Lokal energiutredning 2011 Tønsberg kommune

Lokal energiutredning 2011 Tønsberg kommune August 2011

Innhold Innhold... 2 1 Skagerak Energi... 3 2 Skagerak Netts forsyningsområdet... 4 3 Sammendrag... 5 4 Bakgrunn og formål... 6 5 Om kommunen... 7 5.1 Generelt... 7 5.2 Energiplanlegging i kommunen... 7 6 Dagens lokale energisystem...10 6.1 Elforsyning...10 6.2 Energibruk...10 6.3 Oppvarmingssystemer...13 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff...14 6.5 Utnyttelse av lokale energiressurser...14 6.6 Naturgass...15 6.7 Fjernvarme...15 6.8 Indikator for energibruk...16 6.9 Graddagstall...16 6.10 Graddagskorrigert forbruk...17 7 Forventet utvikling...18 8 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger...19 8.1 Generelt...19 8.2 Nye utbyggingsområder...19 8.3 Andre planlagte utbyggingsområder...20 8.4 Energi- og varmeløsninger...21 9 Referanseliste og linker...22 10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis...23 11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger..25 12 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...34 2

1 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 3

2 Skagerak Netts forsyningsområdet Figur 2-1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett 4

3 Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Tønsberg skjer ved et 66 og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Tønsberg forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. I 2009 brukte husholdningene 286 GWh, industri 224 GWh, tjenesteyting 282 GWh og primærnæringer 14 GWh. Det har vært en nedgang i elforbruket fra 2001 til 2009 på ca 20 GWh. Av de øvrige energibærerne dominerer gass, fyringsolje, parafin og biobrensel. Det totale energiforbruket i Tønsberg kommune var 2668 GWh i 2009, av dette utgjorde el 30 %, gass 64 %, fyringsolje og parafin 2 % og biobrensel 2 %. Tønsberg har alternative energikilder i sin nærhet: spillvarme, sjøvann og biogass som kontinuerlig vurderes og delvis er tatt i bruk. Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 5

4 Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen 2020. 6

5 Om kommunen 5.1 Generelt Tønsberg kommune har ca 40 000 innbyggere, et areal på 106 km² og med 55 km kystlinje. Tønsberg er region-/fylkeshovedstad i Vestfold med Fylkesmann og Fylkeskommunen. Her finner du Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg bispedømme, Høgskolen i Vestfold med bl.a. lærerutdannelse og maritime fag, Vestfold politidistrikt, Vestfold Interkommunale Brannvesen, Fylkesmuseum, Haugar Vestfold Kunstmuseum og hovedsete for Vestfold Festspillene. Byen har et meget godt og variert bibliotektilbud, Oseberg Kulturhus, et variert industri og handelstilbud, et yrende kultur- og uteliv med en av landets best besøkte gjestehavner og en fantastisk skjærgård. 5.1.1 Folketall og bosetting. 1.1.2011 var det 39 758 innbyggere i Tønsberg kommune, og det er ventet en vekst fram mot 2030. Figur 5-1: Folkemengde 1995-2011 og framskrevet 2012-2030 1. Kilde: SSB 5.2 Energiplanlegging i kommunen 5.2.1 Status for energibruk i kommunale bygg Som vi ser av diagrammet under er gjennomsnittlig spesifikt energiforbruk i kommunale bygg i underkant av 180 kwh/m 2 i 2010, og det er sykehjem som har høyest forbruk av kwh/m 2. 1 Basert på MMMM (middels vekst) 7

Figur 5-2: Energiforbruk i kommunale bygg. Kilde: Tønsberg kommune 5.2.2 Klima- og energiplan Tønsberg bystyre vedtok 27.11.2002 Klima- og energiplan for Tønsberg, og i september 2009 ble revidert plan revidert, og gjelder nå fra 2010 til 2020. Klima- og energiplanen foreslår følgene reduksjonsmål energibruk: Reduksjon av minimum 10 % av energiforbruket i kommunale bygg innen 2015, med basis 2007 pr. kvm. Ytterligere reduksjon med 5 % i kommunale bygg og anlegg innen 2020. Fornybar energi (eksklusiv el) skal utgjøre 20 % av det stasjonære energiforbruket innen 2015 og 30% innen 2020. Reduksjon energiforbruk innenfor industri, husholdninger, tjenesteytendenæring og primærnæringer med 1 til 2 % pr. år. Kommunens egen virksomhet skal være et forbilde på miljøvennlig energibruk. Kommunen har tilgang til mange ulike energikilder både de tradisjonelle som elektrisitet, olje gass og biobrensel, og nye fornybare som biobrensel (ved, flis, bark og annet treavfall som rivningsvirke, sagflis mm), solenergi og muligheter for å hente varme fra omgivelsene ved hjelp av varmepumper. I tillegg er det store energimengder tilgjengelig som spillvarme fra Esso Slagentangen, og store mengder energi i avfallsmengdene som genereres. De mer utradisjonelle energikildene benyttes i liten grad i dag. 5.2.3 Kommuneplan I kommuneplanen 2008 2020, måldelen, vedtatt av Tønsberg bystyre 16.04.08, heter det under kapitel 6.1 og 7.5: 6.1 Arealbruk og langsiktige utbyggingsmønster Utbyggingen skal skje ut fra en langsiktig strategi, som innebærer samling og konsentrasjon av utbyggingsmønsteret. Eksisterende infrastruktur skal utnyttes, spredt bebyggelse i landbruks-, natur- og friluftsområdene skal som hovedregel ikke tillates. 7.5 Klima og energipolitikk 7.5.1 Tønsberg kommune skal bidra til å oppnå de nasjonale målsettingene for begrensning avklimagassutslipp og energibruk. Energibehovet skal sikres på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Veksten i forbruket av elektrisitet og fossile brensel skal stoppes og på lengre sikt reduseres. 8

