1 Fagplan for norsk 1, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag Programkode KFKNU1 Fagplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningane for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanninga 5. 10. trinn og programplan for grunnskolelærarutdanning for 5. 10. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsett av avdelingsstyret 6. mai 2010. Fagplan godkjent av studieutvalget 7. mai 2012. Redaksjonell endring 15. desember 2014. Innleiing Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Norskfaget har eit særleg ansvar for opplæring i tre av dei grunnleggjade dugleikane: å kunne uttrykke seg munnleg, å kunne uttrykke seg skriftleg og å kunne lese. Norsklærarar må ha kunnskapar om språkutvikling, ordtilfang- og omgrepslæring. Dei må ha kunnskapar om utvikling av lesing og skriving, språk og litteratur. Lese- og skrivekunnskapar legg grunnlag for vidare utdanning og arbeidsliv. Norsklærarar må ha innsikt i litterære tekstar som kan engasjere barn og unge. Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Målgruppe Studiet er ei nettbasert vidareutdanning med samlingar for lærarar på 5.-10. trinn som har mindre enn 30 studiepoeng i norsk. Studiet er eit deltidsstudium, og studentane har arbeidskrav knytt til undervisning i grunnskolens 5.-10. trinn. Opptakskrav Opptakskrav er bestått lærarutdanning. Studentar som får studieplass, må vere i arbeid som lærar. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkjaren berre manglar faget ho/han søkjer på, for å fullføre lærarutdanninga si.
2 Innhald og oppbygging Norsk 1, 5-10 (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet er bygd opp av to emne á 15 studiepoeng. Innhaldet i emne 2 byggjer på innhaldet i emne 1. - Emne 1: hovudsakeleg om skriving, elevtekstar og grammatikk - Emne 2: hovedsakeleg om lesing, litterære tema, fleirspråklegheit og nynorskdidaktikk Studiet er lagt opp for å sikre ein god heilskap og progresjon frå emne 1 til emne 2. Det gir innføring i språklæring i eit fleirspråkleg, fleirkulturelt og internasjonalt perspektiv, språket som system, norskdidaktikk og eit rikt og variert utval av tekstar både til personlig og fagleg vekst og til bruk i undervisning for både gutar og jenter på 5.-10. trinn. Studiet gir ei fagdidaktisk tilnærming til sentrale emne i tekstfaget norsk: skjønnlitteratur, sakprosa, skjermtekstar, språkkunnskap, retorikk, vidaregåande lese- og skriveopplæring, mappe som vurderingsform, anna form for vurdering og IKT som reiskap i norskfaget. Tilpassa opplæring og den fleirkulturelle skolen er eit gjennomgåande perspektiv. Studentane møter ulike tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling. Studentane skal lære å analysere, vurdere og formulere faglege og metodiske problemstillingar. I studiet lærer studentane å evaluere arbeida til kvarandre og eigne arbeid og prestasjonar. Dei skal drøfte vurderingskriterium og premissar for responsarbeid i studiet og i eigen praksis. Arbeids- og undervisningsformer. Studiet er nettbasert med samlingar på Høgskolen i Oslo og Akershus. Kvart emne har tre samlingar og avsluttande eksamen. Kvar samling går over to dagar. Deltakarane arbeider i faste grupper. Gruppene støttar kvarandre i arbeidet, utvekslar erfaringar på nettet og kommenterer oppgåver. Nokre arbeidskrav er knytt til gruppearbeid (sjå meir under kvart emne). Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølgjing frå lærar skjer i nettbasert forum. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse. Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet.
