Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald, 19/1-2012 Side 1 av 14
A. Innledning Planen er den sjette i rekken. Første avtale ble inngått i 1997. Gjeldende driftsplan ble vedtatt 6/7-2008 sammen med avskytingsavtale av samme dato. Avskytingsavtalen er senere revidert, jf. brev fra Sande kommune av 23/4-2010. Dette er en evalueringsrapport der vi tar for oss i hvilken grad målsettingene for forvaltnings/avskytingsdelen av driftsplanen er nådd og mulige årsaker til dette. I tillegg skisseres forslag til nye målsettinger og tiltak for årene som kommer. Dette vil danne grunnlag for utarbeiding av en forslag til ny driftsplan. Vi gjør oppmerksom på at det er det enkelte grunneierlag som avgjør om det skal inngås en ny driftsplan. B. Evaluering 1. Målsettinger a) Balansert kjønnsforhold Mål: Ku/okse-forhold skal ligge mellom 1,5:1 og 1,8:1. Målet skulle nås i løpet av driftsplanperioden (innen 2011). Resultat og vurdering: Målet er nådd per 2011 (1,7:1), men ikke som gjennomsnitt for 3-års-perioden (2,1:1). Fra 2009 til 2010 økte ku/okse-forholdet kraftig. Årsaken til dette var at det ble sett svært få okser i jakta. I 2011 «normaliserte» forholdet seg. Det er for øvrig verdt å merke seg at sett ku per jegerdagsverk har ligget nokså stabilt i perioden 2001-2011, mens tendensen er at sett okse per jegerdagsverk har gått ned de siste årene. I 2007 ble det skutt mange (11 stk) eldre okser i Storvaldet. Trolig «lider» vi av dette ennå. Det må fortsatt legges vekt på å sikre andelen okser i bestanden, særlig store okser, gjennom kvotetildeling og fredning av større okser. Side 2 av 14
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 3 2,5 Relativt få okser 2 1,5 1 Ku sett per okse Målsetting maks Målsetting min. 0,5 Relativt mange okser 0 Figur 1. Relativt forhold mellom sett ku og sett okse for Østskogen Storvald 1994-2011. 160 140 120 100 80 60 Sett ku Sett okse 40 20 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 2. Antall sett ku og sett okse Østskogen Storvald 2001-2011. Side 3 av 14
0,25 0,20 0,15 0,10 Sett okse per jegerdagsverk Sett ku per jegerdagsverk 0,05 0,00 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3. Sett ku og sett okse per jegerdagsverk for Østskogen Storvald 2001-2010. Okse ca 16 takker på Østskogen 24/7-2011. Side 4 av 14
b) Elgbestand med livskraftige dyr Mål: Minimum kalvevekt skal være 60 kg. Målet skal nås innen år 2014. Resultat og vurdering: Målet er ikke nådd. Både minimumsvektene og gjennomsnittsvekten er langt under målsettingen. Det var en viss økning i vektene fra 2010 til 2011, men fortsatt er dette svært dårlige tall. Gjennomsnittsvekten ser ut til å ha «stabilisert seg» under 60 kilo. Det kan diskuteres om målsettingen er realistisk. Historiske data fra Østre Sande grunneierlag (se figur under) viser at gjennomsnittsvekten for elgkalv flere ganger har vært under dagens minimumsmålsetting. I tillegg er variasjonene store. Enkelte år felles det kalver på alt fra 25-70 kilo. Det riktige vil etter vår mening være å ha et gjennomsnittsmål. Gjennomsnittsvekten for kalv felt i Østre Sande Grunneierlag var 65,8 kilo for perioden 1971-2000. Det er ikke sikkert det er realistisk å komme tilbake på dette nivået. En ny, langsiktig og realistisk målsetting kan derfor være en gjennomsnittsvekt på f.eks. 64 kilo for Storvaldet over en 5-års-periode. Man må ikke se seg blind på gjennomsnittsvekten for enkeltår, da variasjonene er store. Det er trendene som er viktigst. Dersom et slikt mål skal nås, må vekten og kondisjonen på kuene opp. I tillegg må det være tilstrekkelig med store okser som sørger for tidlig brunst og sikker bedekning. Bestandsstørrelsen må være tilpasset næringsgrunnlaget. De små kalvevektene tyder på at mødrene er små og/eller i dårlig kondisjon. Kalvene blir dermed sent født og klarer ikke vokse seg store nok. Forskning har vist at hunndyr født i perioder med for høy bestandstetthet (og få okser) forblir dårlige produksjonsdyr hele sitt liv, selv om tettheten reduseres