7.5.2 Kommunen skal tilrettelegge for at næringsliv, og innbyggere kan redusere energiforbruket og øke bruken av fornybare og lokale energikilder gjennom målrettet planlegging (kommuneplanen, reguleringsplan, utbyggingsavtaler ). Energispørsmålet skal være en viktig premiss for planleggingen. 7.5.3 Legge til rette for bruk, utvikling/- produksjon av bioenergi i landbruket, veksthusnæringen samt transport og næringsvirksomhet generelt. 7.5.4 Nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme og utnyttelse av fornybare og lokale energikilder i den grad det er økonomisk forsvarlig. 7.5.5 Kommunen vil arbeide aktivt for å redusere og effektivisere energiforbruket i egne bygg og gå over til fornybare og lokale energikilder der dette er hensiktsmessig. I nye bygg der kommunen er byggherre skal det tilrettelegges for vannbåren varme og fortrinnsvis benyttes fornybare og lokale energikilder. 7.5.7 Kommunen skal være en sentral pådriver for å få utnyttet spillvarmen på Esso Slagentangen i et fjernvarmesystem i Tønsbergs byområder. Det bør legges til rette for vannbåren varme i både kommunale og private bygg over en viss størrelse. 7.5.9 Legge til rette for opprettelse av et fjernvarmenett sentralt i kommunen, enten dette er offentlig eller privat eiet. Dette nettet må bygges ut over tid og kan gjerne kombineres med spillvarme fra næringsvirksomhet, eksempelvis fra raffineriet på Slagentangen. 7.5.10 At alle større byggeprosjekter og offentlige bygg tilrettelegges for bruk av fornybare energiformer og forbruksreduserende tiltak f. eks vannbåren varme. Dette vil også være hovedregelen ved mindre byggeprosjekter. 5.2.4 Tønsberg kommunale Eiendom KF (TKE) TKE er et kommunalt foretak som ble etablert høsten 1997. På vegne av Tønsberg Kommune har foretaket ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av ca 840 boliger og ca 200 000 m 2 yrkesbygg. Boligene leies ut til kommunens innbyggere ihht vedtak i sentralt tildelingsutvalg. Yrkesbyggene leies i hovedsak ut til kommunale virksomheter. I tillegg har foretaket ansvar for utbygging av skoler, barnehager, sykehjem, og andre bygninger i hht kommunens investeringsbudsjett/økonomiplan. De fleste yrkesbyggene bruker el til oppvarming med olje som backup/toppeffekt. Det er installert væske/vann - varmepumper i 8 kommunale bygg. To bygg benytter LPG (propangass) som energikilde, det er installert fjernvarme i 6 bygg, og 6 bygg er tilkoblet et flisfyrings-nærvarmeanlegg. I løpet av 2011: Flere bygg tilkobles fjernvarmenettet Igangkjøring av lokalt nærvarmeanlegg på Eik. 5 bygg konverteres fra el-oppvarming (panelovner/varmekabler), til vannbåren varme Flere ENØK-prosjekter Ferdigstilling av Tønsberg svømmehall i fbm energioptimalisering av svømmehallen TKE har ukentlig avlesning av energiforbruk på yrkesbygg, noe som gir redusert forbruk ved at ET-kurven holdes. Valg av energibærer vurderes ukentlig. Kommunale bygninger med vannbåren varme vil bli tilkoblet Skagerak varme sitt fjernvarmenett etter hvert som nettet bygges ut. TKE har i de nærmeste årene flere prosjekter under planlegging/utbygging: Ny Sandåsen barnehage Nytt Rådhus Støperiet Kulturhus Nytt leilighetsbygg Anders Madsens gt. med ca 30 boenheter Tilbygg, Eik Sykehjem Nytt Sykehjem Olsrød. Det benyttes stort sett bare vannbåren varme som oppvarmingssystem i nye bygg. Varmepumpe vurderes der forholdene ligger til rette for det. 9

6 Dagens lokale energisystem 6.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Tønsberg skjer ved et 66 og 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Tønsberg forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. 6.2 Energibruk Det stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2009. Tønsberg har også forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel, og SSB har statistikk for forbruk av dette for 2000, 2005 2009. Det totale energiforbruket i Tønsberg var i 2009 på 2668 GWh. Som man ser av grafen under, er det industrien som er den største brukeren av energi i kommunen. Dette forbruket skiller seg ut fra annet forbruk, i og med at det ikke blir påvirket av temperatursvingninger. Figur 6-1: Kilde: Skagerak Nett og SSB 10

