Miljødirektoratet Vår ref: Deres ref: 2014/14419 Hvalstad, den:12.05.15 Vurdering av differensiering av blyhaglforbudet - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til høring vedr oppfølgingen av Stortingets vedtak om å åpne for blyhagl til jakt. Det er to hovedtilnærminger til endringer i utøvelsesforskriften; en regulering basert på områder eller en regulering som tar utgangspunkt i arter. Miljødirektoratet foreslår en løsning basert på arter. NJFF vil vise til løsningen de har i Sverige. Denne er basert på et forbud mot bruk av byhagl i våtmarksområder og på skytebaner, altså en løsning med utgangspunkt i områdebegrensning. En definisjon av våtmarksområder er tatt inn i forskriften som regulerer forbudet. Definisjonen er svært vid, og det er nærliggende å tenke at den både ville være vanskelig å etterleve for den enkelte jeger og å følge opp sett fra et oppsynsmessig ståsted. Tilbakemeldingene fra Sverige er imidlertid at dette har fungert godt. Jegerne respekterer utfordringene knyttet til bruk av blyhagl i tilknytning til våtmarksområder, og unngår å bruke bly der. Produktforskriften Forslag til bestemmelse i produktforskriften støttes. Det er imidlertid viktig at man gjennom denne reguleringen også tar høyde for at miljømyndighetene kan dispensere fra det generelle forbudet. Dette gjøres i dag, og har vært praksis hele tiden siden et forbud mot bruk av blyhagl ble innført. For NJFFs del omhandler dispensasjonen muligheter for å kunne benytte blyhagl til NJFFs terminlistefestede figurjaktstevner, altså en konkret konkurransegren innenfor våre skytegrener, samt til trening innenfor figurjakt. Primærårsaken til at NJFF har hatt en slik dispensasjon er rikosjettfaren forbundet med skudd mot stålfigurer, samt at det ikke har vært annen egnet konkurranseammunisjon enn blyhaglammunisjon tilgjengelig på markedet. Det har vært forsøkt å finne fram til gode tiltak for å redusere rikosjettfaren uten at det så langt har lykkes med det. Figurjakt er en konkurranseform som er meget godt egnet som trening for jakt. Videre omfatter NJFFs dispensasjon også bruk av blyhagl ved figurjaktskyting i forbindelse med jegeropplæring. Dispensasjonssøknadene fra NJFF har vært en søknad for aktiviteten med et tak på antall skudd, og ikke knyttet til hvor denne utføres. Dispensasjonen har blitt benyttet til aktivitet både på skytebaner og andre områder i tilknytning til disse.
NJFF vil samtidig peke på at også andre organisasjoner har ordninger med dispensasjon for bruk av blyhagl til definerte formål i dag. Da man fikk det generelle blyhaglforbudet i 2005 og bestemmelsene om forbudet ble flyttet over i produktforskriften, ble skytebaner utelatt i forskriftsteksten fordi forbudet omfattet all bruk. Det er viktig at vi også i framtiden skal kunne gjennomføre figurjakt-aktivitetene våre med bruk av blyhagl, herunder også innenfor skytebaneområder. NJFF anmoder om at Miljødirektoratet vurderer om det er nødvendig å ta inn en tilleggsbestemmelse om muligheter for dispensasjon til definerte aktiviteter som også skal kunne omfatte begrenset bruk av blyhagl på skytebaner. Det er viktig at dagens dispensasjonsmuligheter og praksis videreføres også etter at regelverket endres for å oppfylle Stortingets vedtak om oppmykninger i blyhaglforbudet. Oppsummering NJFF støtter forslaget til bestemmelse om skytebaner i produktforskriften, men forutsetter at dagens ordning med dispensasjon for bruk av blyhagl til trening, konkurranser og jegeropplæring innenfor figurjakt samt testskyting av haglammunisjon videreføres. Utøvelsesforskriften Høringsdokumentene fremmer forslag om å gjøre endringer i utøvelsesforskriften slik at det åpnes for bruk av blyhagl til definerte arter. For de øvrige artene foreslås forbudet videreført. Avgrensningen