Saksframlegg EVENTUELT TIL FORMANNSKAPETS MØTE 24.03.2009 Arkivsaksnr.: 09/36 Eventuelt til formannskapets møte 24.03.2009 Livsfarlig ved Killingdal gruber Det kan med rette være tvil om navnet Fagervika kler sitt navn, som det sted hvor Killingdal gruber gjennom 34 år fikk slippe ut 66 000 tonn forurenset masse årlig. Området rundt Bynesveien 30 regnes som en av landets mest forurensede, men i år etter år har vi sett mangel på vilje til å rydde opp. Og området er også et sted som er elendig sikret. Det er et sted hvor ungdom samles og flere ungdom har mistet sine liv både ved ulykker og selvmord. Siste selvmord kom, ifølge kontakter jeg har hatt med noen av de berørte, bare for noen måneder siden. Tilstrekkelig sikring burde derfor være en naturlig oppfølging av den vedtatte forebyggingsplanen mot selvmord. Statens forurensningstilsyn har kommet med sine pålegg, både om rensing og risikoanalyse. Som kommunalråd tok jeg saken opp tidlig i forrige bystyreperiode. I en rapport omtalt i et brev fra kommunen ultimo mars 2004, vises det til at av 30 prøvepunkt var 28 forurenset, 19 av disse sterkt forurenset. År etter år har gått uten av kommunen, staten eller andre har tatt ansvar, eller medansvar. Men dette kunne vært avklart på politisk nivå, dersom det har vært vilje. Mitt spørsmål til ordføreren blir da: Når skal opprydningen starte, og er finansieringen på plass? Når skal en mer robust sikring av stedet være på plass? Vi snakker om et sted hvor det er fallhøyder ned i betong på 15 meter + sjakter i gulvet som ingen vet dybden i og hvor det allerede har gått liv tapt. Odd Anders With, KrF Åpne barnehager Trondheim var i mange år landsledende hva angår tilbudet med åpne barnehager. Dette er et gratistilbud for dem som er hjemme, særlig aktuelt for de minste barna. De kommer til den åpne barnehagen ifølge med en voksen tre timer midt på dagen på en skole, bydelshus e.lign. Dette er og har vært en fin og viktig arena for nærmiljøfellesskap og sosialisering for både barn og voksne, som av ulike grunner ennå ikke har valgt barnehage. I nasjonale rapporter har man vist til at dette er spesielt viktig sosialisering og språktreningsarena for innvandrerfamilier, som av ulike grunner ikke ønsker en så tidlig barnehagestart. De er, relativt sett, overrepresentert i slike barnehager. Nå har stadig flere åpne barnehager blitt nedlagt, og mange frykter vi skal miste de siste tilbudene i Ila og på Havstein i mai. KrF ser det slik at et mangfoldig tilbud både skaper større valgmuligheter, er mer treffsikre i forhold til behov og er billigere for kommunen. På denne bakgrunn stiller jeg følgende spørsmål til ordføreren: Saksfremlegg - arkivsak 09/36 1
a) Mener ordføreren dette er et godt integrerings- og sosialiseringstilbud for dem som ikke velger- eller ennå ikke har valgt barnehageplass? b) Kan det være lurt å legge ned tilbud som i seg selv karakteriseres og oppleves som gode, når man samtidig øker etterspørselen og kostnadene med full barnehagedekning? Odd Anders With, KrF Alle vedtak vedrørende spesialpedagogiske tiltak skal gjøres på bakgrunn av sakkyndigvurdering. Hvor lang er ventetiden på sakkyndigvurdering i dag, og er det stor variasjon i ventetiden ved de forskjellige bydeler? Sissel Trønsdal AP Spørsmål til Rådmannen i formannskapet I bystyresak 121/08 Utviklingen av Lade idrettsanlegg fremmet Harald Nissen følgende merknad som ti partier sluttet seg til: Bystyret ber om at det i arbeidet med Lade Idrettsanlegg tas hensyn til behovene hos lokale idrettslag slik som Trygg/Lade, og andre idrettslag som i dag er brukere av anlegget. Dette må skje ved at idrettskretsen og disse involveres i planleggingsprosessen på et tidlig tidspunkt. 19.11.2008 sendte Byplankontoret ut en invitasjon til befaring til parter i saken. Disse var i følge invitasjonen (ref. 08/41870/L10) følgende: Fylkesmannen i Sør Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Sør Trøndelag idrettskrets Idrettsrådet i Trondheim Rosenborg ballklub Byantikvaren Ringve museum Barnas representant Kommunaldirektør Gerhard Dahlen Kommunaldirektør Jorid Midtlyng Kommunaldirektør for byutvikling Forslag til planprogram for konsekvensutredninger Lade idrettsanlegg planlegges behandlet politisk i løpet av våren. Mitt spørsmål til rådmannen er derfor: På hvilken måte har rådmannen fulgt opp bystyrets merknad om å involvere Trygg/Lade og andre idrettslag på et tidlig tidspunkt? Geir Waage (Ap) Saksfremlegg - arkivsak 09/36 2