Figur 6-2: Kilde: Skagerak Nett og SSB 6.2.1 Elektrisitetsforbruket Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, blant annet avhengig av temperatur og pris i Norge og i resten av Europa. Grafen nedenfor viser forbruket for disse årene. I 2009 står husholdninger for 35 % av el-forbruket, tjenesteyting 35 %, industri og bergverk 28 % og primærnæringer for 2 %. Det totale strømforbruket i 2009 var 806 GWh. Figur 6-3: Kilde: Skagerak Nett 6.2.2 Annet energiforbruk Når vi ser på energiforbruket i Tønsberg, domineres det av det store gassforbruket til Esso på Slagentangen, og det totale forbruket av fossilt brensel går opp i Tønsberg i takt med økt forbruk på Esso. 11

Figur 6-4: Kilde: SSB Det er husholdninger som er de største forbrukerne av parafin i Tønsberg, og det har vært en nedgang i parafinforbruket på ca. 7,5 GWh fra 2001 til 2009. Høye priser, milde vintere og fokuset på de negative miljøkonsekvensene parafin og fyringsolje medfører, har sannsynligvis hatt en stor innvirkning på forbruket. Bruken av fyringsolje har gått ned for alle grupper siden 2001. Industrien og husholdninger er de største brukerne av fyringsolje, og de har et forbruk på 12,5 GWh og 10 GWh i året. Den største nedgangen i fyringsoljeforbruket har vært hos husholdningene, med mer enn 17 GWh fra 1995 til 2009. Figur 6-5: Kilde: SSB Biobrenselforbruket i Tønsberg har hatt en økning på 15 GWh fra 1995 til 2009. Det er husholdningene som står for hele forbruket, og det er derfor sannsynlig at det aller meste av forbruket er ved og noe trepellets. Økningen kan sees i sammenheng med reduksjonen av parafin- og fyringsoljeforbruket. 12

Figur 6-6: Kilde: SSB 6.2.3 Store energiforbrukere i Tønsberg Det er flere store industrier i Tønsberg, og vi nevner her: Esso Norge på Slagentangen Rapporterte aktivitetsdata i 2008 var: Fyrgass: 114 316 tonn Propan: 3046 tonn Fyringsolje: 1939 tonn Fakkelgass: 1666 tonn Til sammen: 120 967 tonn gass. I tillegg: 0,41 tonn diesel. I 2007 installerte raffineriet anlegg for blanding av biodiesel. Det leveres diesel med inntil 7% innblanding av biokomponent (hovedsakelig basert på rapsolje). Denne innblandingsgraden kan benyttes av alle dieselbiler uten å skape motorproblemer eller komme i konflikt med motorfabrikantenes garantier. I 2011 vil raffineriet starte et nytt anlegg for innblanding av bioetanol i bensin. GRO industrier (nå Findus Tønsberg) hadde i 2005 et oljeforbruk på 211,5 tonn. 6.3 Oppvarmingssystemer Det var 18 600 boliger i Tønsberg i 2001. Basert på folketellingen fra 2001 året foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 13 859 boliger. Av disse boligene hadde 62 % to eller flere systemer for oppvarming. I 48 % av boligene fantes det ovn for fast brensel. 30 % av boligene hadde kun elektrisk oppvarming og 13 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 6-1: Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Ett system Antall Andel Elektriske ovner/varmekabler 4099 29,6 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 771 5,6 % 13

Ovn for fast brensel 155 1,1 % Ovn for flytende brensel 175 1,3 % Ett system, annet 72 0,5 % Sum boliger med ett system 5272 38,0 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 5075 36,6 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 995 7,2 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 1436 10,4 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 1080 7,8 % Sum boliger med flere systemer 8587 62,0 % Sum boliger som har oppgitt varmesystem 13859 100,0 % Totalt antall ovner for fast brensel 48,0 % 6.4 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 41 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Disse hadde et samlet forbruk av elektrisitet på 31 GWh i 2008, og 16 GWh i 2010. Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Fra og med 1.7.2012 endres NUL-tariffene 2 til vanlig effekttariff NK/NKR 3. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Økning vil variere noe i forhold til hvilken utkoblingsklausul den enkelte kunde har valgt i sin kontrakt. Et eksempel: Hvis vi tar utgangspunkt i en kunde som har momentan og varig utkobling, tariff NUL4, høyeste registrerte effekt i kaldeste måneder = 200 kw og avtagende effektbehov vår, sommer og økende på høsten, vil det gi en årlig merkostnad på kr.92.000 + mva =kr.115.000 Med et energiforbruk på 300.000 kwh/år, tilsvarer det et tillegg på 38 øre/kwh. Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. 6.5 Utnyttelse av lokale energiressurser 6.5.1 Generelt Det er utvinnes en del fornybar energi i kommunen, blant annet: Biogass fra Tønsberg fyllplass Norsk Biogassubstrat benytter biogass fra fyllplassen og denne brennes i fyrkjele for å produsere damp som trengs til prosessen for å produsere biogass med høyt metaninnhold. Vestfold sentralsykehus og Berg kretsfengsel har varmepumper basert på bergvarme. Karlsvika naturskole i tillegg til noen private boliger har solfangere. 2 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 3 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 14