3 Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling i dei ulike delane av norskfaget. Dei skal tileigne seg kunnskap om vurderingskriterier og ulike vurderingsformer. Studentane får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruker ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emne. Læreplanforståelse og kunnskap om vurderingsmåtar er sentrale tema. Arbeidskrav Det er knytt arbeidskrav til kvart emne. Desse arbeidskrava må vere bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Sjå meir om arbeidskrav under emne 1 og emne 2. Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilde høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskrav. Arbeidskrav blir vurdert til Godkjent eller Ikkje godkjent. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga Ikkje godkjent, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny innlevering og vurdering av arbeidskravet med faglærar. Vurderings-/eksamensformer og sensorordningar Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Eksamenskarakteren frå munnleg eksamen i emne 1 tel 49 prosent av avsluttande karakter, og eksamenskarakteren frå mappeeksamen i emne 2 tel 51 prosent av avsluttande karakter. Desse to karakterane blir slått saman til ein samla karakter for studiet. Det blir nytta gradert karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått. Sjå meir om vurdering og eksamen under kvart emne.
4 Forklaring på graderte karakterar: Symbol Nemning Kvalitativ forklaring for eksamen A B C Framifrå Mykje god God Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk. Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk. Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk. D Nokså god Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller språk. E God nok Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava. F Ikkje godkjend Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk. Ny/utsett eksamen Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen. Høve til å klage Det kan klagast over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om eksamen og studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
5 Emneplanar Emne 1 (15 studiepoeng) Emnekode og emnenavn KFKNU16100 Norsk 1 trinn 5-10 emne 1 Engelsk emnenavn Norwegian level 5-10 Course 1 Studieprogrammet emnet inngår i Frittståande oppdragsstudium Studiepoeng 15 Semester 1. semester (haust) Undervisningsspråk Norsk Innleiing Emne 1 ligg i haustsemesteret og har avsluttande munnleg eksamen før jul. Skriving og vurdering har ein sentral plass saman med språklege emne og elevtekstanalyse. Studentane har arbeidskrav som føreset arbeid i eigne grunnskoleklassar. Læringsutbyte Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte definert som kunnskap, dugleik og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk - har kunnskap om metaspråk og språklig medvit - har kunnskap om relevante teorier om skriving, skriveopplæring og skrivestrategiar - har omfattande innsikt i korleis elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan vidareutvikle skrivinga si - har kunnskap om vurdering og vurderingsformer - har kunnskap om gjeldande læreplanen for skolens norskfag - har kunnskap om bruk av digitale verktøy i norskfaget Dugleik Studenten - kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring frå 5. til 10. trinn - kan leggje til rette for at elevane får skrive sakprega tekster og fiksjonstekstar av ulike slag
6 - kan rettleie og vurdere skriftleg tekstproduksjon hos elevar på på mellomtrinnet og ungdomstrinnet - kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekster for å fremme læring - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering - kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget Generell kompetanse Studenten - er stødig i skriftlig bokmål og nynorsk - kan formidle norskfagleg innsikt og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper - kan leggje til rette for arbeid med språk og skriving og oppfordre dei til aktiv deltaking i det offentlege liv Innhald - Skriving i ulike sjangrar - Skrivestrategiar og teoriar om skriving - Vurdering - Bruk av digitale verktøy og digitale læringsressursar i skriving - Prosessorientert skriving og skrivemappe i klasserommet - Læremiddel. Sakprosatekstar, samansette tekstar - Elevtekstanalyse og -vurdering - Mellomspråk og språklæring - Grammatisk kunnskap: fonologi, morfologi og syntaks Arbeids- og undervisningsformer Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølgjing frå lærar skjer i nettbasert forum. Arbeidet med sakprosaskriving i grunnskolen og analyse av elevtekstar forutset innlevering i Fronter, og studentane får rettleiing i dette arbeidet gjennom skriftleg dialog med faglærar på nettet. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse. Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 1:
7 Gruppeoppgåve (5 000 ord): Utprøving og vurdering av sakprosaskriving i i eigen klasse i grunnskolen. Oppgåva føreset deltaking på første og andre samling, erfaringsutveksling og samskriving på nettet. Faglærar gir respons på gruppeoppgåva før endeleg innlevering. Innlevering på Fronter. Målform: nynorsk Individuell oppgåve (2 000 ord): Elevtekstanalyse på makro- og mikronivå med vurdering. Innlevering på Fronter. Målform: bokmål Vurderings-/eksamensformer og sensorordningar Den avsluttande vurderinga på emne 1 er ein individuell munnleg eksamen i språklege tema. Det blir nytta to interne sensorar. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosessar i studieprogrammet. Munnleg eksamen blir halden på Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny/utsett eksamen Ny og utsett eksamen gjennomføres på same måte som ved ordinær eksamen. Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen. Ny/utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen. Vurderingsuttrykk Det blir nytta graderte karakterar. Sjå forklaringar om graderte karakterar i den generelle delen. Pensum Elevtekstar Tre elevtekstar til utprøving og vurdering av sakprosaskriving (arbeidskrav) Ei elevfortelling til analyse (arbeidskrav) Teoripensum (781 s.) Bøker Aase, L. (2005): Litterære samtalar. I: Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik; Aase, Laila (red.): Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det norske Samlaget (17 s.) Christensen, H. og Ulleberg, I. (2013): Kapittel 2 og 11. Gyldendal akademisk (35 s.) Christensen, H. og Stokke, R. S. (2015): Samtalens didaktiske muligheter. Kapittel 4 og 5. Gyldendal akademisk (35 s.) Haugaløkken O. K., Evensen L. S., Hertzberg F. og Otnes H. (red.) (2009): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Kapittel 2, 3 og 6. Universitetsforlaget (25 s.) Iversen, H., Otnes, H. og Skarbø Solem, M. (2011): Grammatikken i bruk, (Kapittel 1, 4, 8 og 9). Cappelen Akademiske (100 s.) Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (red.) (2010): Sakprosa i skolen. Kapittel 4 og 6. Fagbokforlaget (23 s.) Matre, S., Kibsgaard Sjøhelle, D. og Solheim, R. (2012): Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Kapittel 3, 9 og 12. Universitetsforlaget (33 s.)
8 Nergård, M. E. og Tonne, I. (red.) (2008): Språkdidaktikk for norsklærere. Kapittel 1, 2, 3, 4 og 5. Universitetsforlaget (100 s.) Penne, S. (2001): Norsk som identitetsfag. Universitetsforlaget (300 s.) Senje, T. og Skjong, S. (2005): Elevfortellinger. Analyse og vurdering. Kapittel 1, 2, 3, 4 og 5. Cappelen Akademiske (113 s.) Utfyllande faglitteratur (ikkje pensum, men ei god støtte til å forstå pensum betre) Dobson, S. og Engh, K. R. (2010): Vurdering for læring i alle fag. Høyskoleforlaget Dysthe, O. (2001): Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag Hennig, Å. (2012): Effektive lesere snakker sammen. Gyldendal akademisk Kaldestad, P. O. og Knutsen, H. (2006): Diktboka. Cappelens forlag Michaelsen, E. og Johansen, R. (2007): Mappevurdering. Håndbok for læreren med eksempler fra norsk og kunst og håndverk. Universitetsforlaget Skardhamar, A. K. (2011) Litteraturundervisning. Teori og praksis. Universitetsforlaget Oppslagsverk Andersen, P. T. (2012): Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget Bertheussen, S. (2003): Pedagogisk bruk av IKT. Forlag: EDB-kunnskap Birkeland, T., Risa G. og Vold, K. B. (2006): Norsk barnelitteraturhistorie. Cappelen Akademiske Birkeland; T.og Storaas, F. (1993): Den norske biletboka. Cappelen