utslippstillatelser stillatelser Dato Referanse av gassporstoff på Åsgardfeltet 3.2.25 22/75-51 448.1 Boring og produksjon på Åsgardfeltet 21.5.23 22/75 448.1 NMVOC utslipp ved lasting av råolje ved Åsgardfeltet 15.1. 2/129-12 45.13 Tabellene 1.2a-c oppsummerer forbruk og utslipp av henholdsvis svart kjemikalier, rødt stoff og gule kjemikalier fra Åsgard-feltet, i forhold til utslippstillatelsen. Det har ikke vært overskridelser for noen av kategoriene. Tabell 1.2a - Svarte kjemikalier Tillatelse Reelt forbruk/utslipp i Mengde svarte kjemikalier tillatt 45 kg 3,6 kg utslipp sluppet ut (produkt) Mengde svarte kjemikalier tillatt brukt men ikke sluppet ut 45 kg Tabell 1.2b - Rødt stoff Tillatelse Mengde Reelt i Rødt stoff tillatt sluppet ut Bore og brønnkjemikalier Brønnbehandlingskjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Rødt stoff som ikke slippes ut men tillates brukt (Åsgard C) 14 4 kg 23 9 kg 49 9 kg 76 kg 6 kg 548 kg (inkl. bore-, brønn-, og brønnbeh.kjemikalier) 28 911 kg Gradering: Open Status: Final Side 7 av 75
Årsrapport Tabell 1.2c - Gule kjemikalier Tillatelse Mengde Reelt i Gule kjemikalier sluppet ut Bore og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier 21 tonn 66 tonn 395 tonn 173 tonn 45 tonn 4,67 tonn Det er flere overskridelser i av olje-i-vann kravet på 4 mg/l (tabell 1.3). Det jobbes kontinuerlig med å forbedre rensesystemene for både produsert vann og drenasjevann på både Åsgard A og Åsgard B. Tabell 1.3 - Overskridelser utslippstillatelser/avvik Innretning Referanse Myndighetskrav Avvik Kommentar Åsgard A Synergi nr 31321 4 mg/l olje i drenasjevann Januar, juni, juli, oktober og Overskridelsene er behandlet Åsgard B Synergi nr 31491 4 mg/l olje i drenasjevann desember November internt. Overskridelsen er behandlet internt. 1.2 Olje, gass og vannproduksjon i I var det normal drift på Åsgardfeltet. Den samlede produksjonen er oppsummert nedenfor i tabell 1.4 og 1.5. Tabell 1.4 - (EW tabell 1.a) Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 957 13 84 1 237 335 3 5 357 Februar 855 147 512 2 647 793 28 215 39 Mars 953 672 447 1 63 343 3 683 667 April 938 691 129 442 541 29 717 15 Mai 976 351 274 453 273 3 61 815 Juni 872 46 719 2 8 553 27 674 56 2 15 Juli 1 21 434 384 714 374 29 76 288 August 761 594 715 3 33 12 2 215 931 September 869 963 67 7 862 154 24 925 132 Oktober 874 648 256 1 75 866 28 84 919 November 924 461 612 1 281 325 3 155 276 Desember 928 81 25 939 393 32 427 776 4 286 1 934 249 169 23 694 962 343 141 865 6 436 Gradering: Open Status: Final Side 8 av 75
Årsrapport Tabell 1.5 - (EW tabell 1.b) Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 546 789 546 789 369 595 369 595 2 145 231 239 887 796 29 888 36 275 Februar 498 583 498 583 353 426 353 426 2 1 948 783 881 243 29 792 34 426 Mars 516 62 516 62 39 258 39 258 2 222 197 63 951 577 32 73 329 43 April 466 935 466 935 378 578 378 578 2 19 929 11 914 146 3 622 34 547 Mai 522 88 522 88 355 713 355 713 2 167 633 124 892 61 35 71 31 376 Juni 471 468 471 468 329 558 329 558 2 45 77 655 873 728 34 728 289 11 Juli 497 67 497 67 319 5 319 5 2 89 618 794 771 679 35 267 27 669 August 416 531 416 531 126 329 126 329 1 322 764 982 417 928 25 897 139 544 September 41 148 41 148 261 9 261 9 1 779 22 532 671 863 31 832 24 76 Oktober 438 427 438 427 325 33 325 33 2 178 197 388 977 848 39 93 347 872 November 431 18 431 18 327 25 327 25 2 21 747 541 97 937 42 543 342 799 Desember 441 685 441 685 316 69 316 69 2 246 612 684 992 561 4 612 347 844 5 658 61 5 658 61 3 852 543 3 852 543 24 527 981 462 1 23 367 48 75 3 487 932 Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og 7 kan således forekomme. Årsaken til at dieselforbruk i tabell 1.4 er gitt for 2 måneder i løpet av er at det blir rapportert halvårlig fra Statoil til Oljedirektoratet. Brutto kondensat i tabell 1.5 er i EW oppgitt å være, dette er korrigert i tabellen. Figur 1.2 viser produksjonsprofilene som ble brukt til RNB 25 rapporteringen. Det er tatt med olje, gass og kondensatprofiler i tillegg til produsert vann profilen for feltet. Gassprofilen er salgbar gass, dvs produsert volum minus volum injisert i reservoaret. Figur 1.3 viser produsertvannprofilen til og med 211. Produksjonsprofiler for Åsgard MSm3 olje/kondensat 1, 8, 6, 4, 2,, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 21 22 GSm3 gass 23 25 26 27 28 29 21 211 Kondensat Olje Gass Figur 1.2 - Historisk oversikt og produksjon samt prognoser fram til 211 Gradering: Open Status: Final Side 9 av 75