Veolia Miljø har produksjon av kvernet avfallsbrensel. 6.5.2 Biogass 2008 ble det laget en rapport for Tønsberg Utvikling, og rapporten heter Produksjon og bruk av klimanøytral gass i Tønsberg. I rapporten står det at det er store mengder våtorganisk materiale i Tønsbergområdet. Det nevnes: ca 13 000 tonn slam, ca 10 200 tonn utsorterte matrester per år, og ca 18 500 tonn biprodukter fra næringsmiddelindustri per år. I tillegg nevnes det at det er mulig å utnytte husdyrgjødsel og energivekster som råstoff i biogassproduksjon. Det er sett på tre ulike alternative lokasjoner for et biogassanlegg; Freste, Vallø og Rygg. I dette prosjektet ble det anbefalt å se nærmere på mulighet for etablering på Rygg. 6.5.3 Tønsberg fyllplass deponigass Den deponigassen som blir tatt ut fra fyllplassen, sendes til Norsk Biogassubstrat. Gassen holder en metanprosent på mellom 40 og 50 %, og kan benyttes direkte til dampproduksjon hos Norsk Biogassubstrat. Det har vært lavere uttak av gass den siste tiden om dermed påfølgende gasslekkasjer fra deponiet og det er iverksatt tiltak og ytterligere tiltak er under planlegging. 6.5.4 Norsk Biogassubstrat I 2010 tok Norsk Biogassubstrat ut 3 492 020 kwh biogass, med metaninnhold på 40-60 %. Gassen selges til rutebusser som kjører i Fredrikstad, og til Danmark. I hvert år får de inn mange tusen tonn mat fra hele Sør-Norge og deler av Vestlandet, og mengden har økt fra år til år, men i 2010 sank mengden på grunn av konkurranse fra svenskene. Fra 1.1.2008 ble det solgt mange tonn gass per uke til bussene i Fredrikstad. Det blir også solgt til Sverige og Danmark. 6.6 Naturgass Selskapet Skagerak Naturgass, som eies av Skagerak Energi, har bygd en 105 m 3 lagertank for flytende naturgass (LNG) i Tønsberg. Fra tanken er det foreløpig lagt 8 km gassrør, som strekker seg fra Sentralsykehuset i Vestfold til Åskollen. Anleggsstart var januar 2006, og gassleveransen begynte i august 2006. Per dags dato har 7 kunder koblet seg på. På sykehuset, Gilde, Tine og Farmandstredet har gassen erstattet fyringsolje og elektrisitet i fyrsentralen. Naturgass har i forhold til fyringsolje, ca 30 % lavere CO 2 utslipp, 75 % lavere NOx utslipp og svovel og støvutslipp er redusert til nesten 0. Gassforbruket i Tønsberg er på ca 40 GWh per år. Sykehuset har et forbruk på ca 17 GWh, Gilde og Tine bruker til sammen ca 17 GWh, og Farmandstredet ca 3-4 GWh. Dette har ført til en utslippsreduksjon av farlige klimautslipp i byen. Årlig reduksjon er: CO 2 = 3-4000 tonn, NO x =9 tonn, Svovel = 20 tonn og partikler = 1 tonn. I følge Naturgass Grenland fungerer gassleveransen bra, og kundene er fornøyde. De er i samtale med flere nye interessenter, og planlegger å utvide rørnettet og leveransemengden i framtiden. 6.7 Fjernvarme I 2009 fikk Skagerak Varme tilsagn på 9,5 millioner kroner til å bygging av fjernvarmeanlegg i deler av Tønsberg sentrum. Det innebærer også byggingen av en mobil energisentral som fyres med pellets med gass som spisslast. Totalt skal første fase i prosjektet produsere 11,3 GWh fornybar energi når det ferdigstilles i 2013. Beregninger utført av Skagerak Varme viser at det totale fjernvarmepotensialet i Tønsberg er på nesten 100 GWh på lang sikt. Skagerak Varme planlegger å investere cirka 250 millioner kroner i fjernvarmeanlegget. Skagerak Varme fikk i 2001 investeringsstøtte fra NVE, for å bygge ut fjernvarme på Kaldnes i forbindelse med utbygging av den nye bydelen på det tidligere verftsområdet. Dette fjernvarmeanlegget bygges ut i takt med bolig- og næringsutbyggingen på Kaldnes. Det er foreløpig etablert en varmesentral med elektrokjel og gasskjel (LPG). Leveringsstart var desember 2004 i forbindelse med innflyttingen i det nye kontorbygget til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i utbyggingens 1. byggetrinn. 15

