Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Like dokumenter
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO

Fiskevelferd og slakteprosessen

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet

Bransjeveileder lakselus

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Sølvtrans. Passion for live fish handling

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Primære Responser kortisol

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Fisk. Forskjellen ligger i teknologien

Beredskap i forhold til eksterne trusler harmoni eller disharmoni mellom situasjon og kapasitet?

The global leader in aquaculture technology

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Moderne slakting av laks. - hele næringens forskningsfond. Prosjekteier: FHF, Prosjektleder: FHL. Foto: Per Eide Eksportutvalget for Fisk

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Teknologi for skånsom trenging / utblødning og kjøling

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Oksygentilsetting i fiskemerder

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling onsdag 12. november Brønnbåteiernes Forening

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

STORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Velferdsvurdering av ny teknologi

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Slaktesystemer for laksefisk i 2008

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

HeliXir. Bedret bærekraft i havbruksnæringen. v/ Inge Fossen, Prosjektutvikler Fish at Your Fingertips.. Hitra Trondheim.

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

ANALYSERAPPORT. Ingen

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

ANALYSERAPPORT

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S

Automatisk Kvalitetssortering

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk

Transkript:

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri

Systemet Volum: 3600 m 3 (2 nøter) Kapasitet (biomasse): 250-300 tonn Vannforsyning: doble pumper for pumping av vann inn og ut Oksygenering: gjennom diffusorsystem Strømsettere Kontroll av vannivå Kilde: Botngaard AS Automatisert logging av vannkvalitet: løst oksygen, karbondioksid, temperatur og turbiditet (kontrollrom) Vannrensing: Filtrering (partikkelfjerning, 200 µm) og UV-behandling

Operasjoner etter ventemerd: Trykk/vakuum-pumping ''Swim-in'' system Elektrisk bedøving Bløgging Etc 4

5 FoU - utvikling av et system for lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS Noen konklusjoner fra evalueringen av det ferdige konseptet (2015) Utgangspunkt for evaluering 2-3 timer etter leveranse med brønnbåt - stresset fisk etter lossing. Sjøtemperatur 15 o C Fisketetthet 15 kg/m 3 Trenging i 90 min Lukket vs åpen merd God og sammenlignbar vannkvalitet begge system Teknologien for vannutskifting og automatisert styring av vannkvalitet fungerte tilfredsstillende Innholdet av bakterier (TVC og Vibrio sp) var relativt likt i begge system Beskjeden endring i stressnivå under trenging siden fisken var stresset på forhånd Trykk/vakuumpumping inn til slakteri førte derimot til økt stressbelastning Produktkvalitet (fisk og filet) normalt god (begge system) Lik pre-rigortid 4 8 timer for fisk avlivet direkte fra begge merdsystem

FoU - utvikling av et system for lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS Program for analyse av vannprøver (september desember 2015) Vannprøver sendt til akkreditert (analysemetode) laboratorium (TAN, TOC, Fargetall, Turbiditet, UVtransmisjon, TVC, Vibrio sp) Data fra sensorer montert i merd (logg): Sjøvannstemperatur, DO, CO 2, Turbiditet, Strømningshastighet) Konklusjon: tilfredsstillendevannkvalitet underhele perioden 6

Trenging av laks i lukket merd: stress og vannkvalitet (mars 2016) Fisk ble tatt ut for analyse av stress fra start til slutt t = 0 min Restitusjon: 3 dager etter transport med brønnbåt Fisketetthet: 69 kg/m 3 Sjøtemperatur: 5 o C Analyse av stress: Restituert fisk før trenging ideelt utgangspunkt for evaluering av systemet!

t = 70 min t = 160 min T = 160 min t =180 min t = 217 min

Stress (muskel) og rigor mortis Initiell ph i muskel 7,6 7,4 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 Percentage of fish in rigor mortis (%) 100 80 60 40 20 0 Control Crowding Electrostunning 0 5 10 15 20 25 30 Trengetid (min) Time post mortem (h) 9