Årsrapport Produsertvannprofil for Åsgard Mengde/år (1m3) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 21 22 23 25 26 27 28 29 21 211 Figur 1.3 - Produsertvannprofil for Åsgardfeltet tom 211 1.3 Status nullutslippsarbeidet Tabell 1.6 presenterer status på de ulike tiltakene Åsgard vurderer i forbindelse med nullutslippsarbeidet. Tabell 1.6 - Status på nullutslippsarbeidet Innretning/ansvarlig Teknologibeskrivelse Status aktivitet Implementert innen enhet Åsgard A Åsgard B EPCON CFU for utslippsvann Åsgard A Åsgard B Åsgard B Åsgard B Åsgard gjennom Statoil F&T Åsgard i samarbeid med kjemikalieleverandører Åsgard A Åsgard B Optimalisering av vannrenseanlegg Øke driftregularitet av aminanlegg på Åsgard B, med målsetting om 95% Se på mulighet for å redusere kjemikalieforbruk i aminanlegg Overgang til tungmetall fritt gjengefett Utskifting av avleiringshemmere og oppløsere ifbm brønnbehandling Vurdere bruk av Elysator apparatur i kjelene. Gode utslippstall for begge installasjonene. Det er konkludert med at dersom forholdene ikke endrer vil EPCON ikke bli installert. Avhengig av oljeinnhold i utslippsvann Foregår kontinuerlig. Se for øvrig Foregår kontinuerlig 1.9. 95% regularitet oppnådd i 25 Starter 2. kvartal 25. Viktig å merke seg at dersom det blir bestemt at CO 2 skal fjernes fra gassen på Åsgard B i stedet for på Kårstø vil dette være med på å øke forbruket av kjemikalier. Åsgard C har installert Elysator og har gode driftserfaringer I løpet av 25 Målsetting om miljøakseptable kjemikalier i løpet av 25 Innen utgangen av 25 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 75
Årsrapport EIF Høsten ble det utført nye EIF beregninger for Åsgard B. Dette er beskrevet i brev til SFT (datert 31.1., ref: HNO ÅSG MYN 226). Resultatene fra EIF beregningene er beskrevet i vedlegg 1.5. Beregningene viser at EIF varierer fra 17 pr år over feltes levetid. EIF summert over Åsgard B s levetid er EIF=129. Basert på dette resultatet er miljøbelastningen i forbindelse med utslipp av produsert vann på Åsgard B feltet vurdert å være liten. 1.4 Miljøprosjekter Kjemikalier I er det jobbet med å redusere forbruk av produksjonskjemikalier. Det er tatt i bruk gul skumdemper på Åsgard A og en har fått gode driftserfaringer med gul emulsjonsbryter på Åsgard A. Ny gul emulsjonsbryter Den røde emulsjonsbryteren EB 86 ble i 23 erstattet med EB 8534 og EB 8536. Begge disse kjemikaliene er gule. Driftserfaring har vist at det er en fordel å benytte 2 kjemikalier, ved at en kan justere hvor mye som trengs av hver av disse, og på den måten få maksimal virkning. Gul skumdemper Det er utført 2 skumdempertester på Åsgard A i, og DF-519 ble valgt etter disse testene. DF-519 er klassifisert som gul og var det mest effektive produktet i testen, der 5 produkter ble testet, derav 2 røde produkter. nmvoc gjenvinningsanlegg på Åsgard C Det er installert 2 ulike nmvoc gjenvinningsanlegg på Åsgard C i, og disse settes i drift i første kvartal 25. nmvoc gjennomvinningsanlegg levert av Cool Sorption: Anlegget er et kullfilterbasert adsorpsjonsanlegg med kapasitet til å ta hele gassstrømmen generert fra kondensatproduksjonen på Åsgard B og Kristin. Erfaringer fra Navion Europa på Heidrunfeltet har vist at anlegget fungerer som forventet både mht. regularitet og gjenvinning. KVOC er levert av Knutsen Shipping OAS: Dette er et passivt system som skal hindre avgassing fra kondensatvæsken i det den faller fra dekksnivå til tankens væskenivå. Ved å forhindre "flashing" i denne fasen mener man å kunne redusere den totale avgassingen vesentlig. Dette vil bli verifisert gjennom utslippsmålinger når man alternerer mellom bruk av KVOC og Cool Sorptions nmvoc. Resultatet fra dette forventes å foreligge innen sommeren. Gradering: Open Status: Final Side 11 av 75
Årsrapport Revisjoner/verifikasjoner Det er i løpet av året utført ledelsesgjennomganger på installasjonene offshore med fokus på ytre miljø, og det har vært gjennomført verifikasjoner på land av miljørapportering. I tillegg ble Åsgard ble ISO 91 og ISO 141 sertifisert av Det norske Veritas våren. fra 56-systemet, Åsgard B Høye utslippstall for drenasjevann har vært et problem i perioder med dårlig vær, dette skyldes antakelig utformingen på drenasjevanntankene. Åsgard B har i siste del av fått installert et skimmingssystem som fører til at oljeinnholdet i utslippsvannet vil bli redusert. Fakling Både Åsgard A og B har normalt slukket fakkel. Fakkelen på Åsgard B ble lukket siste halvdel 23 og mengden gass faklet ble halvert fra 23 til. Åsgard vil fortsette arbeidet i 25 for å se nærmere på hvordan en kan ytterligere redusere fakling og vil utarbeide faklingsrutiner. OLFs rapport Reduksjon av fakling på norsk sokkel vil være utgangspunkt for dette arbeidet. C Tour Det er planlagt testing av C Tour på Åsgard B i 2. kvartal 25, for å kvalifisere anlegget for kondensatfelt. Testingen utføres av Tyrihans-prosjektet, men Åsgard B stiller installasjonen til disposisjon for dette. Avfallshåndtering For å øke sorteringsgraden vil det i 25 iverksettes holdningskapende arbeid for å få fokus på kildesortering offshore, Resultatene for ligger under målet Statoil har satt for sortering. Se også tabell 1.6 1.5 Utfasing av kjemikalier Tabell 1.7a viser bore- og brønnkjemikalier og tabell 1.7b viser produksjons-, rør- og hjelpekjemikalier som benyttes på Åsgard-feltet og som i henhold til SFTs kriterier spesielt skal vurderes for utskiftning. Det arbeides med å identifisere alternative, miljøvennlige produkter. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 75