Planlagt fjernvarmeutbygging på Kaldnes vil gi et utbygd anlegg med årsleveranse på om lag 15 GWh varme i 2012. Skagerak Varme har allerede 320 fjernvarmekunder på Kaldnes i Tønsberg i dag. Disse vil bli knyttet til det nye fjernvarmeanlegget. Skagerak har også inngått en avtale med Jarlsø Eiendom om bygging av et fjernvarmeanlegg for inntil 400 bolig- og næringskunder på Jarlsø. 6.8 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 6-2: Energiforbruk i Tønsberg og Skagerak Netts område. Kilde: SSB og Skagerak Nett. Tønsberg kommune 2005 2006 2007 2008 2009 Folketall 1. januar 36 452 36 919 37 493 38 393 38 914 Parafin 403 431 299 201 198 Fyringsolje 414 425 413 305 260 Gass 3 3 3 3 3 Biobrensel 1 306 1230 1 112 1281 1226 Elektrisitet 7 355 7346 7 257 7074 7350 SUM kwh 9 481 9 434 9 084 8 864 9 035 Kommuner i Skagerak Nett Folketall 1. januar 321 345 322 881 324 878 327 972 331 371 Parafin 372 395 295 222 221 Fyringsolje 205 211 202 135 172 Gass 23 22 21 18 18 Biobrensel 1 765 1 637 1 492 1 736 1 685 Elektrisitet 7 502 7 408 7 407 7 255 7 673 SUM kwh 9 869 9 674 9 418 9 366 9 769 Oversikten over forteller at innbyggerne i Tønsberg kommune bruker mer fyringsolje per innbygger, og mindre gass og parafin per innbygger, enn det som er gjennomsnittet i Skagerak Netts område. Strøm- og bioenergiforbruket ligger noe under gjennomsnittet. Totalt bruker innbyggerne mindre energi per person, enn det som er gjennomsnittet i de andre kommunene. Tønsberg har et nokså mildt kystklima, og har derfor et mindre behov for oppvarming i vinterhalvåret. 6.9 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. 16

Som vi ser er graddagstallene for Tønsberg, vesentlig lavere enn det som regnes som normalen. Det vil si at den gjennomsnittlige temperaturen over året har vært høyere enn normalt. Tabell 6-3: Graddagstall for Tønsberg. Kilde: Enova Graddagstall 2005 2007 2009 1961-1990 Tønsberg 3362 3321 3613 3886 6.10 Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligere har omtalt. Temperaturen for årene 2005-2009 ligger under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, 1961-1990). En temperaturkorrigering vil gi et lite utslag på energiforbruket i de ovennevnte år. Tabell 6-4 Graddagskorrigert energiforbruk i Tønsberg. Kilde: SSB og Skagerak Nett Temperaturkorrigert forbruk 2009, uten industri Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 3886 Graddagstall 2009 3613 Temperaturkorrigert forbruk 2009 768 GWh Forbruk 2009 740 GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Tønsberg ligger ca. 30 GWh høyere når man temperaturkorrigere det. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man går ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 17

7 Forventet utvikling Under er et diagram som viser totalt forventet stasjonært energibehov fra 2010 til 2022. Den forventede økingen i forbruket til husholdninger og tjenesteyting er beregnet utfra forventet befolkningsøkning i kommunen. Det er i tillegg er det forventet et forbruk av fjernvarme for de samme gruppene. Fjernvarmen kommer til å erstatte forbruk av olje og elektrisitet. Det er vanskelig å forutse industriens energiforbruk framover i tid, i og med at dette utelukkende avhenger av utenforstående faktorer for eksempel statlige bestemmelser. Figur 7-1: Kilde: Skagerak Energi, Norsk Enøk og Energi og SSB 18

8 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger 8.1 Generelt For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer For mer informasjon om den nye tekniske forskriften (Tek 10) se vedlegg 2. 8.2 Nye utbyggingsområder 8.2.1 Jarlsø Høsten 2007 startet utbyggingen av første byggetrinn. Per august 2011 er annet byggetrinn tatt i bruk og totalt dermed 230 boenheter. Planen innebærer en utbygging på 58 000 m 2 bruksareal med inntil 400 nye boliger, og kontor, næring og forsamlingslokale på det resterende arealet. Det er utarbeidet en varmeplan for Jarlsø, og informasjonen under er hentet derfra. Totalt energiforbruk til oppvarming er anslått til ca 4,3 GWh. Av dette er ca 0,75 GWh tappevann. Effektbehovet totalt avhenger av samtidigheten for effektuttaket, og anslås til ca 2,3 MW. Energiforbruket til kjøling er vanskeligere å anslå, og avhenger av bl.a. solinnstråling, byggenes internlaster og hvilket komfortnivå som er ønskelig, men forbruket er anslått til 1,7 GWh, forutsatt at det installeres kjøling i både boliger og næringsbygg. Effektbehovet er også her avhengig av samtidigheten, og anslås til ca 1,7 MW. 8.2.2 Kilen Kommunedelplan for Kilen vedtatt 04.11.09 åpner for nye sentrumsnære bolig-, forretnings, kontor-, allmennyttige samt bydelsformål. Området ligger nordøst for bykjernen og i underkant av 2 km fra Tønsberg Torg. Størrelsen på området er omtrent 249 mål, hvorav ca. 77 300 m 2 er bebygd areal. Forretningsvirksomhet disponerer ca. 40 000 m 2 og av dette igjen nyttes ca. 18 200 m 2 til plasskrevende varer. På områdene Kilen Syd og på Solkilen åpnes det for to nye handelssentra på inntil til sammen 40 000m². Kilden Opplevelsessenter (nytt kinosenter) ble ferdigstilt vinteren 09/10. Det er per august 2011 startet opp to detaljreguleringsplaner innenfor Kilen. 8.2.3 Stensarmen Kommunedelplan for Stensarmen vedtatt høsten 09 åpner for formålene bolig, kontor, forretning, lager, offentlig formål og havn. Området ligger øst for bykjernen og i underkant av 1 km fra Tønsberg torg. Størrelsen på området er omtrent 183 mål, hvorav c. 66 700 m 2 er bebygd areal. Forretningsvirksomhet disponerer ca. 19 200 m 2 og av dette igjen nyttes ca. 13 400 m 2 til plasskrevende varer. 19