og beitene forbedres. Man kan altså få en eller flere årsklasser med dårlige produksjonsdyr. Med andre ord kan det ta lang tid å få opp kondisjonen i bestanden, såfremt ikke beitetilgangen blir vesentlig bedre men dette er ikke sannsynlig. For å påskynde en bedring i bestanden, må store dyr spares i alle alderskategorier og små dyr må tas ut. Man skal også merke seg at det har vært relativt strenge og snørike vintre de siste årene. Forskning viser at kalver født etter harde vintre ofte er små og svake. I tillegg spiller sommerværet en viktig rolle. Relativt kjølige somre med moderate nedbørsmengder gir best sommerbeite. Kalv med god tilgang på kvalitetsfôr sommerstid har størst sjanser for å nå en høy kroppsvekt, komme i brunst som 1 ½- eller som 2 ½-åring, bære frem kalver årlig etter nådd kjønnsmodenhet og få tvillingkalver. Side 5 av 14
1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 65 63 61 59 57 55 53 Målsetting minimumsvekt kalv Slaktevekter kalv 51 49 47 45 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4. Gjennomsnittlig slaktevekt kalv for Østskogen Storvald (2002-2011). 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 Årlig gjennomsnittlig slaktevekt kalv ØSG Målsetting driftsplan Storvald (minimumsvekt) Årlig gj.snitt. slaktevekt kalv Storvaldet 40,0 Figur 5. Slaktevekt kalv Østre Sande Grunneierlag (1971-2011) og Østskogen Storvald (2002-2011). Side 6 av 14
c) Elgbestand med høy produktivitet Mål: Minimum 0,65 kalv per ku (kalverate). Målet skal nås innen 2014. (Med ku menes her også 1,5- åringer da man ikke skiller ut disse i sett-elg-skjemaene.) Resultat og vurdering: Målet er ikke nådd. Produktiviteten ligger (foreløpig) under målsettingen. Bakgrunnen for den lave produktiviteten har trolig samme årsak som de lave kalvevektene. Kyrnes alderssammensetning har også betydning fordi det ofte er flest kalver per ku ved 5 til vel 10 års alder. Forskning viser at korte vintre og kjølige somre gir flere kalver enn motsatt. Målet bør opprettholdes for kommende driftsplanperiode. Det kan vurderes om man skal ha et mål på antall kalv per kalvku, dvs. tvillingraten. Dersom et slikt f.eks. settes til 1.2, betyr det at hver 5. observerte kalvku har tvillingkalver. De siste årene har færre enn hver 10. observerte kalvku hatt tvillinger. Kanskje er 1.15 et realistisk mål å nå i løpet av de neste 5 årene? 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kalv per ku Målsetting kalv per ku (minimum) 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 6. Kalv per ku for Østskogen Storvald 1994-2011. Ku = alle observerte hunndyr. Side 7 av 14
1,4 1,35 1,3 Kalv per kalv-ku 1,25 1,2 1,15 1,1 1,05 1 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 7. Kalv per kalv-ku for Østskogen Storvald 1994-2011. d) Vinterbestand Mål: Vinterbestand på 60-65 dyr innen 2011. (Dvs. 0,55-0,59 dyr per km2) Resultat og vurdering: Dersom tilbakemeldingene fra jaktlagene legges til grunn, er vinterbestanden i 2011 på 56 dyr. Helt siden 2003 har antatt vinterbestand vært høyere enn målsettingen i gjeldende plan. Den tilsynelatende nedgangen i driftsplanperioden må derfor ses på som riktig, selv om man kan hende ligger noe under minimumsmålsettingen. Antall gjenlevende elg etter jakt er basert på jaktlagenes til dels subjektive vurdering, og må kan ikke anses som en «fasit» på den faktiske størrelsen på elgbestanden. Det vil alltid være dyr som ikke observeres og/eller dyr som telles «dobbelt». Et bedre mål på bestandstettheten kan være sett elg per jegerdagsverk (eller 8-timers-dagsverk). 0,3 sett elg per jegerdagsverk kan være et riktig mål i løpet av f.eks. 5 år. Man vil da - teoretisk sett - ha en bestandsstørrelse som på midten av 1990-tallet, da bestandssituasjonen var vesentlig bedre enn i dag. I perioden 2009 2011 har sett elg/jegerdagsverk ligget nokså stabilt mellom 0,35 og 0,4. Dersom dette legges til grunn, har antall dyr totalt har endret seg lite i driftsplanperioden. Sannheten er kanskje et sted mellom sett elg og antatt vinterbestand, dvs. at bestanden har gått noe ned, noe som er i tråd med målsettingen. Side 8 av 14