Årsrapport Tabell 1.7a - Oversikt over bore- og brønnkjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Vilkår Status måldato for utfasing Nytt kjemikalie stilt dato A-445N Rød På Baker Hughes Inteq s utfasingsplan 1.1.26 Bentone 128 Rød På M-I s utfasingsplan. 31.12.27. Ingen identifiserte erstatninger. Biogrease LTLV Rød 3.6.25 Bestolife 31 ULTRA Rød Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å finne mer miljøvennlige produkter Castrol Transaqua Rød I løpet av 25 Castrol Transaqua EE3 EE1 EB 86 Rød Utfaset. EMI-63 Rød På M-I s utfasingsplan. 31.12.27 Erstatningsprodukt ikke identifisert. Gyptron SA177 Rød Utfaset Gyptron SA198 Gyptron SA179 Rød Utfaset Gyptron SA 199 Halad-413L Cement additive Rød På Halliburtons utfasingsplan. 1. januar 26 satt som utfasingsdato. FDP-C738-4 er identifisert som mulig erstatning. Halad-6LE+ Rød På Halliburtons utfasingsplan. Foreløpig Ikke alternativ tilgjengelig. utfasingsdato satt til 1. januar 26. KEM-SEAL Rød På Halliburtons utfasingsplan. 31.12.25 MS-2 Rød På Halliburtons utfasingsplan. 31.12.27. Lube Seal (API modified) Svart Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å finne mer miljøvennlige produkter Mercasol 63 TSC Svart Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å finne mer miljøvennlige produkter Oceanic HW443 Rød Liten prosentandel rødt stoff. OCR-325-AG Rød Åsgard gjennom Statoil F&T jobber for å finne mer miljøvennlige produkter Versatrol Rød På M-I s utfasingsplan. 31.12.27 Erstatningsprodukt ikke identifisert. Versavert F Rød På M-I s utfasingsplan.31.12.27 Versavert F prioriteres lavt for utfasing. Versavert PE Rød På M-I s utfasingsplan. 31.12.25. Brukes i store mengder og er prioritert høyt for utfasing. Versavert SE Rød På M-I s utfasingsplan. 31.12.25 Brukes i store mengder og er prioritert høyt for utfasing. Versavert Vis Rød 31.12.25 VG supreme Rød På M-I s utfasingsplan. 31.12.27 VG-Supreme prioriteres lavt for utfasing. Zone Sealant Rød På Halliburtons utfasingsplan Planlegges faset ut 31.12.25 Gradering: Open Status: Final Side 13 av 75
Årsrapport Tabell 1.7b Oversikt driftskjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Vilkår stilt dato Status måldato for utfasing Nytt kjemikalie Foamtreat 794 Rød Utfaset, erstattet med gult kjemikalie DF-519 MEG SI- 441 Rød Avventer studier i forbindelse med Kristinprosjektet. Forventet utfaset i løpet av 25. Produkt identifisert Drew 21-667 Rød Vider arbeid pågår, avventer erfaringer fra Sleipner. EC916A Rød Statoil søker etter alternativt produkt. Patentert produkt til aminanlegget, vanskelig å erstatte. Castrol Transaqua EE1 Rød I løpet av 25 Castrol Transaqua EE3 Corrogel Rød Arbeid pågår med å finne alternativt produkt. EC1389A Rød Statoil har kvalifisert KI5347. Avventer driftserfaringer fra Kristin. KI-33 Rød Alternativt produkt identifisert, men avventer driftserfaringer fra Kristin. SAF ACID Rød Arbeid pågår med å finne alternativt produkt MS-2 Rød Arbeid pågår med å finne alternativt produkt. Utfasingsdato satt til 31.12.27. KI3795 Gradering: Open Status: Final Side 14 av 75
Årsrapport 2 fra boring Det har vært boret 2 brønner på Åsgardfeltet i. Det har vært 2 borerigger på feltet; Stena Don og Transocean Searcher. Aktiviteten har vært lavere enn planlagt pga streik i perioden juli-november. 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 656/12-N-1 H 1 76 1 614 2 126 656/12-Q-2 H 1 829 1 775 54 Forboring TRANS. SEARCHER 35 35 3 894 3 693 2 181 Tabell 2.2 - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land 656/12-N-1 H 1 86 367 1 1 1 1 656/12-Q-2 H 1 88 431 1 293 1 293 Forboring TRANS. SEARCHER 84 62 187 187 3 77 2 581 2 581 Gradering: Open Status: Final Side 15 av 75
Årsrapport 2.2 Bruk av oljebasert borevæske Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 656/12-N-1 H 656/12-Q-2 H 1 736 765 971 1 714 1 534 18 3 45 2 298 1 151 Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks 656/12-N- 1 H 656/12-Q- 2 H 3 315 22 66 66 4 999 268 84 84 8 314 488 1 464 1 464 2.3 Bruk av syntetisk borevæske Det har ikke vært brukt syntetisk borevæske på Åsgardfeltet i. 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke vært importert borekaks til Åsgardfeltet i. Gradering: Open Status: Final Side 16 av 75
