Norsk Standard: Lydforhold i bygninger



Like dokumenter
Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012

Grenseverdier akustikk

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

God morgen. Lyd og akustikk. Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE

UU akustikk økonomisk konsekvenser. NAS høstmøte 2013

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Vinkelbygget Lyd

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

Tilstandsanalyse av inneklima

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

LYDKRAV. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

RAPPORT. Turnhall som tilbygg til Kjennhallen - Akustikk LØRENSKOG KOMMUNE LYDTEKNISK PREMISSRAPPORT - FORPROSJEKT OPPDRAGSNUMMER

NOTAT. Ekely barnehage. 1. Orientering. Stokke kommune v/ Kjetil Haugland. Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal. Dato: 22. november 2013 LYDFORHOLD

Gyproc Håndbok Gyproc Systemer. Boliger Gyproc Veggnøkler

NOTAT Nr. AKU 01. Oslo,

FLYTTING AV PAVILJONG INNHOLD 1 GENERELT 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 3 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjoner Dekkekonstruksjoner 4

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Fredlundskogen bofellesskap. Lydteknisk redegjørelse

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

Hva skjer med tale i bakgrunnsstøy?

SAMLOKALESERTE BOLIGER

Oppdragsnr: Dato: 28. april Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 28. april 2012

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

RAPPORT VEDRØRENDE TRAFIKKSTØY. Nygård Kirkegård

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

Lydforhold i et fysisk læringsmiljø. Konferanse om fysisk læringsmiljø 2018

Emnekode: LO 221 B. Dato. Antall oppgaver I 5

NOTAT. 1 Om oppdraget. 1.1 Bakgrunnsmateriale og regelverk SAMMENDRAG

STØYVURDERING. Toneheim Folkehøyskole - Hamar Kommune

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Lydteknisk prosjektering

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Grande Ombygging og etablering av nye leiligheter

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B1- Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

NS 8175 og universell utforming

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Støyrapport for regulering

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

Lydutfordringer i norske bygg

Rapport etter støymålinger

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset.

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STRATEGINOTAT AKUSTIKK

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Bygningsakustikk. BSY, Bergen, 22. oktober 2015 Tore Moen, nestleder, siv.ing. akustikk Brekke & Strand Akustikk AS.

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

BARDUFOSS UNGDOMSSKOLE INNSPILL AKUSTIKK

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST

Støyreduksjon på riktig måte

NOTAT Etterklangstidmålinger Klemetsrudhallen

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

NARVIK RÅDHUS AKUSTIKK OG STØY

Emne: Emnekode: Faglig veileder: I Eksamenstlo: 2BA. 2BB og 2BC

Akustiske løsninger med gips

Kap 13. MILJØ OG HELSE

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

STRATEGINOTAT AKUSTIKK

Lydteknisk premissrapport

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

UNIVERSITETET I AGDER, CAMPUS GIMLEMOEN TILBYGG TIL BYGG 46 LYDISOLASJON OG STØY FRA TEKNISKE INSTALLASJONER STATSBYGG SØR FORPROSJEKT

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

ROALD AMUNDSEN VIDEREGÅENDE SKOLE INNEKLIMA AKUSTIKK FORPROSJEKT

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

UNIVERSELL UTFORMING (UU) Akustikk for alle

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Overordnet lydteknisk prosjektering ifm. en totalentreprise for ombygging av Vestby gml. skole til et næringsbygg

STØYVURDERING. Drognesjordet, delfelt BK13 - Årnes Kommune

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS

RAPPORT. DPS Tertnes OPPDRAGSGIVER. Helse Bergen Prosjektkontor EMNE. Støyutredning. DATO / REVISJON: 7. oktober 2014 / 00 DOKUMENTKODE:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

STRINDHEIM SKOLE OMBYGGING INNHOLD 1 GENERELT 2

STØYVURDERING. Boliger Midtmoen, Vinstra Nord-Fron Kommune

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Plan og Prosjekt Arkitekter AS. Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole. Utgave: 2 Dato:

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

OPPDRAG Levrestien 12 DOKUMENTKODE RIA-NOT- 01_Rev00

RAPPORT. Utrustningsbygget - RIAku GC RIEBER EIENDOM AS RAPPORT OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK ESPEN HATLEVIK

