Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard
Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven med forskrifter Eksempler fra vår daglige forvaltning
Målene for norsk svalbardpolitikk St.meld. Nr. 22 (2008-2009) Konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten Bevaring av ro og stabilitet Bevaring av områdets særegne villmarksnatur Opprettholdelse av norske samfunn
Svalbardtraktaten hovedpunkter Norsk suverenitet over øygruppen fra 1925 Lik rett til opphold og noen typer virksomhet Forbud mot diskriminering på nasjonalt grunnlag Skatter og avgifter skal komme Svalbard til gode Forbud mot flåtebaser, befestninger og benyttelse av Svalbard i krigsøyemed Rett og plikt til å bevare og - om nødvendig gjenopprette naturmiljøet
Sysselmannens myndighetsområde På øygruppen og ut til territorialgrensen på 12 nautiske mil.
Hovedmål for miljøvernet St.meld. Nr. 22 (2008-2009) et av verdens best forvaltede villmarksområder miljøhensyn veie tyngst ved konflikt med andre interesser omfanget av villmarkspregede områder skal opprettholdes miljøet skal bevares tilnærmet uberørt, og naturen skal få være i fred store og urørte referanseområder for klima- og miljøforskning naturopplevelse uten motorferdsel og støy, også nær bosettingene
Svalbardmiljøloven av 2002 Formål: Opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner gir rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift
Svalbardmiljøloven hovedområder Verneområder Artsforvaltning Kulturminner Arealplanlegging Virksomhet med konsekvenser for miljøet inngrep Forurensning og avfall Ferdsel Hytter Tilsyn Egne forskrifter om verneområder, motorferdsel, avfall, leirslagning, turisme, KU mm
Prinsipper for beslutninger etter loven Føre var prinsippet Best tilgjengelig teknologi og produkter Miljøpåvirker betaler Samlet belastning Begrenset motorferdsel
Inndeling av Svalbard i forvaltningssoner Strengere reguleringer Naturreservater Nasjonalparker etablert i 1973 Nasjonalparker etablert etter 2000 Ikke verna villmarksområder Arealplanområder Mindre strenge reguleringer
Svalbard = villmark Bare 2 % av arealet er mindre enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep 98 % av Svalbard kan defineres som villmark På fastlandet er det bare 12 % villmark igjen
Verneområder 65% av landarealet 87% av sjøarealet 21 natur reservater 15 fuglereservater 2 store reservater - Øst-Svalbard Bjørnøya Hopen Moffen Ossian Sars 7 nasjonalparker Et geotopvernområde Forvaltningsplan for reservatene i Øst ligger i DN for endelig fastsettelse
Etablering av infrastruktur Bosetting og næringsvirksomhet som hovedregel i planområdene ( 47) Utenfor planområdene meget streng praksis for etablering av ny infrastruktur Mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet =KU
Kunnskapsbasert forvaltning NP utpekt som faglig rådgiver og kunnskapsleverandør for miljøvernforvaltningen på Svalbard Årlig kunnskapsseminar med de ulike forvaltningsnivåene og forskningen: MD, MDIR, RA, NP SMS kunnskapsbehov formidles til NP årlig og løpende i enkeltsaker Innhenting av kunnskap kan også innebære en miljøbelastning avveiing i forhold til behovet
Svalbards Miljøvernfond Miljøgebyr på 150 kroner for tilreisende til Svalbard initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som ivaretar de høye miljømål som er satt for Svalbard sikre at Svalbards villmarksnatur bevares som grunnlag for opplevelse, kunnskap og verdiskaping
Føringer for kulldrift St.meld. Nr. 22 (2008-2009) I verneområdene er tyngre tekniske inngrep forbudt Utenfor verneområdene Kulldriften bør videreføres innenfor miljølovgivningens strenge rammer og kravene til bedriftsøkonomisk lønnsomhet Lønnsomheten skal ikke gå på bekostning av sikkerhet eller miljø Kulldrift i tilknytning til eksisterende infrastruktur KU spesiell vekt på villmarkspreget
Kulldrift i verdens best forvaltede villmark Lunckefjell Tillatelse på strenge miljøvilkår: i tilknytning til eksisterende infrastruktur skiping uten tungolje full gjenoppretting av villmarka (2019) ingen forurensning eller påvirkning av dyreliv i nasjonalparken løpende overvåking dokumentasjon av tilstanden før og etter driftsperioden
Tidligere gruvedrift grunnforurensning Pyramiden - 1998 Coles bay 1961
Klimavinnere Klimatapere
Thank Takk for you oppmerksomheten for your attention