Årsrapport 3 av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller til sjø fra Åsgardfeltet kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann fra Åsgard A og Åsgard B Drenasjevann fra Åsgard A, Åsgard B, Åsgard C og Transocean Searcher Åsgard A På Åsgard A skilles produsertvann fra oljen i en 1-trinns separasjonsprosess. Fra separatorene går vannet gjennom hydrosykloner til avgassingstank. Det eksisterer to prøvetakingspunkt og utslippspunkt for produsertvann. For behandling av drenasjevann er det lagt opp til to atskilte systemer, åpent og lukket drenering. Til åpen drenering går alt vann fra dekk. Vannet dreneres til en oppsamlingstank i skipet og pumpes deretter til sentrifuger for rensing før det går overbord. Til lukket drenering går vann fra prosess og dreietårnområdet samt væske som er separert ut i fakkelsystemet. Det eksisterer 2 prøvetakingspunkt men bare et samlet utslipp for drenasjevann. Åsgard B Systemet for produsertvann har en kapasitet på 187 m 3 /t vann med en rejektstrøm på inntil 5 % av raten gjennom hydrosyklonene. Produsertvann fra Smørbukk innløpsseparatorer rutes til dedikerte hydrosykloner for fjerning av hydrokarboner. Nivået i separatorene kontrolleres av reguleringsventilene nedstrøms hydrosyklonene. Vannfasen overføres til produsertvann avgassingstank. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall over nivåkontrollventilene nedstrøms hydrosyklonene sendes til lavtrykks fakkel. Vannet fra tanken filtreres og kjøles før det slippes ut til sjø. Oljestrømmen føres til produsertvann avgassingstank for oljeholdig vann. Gass som frigjøres på grunn av trykkfall i systemet sendes til rekompresjonssystemet for gjenvinning og vannet føres under nivåkontroll videre til produsertvannssump. I produsertvannssumpen blandes avløp fra avgassingstanken med forurensede vannstrømmer fra andre deler av prosessen. De fleste kildene er ikke kontinuerlige. Væsken i sumpen pumpes til produsertvannssentrifugen for rensing. Utskilt olje fra sentrifugen sendes til spilloljetanken, mens renset vann fra sentrifugen sendes til sjø. Det er installert prøvetakingspunkt og mengdemåling på røret til sjø. Sandvaskepakken benyttes ved spyling av separatorer for fjerning av sand og for vasking av sanden før den slippes over bord. Renset produsertvann fra produsertvann avgassingstank brukes for vasking av sanden og for å spyle den rensede sanden overbord. Drenasjevannsystemet på Åsgard B samler opp regnvann, brannvann, vaskevann og søl fra dekk og utstyr og ruter dette til oppsamlingstanker. Det skilles mellom drenering i eksplosjonsfarlige og ikkeeksplosjonsfarlige områder. Etter sentrifugering rutes drensvannet til sjø. Drenering fra ikke forurensede områder samles opp og rutes direkte til sjø. Åsgard C Åsgard C har kun drenasjevann. Alt vann samles og olje separeres ut før vannet går over bord. Oljeinnholdet blir målt kontinuerlig av online måler og det blir ikke sluppet ut vann med oljeinnhold over 4 mg/l. For beregningene av utslipp i årsrapporten er 4 mg/l brukt for hele utslippsmengden, selv Gradering: Open Status: Final Side 17 av 75
Årsrapport om det reelle tallet sannsynligvis vil være lavere. Åsgard C sender prøve for kontrollmåling hver gang drenasjevann går over bord. Prøvene blir sendt til West-Lab. Borerigg På Transocean Searcher har Baker Hughes Inteq sentrifugert og filtrert saltlake, sjøvann og slop fra kompletteringsoperasjonene. Før utslipp til sjø blir oljeholdig vann renset og verifisert at utslippsvannet er under 4 mg/l. Slopvann fra Stena Don er sendt til land for destruksjon. Måleprogram Døgnprøvene er blitt analysert på plattformlaboratoriene. Det er innført ny metode etter at dispensasjon for forbud mot bruk av Freon 113 ikke ble fornyet. Prøvene blir ekstrahert med pentan, og ekstraktet kromatografert gjennom florisil før analyse på IR flatcelle (Infracal). Produsertvann fra Åsgard B analyseres i henhold til en modifisert NS 983, med Flon S-316 som ekstraksjonsmiddel. Prøvene er kalibrert mot råolje fra den enkelte innretning, og analysert for innhold av dispergert olje. For å kunne rapportere oljeindeks i henhold til ISO standard 9733-2 er månedlige kontrollprøver analysert ved hjelp av ISO-standarden på kontrollaboratorium. I henhold til rutine ble kontrollprøver av produsert vann sendt til uavhengig laboratorium en gang månedlig. PKS laboratorium på Mongstad benyttes for disse kontrollene. Målinger av innhold av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet i produsert vann fra feltet er utført i. Produsertvann-prøver tatt vår og høst er analysert og veiet gjennomsnitt er brukt for rapporteringen. Tungmetaller er analysert hos Analytica ved hjelp av ICP/SMS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert, men ikke oppsluttet. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. Deteksjonsgrense for kvikksølv er,2 ug/l. For de øvrige tungmetaller varierer deteksjonsgrensen fra,5 µg/l til 2 µg/l. BTEX og organiske syrer er analysert hos West-Lab etter metode M-24 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Deteksjons- grensen er henholdsvis,2 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos West-Lab etter metode M-36 basert på GC/MS og fenoler er analysert hos Batelle (USA) ihht 827. Deteksjonsgrensen er,1µg/l for NPD, PAH og fenoler. Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i vedlegg 1.4. Gradering: Open Status: Final Side 18 av 75
