Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv i etablerte ulverevir

Transkript

1 Rovviltnemda i region 4 og 5; fmhesso@fylkesmannen.no Innspillet er kun sendt inn elektronisk Hvalstad, den: 22.juni 2017 Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv i etablerte ulverevir NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF viser til saksdokumenter fra sekretariatene til rovviltnemndene i region 4 og 5 i forbindelse med fellessak som skal behandles i møte vedrørende forslag til kvote for lisensfelling av ulv i etablerte ulverevir Sekretariatene har gjort en vurdering av naturmangfoldlovens bestemmelser i tråd med hva Stortinget har vedtatt og som en konsekvens av de endringer i rovviltforskriften som KLD nylig har gjort. Sekretariatet bygger mye av sitt forslag på departementets vurderinger i forbindelse med klagesaksbehandlingen fra fjorårets vedtak om lisensfelling, og tar i liten grad innover seg de merknader som Stortinget gjorde nå i våres. Vi ser det som uheldig at forslaget i liten grad har vektlagt de klare føringer flertallet på Stortinget la i forbindelse med behandlingen av forslaget om endring av naturmangfoldloven (Prop. 63 L ( )), jfr Innst. 257 L ( ). Dette har medført at sekretariatet har gitt en streng vurdering av naturmangfoldlovens 18 første ledd bokstav b og c, og befester på mange måter ulvesonen som et reservat uten reell mulighet for å åpne for lisensfelling av ulv. Vi mener dette strider mot den tolkningen Stortinget har lagt til grunn i forbindelse med anmodningen til regjeringen om å endre rovviltforskriften. NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF anmoder om at rovviltnemndene i sin behandling av saken endrer dette, og legger til grunn at det skal kunne åpnes for lisensfelling av ulv også innenfor ulvesonen når bestandsmålet fastsatt av Stortinget er nådd. Revirmarkerende par og grenseflokker må inngå i vurderingene som legges til grunn for vedtak om kvote for lisensfelling. NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF ønsker å knytte noen kommentarer til det forslaget som sekretariatet har lagd, og vi mener at dette må ses i sammenheng med den behandlingen saken har hatt i Stortinget siden departementet fattet sitt vedtak i klagebehandlingen av forrige års fellingsvedtak 20.desember Vi er overrasket over hvordan sekretariatet argumenter og avveier de ulike hensynene opp mot hverandre. Dette befester i realiteten ulvesonen som et reservat der det nærmest vil være umulig å fylle vilkårene for å kunne åpne for lisensfelling. Dette er ikke i tråd med verken Stortingets bestandsmål eller hva flertallet i Stortinget ga klart uttrykk for i forbindelse med behandlingen av forslag om endringer i naturmangfoldloven denne våren (Innst. 257L ( )). Vi kan ikke se at det er grunnlag for å foreta en så vidt streng vurdering som sekretariatet har gjort når de har vurdert de ulike kriteriene i naturmangfoldlovens 18 første ledd bokstav b og c, jfr merknadene fra Stortinget (Innst. 257 L ( )):

2 «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at debatten etter redegjørelsen ble holdt 31. januar 2017, der Stortinget ba regjeringen innen 10. mars 2017 fremme en sak om hvordan forvaltningen av ulv, herunder adgangen til lisensfelling, kan gjennomføres i samsvar med Stortingets vedtak i Innst. 