av arter er i hovedsak begrunnet ut fra hvilke arter direktoratet definerer å være arter som er tilknyttet våtmarksområder eller ikke. I tillegg bærer forslaget preg av at direktoratet mener en oppmyking av blyhaglforbudet bør avgrenses til arter som det er vanlig å jakte på. For ender og gjess gis det i tillegg mulighet for å jakte disse med blyhagl på dyrket mark, forutsatt at jegeren ikke skyter mot våtmark. Miljødirektoratet trekker også fram kråke, og argumenterer for at denne ikke kan inngå blant arter det kan åpnes for bruk blyhagl på. Begrunnelsen er faren for sekundærforgiftning hos dyr som spiser gjenlagte kråker skutt med blyhagl. NJFF går primært inn for en løsning med en ordning parallell til den Sverige har i dag; det vil si en områdebasert avgrensning. Som i Norge, er de svenske jegerne opptatt av å unngå at ender og andre fugler som beiter på grunne områder blir blyforgiftet. Statens Veterinârmedicinska Anstalt får ikke inn blyforgiftede ender, og ordningen med åpning for bruk av blyhagl til jakt med unntak av våtmarker eller jakt over grunne deler av åpnet vann, vurderes som et ikke-problem i Sverige. Ordningen i Sverige baserer seg på følgende definisjon av våtmark: «ett vegetationstäckt område där vattenytan är nära under, i nivå med eller nära över markytan och där vattennivån tillåts variera med de naturliga säsongsvariationerna Side 2
og om selve bruken av blyhagl til jakt heter det: 14 b Patroner som är laddade med blyhagel får inte användas 1. vid skytte som inte är jakt, 2. vid jakt på våtmarker, eller 3. vid jakt över grunda delar av öppet vatten. Förordning (2007:988). Et forslag som tar utgangspunkt i en områdeavgrensning og ikke er klart avgrenset til konkrete arter, vil være en ordning som baserer seg på bred tillit til jegerne. En tillit Stortinget har vist jegerne verdig, ikke minst gjennom debatten i Stortinget i forbindelse med endringene om bruk av kunstig lys og motor til ettersøk av skadet sjøfugl. NJFF vil understreke at vi er klare på at dette er en tillit jegerne fortjener og som de vil ta godt vare på. All statistikk og erfaring rundt jakt viser nettopp det at jegerne gjennomgående følger de lover og regler som gjelder. Et argument som blir trukket fram i forhold til en områdebasert ordning, er at den vil kunne medføre større utfordringer for oppsynet. NJFF ser at det går an å møte et slikt forslag med en slik holdning, men er likevel ikke umiddelbart enig i dette. Med god informasjon overfor jegerne kombinert med jegernes vilje til å ta hensyn for å unngå blyforgiftning hos fugler som beiter i våtmarksområder, herunder grunt vann, er det ikke noe som tilsier at dette ikke vil fungere også i Norge. Det er viktig å ha med seg at all erfaring fra oppsynets kontroll med småviltjakta, er at jegerne gjennomgående forholder seg til de regler som gjelder. Vi har nå hatt ulike former for kvotebegrensninger på jakt på hønsefugl, og også her er erfaringene at jegerne forholder seg til disse. Signalet om måtehold når det er nødvendig, blir ivaretatt. NJFF opplever at så lenge regler og reguleringer er faglig godt begrunnet, så møtes de med forståelse og respekt. Selvsagt finnes det alltid noen unntak, men slike unntak gir ikke grunnlag for ikke å kunne vedta ordninger som alle andre klarer å forholde seg til. En områdeavgrenset bestemmelse er også den løsningen som best møter den forventningen svært mange har av hva som ligger i realitetene i Stortingets vedtak. Dette vil gi den enkelte jeger gode rammer for å utøve jakt og kunne velge å bruke blyhagl, og samtidig unngå blyforgiftning hos arter som beiter på grunnvannsområder/i våtmarker. NJFF vil vise til erfaringene man har i Sverige med de svenske jegernes håndtering av de svenske bestemmelsene, har vi stor tiltro til at også de norske jegerne vil bestrebe seg på å håndtere en områdebasert regulering på en god måte. Oppsummering Konkret foreslår NJFF at utøvelsesforskriften endres slik at det åpnes for bruk av blyhagl til jakt utenom våtmarksområder, og at den svenske ordningen for bruk av blyhagl til jakt legges til grunn. Sekundært standpunkt Dersom myndighetene likevel velger å myke opp blyforbudet gjennom en regulering basert på arter, ønsker NJFF å knytte noen kommentarer og forslag til endringer til det forslaget som Miljødirektoratet har lagt fram. Side 3