Årsrapport 3.1 av olje Tabell 3.1 viser det samlede utslippet fra hver utslippsvanntype for feltet. Tallene er inkludert jetting. Figur 3.1 viser historisk oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann på feltet og figur 3.2 viser utslipp av olje og oljeinnhold i produsertvann pr. installasjon. Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsertvann til sjø fra Åsgard er for 15,7 mg/l, dette er på samme nivå som. Det totale oljeutslippet har økt pga økt vannproduksjon. Åsgard A har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsertvann til sjø på 22,6 mg/l, tilsvarende som for 23, mens Åsgard B har en årlig gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsertvann til sjø på 6,1 mg/l som også er samme nivå som i 23. Tabell 3.1 - av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 531 99 15.7 8.37 7.91 4.21 531 99 Fortregning.. Drenasje 23 999 2.9.5 2.25.5 23 999 555 98 8.87 4.26 555 98 av olje og oljeholdig vann 1999- tonn olje 1 8 6 4 2 1999 2 21 22 23 Oljemengde Vannvolum (1 m3) 6 5 4 3 2 1 1 m3 vann Figur 3.1 - Historisk oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann Gradering: Open Status: Final Side 19 av 75
Årsrapport av olje og oljeinnhold i produsertvann, Åsgard A 1999- av olje og oljeinnhold i produsertvann, Åsgard B 21- Tonn olje 8 6 4 2 1999 2 21 22 23 4 3 2 1 Oljekonsentrasjon (mg/l) Tonn olje 2 1,5 1,5 21 22 23 35 3 25 2 15 1 5 Oljekonsentrasjon (mg/l) Oljemengde Oljekons (mg/l) Oljemengde Oljekons (mg/l) Figur 3.2 - Oljeutslipp og oljeinnhold i produsertvann fra Åsgard A og Åsgard B. 3.2 av tungmetaller Tabell 3.2 viser det totale utslippet av de forskjellige tungemetallene, figur 3.3 gir en grafisk framstilling av tungmetallinnholdet, mens figur 3.4 presenterer historisk utslipp av tungmetaller fra Åsgardfeltet. Tabell 3.2 - (EW tabell 3.2.11) av tungmetaller med produsertvann Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen.88 Bly.54 Kadmium.5 Kobber.46 Krom.84 Kvikksølv.6 Nikkel 6.3 Zink 5.39 Barium 63 427. Jern 3 745. Gradering: Open Status: Final Side 2 av 75
Årsrapport Tungmetaller 44 % 37 % % 6 % 3 % % 4 % 6 % Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3.3 Fordeling av tungmetaller i produsertvann på Åsgardfeltet (barium og jern er ikke inkludert) av tungmetaller med produsertvann fra Åsgard 21-3 25 kg utslipp 2 15 1 5 21 22 23 Figur 3.4 Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller 3.3 av løste komponenter i produsert vann Tabell 3.3 3.12 (EW tabell 3.2.1-3.2.1) viser innhold av forskjellige komponenter i produsertvann fra Åsgard. Tabellene gir innholdet totalt for Åsgardfeltet. Innhold pr innretning er gitt i tabeller i vedlegg 1.3. Figur 3.4 presenterer historiske utslipp av de ulike gruppene. Tabell 3.3 - (EW tabell 3.2.1) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 8 367 Tabell 3.4 - (EW tabell 3.2.2) Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse (kg) BTEX Benzen 9 871 Toluen 8 427 Etylbenzen 475 Xylen 2 747 21 519 Gradering: Open Status: Final Side 21 av 75
Årsrapport Tabell 3.5 (EW tabell 3.2.3) Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* 525. C1-naftalen 619. C2-naftalen 182. C3-naftalen 88.4 Fenantren* 18.8 Antrasen*.444 C1-Fenantren 17.2 C2-Fenantren 11.5 C3-Fenantren 2. Dibenzotiofen 5.95 C1-dibenzotiofen 8.15 C2-dibenzotiofen 6.35 C3-dibenzotiofen.226 Acenaftylen*.3 Acenaften* 1.92 Fluoren* 21.4 Fluoranten*.217 Pyren*.641 Krysen*.247 Benzo(a)antrasen*.56 Benzo(a)pyren*.36 Benzo(g,h,i)perylen*.15 Benzo(b)fluoranten*.65 Benzo(k)fluoranten*.6 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.9 Dibenz(a,h)antrasen*.2 1 51. Tabell 3.6 (EW tabell 3.2.4) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 1 485 Tabell 3.7 (EW tabell 3.2.5) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) 569 Gradering: Open Status: Final Side 22 av 75
Årsrapport Tabell 3.8 - (EW tabell 3.2.6) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 6 725. C1-Alkylfenoler 2 336. C2-Alkylfenoler 652. C3-Alkylfenoler 216. C4-Alkylfenoler 6.1 C5-Alkylfenoler 1.6 C6-Alkylfenoler.66 C7-Alkylfenoler.29 C8-Alkylfenoler.5 C9-Alkylfenoler.2 1 2. Tabell 3.9 - (EW tabell 3.2.7) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 3 25 Tabell 3.1 (EW tabell 3.2.8) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 7.714843145 Tabell 3.11 - (EW tabell 3.2.9) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 1.1 Tabell 3.11 (EW tabell 3.2.1) Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 647 Eddiksyre 58 855 Propionsyre 9 11 Butansyre 2 279 Pentansyre 1 33 Naftensyrer 72 222 Gradering: Open Status: Final Side 23 av 75
Årsrapport av BTEX med produsertvann, 22- av PAH med produsertvann; 22-25 16 kg BTEX 2 15 1 kg PAH 14 12 1 8 6 5 22 23 4 2 22 23 av fenoler, NPD og organiske syrer; 22- kg fenol og NPD 12 1 8 6 4 2 22 23 8 6 4 2 kg organiske syrer Fenoler NPD Organiske syrer Figur 3.4 - av BTEX, PAH, fenoler, NPD og organiske syrer med produsertvann Gradering: Open Status: Final Side 24 av 75
Årsrapport 3.4 Radioaktivitet i produsert vann Tabell 3.12 (EW tabell 3.2.12) viser innhold av radioaktivitet i produsertvann fra Åsgard. Tabellen gir innholdet totalt for Åsgardfeltet. Innhold pr innretning er gitt i tabeller i vedlegg. Figur 3.5 presenterer historiske utslipp av radioaktivitet. Tabell 3.12 - (EW tabell 3.2.12) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 742 799 849 Radioaktivit utslipp fra produsertvann 226Ra (1 bq) 8 7 6 5 4 3 2 1 23 Figur 3.5 - Radioaktivt utslipp fra produsertvann Gradering: Open Status: Final Side 25 av 75