330 S ( ), gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner. Det ble særlig pekt på hvordan naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b og bokstav c kan tillegges vesentlig vekt i vedtak om lisensfelling av ulv.» «K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at det i lovforarbeidene er antatt at bestemmelsen ivaretar Norges forpliktelser til vern om truede arter etter Bernkonvensjonen. Prinsippet om geografisk differensiert forvaltning ble lagt til grunn av Stortinget ved behandlingen av de ulike rovviltforlikene der det ble utpekt et kjerneområde for ulv (ulvesonen), hvor man fortrinnsvis skal oppfylle vedtatte bestandsmål. Dette er da også blitt gjennomført i praksis da tilnærmet all ulv som er lovlig skutt i Norge, har hatt tilhold utenfor sonen.» «F l e r t a l l e t vil peke på at naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav c i hovedsak er en norsk oversettelse, og dermed en kopi, av Bernkonvensjonen art. 9 nr. 1 tredje strekpunkt. F l e r t a l l e t viser til at hovedvilkåret for å tillate skadefelling er «offentlige interesser», og som eksempler er nevnt allmenne helsehensyn og allmenne sikkerhetshensyn. F l e r t a l l e t vil peke på at bestemmelsen ikke begrenser seg til dette, men også omfatter alle «andre» offentlige interesser. F l e r t a l l e t viser til at det verken i Bernkonvensjonen eller i naturmangfoldloven er nærmere angivelser av hva slags offentlige interesser som anses å oppfylle vilkårene.» I realiteten gir sekretariatenes vurderinger grunnlag for å befeste ulvesonen som et reservat, noe som Stortinget har understreket at de ikke ønsker: «Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittsp a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i, vil peke på at selv om ulv skal ha et sterkere vern i enn utenfor ulvesonen, skal det fortsatt være rom for lokal næringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen, på samme måte som i andre distrikter. D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at flertallet bak ulveforliket i Stortinget ikke ønsker at ulvesonen utvikles til et ulvereservat.» NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF vurderer sekretariatets utredning til å tillegge det faktum at ulvebestanden nå ligger godt over det vedtatte bestandsmålet, liten vekt, noe vi ser som svært uheldig. Energi- og miljøkomiteen la nettopp til grunn at terskelen for å tillate lisensfelling skulle senkes, når vilkårene for å ivareta offentlige interesser er oppfylt og bestanden ligger over bestandsmålet, jf: «F l e r t a l l e t vil understreke at den interesseavveiningen som må gjøres i henhold til naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav c, skal være av dynamisk karakter. F l e r t a l l e t mener dette innebærer at i perioder der bestanden er over bestandsmålet, Side 2

3 skal terskelen senkes for når vilkårene for felling for å ivareta offentlige interesser er oppfylt.» NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF vil også peke på at bestandstallene fra Rovdata viser at det er etablert flere par innenfor ulvesonen, seks helnorske, i tillegg til en helnorsk familiegruppe som ikke ynglet i 2016, samt fire helnorske familiegrupper i tillegg til grenseflokkene, sju familiegrupper og tre revirmarkerende par. Dette gir et ytterligere handlingsrom for nemndene mht å fastsette kvote for lisensfelling innenfor sonen og samtidig ha god sannsynlighet for at bestandsmålet nås også for neste år. Dette har ikke sekretariatet lagt til grunn i sitt vedtak. Vi kan ikke se at det kun er enkeltpersoner som opplever frykt knyttet til bruk av uteområder med tilstedeværelse av ulv, noe som bør underbygge vurderinger ut fra naturmangfoldlovens 18 c som grunnlag for å åpne for lisensfelling. Dette er også i tråd med de vurderinger som er gjort av professor Fauchald: K o m i t e e n har videre merket seg professor Fauchalds innspill: «Et spørsmål er om begrepet «helse» bare omfatter fysisk skade eller også inkluderer psyko-sosiale aspekter ved helse. Det har vært hevdet at tilstedeværelse av ulv påvirker lokalbefolkningens psykiske helse negativt og at det reduserer bruken av uteområder, for eksempel som turområder eller som områder for jakt med løshund. Det kan ikke være tvil om at også psyko-sosiale aspekter ved helse kan være omfattet av 18(1) (c). Imidlertid må det kreves klare bevis for at det dreier seg om noe mer enn motvilje mot ulv og at det er en frykt som har en reell begrunnelse. Videre er det krav om at helsehensynene skal være «allmenne». Dette innebærer at en enkeltpersons frykt ikke kan være avgjørende.» Dette må også sees i lys av at flertallet i Energi- og miljøkomiteen også mente at distriktspolitiske hensyn skulle vektlegges: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterp a r t i e t, mener at distriktspolitiske hensyn må anses som en vesentlig offentlig interesse etter Innst. 