Boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571

Suncor Energy Norge AS Postboks 269 4002 STAVANGER Oslo, 04.09.2015 Deres ref.: 14-01356-SUN-WD-APL 00002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/7404 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Suncor Energy AS (Suncor) om boring av letebrønn 25/10-14 S og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Suncor datert 13. juli 2015 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Søknaden ble mottatt i Miljødirektoratet 28. juli 2015. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Suncor søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/10-14 S i produksjonslisens (PL) 571. Brønnen er lokalisert i Nordsjøen, 9 km vest for Balder. Nærmeste avstand til fastlandet er om lag 151 (Utsira). Borestart er planlagt i november 2015, men med mulig oppstart i begynnelsen av oktober. Varighet for boring samt permanent tilbakeplugging av brønnen estimeres til maksimalt 52 døgn ved funn. Letebrønnen 25/10-14 S er planlagt boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin. Havdypet fra riggen er på rundt 120 m. Havbunnen er tilnærmet flat og består av myk siltholdig sand og myk leire. En borestedsundersøkelse utført i april 2014 viser forekomster av sjøfjær i slekten Virgularia i undersøkelsesområdet og enkelte bløtdyr. Suncor mener at nevnte sjøfjær- og bløtdyrforekomster på 25/10-14 S ikke er habitatdannende, og anses derfor ikke som bevaringsverdig habitat. Hovedmålene med boringen er reservoarene Havfrue og Fomle. Operatøren forventer at formasjonene er hydrokarbonførende og er prognosert mellom 2191 og 2308 m TVD RT. Suncor søker om bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, bruk av oljebasert borevæske til boring av lavere seksjoner av brønnen, utslipp til luft ved kraftgenerering, utslipp av borekaks generert ved boring med sjøvann/polymerpiller og utslipp av oljeholdig vann (konsentrasjon <30 ppm). Suncor planlegger å bruke ett rødt kjemikalie i den oljebaserte borevæsken. Dette er av sikkerhetsmessige og operasjonelle årsaker. Kjemikalier i svart miljøklasse planlegges benyttet i lukkede systemer på riggen. En miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er gjennomført for brønn 25/10-14 S hvor Jotun er valgt som referanseolje. Analysen viser at den høyeste miljørisikoen for aktiviteten i den planlagte perioden er for kystnær sjøfugl (ærfugl), med inntil 14 % av Suncors akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig. Den korteste drivtiden til land er beregnet til 22,9 døgn. På bakgrunn av beredskapsanalysen og et vektet overflateutslipp på 3928 m 3 /d, foreslår Suncor fem av NOFOs systemer i den havgående beredskapen. Gitt at beredskapen hentes fra Balder, er kortest responstid åtte timer, og fullt utbygget barriere på åpent hav kan være på plass innen 14 timer. På grunn av lange drivtider til land stiller operatøren ikke spesifikke krav til beredskapen kystnært. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2

2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 25. august 2015. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Fiskebåt Fiskebåt finner det positivt at Suncor hevder å ha en føre-vâr tilnærming på grunn av manglende kunnskap om petroleumsvirksomhetens påvirkning på omgivelsene og miljøet. Derfor finner Fiskebåt det selvmotsigende at man søker om å få slippe ut hele 23,3 tonn av kjemikalier i fareklasse rød. Det er et betydelig utslipp av denne type. At borekaksen søkes spredt ut for fordeling i vannmassene kan synes positivt, men det aller beste er om borekaksen ikke slippes ut vannmassene, men tas til land for videre behandling. Oljeholdig borekaks eller kaks som inneholder kjemikalier, forutsettes uansett å bli sendt til land for videre behandling. Området det skal bores i heter Patchbanken. Det er stengt for trålfiske året rundt, men åpent for konsumfiske med blant annet snurrevad. Det foregår stort sett hele året. Fiskeridirektoratet: Fiskeriaktiviteten i området forventes å være sporadisk fiske med trål og konvensjonelle redskap. I tillegg kan det også foregå et fiske med not etter sild og makrell. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Fiskebåt: Det er ikke planlagt utslipp av røde kjemikalier under aktivitet på 25/10-14 S Havfrue Up-Dip. Forbruk av 23,2 tonn røde kjemikalier er omsøkt for bruk av oljebasert borevæske og i lukkede system. Suncor vil utføre planlagt operasjon ihht. Lisenskrav relatert til fiske gitt for PL 571. 3