Årsrapport 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel. 4, 5, 6 samt vedlegg. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Modellen benytter feltspesifikk informasjon og beregner mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log P ow verdier hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte K ow -verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir K ow -verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hvert felt og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs. kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs. en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. I vedlegg 1.2 er massebalanse for alle kjemikaliene pr. bruksområde presentert, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Gradering: Open Status: Final Side 26 av 75
Årsrapport 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra Åsgardfeltet i. Forbruket var i på samme nivå som i 22. Økningen fra 23 skyldes i hovedsak økt boreaktivitet. Tabell 4.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 5 659 2 212 B Produksjonskjemikalier 2 322 1 143 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 5 5 E Gassbehandlingskjemikalier 315 157 F Hjelpekjemikalier 213 212 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 1 51 21 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 9 566 3 939 Forbruk og utslipp av kjemikalier 1999- Tonn 3 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 25 2 15 1 5 1 Sm3 oe Forbruk Produksjon Figur 4.1 - Historisk oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gradering: Open Status: Final Side 27 av 75
Årsrapport 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4.2 - (EW tabell 4.2.1) Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 14. 51.7 4 Skumdemper.27.14 5 Oksygenfjerner.29.2 9 Frostvæske 54.5 17.6 1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 12.7 12. 11 ph regulerende kjemikalier 33.4 2.2 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 2.1. 14 Fargestoff.3.3 15 Emulsjonsbryte 2.2 5.9 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 823. 1 539. 18 Viskositetsendrende kjemikalier (inkl. Lignosulfat, lignitt) 69.2 2.9 21 Leirskiferstabilisator 184. 165. 22 Emulgeringsmiddel 56.6. 23 Gjengefett.54.5 24 Smøremidler 2.23 1.21 25 Sementeringskjemikalier 113. 1.45 26 Kompletteringskjemikalier 38. 248. 27 Vaske- og rensemidler 32.5 11.5 29 Oljebasert basevæske 844. 135. 5 659. 2 212. 1 tonn 4 35 3 25 2 15 1 5 Bore- og brønnkjemikalier 1997-1997 1998 1999 2 21 22 23 Forbruk Figur 4.2 - Historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Gradering: Open Status: Final Side 28 av 75
Årsrapport 4.3 Produksjonskjemikalier Forbruk av produksjonskjemikalier logges automatisk i PROSTY, og rapporteres månedlig fra feltet og samles i Statoils interne Miljøregnskap, TEAMS. Det samlede forbruket av produksjonskjemikalier er vist i tabell 4.2.2. Figur 9 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier over tid. Forbruket av produksjonskjemikalier er redusert med 1 tonn fra 23. Hovedårsaken til dette er at forbruket av metanol er redusert med 973 tonn. Optimalisering og fokus på metanolforbruk på Åsgard A i forbindelse med produktkvalitet har gitt en kraftig nedgang i metanolforbruket. I tillegg har det ikke vært revisjonsstans på Åsgard A i, i 23 ble det under revisjonsstans forbrukt store mengder metanol. Det er tatt i bruk ny skumdemper (DF 519) på Åsgard A og forbruk av skumdemper er redusert med 1 tonn fra fjoråret. Flokkulant WT199 er tatt i bruk på Åsgard A for å forbedre vannkvalitet til produsertvann. Tabell 4.3 - (EW tabell 4.2.2) Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 9 84.9 3 Avleiringshemmer 5 4.99 4 Skumdemper 6 3.43 6 Flokkulant 2.43 7 Hydrathemmer 2 144 1 49. 15 Emulsjonsbryte 21.5 2 322 1 143. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier; 1999- Tonn kjemikalier 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 Forbruk Figur 4.3 - Historisk oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Gradering: Open Status: Final Side 29 av 75
Årsrapport 4.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier på Åsgardfeltet i. 4.5 Rørledningskjemikalier Forbruk av rørledningskjemikalier blir rapportert fra "forbrukende" enhet (Statoil eller ekstern) og registrert i Statoils interne kjemikaliestyringssystem. Rørledningskjemikalier har et utslipp som er lik forbruket, dvs den forbrukte mengden går til sjø. Tallene i tabell 4.4 reflekterer det som er rapportert sluppet ut. Figur 4.4 viser utslipp av rørledningskjemikalier fra 1999 til. Mengdene er avhengig av oppstart av rørledninger og antall reparasjonsarbeider. Tabell 4.4 - (EW tabell 4.2.4) Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biocid.2.2 5 Oksygenfjerner.271.271 18 Viskositetsendrende kjemikalier (inkl. Lignosulfat, lignitt).397.397 37 Andre 4.67 4.67 5.34 5.34 av rørledningskjemikalier 1999- Tonn rørledningskjemikalie 18 16 14 12 1 8 6 4 2 1999 2 21 22 23 Figur 4.4 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier Gradering: Open Status: Final Side 3 av 75