Fidjestøl, B. m.fl. (1996): Norsk litteratur i tusen år. Cappelen Akademiske Faarlund, J. T., Lie, S. og Vannebo, K. J. (1995): Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget Grepstad, O. (1997): Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Samlaget Grepstad, O. (2005): Viljen til språk- ei nynorsk kulturhistorie. Samlaget Johnsen, E. B. og Berg Eriksen, T. (red.) (1998): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Universitetsforlaget Kulbrandstad, L. A. (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Universitetsforlaget Larsen, P. (red.) (2000): Medievitenskap. Fagbokforlaget Planar og rettleiingar Læreplan for grunnskolen: Kunnskapsløftet 2006, spesielt Læreplan i norsk og Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Eventuelle rettleiingar til læreplanen Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og un godkjenner desse endringane. Emne 2 (15 studiepoeng) Emnekode og emnenavn KFKNU16200 Norsk 1 trinn 5-10 emne 2 Engelsk emnenavn Norwegian level 5-10 Course 2 Studieprogrammet emnet inngår i Frittståande oppdragsstudium Studiepoeng 15 Semester 2. semester (vår) Undervisningsspråk Norsk
9 Førkunnskapar Emne 2 byggjer på emne 1. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, dugleik og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om leseforståing og lesestrategiar - kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv - kjenner til barne-, ungdoms- og vaksenlitteratur i ulike sjangrar - har kunnskap om fleirspråklegheit - har kunnskap om metaspråk og språklig medvit - har kunnskap om skriftleg og munnleg språk som ungdom brukar - har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk - har kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldande normering av bokmål og nynorsk Dugleik Studenten - kan skrive godt på nynorsk og bokmål - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering - kan lese, analysere og tolke tekstar - kan leggje til rette for arbeid med litterære tekstar i eit historisk, fleirkulturelt og tverrestetisk perspektiv - kan samanlikne tekstar tematisk, estetisk og didaktisk - kan analysere og tolke tekstar om migrasjon og sjå dei i lys av i aktuelle og/eller historiske situasjonar - kan leggje til rette for arbeid med munnleg dugleik på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og bruke retorisk kunnskap i dette arbeidet - kan bruke og vurdere ulike undervisningsmetoder i arbeidet med munnlig dugleik - kan planleggje, gjennomføre og vurdere munnleg norskundervisning på ulike trinn - kan planleggje og gjennomføre samtalar om språk og litteratur i klasserommet
10 Generell kompetanse Studenten - er ein sikker munnleg språkbrukar og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk - kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper - kan bruke faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon - kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag - kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dei til aktiv deltaking i det offentlege liv Innhald Barne- og ungdomslitteratur Lesing, med vekt på litterære emne Skjønnlitteratur, med vekt på noveller, romanar og drama Lesestrategiar og vurdering Litteraturteori og litteraturdidaktikk Litterære samtalar Drama som metode Arbeid med språk og litteratur i det fleirkulturelle klasserommet Munnleg norsk og munnleg opplæring Språkhistorie og normering Nynorskdidaktikk Talespråksvariasjonar i moderne norsk sosiolektar, multietnolektar og dialektar Mappe som arbeids- og vurderingsform i eiga skriving Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 2: - Munnleg framlegg gruppevis i plenum. Framlegget skal vere knytt til barne- og ungdomslitteratur. Arbeidskravet føreset deltaking på andre samling. - Innlevering av tekstar i digital arbeidsmappe. Arbeidsmappa skal innehalde inntil fire fagtekstar knytt til språklege og litterære fagemne i emne 2. Det blir gitt tilbakemelding på tekstane ved hjelp av digitale merknader frå lærar og/eller medstudentar. Studentane vel sjølve ut to av tekstane til ei vurderingsmappe og grunngir dette valet i eit refleksjonnotat. Tekstane og refleksjonsnotatet blir vurdert i samband med avsluttande vurdering.