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

Vågeveien 27, Fjell kommune

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

STØYVURDERING Reguleringsplan for Åskollvegen - Gjøvik Kommune

Oppdragsleder. Kjell Olav Aalmo. Opprettet av. Kjell Olav Aalmo

Steinsvikvegen 254, Bergen kommune

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

Transkript:

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger NS 8175:2012 erstatter NS 8175:2008. NS 8175 er den viktigste standarden innenfor akustikk og støy i bygninger. Den er knyttet til teknisk forskrift, TEK10, og omhandler lydklasser for bygninger. Kravene i standarden må innfris for å få godkjenning av bygg som er underlagt TEK10. Grenseverdier: NS 8175 inneholder grenseverdier for boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler, barnehager, overnattingssteder og kontorbygg. Standarden fastlegger grenseverdier for hver lydklasse i form av: Lydnivå (støy). Styrken av lyd i lokalet/bygget måles i desibel db. Tabeller vises nede. Etterklangstid. Tiden det tar for en lyd å falle med 60 db (dø ut). Måles i sekunder T(s). Tabeller vises nede. Luftlydisolasjon. Byggets evne til å hindre lyd i å spre seg via luften. Trinnlydisolasjon. Byggets evne til å hindre trinnlyd, dunking mm i å spre seg. Støy fra tekniske installasjoner. Støy fra utendørs kilder som transport, industri, skyting mv. Lydklasser: Standarden inneholder fire lydklasser (A, B, C og D) og man velger klasse ut fra lokalet/byggets bruksformål. Klasse C er normalt laveste klasse for lokaler/bygg der folk oppholder seg på dagtid. Vær oppmerksom på at det er svært viktig å avklare bruksområde. Kvaliteten på lokalet/byggets lydabsorpsjon bestemmes utfra hvilken klasse man har valgt. Har man valgt klasse D men bruken tilsvarer klasse A vil man få store lydmessige utfordringer i ettertid. Vet man at bruken generer mye støy (f.eks barnehage) bør man velge lydklasse A eller B for å få installert lydabsorpsjon som kan håndtere støyen fra brukerne. Klasse A, beste lydforhold for brukerne. Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Klasse B

Tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Klasse C Tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Klasse D, dårligste lydforhold for brukerne. Tilsvarer lydforhold der en stor andel av personer kan forvente å bli forstyrret av lyd og støy. Tabeller: Herunder vises kun tabeller for Romakustikk (etterklangstid = T(s)) og Lydnivå (desibel = db). Standarden er mer omfattende enn det som vises her. Generelt: Regelverket (NS8175) er omfattende og all informasjon på denne siden er kun et utdrag fra regelverket på en rekke viktige områder. Denne siden er ment som en veiledende hjelp. Boliger/leiligheter og blokker, Lydnivå Grenseverdier for lydnivå målt i db Lydnivå i oppholds og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning. 20 25 30 35 Lydnivå i oppholds og soverom fra tekniske utsyr/installasjoner i egen boenhet. 25 30 - - Boliger/leiligheter og blokker, Romakustikk Resepsjon, foajè, inngangsparti ol.

Fellesgang, korridor, kommunikasjonsvei 0,16 x h 0,20 x h 0,27 x h 0,33 x h Trapperom 0,8 0,9 1,0 1,3 Undervisningsbygg, Romakustikk Undervisningsrom, sløydsal, møterom 0,4 0,4 0,5 0,6 Trapperom 0,6 0,7 0,8 1,0 Store rom, auditorium, personalrom (h = høyde i rommet) 0,16xh 0,16xh 0,20xh 0,27xh Gymnastikksal, svømmehall, rom med støyende aktivitet, fellesareal, korridor (h = høyde i rommet) 0,16xh 0,16xh 0,20xh 0,27xh Undervisningsbygg, Lydnivå Grenseverdier for lydnivå målt i db. I undervisningsrom, landskap og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygg. 22 25 28 32