Fiskeridirektoratet: Suncor søker kun om utslipp av kjemikalier i grønn/plonor og gul kategori for boring av 25/10-14 S Havfrue Up-Dip. Et av de gule kjemikaliene til utslipp i kategori gul (Y2), sementkjemikaliet SCR-100L NS som består av 80 % grønt stoff. Resten er i gul eller gul (Y1) kategori. Stoff med miljøklassifisering gul Y2 forventes å biodegraderes til produkter som ikke er miljøfarlige. Utslippene vil reduseres så langt som praktisk mulig. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske 4

produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til letebrønnen. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Tillatelsen om fatter ikke utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 13,7 tonn stoff i gul kategori, hvorav 2,1 tonn er i gul Y1 kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er 5

nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 828,5 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Suncor planlegger å bruke oljebasert borevæskesystem i intermediær- og reservoarseksjonene. Denne borevæsken består blant annet av en baseolje i gul miljøklasse (XP-07) i tillegg til ett kjemikalie i rød miljøklasse (Geltone II). Resterende kjemikalier er i gul Y2 og grønn/plonor kategori. Det søkes om forbruk av anslått mengde med fordeling i stoffkategorier i henhold til søknaden med 17,2 tonn stoff i rød kategori, 561,8 tonn stoff i gul kategori og 671 tonn i grønn kategori. Av de gule stoffene er 23,2 tonn i Y1 kategori og 20,2 tonn i Y2 kategori. Operatøren begrunner behovet med at det er relativt høyt trykk i brønnen og at det derfor vil være risiko for stabilitetsproblemer i de nedre seksjonene. Basert på tidligere erfaringer med boring i området er det anbefalt å bruke oljebasert borevæske. Det røde kjemikaliet tilsettes borevæskene som viskositetsmiddel, for å opprettholde god, stabil og jevn væske. Miljødirektoratet tillater bruk av oljebasert borevæske på bakgrunn av dokumentert behov. Kjemikalier i lukkede system Suncor har søkt om bruk av 8,1 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 0,5 kg stoff i svart kategori, og 6,1 kg stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6

3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 16 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 52 dager. Tabellen under angir Suncors estimerte utslipp til luft basert på 52 dagers operasjon. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert evt. sidesteg og brønntest) Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx 2 637 22 4 1 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Suncor skriver at kjemisk dispergering er i utgangspunktet vurdert som et lite egnet alternativ, men utelukkes ikke. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det 7

imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Suncor skriver at de har deteksjon ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer, som volumovervåking i boresystemer, IR, satellitt, samt visuelle observasjoner. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Den høyeste miljørisikoen for aktiviteten i den planlagte perioden er for kystnær sjøfugl (ærfugl), med inntil 14 % av Suncors akseptkriterie i skadekategorien Alvorlig. Den korteste drivtiden til land er beregnet til 22,9 døgn. På bakgrunn av beredskapsanalysen og en dimensjonerende utblåsningsrate på 3928 m 3 /døgn foreslår Suncor en beredskap mot akutt forurensing basert på fem NOFO-systemer. Kortest responstid er på åtte timer med første system hentes fra NOFO sitt områdeberedskap på Balder, med fullt utbygget barriere innen 14 timer. Miljødirektoratet finner Suncors foreslåtte beredskapsløsning for 25/10-14 S akseptabel og stiller krav i tråd med denne. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 54 700 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes 8

innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Ann Mari Vik Green fungerende seksjonsleder Leni Lødøen Grebstad overingeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskebåt Fiskeridirektoratet 9