NJFF er noe overrasket over Miljødirektoratets tilnærming til Stortingets vedtak. I utgangspunktet bør muligheten til å benytte blyhagl omfatte alle jaktbare arter hvor man kan benytte haglevåpen med mindre artene primært har sitt tilhold i/ved våtmarksområder. Det framlagte forslaget tar ikke et slikt utgangspunkt, men bærer mer preg av hvordan man i størst mulig grad kan begrense omfanget av Stortingets vedtak. Videre anmoder NJFF om at det åpnes for bruk av blyhagl over hav og fjord i områdene som omfattes av reglene om den frie jakten i regelverket. Det er ikke grunnlag for å unnta dette fra et forbud som skal omfatte våtmarksområder. Dette kan eventuelt tas inn i forskriftsteksten på følgende måte: «ender, gjess og måker kan jaktes over innmark og hav og fjord». Når det gjelder kråke, stusser NJFF over direktoratets argumentasjon for å unnta denne arten fra bruk av blyhagl. Selv om noen kommuner kanskje praktiserer ordninger med premiering av innlevering av kråkeføtter, så innebærer ikke dette automatisk at restene av kråkene blir liggende igjen og utgjør en fare for sekundærforgiftning hos arter som kan finne dem og spise dem. Vi finner argumentasjonen noe søkt. Utgjør dette en mulig utfordring, så kan det enkelt håndteres ved å oppfordre kråkejegerne til å håndtere de skutte kråkene på en fornuftig måte. Dette vil være helt i tråd med hvordan direktoratet selv foreslår at man skal oppfordre jegere som jakter ender og gjess på innmark om ikke å skyte i retning av våtmarksområder. Oppfordringer og reguleringer som har utgangspunkt i fakta og fornuft, blir i utgangspunktet respektert og etterfulgt. Reguleringer basert på mistro og manglende tillit, er et dårlig utgangspunkt, og det er langt verre å oppnå nødvendig forståelse. Mink er en art som i stor grad er knyttet til vann. Minkjakt med bruk av hihund er en jaktform som blir benyttet, og som ofte medfører skudd i områder preget av ur/stein. NJFF er opptatt av at blyhagl bør kunne benyttes til slik jakt. Det bør ligge godt til rette for en ordning noe parallell til den direktoratet selv har foreslått mht gjess og ender på innmark; skyteretningen bør være slik at man unngår skudd over vann/våtmarksområder. Utover dette bør listen over jaktbare arter hvor det kan benyttes blyhagl i forbindelse med jakt bør utvides med følgende arter: Nøtteskrike, skjære, kråke, ravn, gråtrost, rødvingetrost, ekorn, røyskatt, mår, grevling, fasan, mårhund, sørhare, viltlevende kanin og villsvin. Oppsummering sekundærstandpunkt Sekundært kan NJFF støtte en bestemmelse i utøvelsesforskriften som åpner for bruk av blyhagl til definerte arter, men forutsetter at listen over arter utvides til også å omfatte nøtteskrike, skjære, kråke, ravn, ekorn, røyskatt, mår og grevling, samt fremmede/introduserte arter med unntak av bisamrotte og beverrotte som hyppig opptrer i grunne våtmarksområder. For jakt på mink åpnes det for bruk av blyhagl når skyteretning er bort fra vann/våtmarksområder. Side 4
NJFF forutsetter at det også åpnes for jakt med blyhagl på hav og fjord slik at «ender, gjess og måker kan jaktes over innmark og hav og fjord». Vennlig hilsen Norges Jeger- og Fiskerforbund Espen Søilen Generalsekretær Side 5