Årsrapport 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Det samlede forbruket av gassbehandlingskjemikalier, som er rapportert forbrukt fra feltet, er samlet i Statoils interne kjemikaliestyringssystem og ført opp i tabell 4.5. Gassbehandlingskjemikalier ble tatt i bruk på Åsgardfeltet i 2. Historisk oversikt over forbruk og utslipp er vist i figur 4.5. Optimalisering og fokus på Flexorb-anlegget på Åsgard B har gitt lavere forbruk av kjemikalier, tross høyere gassproduksjon enn i 23. Tabell 4.5 (EW tabell 4.2.5) Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 4 Skumdemper 2 8 Gasstørkekjemikalier 235 117 33 H2S Fjerner 78 39 315 157 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 2- Kjemikalier 6 5 4 3 2 1 2 21 22 23 Forbruk Figur 4.5 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Gradering: Open Status: Final Side 31 av 75
Årsrapport 4.7 Hjelpekjemikalier Forbruk av hjelpekjemikalier blir rapportert inn og behandlet på samme måte som de andre forbrukte kjemikaliene. Det samlede forbruket av hjelpekjemikalier er vist i tabell 4.6. Figur 4.6 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. Forbruk og utslipp ligger på samme nivå som fjoråret. Hjelpekjemikalier forbrukt på Stena Don er i tabell 1.5.6 i vedlegget rapportert forbrukt av Transocean Searcher. Tabell 4.6 (EW tabell 4.2.6) Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid.1.1 2 Korrosjonshemmer 1.15.882 7 Hydrathemmer.6.6 8 Gasstørkekjemikalier 14.4 14.4 1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 156. 156. 11 ph regulerende kjemikalier.8.8 27 Vaske- og rensemidler 41.1 41.1 37 Andre.54. 213. 212. Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 1999 - Tonn hjelpekjemikalie 25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 Forbruk Figur 4.6 - Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Forbruket av gasstørkekjemikaliet er avhenging av mengder overføringer av gass mellom Åsgard A til Åsgard B. 21 var første år med forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen på Åsgardfeltet. I er det benyttet GT-752, som hovedsakelig består av glykol (MEG) og benyttes for å tørke gass. Det er antatt at ca. 2% av den forbrukte mengden går til utslipp til sjø, basert på erfaringer fra andre felt. Tabell 4.7 viser forbruk kjemikalier tilsatt eksportstrømmen og figur 4.7 gir en grafisk fremstilling over tid. Kjemikaliet tilsettes fra Åsgard A og blir rapportert sluppet ut fra Åsgard B ( kjemikalier fra andre produksjonssteder, avsnitt 4.9). Gradering: Open Status: Final Side 32 av 75
Årsrapport Tabell 4.7 (EW tabell 4.2.7) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 1 51 1 51 Tonn 12 1 8 6 4 2 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 21 22 23 forbruk utslipp Figur 4.8 - Historisk oversikt over forbruk og utslipp av gasstørkekjemikalier 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Tabell 4.9 viser utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder. Se forøvrig avsnitt 4.8 og figur 4.8. Tabell 4.9 - (EW tabell 4.2.8) Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 21 21 4.1 Reservoarstyring Det har ikke vært benyttet kjemikalier i forbindelse med reservoarstyring på Åsgard i. 4.11 Vannsporstoff Det har ikke vært forbruk av vannsporstoff på Åsgard i. Gradering: Open Status: Final Side 33 av 75
Årsrapport 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Unntak her er Aqualink 3 og Temblock 5 som ikke er etablert i Chems. Aqualink 3 er nå erstattet med Aqualink 3E som er et gult produkt og som er etablert i Chems. Aqualink 3 er vurdert å være et rødt produkt. Temblok 5 er et system som inneholder flere produkter som alle er gule. Det er ingen HOCNF for Temblock 5 som system i seg selv, HOCNF for de forskjellige produktene foreligger i Chems. Videre er Lube Seal (API modified) er klassifisert svart i Chems pga manglende giftighetstesting av organisk komponent med BOD < 2 %: Avleiringshemmeren Gyptron SA177 har vært i bruk, men det foreligger ikke godkjent HOCNF i Chems. Dette produktet vil ikke bli benyttet i 25, da alternativt produkt er identifisert og vil bli tatt i bruk ved neste brønnbehandling. EC1389 er utfaset i Chems, men benyttes likevel på Åsgard. Statoil har kvalifisert KI5347 som erstatning, men avventer driftserfaringer fra Kristin før produktet blir tatt i bruk på andre felt. Hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 er tilsatt,3 vekt % av fargestoffet Fluorescein før utsendelse til innretningene. Det foreligger ikke HOCNF for blandingen og HW 443 er som en følge av dette reklassifisert fra gul til rød pga Fluorescein tilsetningen. Kjemikaliene er kategorisert basert på deres iboende egenskaper og gruppert som følger: Svarte kjemikalier; kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av. Dette omfatter kjemikalier som berøres av kategorinummer 1-4 i tabell 5.1. Røde kjemikalier; kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier. Dette omfatter substitusjonskandidater som berøres av kategorinummer 5-8 i tabell 5.1. Gule kjemikalier; miljøakseptable kjemikalier. Dette omfatter kategorien "Andre kjemikalier" som ikke er berørt av SFTs utfasingskriterier 1-8 i tabell 5.1. Grønne kjemikalier; kjemikalier på PLONOR-listen (Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment). Gradering: Open Status: Final Side 34 av 75