Rektorene ved skolene i Midtbyen bydel skriver i et innlegg i Adresseavisen mandag at "I dagens situasjon har ikke den enkelte skole tilstrekkelige ressurser til spesialundervisning. Det tildeles ikke midler i samsvar med dokumentert spesialpedagogisk og medisinsk behov. Konsekvensen av dette er at voksentettheten for elevene for øvrig må reduseres. Elever uten juridiske rettigheter, men med et stort behov for tilpassede løsninger, vil rammes av dette.". I Opplæringslovens 1-3 heter det "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten." Hver enkelt elev har med andre ord rett til å få opplæringen tilpasset sine egne evner og behov. Spørsmål til ordføreren: - Deler ordføreren rektorenes bekymring for tilbudet til elevene i Trondheimsskolen? Hva vil hun i så fall gjøre med situasjonen? Vennlig hilsen Yngve Brox Kommunalråd, gruppeleder Høyre Etablering av Juridisk fakultet (kompetansesenter) i Trondheim Trondheim kommune og byens kompetansemiljøer lever i et nært forhold til hverandre, og kommunen har blant annet gjennom Studieby1 engasjert seg i arbeidet for å gjøre byen attraktiv for studenter. Kommunen arbeider også for å legge til rette for kompetansekrevende arbeidsplasser. En levende kunnskapsby trenger et mangfoldig og variert skole- og forskningsmiljø. Særlig profilert er byens teknologiske fagmiljø, men kommunen har også andre betydelige kompetansemiljø, blant annet innen helsefag, psykologi og medisin. NTNU har landets eneste professorat i rettspsykologi, og ved Brøset har man et tungt rettspsykiatrisk fagmiljø. Innen juridiske fag har kommunen imidlertid et dårlig studietilbud. Riktignok kan studenter få undervisning i flere fag gjennom Folkeuniversitetet, men studentene er avhengige av å reise til et av de juridiske fakultetene for å ta eksamen. Virksomheten ved Folkeuniversitetet skaper heller ikke noe fagmiljø eller mulighet for forskning, siden underviserne hentes fra andre universiteter eller er praktikere. Det juridiske fakultet i Oslo er under omorganisering, og planlegger å redusere antall studieplasser med 200 hvert år i fem år fremover. Dette betyr at studieplassene skal reduseres med en tredjedel i forhold til i dag. Dette skjer samtidig som etterspørselen etter juridisk utdannet arbeidskraft er økende, både innen det offentlige og i næringslivet. Der er derfor svært aktuelt å få utredet muligheten for å etablere et juridisk fakultet i Trondheim. Dette er imidlertid et arbeid som vil ta noe tid. Det kan derfor være hensiktsmessig å starte med en etablering av et juridisk kompetansesenter i byen. Hvilket tilbud kompetansesenteret skal konsentreres om, må undergis en særlig vurdering, men det kan antydes at det kan være naturlig å gå inn i to viktige Saksfremlegg - arkivsak 09/36 3
fagområder innen den juridiske utdanningen: helserett og arbeidsrett. Kanskje vil også internasjonal rett være velegnet. I tillegg er det et sterkt behov for domstolrelatert forskning, både med utgangspunkt i jus og i andre fag. Også tidligere har det vært diskutert å etablere juridisk fakultet i Trondheim. Dette var imidlertid før Domstoladministrasjonen ble etablert i Trondheim. DA, som er den administrative overbygningen for landets domstoler, inkludert Høyesterett, var en nyskapning innen statsretten, og var et ledd i synliggjøringen av domstolenes uavhengighet. Forut for etableringen av DA i Trondheim, ble det fra flere hold argumentert mot denne plasseringen på det grunnlag at Trondheim ikke hadde et juridisk fakultet. Utvikling av et juridisk fag- og forskningsmiljø i Trondheim vil være en naturlig videreføring av at DA er plassert i Trondheim. Det er videre grunn til å peke på muligheten for å utnytte samhandling mellom et juridisk fagmiljø og andre akademiske fagmiljøer i Trondheim. Særlig NTNU har en god og årelang tradisjon for tverrfaglig samarbeid. Etablering av juridisk fakultet (kompetansesenter) vil være en styrke både for NTNU og det samlede kompetansemiljøet i kommunen, for byen Trondheim og trondheimsregionen, samt for det samlede juridiske miljøet i Norge. Forslag: Formannskapet ber ordføreren ta initiativ overfor regjeringen om å starte arbeidet med etableringen av et juridisk fakultet i Trondheim. Som ledd i dette arbeidet ber formannskapet om at det opprettes et juridisk kompetansesenter i byen tilknyttet NTNU. Merethe Baustad Ranum (H) Saksfremlegg - arkivsak 09/36 4
Saksutredning: Bakgrunn Fakta Konklusjon Rådmannen i Trondheim, xxxxxxx rådmann/kommunaldirektør kommunaldirektør/distriktsjef/bedriftsleder Vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 09/36 5