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 100 90 80 70 60 Gjenlevende etter jakt Målsetting gjenlevende maks Målsetting gjenlevende min. 50 40 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 8. Antatt gjenlevende (vinter-) bestand av elg Østskogen Storvald 2001-2011. 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Sett elg per dagsverk Sett elg per 8-t-dagsverk Anbefalt maks. per dagsverk* 0,1 0 Figur 9. Sett elg per dagsverk og 8-timers-dagsverk for Østskogen Storvald 1994-2011.*Anbefaling fra Jan Grønseth (Grønseth Viltforvaltning) 16/2-2007. Side 9 av 14
90 85 80 75 70 65 60 55 Gjenlevende etter jakt Sett elg per 8-t-dagsverk 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 0,45 0,4 50 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 10. Sammenlikning av utvikling av antatt gjenlevende bestand og sett elg per 8-timers dagsverk 2001-2011. Merk forskjellen i skala! Høyre akse er sett elg/8-t-dagsverk. 0,35 e) Spare storvokste og høyproduktive dyr Mål: Forvaltningen skal legge særlig vekt på å spare storvokste og høyproduktive dyr. Resultat og vurdering: Det er vanskelig å kvantifisere oppnåelsen av dette målet. Det har i alle skriv fra styret i Storvaldet vært poengtert at store og produktive dyr skal spares. Fredning av større okser er innført i 2010 og 2011. Ku Gjennomsnittsvekta for felte eldre kyr innen Storvaldet var ca 162 kg i perioden 2009-2011. Til sammenlikning var gjennomsnittsvekta for 130 felte kyr i Østre Sande Grunneierlag i perioden 1964-2008 på ca 172 kg. Dette skyldes nok ikke primært at jegerne nå er flinkere til å plukke ut de små kuene. Det er nok snarere et bevis på at kuene har blitt lettere. I 2009-2011 ble det felt tre kyr på over 200 kilo, dvs. 13 % av i alt 23 eldre kyr. Til sammenlikning ble det i perioden 1964-2008 felt 15 kyr med slaktevekt på 200 kg eller mer innen Østre Sande Grunneierlag. Disse utgjorde 11 % av antall eldre kyr felt i samme periode. Slik sett er det ikke grunn til å hevde at man har spart de store kuene i særlig grad i driftsplanperioden. Det er svært viktig at slike store kuer spares. Spørsmålet er hvordan man skal få dette til. Erfaringsvis er det ofte slik at disse store kuene ikke har kalv. Slike «gjeldkuer» kan ha et «hvileår» med anledning til kun å fore på seg selv. For jegeren er det vanskelig å bedømme størrelsen på slike enslige hunndyr. (Selv når dyret er felt, kan det være vanskelig å tippe vekta!) Side 10 av 14
Det må vurderes nærmere hvordan man kan spare store hunndyr. Kanskje er det bedre å felle ei ku som fører kalv enn å skyte ei enslig ku. Det er godt mulig at den enslige kua er i godt hold og kan få både en og to kalver neste høst i og med at den har hatt et hvileår! Det bør imidlertid vurderes å innføre totalfredning av tvillingkuer med kalver da disse normalt er eldre og i bedre hold enn andre kuer. Okse Østskogen Storvald fredet større okser i 2010 og 2011: 2009: Ingen okser fredet. 2010: Okser med mer enn 6 takker fredet. 2011: Okser med mer enn 8 takker fredet. I driftsplanperioden 2009-2011, har det kun blitt felt to okser med mer enn 8 takker. Den ene ble felt i 2009 og hadde 23 takker. Denne oksen ble kassert i sin helhet og var mest sannsynlig en returokse uten særlig verdi. Den andre var en 9-takker felt i 2011. Denne ble felt fordi den hadde brukket et ben. Den ene bogen ble kassert. Denne hadde heller ikke noen verdi for bestanden. Samtidig har det blitt felt mindreverdige okser som har blitt nedklassifisert pga takker (< 3 takker) eller vekt (130-kilos-grense i 2011). (Det ble også felt en okse i Svelvik i 2009 som ble kassert.) Samlet sett kan man si at man har lykkes i å spare større okser, dersom antall takker legges til grunn. Det kan imidlertid diskuteres om man har nok store okser i bestanden: Det har blitt gjennomført registrering av takker på okser i jakta i flere år. Dette gir en indeks på hva slags bestand man har av (store) okser. Andelen okser med mer enn 8 takker ligger på ca 20 % og har gjort dette helt siden 2005. Andelen okser med mer enn 12 takker ser ut til å være lavt. Trolig har det nevnte store uttaket (11 stk) av okser i 2007 bidratt sterkt til at det tar tid å få frem storokser på Østskogen! Fredning av større okser bør opprettholdes i årene som kommer. Kvoten på okser må også vurderes. Side 11 av 14
