GEOMATIKKDAGENE 2015 RÅDGIVENDE INGENIØR GEOMATIKK ØYSTEIN HALVORSEN 1
Geomatikkfaget er nå godkjent slik at utøvere av faget vårt kan kalle seg Rådgivende Ingeniør Geomatikk. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er en frittstående bransjeforening innenfor rådgivning, planlegging og prosjektledelse i bygg- og anleggsnæringen 200 RIF-bedrifter sysselsetter ca. 10.000 personer i Norge. I forbindelse med store (offentlige) anbud vil geomatikk bli etterspurt på lik linje med andre ingeniørfag. Dette åpner for større etterspørsel etter våre tjenester, med interessante og utfordrende arbeidsoppgaver. 2
Hovedmotivet for å bli Rådgivende Ingeniør Geomatikk er: o Geomatikkfaget er ikke kjent nok o Andre ingeniører vet ikke hva vi kan Hverken i Rambøll-systemet Heller ikke kunder i store infra- og byggeprosjekter Eller blant potensielle kunder o Andre ingeniører forstår ikke betydningen av grunnlagsdata Oppsummert: RI Geomatikk er viktig for synliggjøring av faget 3
Fredrikstad kommune skal inngå rammeavtaler på konsulenttjenester for å sikre kapasitet og kompetanse innen fagområdene i oversikten nedenfor. o Gruppe 1 Arkitekttjenester (ARK) o Gruppe 2 Landskapsarkitekt (LARK) o Gruppe 3 Rådgivende ing elektro (RIE) o Gruppe 4 Rådgivende ing VVS (RIV) o Gruppe 5 Rådgivende ing bygg (RIB) o Gruppe 7 Prosjektering vei og VAanlegg o Gruppe 8 Byggeledelse vei og VAanlegg o Gruppe 9 Prosjektering kaianlegg og brygger o Gruppe 10 Byggeledelse kaianlegg og brygger o Gruppe 11 Prosjektering og byggeledelse parkanlegg o Gruppe 12 Utarbeidelse av reguleringsplaner o Gruppe 6 Rådgivende ing brann (RIBr) 4
Det var enkelt å få formell godkjenning som RI Geomatikk. Egentlig bare en navneendring fra Rådgivende Ingeniør Kart og Oppmåling til Rådgivende Ingeniør Geomatikk. «Slaget» er ikke vunnet ennå. Det er nå jobben begynner. Som Rådgivende Ingeniør skal vi gi råd. Hvem skal vi gi råd til? Hva slags kompetanse etterspørres? Hva skal vi gi råd om? Hva kreves av grunnlagsdata i infra- og byggeprosjekter? 5
Dersom vi skal klare å gi råd, må geomatikere forstå hva kartdataene vi produserer brukes til Hva er samfunnets behov for oppdaterte geodata o Geovekst er et viktig lim mot samfunnets behov for geodata og gir økt innsikt o Gode og korrekte grunnlagsdata er det viktigste grunnlaget for all fysisk planlegging. o RI Geomatikk må kjenne vårt eget fag godt og i tillegg må vi kjenne til og forstå Planprosesser Byggeprossesser (BIM) Vegprosjekter / prosesser 6
Geomatikkstudiet må omfatte noe mer enn bare geomatikk o Planleggingsfag o Samferdsel/Byggeprosjekt Dersom utdannelsen blir kun geomatikk, blir vi oppfattet som o noen som er flinke til å samle inn data og produsere kart o noen som lever i sin sosi-verden o noen som har liten forståelse for hva data skal brukes til Resultat o Andre ingeniører laster ned data fra «Infoland» fordi geomatikeren ikke forstår behovet til ingeniørene rundt oss. 7
SVV og JBV har laget håndbøker som i detalj beskriver «modellgrunnlaget». Begge etater har forstått behovet, men er noe uklare på hvem (hvilket fag) som skal gjøre jobben. o Håndbøkene bidrar til Entydige kvalitetskrav til grunnlagsdata 3D-prosjektering i alle fag Standardiserte beskrivelser av modeller Bruk av åpne standardiserte formater Bruk av modeller som arbeidsgrunnlag i byggefasen Standardisering av sluttdokumentasjon fra prosjektfaser 8
SVVs håndbok Grunnlagsdata o Generelle grunnlagsdata o Kategorier av grunnlagsdata Tematiske geodata Fastmerker og grunnlagsnett Høydegrunnlag for terrengoverflatemodell Grunnlagsdata for tuneller Installasjoner i grunnen Lag i grunnen Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser ------------------ o Kvalitetskrav til grunnlagsdata o Bestilling av grunnlagsdata o Distribusjon av grunnlagsdata 9
Grunnlagsmodeller (geomatikk sin fagmodell) Fagmodeller ofagmodell veg ofagmodell konstruksjoner ofagmodell VA, grøft og rørledning ofagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og tiltak ofagmodell skilt, signal og oppmerking ofagmodell vegutstyr ofagmodell kabelføringsanlegg ofagmodell tekniske installasjoner ofagmodell landskapstiltak ofagmodell reguleringsflater ofagmodell eiendom og grunnerhverv ofagmodell ytre miljø / beregningsmodell 10
Resultatet presenteres som o Tverrfaglig modell o Presentasjonsmodell o «Som utført modell» 11
12
Oppgaver for RI Geomatikk i et samferdselsprosjekt o Kartgrunnlag vurdere Koordinatsystem og sone (UTM/NTM sone ) Høydegrunnlag (NN2000) o Eksisterende ledningsdata ofte målt i gamle koordinatsystem Må fremskaffes og transformeres til valgt koordinatsystem Omfattende arbeid krever kompetanse 13
o Nymålinger Det vil alltid være behov for nymålinger Kvalitetssikring av fatsmerkenettet Innmåling etter avtale, leveranse i avtalt koordinatsystem. o Beregningsgrunnlaget Øvrige fagmodeller baserer sine beregninger på terrengmodellen: Terrengmodellen er basert på laserdata/fkb kartdata/innmålinger Feil i denne i betyr feil i resultatet. 14
Geomatikkbransjen har ennå ikke definert en 3D-modell basert på kartdata o Alle ingeniørfag jobber nå med 3D-modeller. Men ikke Geomatikkbransjen Mønelinjer og takkant en kun vektorer i rommet Stolper er kun ett punkt (x, y, z) Gjerder og hekker er kun en vektor i rommet Når skal geomatikkbransjen definere en 3D-modell basert på kartdata? 15
Eksempel på problemstilling: o o o Høydekurver er generert i NN54, men NN2000 er gitt som egenskap på dataene Begrunnelsen var at man måtte ha samme metadata i hele kommunen for samme datasett og at høydekorreksjonen er mindre enn høydenøyaktigheten Systematiske feil vs tilfeldige feil? 16
17