Vannkvalitet automatisk logg Logget vannkvalitet i lukket ventemerd #6 i perioden fra før overføring av fisk fra brønnbåt (28 mars) fram til like før siste fisk ble tatt ut på slakteri (etter elektrobedøving den 31 mars). Tabellen viser laveste og høyeste målte verdi på hver enkelt dag fisken ble holdt i merden. Rekken markert i gult representerer verdiene logget under vår evaluering av systemet. Dato mars Tidsrom (kl.) DO (mg/l) DO (% metn.) CO 2 (mg/l) ph Turb. (FNU) Temp. ( o C) Strømn. -hast. (cm/s) DO merd #5 (mg/l) 28 09:00-23:00 7,7-15,7 (1) 78-159 1,9-2,0 7,55-8,17 0,1 0,4 5,5-5,7 6,6 7,5 15,4-7,9 29 00:00-23:00 7,8-8,6 79-87 1,9-2,0 7,56-7,73 0,1 0,3 5,6-5,9 5,4 9,7 7,7 8,8 30 00:00-23:00 7,5-8,3 76-84 2,0-2,0 7,60-7,83 0,1 0,2 5,8-5,9 5,9 9,3 7,8 8,9 31 00:00-15:00 7,7-8,5 78-86 1,9-2,1 7,82-7,88 0,1 0,2 5,7-6,0 6,4 8,9 8,0 8,4

Vannkvalitet utenfor ventemerd, i avkast under trenging (slakting), etter vannrensing ved filtrering og UV-bestråling Sted DO (% metning) ph TAN (mg/l) NH 3 (µg/l) TOC (mg/l) Fargetall (mg Pt/l) Turbiditet (FNU) Sjø utenfor merd 99 8,40 0,5 15 2,1 <3 0,10 88,5 UV (%T) Lukket merd 79-86 8,14 0,5 10 2,4 <3 0,33 84,9 Etter filtrering - - 0,5-2,5 <3 0,33 82,4 Etter UV - 8,00 0,4 5 <3 0,27 88,7

Sammenlikning av slaktelaksens stressnivå før trenging (kontroll), under trenging, og etter elektrisk bedøving Stressindikator Kontroll Trenging Elektrobedøving Blod Kortisol (nmol/l) 174 ± 42 a 513 ± 63 b 574 ± 69 b Klorid (mmol/l) 151 ± 2 a 165 ± 4 a 155 ± 4 a ph meter 7,81 ± 0,02 a 7,65 ± 0,02 b,x 7,62 ± 0,03 b ph epoc, korrigert - 7,67 ± 0,03 X - Glukose meter (mmol/l) 3,8 ± 0,4 a 3,5 ± 0,2 a,x 2,7 ± 0,1 b Glukose epoc (mmol/l) - 4,7 ± 0,2 Y - Laktat meter (mmol/l) 0,8 ± 0,1 a 2,9 ± 0,5 b,x 4,7 ± 0,6 b Laktat epoc (mmol/l) - 3,4 ± 0,5 X - Muskel Initial ph 7,49 ± 0,02 a 7,23 ± 0,05 b 7,09 ± 0,04 b Sammentrekning (0-3) 2 ± 0 2 ± 0 2 ± 0

Hovedkonklusjoner Lang oppholdstid etter transport og lav sjøtemperatur gjorde at fisken (muskel) var i hviletilstand før trenging Trenging medførte en økt stressbelastning, mens pumping til slaktelinjen førte til en ytterligere stressbelastning Tid til inntreden i rigor avtok i rekkefølgen: ventemerd < trenging < pumping Kjemisk vannkvalitet i lukket ventemerd var god under hele fiskens oppholdstid i systemet Gode miljøforhold i den lukkede merden gjorde at fiskevelferden ble vurdert som tilfredsstillende 13

Teknologi for et bedre samfunn