8.2.4 Kaldnes Kaldnes er i konsesjonsområdet for fjernvarme, så byggene blir koblet på dette nettet når det blir satt i drift. Det fyres i dag med gass. Det er nylig gitt igangsettingstillatelse for oppføring av et nytt kontor/boligprosjekt på Kaldnes. Her er gitt dispensasjon fra tilknytningsplikten på bakgrunn av at det skal etableres anlegg for utnyttelse av geovarme. 8.2.5 Korten Kommunedelplan for Korten ble vedtatt høsten 09 og åpner for formålene bolig, kontor, forretning, offentlig og allmennyttig. 8.3 Andre planlagte utbyggingsområder 8.3.1 Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Framtidige utbyggingsområder hvor alternative varmeløsninger kan være aktuelle: Regulert, men ikke ferdig utbygd: Sentrum Park/Papir-industrien Sildreveien Færder vgs, Banebakken Øko-Meny Valløveien (under oppføring) Kjelleveien (under oppføring) Støperiet kulturhus Munkegata 3 Blåkorskvartalet Kanalveien 2 Kanalveien 2a/4 Nytt rådhus Tønsberg akutt Anders Madsen-kvartalet Tuben Burotvn 2 Øvre Bogenvei 61 Ringshaug ungdomskole Under regulering eller planlagt i kommuneplanen: Boligområder: Tidligere Kjelle ungdomsskole Boligområde ved Volden Studentboliger på Kilen Askehaug Hertug Guttormsgate Velleveien 20 Næringsområder: Slagentangen Næringspark Sykehusområdet Kombinerte områder: Jernbaneområdet i Tønsberg Betania menighet, Skogergata 3-5 Rådhusgata 2b 8.3.2 Utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Regulert, men ikke ferdig utbygd: Snippenskogen Fritzølia Ilebrekke 20

Under regulering eller planlagt i kommuneplanen: Boligområder: Rønningen Feskjær Volden Husøy, foynskogen Jacobshøgda 26 Hortensveien 193 Næringsområder: Vallø Sem Døvleveien Ås Hesby Kombinerte områder: Industri ved Volden Hageveien 1 Medusa Husøy Havn Barkåker lokalsenter 8.4 Energi- og varmeløsninger 8.4.1 Naturgass Skagerak Energi, Fortum Power & Heat og Østfold Energi står bak planene om å bygge et gasskraftverk på Slagentangen, som de ønsker å ta i bruk i løpet av 2014. Gasskraftverket vil produsere strøm nok til å dekke behovet til 400.000 husstander. Det er planlagt at strømmen skal føres over Oslofjorden og kobles inn på det nasjonale kraftnettet i Østfold. Planen er avhengig av at det bygges et gassrør hele veien fra Vestlandet til Slagentangen i øst. Vestfold fylkeskommunes planavdeling ønsker at det blir en grundigere vurdering av flere forhold før man beslutter å bygge et planlagt gasskraftverk på Slagentangen. 8.4.2 Fjernvarme Potensialet for fjernvarme i Tønsberg er beregnes til å ligge på ca 100 GWh, og Skagerak Varme er i gang med å bygge ut fjernvarme i Tønsberg sentrum. Til oppvarming av næringsbygg og boliger utgjør elektrisitet nærmere 75 % av det totale energiforbruket til oppvarming i Tønsberg kommune. Dette tilvarer noenlunde andelen av elektrisitetsforbruket til oppvarming på landsbasis. Hvert år slippes ca 800 GWh spillvarme til luft eller sjø fra Esso-raffineriet på Slagentangen, og denne spillvarmen har foreløpig ikke blitt utnyttet. 21

9 Referanseliste og linker Referanser 1. Tønsberg kommunes internettside www.tonsberg.kommune.no Klima og energiplan, Tønsberg 2002. Kommuneplan for Tønsberg 2003-2015. Naturgass til Tønsberg, prosjektbeskrivelse, Miljøenergi 2004. 2. Veileder for lokale energiutredninger www.nve.no 3. Norsk Enøk og Energi www.nee.no 4. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 5. Skagerak Varme 6. Naturgass Grenland www.naturgassgrenland.no 7. REN www.ren.no 8. Oversikt over vestfoldskogbruket 2005 Vestfoldskogbruket 9. Tønsbergs Blad www.tb.no Andre linker til energistoff: 1. Enova www.enova.no 2. Enøk-sentrene i Norge www.enøk.no 3. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 4. NVE www.nve.no 5. Energilink www.energilink.no 22