I musikkrom/sal/lydstudio ol fra tekniske installasjoner i samme bygg. 18 20 23 23 Merknader: Det er primært behov for å støydempe korridorer ved skoler, tilsvarende rom som arbeidslokaler. Etterklangstid er derfor ikke alene en tilstrekkelig beskrivende egenskap. Akustisk regulering av korridorer ved bruk av absorbenter i himling og andre tiltak bør derfor vurderes for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. Større undervisningsrom, auditorier og undervisningslandskap krever spesiell akustisk regulering for å oppnå tilfredsstillende taleforståelighet eller andre ønskede egenskaper. Grenseverdiene for etterklangstid vil derfor avhenge av bruksformålet, og etterklangstiden vil ikke alene være en tilstrekkelig beskrivende egenskap. For musikksaler bør etterklangstiden øke mot lavere frekvenser, f.eks. 1,4sek/125Hz. I auditorier og store undervisningsrom bør det være skrå eller tilpasset reflekterende flate i himling over/foran talerplassen, samt eventuelt absorbenter i bakvegg. Barnehager, skolefritidsordninger og førsteklasserom, Romakustikk Oppholdsrom generelt og fellesgang/areal 0,3 0,3 0,4 0,6 Trapperom 0,6 0,7 0,8 1,0 Oppholdsrom høyere enn 1 etasje 0,13xh 0,13xh 0,16xh 0,20xh Anbefales ikke høyere enn 3 m himlinger må da påregne å supplere med veggabsorbenter.

Barnehager, skolefritidsordninger og førsteklasserom, Lydnivå Grenseverdier for lydnivå målt i db. I oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygg. 22 25 30 32 I oppholdsrom fra utendørs lydkilder. 25 28 32 35 Helsebygninger, Romakustikk Sengerom og div. behandlingsrom 0,4 0,5 0,6 0,8 Fellesareal og TV-stue (h=høyde i rommet) 0,13xh 0,16xh 0,20xh 0,27xh Trapperom 0,8 0,9 1,0 1,3 Fellesgang, korridor, kommunikasjonsvei (h=høyde i rommet) 0,16xh 0,20xh 0,27xh 0,33xh Resepsjon, annet henvendelsespunkt, foajè, inngangsparti 0,13xh 0,16xh 0,20xh 0,27xh Spesialrom, se NS-EN ISO 3382. Det har ved forskning vist seg et bra akustisk miljø bidrar til harmoni og trivsel for personalet, og dermed også for pasientene. Det har til og med vist seg at det gir raskere rehabilitering for pasienter.

Helsebygninger, Lydnivå Grenseverdier for lydnivå målt i db. I sengerom fra tekniske installasjoner i samme bygg eller annen bygning. 20 25 28 33 I fellesareal og div. behandlingsrom og TV-stue fra tekniske installasjoner i samme bygg eller annen bygning. 23 28 33 38 I operasjonsstue fra tekniske installasjoner i samme bygg eller annen bygning. 28 33 38 43 Overnattingssteder, Romakustikk Restaurant, kantine, spiserom ol. (h= høyde i rommet) Resepsjon, foajè, inngangsparti ol. Fellesgang, korridor, kommunikasjonsvei (h=høyde i rommet) 0,16 x h 0,20 x h 0,27 x h 0,33 x h Trapperom, fellesareal, fellesgang 0,8 0,9 1,0 1,3

Overnattingssteder, Lydnivå Grenseverdier for lydnivå målt i db Lydnivå i gjesterom fra tekniske installasjoner 23 26 30 33 Lydnivå i gjesterom og fellesareal fra utendørs lydkilder 25 30 35 40 Kontorbygninger, Romakustikk Kontorer, møtelokaler (h=høyden i rommet) Kontorlandskaper og videokonferanserom (h=høyden i rommet) 0,11 x h 0,13 x h 0,16 x h 0,20 x h Kantine, spiserom, pauserom ol. (h= høyde i rommet) Resepsjon, foajè, inngangsparti ol. Fellesgang, korridor, kommunikasjonsvei 0,16 x h 0,20 x h 0,27 x h 0,33 x h

Trapperom 0,8 0,9 1,0 1,3 Kontorbygninger, Lydnivå Grenseverdier for lydnivå målt i db I kontor og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygg eller annen bygning. 28 28 33 38 I videokonferanserom 22 25 28 32 Idrettsbygninger, Romakustikk og Lydnivå Grenseverdier for lydnivå målt i db Grenseverdier for romakustikk målt i T(s) Høyeste etterklangstid i idretts- og svømmehall 0,13xh 0,16xh 0,20xh 0,27xh OBS! maks tillatte øvre T(s) = 3,0 s. Lydnivå i idretts- og svømmehall fra tekniske installasjoner (db) 25 30 35 40