257 L første ledd bokstav c. F l e r t a l l e t mener at dersom ulvebestanden virker negativt på den distriktspolitiske målsettingen om å opprettholde en spredt bosetting i Norge, kan det gi hjemmel for uttak. F l e r t a l l e t vil peke på at en sammensatt vurdering av ulike faktorer må avgjøre om dette vilkåret er oppfylt. F l e r t a l l e t mener at negativ påvirkning på bl.a. beitenæring, annen næringsvirksomhet, jakt, lokalbefolkningens trygghet og psykososiale forhold av generell karakter, må anses som faktorer som kan oppfylle vilkåret om distriktspolitiske hensyn. F l e r t a l l e t vil understreke at Bernkonvensjonens prioritet etter artikkel 2 til å bevare bestandene ut fra økologiske, vitenskapelige og kulturelle krav skal respekteres. F l e r t a l l e t mener derfor det må være overveiende sannsynlig at ulvebestanden virker negativt inn på nasjonale distriktspolitiske hensyn dersom uttak skal tillates. F l e r t a l l e t vil understreke at vurderingen av hvorvidt vilkårene som omfattes av begrepet «offentlige interesser av vesentlig betydning» er oppfylt, må foretas i det enkelte vedtak om felling.» Side 3

4 NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF mener også at hensynet til jakthunder og jakt ikke blir tilstrekkelig vektlagt i sekretariatets vurdering, og at vurderingene ikke er i tråd med hva Stortinget ønsket: «F l e r t a l l e t vil i den sammenheng særlig peke på at jakt er en viktig interesse i samfunnet og har lange tradisjoner i Norge. F l e r t a l l e t har merket seg at det er betydelig flere som deltar i jaktaktiviteter enn det er personer som eier jaktrettigheter. F l e r t a l l e t mener jaktutøvelse, både som grunnlag for nærings- og friluftsaktiviteter, er viktige distriktspolitiske hensyn som kan tillegges vekt dersom en stadig voksende rovviltbestand innvirker på hjorteviltbestanden i en slik grad at grunnlaget for jaktutøvelsen blir dokumentert å være vesentlig forringet.» Ulv spiser elg og forskere i Skandulv har dokumentert at en skandinavisk ulveflokk dreper ca 120 elg i løpet av ett år. Med potensielt 21 familiegrupper/revirmarkerende par i Norge og på grensa, så sier det seg selv at det er en betydelig mengde elg som vil bli ulvemat. At sekretariatet mener at jaktrettighetene ikke kan vurderes ihht 18 c, virker dermed noe svakt, når en ser på merknaden fra komiteinnstillingen over. NIBIO rapport 2, nr.63, 2016 «Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon» som NIBIO gjorde på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet våren 2016, støtter dette og sier: «Det har over flere år vært en jevn nedgang i elgstammen i områder med etablerte ulverevir og i områder hvor det er dokumentert at ulv forårsaker høyt tap av sau. Rovdyrforskningen har slått fast at elg er en viktig del av ulvens diett. Det er derfor overveiende sannsynlig at ulvebestanden er en stedvis viktig årsak til reduksjonen i elgbestanden. Konsekvensen vil være reduserte jaktkvoter og dermed reduserte inntekter for grunneiere med jaktrettigheter i disse områdene.» Energi- og miljøkomiteen har i sine flertallsmerknader, jf. Innst.257 L ( ) understreket at også hund skal være omfattet av begrepet «husdyr» i naturmangfoldlovens 18, første ledd, bokstav b. Hund må