10 Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2010, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 2 110 14 14 719 10 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 13 1 658 5 3 302 2 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 351 7 3 725 6 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 22 5 781 11 23 999 6 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 31 5 113 7 10 064 1 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 1 782 10 1 622 64 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 141 27 613 43 51 609 28 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 722 2 3 060 - Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 25 2 851 26 13 876 3 23

Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 19 2 081 6 1 743 8 Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 32 3 378 9 12 076 3 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 45 13 634 19 47 288 - Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 940 7 2 173 2 Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 55 5 725 37 26 317 9 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 4 183 11 11 528 30 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 3 144 2 7 766 - Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 1 468 6 2 596 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 33 4 627 19 36 065 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 577 91 161 241 273 528 185 24

11 Vedlegg 2: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemidler og støtteordninger Støtteordninger Generelt Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av fornybar energi, mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene for tiltak og prosjekt i Buskerud er: Enova SF Statsforetaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kwh på nettleien. Dette gir om lag kr. 650 mill/år til energiomlegging. I tillegg kommer avkastningen fra et Energifond, som samlet utgjør ca 1,8 mrd i 2011. Støtte blir gitt i henhold til egne kriterier for de ulike støtteprogrammene, bl. a. Varme, Energibruk- bolig, bygg og anlegg og Kommunal energi- og miljøplanlegging. Enova har også program for vindkraft, ny teknologi, internasjonale prosjekter og infrastruktur for naturgass. Generelt er energiutbytte (spart energi og/eller fornybar) pr støttekrone viktig. Støtten skal være utløsende, så prosjekter som er lønnsomme uten støtte faller utenfor programmene og man må søke om støtte før et prosjekt settes i gang. Nye program blir etablert jevnlig, enten som nye faste ordninger eller midlertidige tiltak. Sjekk www.enova.no/naring for oppdatert informasjon om kriterier, støttebeløp og krav til søknader, eller ring gratis svartjeneste på tlf. 800 49 003. a. Fornybar varme På området fornybar varme finnes det i dag flere underprogrammer: Program for fjernvarme nyetablering Program for fjernvarme infrastruktur Program for biogassproduksjon Lokale varmesentraler o Varmesentral Forenklet o Varmesentral Bygg o Varmesentral Industri o Varmesentral Utvidet o Bagatellmessig støtte Program for fjernvarme nyetablering Programmet skal fremme nyetablering av fjernvarme. Dette innebærer oppstart av fjernvarme der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral basert på fornybare energikilder. Programmet er rettet mot aktører som ønsker å etablere og videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernvarme og -kjøling. Programmet er en investeringsstøtteordning. Enova kan støtte prosjekter opp til en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, dvs. en reell kalkulasjonsrente på 8 % før skatt. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømanalyse, jfr. elektronisk søknadsskjema. Det endelige støttebeløpet fastsettes på grunnlag av konkurranse prosjektene mellom. Program for fjernvarme infrastruktur Program skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal Kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet Kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen 25

Infrastruktur for fjernvarme omfatter overførings- og distribusjonsanlegg frem til målepunkt for uttak av fjernvarme og -kjøling, inklusive eventuelle varmevekslere, stikkledninger og kundesentraler. Målgruppen for programmet er aktører som ønsker å utvikle sin forretningsvirksomhet innen infrastruktur for fjernvarme. Programmet gjennomføres som en anbudsordning for kjøp av tjenester av allmenn økonomisk interesse (www.regjeringen.no/nb/dep/fad). Dette innebærer at ordningen utlyses som konkurranse med forhandling, der tilbydere vil bli valgt og kompensasjonene fastsatt på grunnlag av konkurranse. Økonomisk mest fordelaktige tilbud i henhold til rangeringskriteriene under vil bli valgt. Biogassproduksjon (2009 2011) Dette programmet retter seg inn mot aktører som ønsker å satse på industriell produksjon av biogass. Støtten gis som investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjon. Prosjektet skal ha energimål (dvs. produksjon av biogass) på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4). Anlegg som omfattes er anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Leveranse/salg av gass skal dokumenteres. Prosjekter vurderes og prioriteres på grunnlag av søknad. Støtte gis som investeringstilskudd, og støttenivået vil være begrenset til hva som er nødvendig for å utløse investeringen, med maksimal støtteandel på 30 % av godkjente kostnader. Enovas kalkulasjonsrente for avkastingskrav er 8 % realrente før skatt. Prosjekter kan ikke få støtte som medfører høyere internrente enn dette. Støttebehovet skal dokumenteres gjennom en kontantstrømsanalyse. Prosjekter vil konkurrere om midler, dvs. at prosjekter med høyest energiutbytte (kwh pr kr) vil bli prioritert. Program for varmesentraler Investeringsstøtten fra Enova skal være utløsende for prosjektet. Det vil si at Enova ikke kan støtte prosjekter som allerede er igangsatt eller som er besluttet igangsatt. Det er ingen søknadsfrister på program for Varmesentraler. Innkomne søknader behandles fortøpende av Enova. Unntak er søknader gjennom Enovas program for eksisterende bygg. Program for Varmesentraler skal fremme økt installasjon av varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Mulige bygg omfatter flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. I tillegg er mindre anlegg for produksjon av prosessvarme en del av målgruppen. Det er krav at søker skal være den som skal bli juridisk eier av varmesentralen. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Program for varmesentraler er oppdelt i fire for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. I søknadssenteret blir søker veiledet gjennom en guide for å sikre at søknaden kommer til riktig sted. 1. Varmesentral Forenklet a. Mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål b. Enkel søknadsprosedyre c. Rask saksbehandling d. Maksimalt 100 000 kr i støtte. Støtten tildeles som bagatellmessig støtte 2. Varmesentral Bygg a. Varmesentraler for bygningsoppvarming b. Integrert med søknadsskjema med Enovas program for eksisterende bygg 3. Varmesentral Industri a. Varmesentraler for industri 26

