Humleveien 11 9514 Alta Tanaelva Lett seismisk undersøkelse i elv Prosjekt nr 15069 Dato utarbeidelse av rapport 28.09.2015 Oppdragsgiver: Tana Kommune Geonord AS, Humleveien 11, 9514 Alta
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Seismiske målinger generelt... 3 2. Arbeidets omfang... 4 Observasjoner... 4 3. Kommentarer... 6 4. Personell/utstyr/metoder... 7 2
1. Innledning 1.1 Generelt GeoNord AS er engasjert for å utføre en lett seismisk undersøkelse i Tanaelva nord for Sieiddasuolu. Det er planlagt en vannforsyningskabel som er tenkt boret under elvebunnen. Området som skal undersøkes tegnet inn på kart og er i området ved en luftkryssende høyspentledning. Undersøkelsen er ment å brukes som et grunnlag for å evnt supplere med boringer i området, for å avdekke om det er berg/fjell under elvebunnen. For oversiktskart se vedlegg 1 1.2 Seismiske målinger generelt Seismiske målinger benyttes til å måle tykkelsen av lag i grunnen samt dybder til berg. Metoden benyttes oftest i forbindelse med forundersøkelser for eksempelvis brufundamentering, masseberegninger, bestemmelse av bergoverdekning, kartlegging av svakhetssoner ved tunnelprosjekter eller for å måle tykkelsen av løsmasseavsetninger ved utfyllinger etc. Metoden går ut på å måle tiden det tar for en lydbølge å reflekteres i forskjellige lag i grunnen. Disse lydbølgene er avhengige av å returneres til utgangspunktet, slik at ved veldig harde masser tidlig i bunnen vil det noen ganger være vanskelig å få gode avlesninger. Som en første orientering kan det være aktuelt å utføre seismiske målinger for å få en oversikt over løsmassenes mektighet og tykkelse. Undersøkelsen er effektiv over store arealer men gir få svar på hvilke type sedimentlag og bestemmelsen av disse nede i grunnen. Grunnboring er en kostbar prosess, og unødvendig eller feil plasserte borpunkter må derfor unngås. Borplanen kan med fordel utarbeides etter resultatet fra en utført seismisk måling. 3
2. Arbeidets omfang Observasjoner Ved det sørligste området er det sandbanker i dage over vannstanden. Vannstanden var høy når vi var i området, slik at noen områder mot vest kan være synlige i dage over vannstand når denne er lavere da det var svært grunt enkelte steder her. Over hele måleområdet er det observert tydelige sedimentlag som ligger i lag med omtrent lik tykkelse. I den sørligste delen mot det området hvor det er sandbanker i dage observerte vi en tydelig forskjell i sedimenttopografien og her kan det se ut for å enten være fjell som stikker opp fra dypere områder, eller veldig hardt lag med løsmasser. Ser man på historiske flyfoto fra akkurat dette området, ser man at der helt tydelig er èn sandbanke som formes som en avlang øy, som ikke har beveget seg noe mens terrenget rundt ser ut for å være i noe bevegelse. I tillegg kan det se ut som en rygg som går fra denne sandbanken og nordover mot land på vestsiden av elva. Her stikker det også en liten rygg fra land og ut i elva som er synlig fra land og flyfotos. I bildet ovenfor er tenkt trasse markert med gul stiplet linje, og de blå striper er linjer som målebåten har kartlagt. De grønne striper er områder hvor det er registrert en tydelig endring i topografi under elvebunnen, hvor et tydelig hardere sedimentlag vises på sonarbildene. Sammenligner man dette med flyfoto som eksisterer fra 1970 opp til 2011 ser man faktisk at her kan være spor av en rygg som ikke har flyttet på seg slik som sanden på elvebunnen har gjort. 4
I noen av områdene med sterkest strøm kan man se sandbanker som ligger lag på lag i tykke bølger på tvers av strømretningen på elvebunnen. Dette gjelder stort sett vest i elva der det er grunnest og derfor blir mye strøm der. Det er ikke registrert andre interessante observasjoner i undersøkelsesområdet enn områdene med grønne streker. Sonaren vår har ikke fanget opp annet enn det som ser ut for å være sandholdige sedimenter ned til 8m dybde under elvebunnen, men dette varierer over hele området med hvor dypt vi har fått signaler tilbake. Generelt i hele undersøkelsesområdet er det så harde masser tidlig i bunnen at det er vanskelig for sonaren vår å trenge igjennom langt ned og få gode resultater, dette var likt med det vi observerte ved Buolbmatsuolu, men noen steder ser dette ut for å være bedre denne gang. 5
3. Kommentarer Den lett seismiske kartleggingen tar for seg et område som er endel større enn selve prosjektet, og det er ofte nødvendig for å få en oversikt over hele området. Kartleggingen er mest effektivt på litt dypere områder, enn helt inn mot land. Hvis det er veldig harde masser i bunnen, store steiner, blokker o.l på eller i bunnen kan dette forringe resultatet under dette og avlesningen blir mer utydelig. Leirholdige sedimenter er det som gir de beste avlesninger. Ved dette oppdraget var det noe strøm i hele måleområdet, men ikke verre enn at vi fikk greie avlesninger. Sonaren slo ned og ga retursignal noen meter under elvebunnen, det er ikke påvist direkte fjell noen steder men en antydning til dette kan sees i det sørligste området nærmest sandbankene som stikker ut og danner noen små øyer, samt det området som kan være en rygg av hardere masser. Dette er markert i tegning med grønne streker. Man kan bare anta at dette er samme type sedimenter man finner på land i nord vestre del av bildet på side 4 da det her stikker ut en arm i elva som ender opp i sandbankene lengst sør. Det var litt variabelt med hvor dypt vi kan avlese data fra sonaren under elvebunnen, men dette ser ut for å variere mellom 1-8meter. 6
4. Personell/utstyr/metoder Arbeidet ble utført med følgende personell: Fagansvarlig: Bjørnulf Kjellmann Båtfører: Kato Kjellmann Utstyr: Målebåt Atlas med Syqwest Inc 10khz lett-seismisk sonar, GPS RTK posisjonering og heading, SonarWiz5 programvare for etterprosessering av lett seismiske data 7