derfor vurderes både i forhold til 18 b og c. Sekretariatet argumenterer med at mye av jakta kan foregå uten hund eller med hund i bånd. NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF mener at dette er direkte feil. Det ikke mulig å bedrive jakt etter rådyr, rev, hare og fugl med en hund i bånd. Videre vil vi vise til mulige utfordringer knyttet til ettersøk av skadet hjortevilt. På jakt etter elg, hjort og rådyr så er det et krav at jegerne har tilgang til ettersøkshund. Dette er hunder som skal ettersøke og finne igjen skadde dyr. Dette gjelder også det som blir trafikkpåkjørt. Ofte så må disse hundene slippes, for å kunne komme innpå og stille det skadde dyret. Slik områdene innenfor ulvesonen er, vil det ikke være realistisk at jegerne skal hente inn andres hunder og slippe dem i forbindelse med et ettersøk. «Bedre jakt»-undersøkelsene til NJFF viser også at muligheten for å lykkes med ettersøk, er størst når hunden er raskt på skuddstedet. Muligheten for å bedrive gode ettersøk etter skadet småvilt og storvilt vil, når det oppfordres til å jakte uten hund, bli borte. Vi vurderer rovviltnemndenes handlingsrom som langt videre enn hva det framlagte forslaget til sekretariatet har lagt til grunn. Ved å åpne for uttak av Osdalsflokken og Julussaflokken, bidrar forslaget til å befeste ulvesonen som et reservat. Forslaget har ikke gjort reelle vurderinger av uttak verken av etablerte par innenfor ulvesonen eller grenseflokker. NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF mener det ligger et handlingsrom i å gjøre vurderinger av hele ulvebestanden innenfor Side 4

5 sonen, i alle aktuelle fylker, herunder både revirmarkerende par og grenseflokker og grensepar, ikke kun flokker som delvis befinner seg utenfor ulvesonen i Norge. NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF synes det er rart at ikke grenseflokkene er vurdert i det hele tatt i forslaget fra sekretariatet. Samtidig ser vi at det er vanskelig å foreslå felling av grenseflokker, så lenge rovviltnemndene ikke har hatt kontakt med svenske myndigheter om dette. Vi er kjent med at Naturvårdsverket i Sverige har gitt länsstyrelsene, i brev av 1.juni, myndighet til å fatte vedtak om felling av grenseflokker i samråd med fylkesmennene i Norge (Miljødirektoratet i Norge har fått kopi av dette brevet). I praksis vil dette si rovviltnemndene, da det er nemndene som har myndighet til å fastsette kvote for lisensfelling av ulv i Norge. For å kunne åpne opp for et uttak av grenseflokker, så er det en mulighet å utsette deler av fellingsvedtaket, til slik kontakt er gjennomført. Da kan rovviltnemdene fatte et eget vedtak om lisensfelling av ulv i grenseflokkene etter at dialog med svenske myndigheter er gjennomført. Avslutningsvis vil NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF understreke viktigheten av at rovviltnemdene nå bruker de mulighetene som Stortinget har sagt at de har i forvaltningen av ulvebestanden. Det må åpnes opp for lisensfelling innenfor ulvesonen og både helnorske familiegrupper, revirmarkerende par og familiegrupper og revirmarkerende par på grensa må vurderes. Bestandstallet for ulv må senkes ihht det bestandstallet som Stortinget har vedtatt. NJFF-Hedmark, NJFF-Akershus, NJFF-Østfold, NJFF-Oslo og NJFF vil understreke at vi ser det som viktig at rovviltnemndene tar hensyn til belastningen i hele ulvesonen og legger ønsket om byrdefordeling til grunn når de skal fatte vedtak om kvote for lisensfelling. Vennlig hilsen Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund - Hedmark Knut Arne Gjems/s/leder Espen Søilen/generalsekretær Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold Kjetil Sørby/s/leder Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus Bjørn Mathiesen/s/leder Norges Jeger- og Fiskerforbund Oslo Pål Edseth/s/leder Side 5