11 Mappetekst 1: Fagnotat om nynorsk historisk og didaktisk. Omfang: 1500 ord +/- 10 %. Mappetekst 2: Fagnotat om litterære samtalar. Omfang: 1500 ord +/- 10 %. I tillegg vurdering av faglærarresponsen. Omfang 500 ord +/- 10 %. Mappetekst 3: Bokmelding av ei barne- eller ungdomsbok. Omfang: 1000 ord +/- 10 %. Mappetekst 4: Omtale av ei vaksenbok eller eit drama. Omfang: 1500 ord +/- 10 %. Innleveringsmappe blir oppretta med faste tidsfristar for kvar oppgåve. Godkjenning av tekstane er ei forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Alle tekstane skal skrivast på nynorsk. Vurderings-/eksamensformer og sensorordningar Mappeeksamen. Vurdering av mappe med to tekstar valt frå arbeidsmappa, samt refleksjonsnotat (omfang: 1000 ord +/- 10 %). Målform: nynorsk. Det blir nytta intern og ekstern sensor. Ekstern sensor tar stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor. Samsensur danner grunnlag for den øvrige karaktersetting. Dato for innlevering til mappeeksamen er i mai/juni. Ny/utsett eksamen Ny/utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen. Studenten leverer inn reviderte tekstar med utgangspunkt i opprinneleg arbeidsmappe innan fastsett frist. Det blir ikkje gitt ny rettleiing frå lærar. Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen. Vurderingsuttrykk Det blir nytta graderte karakterar. Sjå forklaringar om graderte karakterar i den generelle delen. Pensum Tekstpensum Noveller/kortprosa (kompendium Akademika bokhandel, HiOA) Sju av desse novellene (i samråd med faglærar). Begge målformer må vere representert. Askildsen, K. : "En plutselig frigjørende tanke" Breiteig, B. : Fremover Christensen, L. S. : "Første etasje til høyre" Fosse, J.: "Caps" Hovland, R. : "Ein sykkel på havsens botn" Kleiva, R. : Tre jenter går opp på eit fjell ein sommardag og byrjar gå ned igjen
12 Sandel, C. : "Kunsten å myrde" Sivle, P. : "Berre ein hund" Zwilgmeyer, D. : "Margrethe Kind" Vesaas, T. : "Vesle-Trask" Øyehaug, G. : Liten knute Drama Eitt drama av H. Ibsen og eitt drama av J. Fosse Romanar om oppvekst (Studentane kan kome med forslag til andre bøker.) (Åtte av desse bøkene (i samråd med faglærar). Begge målformer må vere representert.) Abdel-Fattah, R. : Ser hodet mitt stort ut med denne? Ahmed, R. : Forberedelsen Aanrud, H. : Sidsel Sidsærk Belsvik, R. : Verdas mest forelska par Bjørneboe, J. : Jonas Bjørnstad, T. : Flaut Borgen, J. : Lillelord Christensen, L. S. : Maskeblomstfamilien Eeg, H. R. : Yatzy eller Vrengt Egeland, T. : Katakombens hemmelighet Eriksen, E. L. : Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet Fosse, J. : Søster Hagerup, H. : Løvetannsang Haugen, T. : Luftvandreren Hovland, R. : Ein motorsykkel i natta Khemiri, J. H. : Et øye rødt Kaaberbøl, L. : Skammarens dotter Lian, T. : Ikke naken, ikke kledt Lindgren, A. : Bröderna Lejonhjärta eller Mio, min Mio Loe, E. : Kurt koker hodet Løland, R. : Kvitebjørnen Hoem, E. : Heimlandet Barndom Hopp, Z. : Trollkrittet Pohl, P.: Janne, min vän Gaarder, J. : I et speil, i en gåte Grytten, F. : Bikubesong Newth, M. : Bortførelsen Nicolaysen, M. : Svein og rotta feirer jul på landet Petterson, P. :Ut og stjæle hester Ravatn, A. : Fugletribunalet Skarangar, M. N. : Alle utlendinger har lukka gardiner Solstad, D. : Genanse og verdighet Sortland, B. : Det blir pinlig uansett Sortland, B. : Alle har et sultent hjerte Stranger, S. : De som ikkje finnes Trohaug, R. : Landet alltid raudt Undset, S. : Kransen Vesaas, T. : Fuglane eller Isslottet Ørstavik, H. : Kjærlighet Biletbøker (To biletbøker) Haq, I. og Skandfer, E. (2009). Skylappjenta. Cappelen Damm