30 25 20 15 10 2 3-4 5-8 9-12 13> 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 11. Sette takker Østskogen Storvald 2005-2011. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 13> 9-12 5-8 3-4 2 20 % 10 % 0 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 12. Relativ fordeling av sette takker Østskogen Storvald 2005-2011. Side 12 av 14
2. Tiltak Disse punktene vil bli vurdert senere i forbindelse med utarbeiding av (forslag til) ny driftsplan: Beitetaksering (overvåkingstakst) Kurs Saltsteiner (200 stk/år) Foring i harde vintre (ospefelling og rundballer) Tiltak i frukthager o Jaging med/uten hund o Gjerding (må evnt betales og håndteres av grunneier) o Felling av skadeelg utenom jakttid etter vedtak av jaktmyndighetene 3. Avskytingsplan Vi understreker at avskytingsplanen/-avtalen er et verktøy for å nå målene for driftsplanen og må ikke ses på som et mål i seg selv. Retningslinjene i avskytingsavtalen med kommunen er basert på generelle tilrådninger for elgforvaltning. Tabell 1. Planlagt og faktisk avskyting i avtaleperioden Avskytingsavtale 6/7-2008 Rev. avskytingsavt. 23/4-2010 Faktisk avskyting 2009 30 35 32 2010 25 40 40 2011 20 40 31 Totalt 75 115 103 Tabell 2. Fordeling av avskyting på kjønn og alder Oksekalv Kukalv Okse 1,5 Ku 1,5 E okse E ku Totalt 2009 13 5 3 1 5 5 32 2010 9 9 1 2 9 10 40 2011 5 3 6 3 6 8 31 Totalt 27 17 10 6 20 23 103 Fordeling* 26 % 17 % 10 % 6 % 19 %** 22 % 100 % *I 2011 ble det innført nedklassifisering etter vekt (130 kg) for både okser og kuer. ** Tre eldre okser har blitt kassert og en er felt pga. skade (delvis kassert). Hunndyr Avskytingsavtale: Beskatningen av eldre hunndyr bør ikke overstige 15 %. Revidert avskytingsavtale: Beskatningen av eldre hunndyr skal ikke overstige 25 %. Storvaldet har holdt seg innenfor målet om 25 % eldre hunndyr i uttaket. Merk at styret i Storvaldet i 2011 innførte en nedklassifiseringsgrense på 130 kg. Side 13 av 14
Hanndyr Avskytingsavtale: Beskatningen av 1,5-årige og eldre hanndyr bør ikke overstige 40 %. Av disse skal maksimalt 15 % være 2,5 år og eldre. Storvaldet har holdt seg innenfor målet om 40 % hanndyr i uttaket, men har overskredet målet om maks 15 % eldre okser. Merk at det har vært nedklassifisering pga antall takker (2009-2011) og vekt (2011). Merk at tre av de eldre oksene har blitt kassert (2009 og 2011) og en har blitt felt pga. skade (2011). Samlet avskyting Grunnen til at samlet avskyting i perioden ble lavere enn revidert avskytingsavtale skyldes primært den lave avskytingen i 2011. Flere lag fikk ikke fylt eller fikk undervegs redusert kvote pga. at det ble sett få dyr (ikke minst kalv/ungdyr) i jakta. 4. Annet Varighet på driftsplan Det bør vurderes å øke en ny driftsplanperiode fra 3 til 5 år. Faren kan være at «lang» tid blir en sovepute. På den annen side er det ikke noe poeng å ha mål som først skal nås utover driftsplanperioden, og 3 år er svært kort tid med tanke på de utfordringer vi står overfor. I og med at «vår» bestand i stor grad er adskilt fra andre bestander (f.eks. vestre Sande), mener vi at det ikke er avgjørende at vi har samme lengde på driftsplanperiodene som disse. Ungdyr/kalv Det bør vurderes om man fortsatt skal ha felles ungdyr/kalv segment eller om dette skal deles opp. Enkelte år ser vi at det felles svært mange kalver, slik at nærmes hele årsklasser forsvinner fra bestanden. Dette er imidlertid ikke så «farlig» dersom kalvene er i dårlig kondisjon, slik situasjonen har vært de senere årene. Slike dyr blir sjelden gode produksjonsdyr i hvert fall ikke hunndyrene. Side 14 av 14