Årsrapport 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser det samlede utslippet av kjemikalier etter kategorisering kategorisert etter kjemikalienes iboende egenskaper og figur 5.1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen av komponenter i forskjellige grupper. 9,1% av kjemikaliene sluppet ut består av vann. Grønne kjemikalier utgjør 81,4% av de totale utslippene, en økning fra 23 da andelen grønne kjemikalier var 71%. Andelen gule kjemikalier i utslippene var 8,6 %, samme nivå som 23 da andelen var 8%. Andelen røde kjemikalier i utslippene var for begge årene,9 %. Figur 5.2 viser utvikling fra 1999-23 mht mengder av grønne, gule og røde kjemikalier. Tabell 5.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 57. 36. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 7 581. 3 26. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart.6.6 Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.18.18 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.6.6 Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød 48.8 1.51 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 11. 33.4 Andre Kjemikalier 1 Gul 1 328. 338. 9 566. 3 939. 1 % % 9 % 9 % 81 % Figur 5.1 - Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Side 35 av 75
Årsrapport av svarte kjemikalier 21- røde kjemikalier 2- Kg 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 21 22 23 Tonn 45 4 35 3 25 2 15 1 5 2 21 22 23 av gule kjemikalier 1999 - grønne kjemikalier 1999- Tonn 7 6 5 4 3 2 1 2 21 22 23 Tonn 12 1 8 6 4 2 1999 2 21 22 23 Figur 5.2 - Historisk utvikling av kjemikalieutslipp mht grønn, gul og svart kategori. Gradering: Open Status: Final Side 36 av 75
Årsrapport 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over utslipp av kjemikalier i forhold til miljøkategori og figur 5.3 er en grafisk presentasjon av fordeling av kjemikalier på de ulike kategoriene. De svarte kjemikaliene som er benyttet er gjengefett. Tabell 5.2 - Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 24. 161. Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 4 386. 1 873. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart.6.6 Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.18.18 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.6.6 Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød 46.3 1.39 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 43.2 4.9 Andre Kjemikalier 1 Gul 944. 173. 5 659. 2 212.,2 % 7,8 % 7 % 85 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier Figur 5.3 Fordeling av kjemikalier i henhold til SFTs fargeklassifisering. Gradering: Open Status: Final Side 37 av 75
Årsrapport 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser utslipp av kjemikalier fordelt på de ulike SFT fargeklassene, og figur 5.4 gir en grafisk fremstilling av andelen kjemikalier i hver fargeklasse. Som for 23 består hoveddelen av utslippene av vann og kjemikalier på PLONOR listen ( 1%) Tabell 5.3 - Miljøevalueringer av produksjonskjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 83.1 81.6 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 2 154. 1 57. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 1..3 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 1.1.893 Andre Kjemikalier 1 Gul 83.4 2.88 2 322. 1 143.,25 %,8 % 7, % 93 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 2% Andre Kjemikalier Figur 5.4 - Fordeling av kjemikalier i henhold til miljøegenskaper 5.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier på Åsgard i. Gradering: Open Status: Final Side 38 av 75
Årsrapport 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 viser utslipp av kjemikalier fordelt på de ulike SFT fargeklassene, og figur 5.6 gir en grafisk fremstilling av andelen kjemikalier i hver fargeklasse. Det er ikke brukt røde rørledningskjemikalier i. Tabell 5.5 Miljøevalueringer av rørledningskjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 4.77 4.77 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn.564.564 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% Andre Kjemikalier 1 Gul.6.6 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød 5.34 5.34 11 % % 89 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Andre Kjemikalier Figur 5.5 - Fordeling av rørledningkjemikalier etter miljøegenskaper Gradering: Open Status: Final Side 39 av 75