13 Hoel S. (2008). Garmanns gate. Cappelen Damm Dale, G. og Nyhus, S. (2003). Sinna mann. Cappelen Øverli, F. (2012). Pondus Eliteserien. Bind/Hefte 14. Egmont serieforlag Kleiva, R. (2005). Eg rømmer. Samlaget Lyrikk (Gruppene avgjer sjølve, framfører på samling og legg dikta i ressursmappa) Eit utval på ca. 15 dikt av ulike forfattarar. Lyrikk frå andre nordiske land skal vere representert. Eventyr, kunsteventyr og mytar (gruppene avgjer sjølve) Seks folkeeventyr, samiske og to ikkje-europeiske skal vere representert. Minst to kunsteventyr, til dømes Regine Normann og H. C. Andersen. Mytar: minst tre mytar (norrøne og ikkje-nordiske) Teoripensum (707 s.) Bøker Aksnes, L. M. (2007): Tid for tale. Munnleg norsk i skolen. Cappelen akademisk forlag (s. 29-56) (27 s.) Bjarnø, V., Nergård, M. E. og Aarsæther, F. (2013): Språklig mangfold og læring. Kapittel 1, 3, 4. Gyldendal akademisk (59 s.) Bråten, I.: Leseforståelse. Kap. 2, 4 og 7. Cappelen Damm Akademisk (68 s.) Hårstad, S. og Opsahl, T. (2013): Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljø i Norge. Kapittel 2 og 4. Fagbokforlaget (30 s.) Jansson, T. og Skjong, S. (red.) (2011): Norsk = Nynorsk og bokmål. Kapittel 1, 2, 3. Samlaget (60 s.) Michaelsen, E. og Johansen, R. (2007): Mappevurdering. Håndbok for læreren med eksempler fra norsk og kunst og håndverk (s. 17 114). Universitetsforlaget (94 s.) Kaldestad, P. O. og Knutsen, H. (2007): Diktboka. Om arbeid med poetiske tekstar i skolen, Cappelen akademisk forlag (s. 10-136) (126 s.) Mjør, I. og Birkeland, T. (2012): Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. Kapittel 3, 4, 8 og 9. Cappelen Damm Akademisk (90 s.) Penne, S. og Hertzberg, F. (2008): Muntlige tekster i klasserommet. Kapittel 8. Universitetsforlaget (10 s.) Strand, T. (2009): Litteratur i det flerkulturelle klasserommet: Mangfold, migrasjon og muligheter. Innledning og kapittel 1, 2, 3, 5 og 8. Universitetsforlaget (105 s.) I kompendium med noveller (Akademika bokhandel, HiOA) Almenningen, O. (2006): Innføring i nynorsk for høgare utdanning. Samlaget. Kapittel 1 (14 s.) Kaldestad, P. O. og Knutsen, H. (1995): Dramatikkboka om arbeid med dramatiske tekstar i skolen. Kapittel 1. Cappelens forlag (9 s.) Otnes, H. og Aamotsbakken, B. (2012): Tekst i tid og rom. Kapittel 6. Samlaget (15 s.) Utfyllande faglitteratur (ikkje pensum, men ei god støtte til å forstå pensum betre) Birkeland og Storaas (1993): Den norske biletboka. Cappelen Birkeland, T., og Mjør, I. (2012): Barnelitteratur sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademiske Skardhamar, A. K. (2011): Litteraturundervisning. Teori og praksis. Universitetsforlaget. Oppslagsverk Andersen, P. T. (2012): Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget Bertheussen, S. (2003): Pedagogisk bruk av IKT. Forlag: EDB-kunnskap Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. (2006): Norsk barnelitteraturhistorie. Cappelen Akademiske. Fidjestøl, B. m.fl. (1996): Norsk litteratur i tusen år. Cappelen Akademiske. Faarlund, J. T., Lie, S. og Vannebo, K. J. (1995): Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget.
14 Planar og rettleiingar Læreplan for grunnskolen: Kunnskapsløftet 2006, spesielt Læreplan i norsk og Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Eventuelle rettleiingar til læreplanen Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og under føresetnad av at studieleiar godkjenner desse endringane.