b. Enkelt søknadsskjema c. Varmesentraler inntil 5 GWh, større anlegg henvises til Enovas Industriprogram 4. Varmesentral Utvidet / Program for Lokale Energisentraler a. Varmesentraler for leverandører av ferdig varme b. Varmesentraler med fornybar energikilder som ikke støttes av øvrige varmesentral tilbudene c. Varmesentraler basert på leasing Støttenivå For Varmesentral Forenklet og Varmesentral Industri beregnes støttebeløp basert på grunnlastinstallasjonens effekt. Støttebeløpet begrenses oppad av en gitt andel av dokumenterte kostnader for biokjel eller varmepumpe. Varmesentral Bygg er integrert i Enovas program for eksisterende bygg og støtteberegninger følger dette programmet. I søknader til Varmesentral Utvidet skal støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse som er tilgjengelig i Enovas senter for søknad og rapportering. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone. b. Programtilbud Bygg Støtte til eksisterende bygg og anlegg Programmet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr. anlegg. Programmet åpner opp for søknader for enkeltbygninger/enkeltanlegg og søknader for større porteføljer av bygninger og anlegg. Energireduserende tiltak må på årsbasis ha et resultatmål på over 100 000 kwh. Programmet skal bidra til varige markedsendringer innenfor området bolig, bygg og anlegg. Prosjektene som dekkes av programmet er både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat. Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer i prosjekt med energimål. Rådgivere, arkitekter, entreprenører, produsenter og vareleverandører er viktige pådrivere for utviklingen og gjennomføringen av prosjektene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen. Prosjektene konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap. Støttenivået i 2010 var 61 øre/kwh i gjennomsnitt for redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet og resultatoppnåelsen. Programmene har fire faste søknadsfrister i året: 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Støtte til passivhus og lavenergibygg Støtteprogrammet tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg innenfor alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. Støtten er avhengig av ambisjonsnivå, bygningskategori og størrelse på bygget. I tillegg er det mulig å søke om rådgiverstøtte for å kvalitetssikre de løsninger som er valgt. 27

Merkostnad beregnes som ekstra prosjektkostnad ved gjennomføring til angitt nivå for energiresultat gitt i forhold til bygging etter gjeldende forskrift eller rehabilitering i forhold til historisk energibruk. Maksimal støtte er beregnet som 40 prosent av referansemerkostnader for ulike ambisjonsnivå og bygningskategorier: Passivhus Nye boliger og barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m 2 Lavenergibygg Nye boliger og barnehager: 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m 2 Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m 2 NS 3700:2010 definerer to nivå for lavenergihus. Det gis ikke støtte til lavenergihus klasse 2. Søknadsfristene er 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 6 uker for søknader uten mangler. Søknader som sendes utenom fristene kan få noe lengre behandlingstid. Støtte til utredning av passivhus Programmet skal bidra til å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som reduserer energibehovet i bygg. Støtten går til prosjekter i tidligfase med den hensikt å identifisere tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. De som kan søke er registrerte foretak og offentlig virksomhet i form av byggeiere, samt boligsameier/borettslag. Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå prosjekteier, men kan ikke stå som søker. Søknaden skal gjelde definerte byggeprosjekt med et samlet areal på minimum 1.000 m 2. Enova gir tilskudd opp til 50 % av godkjente kostnader knyttet til utredningen og utarbeidelse av sluttrapporten, begrenset oppad til kr 50 000. Søknader mottas løpende. Enova tar sikte på å behandle innkomne søknader innenfor en tidsramme på 4 uker. c. Kommunal energi- og miljøplanlegging Dette programmet består av to delprogrammer: støtte til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg støtte til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. For hvert delprogram kan Enova støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er politisk vedtatt, revisorgodkjent og godkjent av Enova. Enova stiller en rekke krav til både planer og prosjekter. Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse, ha tidsfestede mål og være helhetlig for kommunen. Meningen er at programmet skal bygge opp under Enovas andre programmer (varme og bygg). Enova vil kreve at kommunen har forpliktet seg til en energi- og klimaplan før de kan få støtte til andre prosjekter. Mer om Enovas støtteprogrammer på www.enova.no Ny lov om grønne elsertifikater gjeldende fra 1.1.2012 28