LOKAL ENERGIUTREDNING 2009 FOR SKODJE KOMMUNE Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningen er i første rekke et informasjonsvirkemiddel, og skal blant annet bidra til å etablere en møteplass for kommunen, områdekonsesjonær og andre lokale energiaktører.
Forord I henhold til energiloven 5B 1 plikter alle som har anleggs, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005. Fram til og med 2007 var områdekonsesjonærene pålagt å oppdatere og offentliggjøre de lokale energiutredningene årlig. I den reviderte forskriften av 01. juli 2008 reduseres dette kravet til hvert andre år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, men oppdateringen skal skje oftere dersom det anses påkrevet av hensyn til kommunens behov. Hovedmålet for utredningsarbeidet er å bidra til en samfunnmessig rasjonell, dvs. samfunnsøkonomisk lønnsom og miljøvennlig, utvikling av energisystemet i kommune. I denne forbindelse er det aktuelle energibærere for stasjonær energibruk som er av interesse. Den lokale energiutredningen skal beskrive status for energisystemet i kommunen. Dette gjelder alle typer infrastruktur som er etablert. Utredningen skal vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, og biobrensel som benyttes stasjonært i kommunen. Den skal også gi en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsmessig rasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen. Etablering av denne type faktagrunnlag er også viktig for å legge til rette for en miljøvennlig utvikling av energisystemet. De lokale energiutredningene er derfor viktige grunnlagsdokument i kommunenes arbeid med energi- og klimaplaner. Dette er den femte utredningen etter at forskriften om energiutredninger kom i 2003. For å forebygge mulige misforståelser, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Ørskog Energi AS er områdekonsesjonær i Skodje kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. Har der spørsmål eller kommentarer kontakt oss på: firmapost@orskogenergi.no eller telefon: 70 27 35 00 2
Sammendrag Gjennomsnittlig 2 % energiøkning pr. år. Forbruket av fossilt reduseres og andelen bio øker (husk det er stor usikkerhet i tallgrunnlaget) Elektrisitet øker med 4 % pr år. [GWh] 80 70 60 50 40 30 Fordeling på energibærere Bio Fossilt Elektrisitet Energiforbruk fordelt på sektorer. Sektor industri øker i størrelsesorden 7 % pr år. Husholdning og "handel og tjenester" øker med nærmere 2% pr. år. 20 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 ENØK Det er fortsatt store muligheter for en bedre energiutnyttelse, blant annet med energiøkonomiseringstiltak. Energiforbruket til oppvarming kan med enkle midler halveres for enkelte typer bygg. Det er også store forventninger til lavenergi boliger, se vedlegg. BIO Det er ubenyttede ressurser når det gjelder biomasse/bioenergi i fylket [8]. Gjennomsnittlig forbruk til oppvarming i husholdning pr. person i Stordal er ca. 3.000 kwh pr. år. Beregninger viser at potensialet for øket bioenergiproduksjon ligg i størrelsesorden 1 TWh pr. år for hele fylket, dette utgjør ca. 4.000 kwh pr. innbygger i fylket. For Stordal kommune blir dette 16 GWh, forbruket er ca. 9 GWh. Trend: andelen fossilt blir redusert og andelen bio øker. 3
Forventet vekst av energiforbruk er i størrelsesorden 3 % pr. år. Andelen fossilt reduseres på bekostning av bio. Alle sektorer øker med 2 til 3 %, unntaket er sektor "jordbruk, skogbruk og fiske" som er konstant. 1. Beskrivelse av utredningsprosessen Fra forskrift til energiutredninger: Forskrift om lokale energiutredninger krever ikke noe av kommunene i forbindelse med arbeidet med lokale energiutredninger. Men det er ønskelig at kommunen involverer seg i arbeidet. Kommunen kan inviteres til et oppstartmøte, der den kan komme med innspill til utredningen. Spesielt med hensyn til områdeanalysen kan representanter for kommunen ha viktig informasjon som områdekonsesjonæren kan benytte seg av". Representanter for kommunen skal inviteres til å lese utkast til energiutredningen før den offentliggjøres. På den måten kan kommunen komme med korrigeringer og innspill underveis i prosessen. Så langt det er mulig skal områdekonsesjonæren, i samarbeid med kommunen, også frembringe opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg. Dette gjelder både elektrisitet og andre energibærere i alle kommunale bygg. Skodje kommune har i 2009 utarbeidet en miljø- og klimaplanen se www.skodje.kommune.no. De lokale energiutredningene er viktige grunnlagsdokument i kommunenes arbeid med energi- og klimaplaner. Ettersom denne utredningen kommer så nært etter utarbeidet miljøog klimaplanen, ser vi det som lite aktuelt å etablere et nærmere samarbeid med kommunen i denne omgang. 4
Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 1. Beskrivelse av utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen... 6 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem... 8 3.1. Infrastruktur for energi... 8 3.1.1. Elektrisitet... 8 3.1.3 Gass... 10 3.2. Energibruk... 10 3.2.1 Fordeling på energibærere... 11 3.2.2 Fordeling på brukergrupper... 12 3.3 Indikator for energibruk i husholdninger... 13 3.4 Energiforbruket i kommunale bygg... 14 3.5 Utbredelse av vannbåren varme... 14 3.6 Lokal energitilgang... 15 3.6.1 Eksisterende elektrisitetsproduksjon... 15 3.6.2 Annen energi... 15 3.6.3 Mulig ny energitilgang i kommunen... 15 3.7 Kommunens energibalanse... 15 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 15 4.1 Alternative løsninger for energiforsyning... 17 5 Forslag til videre arbeid og mål... 17 6. Potensialet for nye småkraftverk... 17 7. Vedlegg... 19 7.1 Tabeller med statistikk for energibruk (alle tall er temperaturkorrigert)... 19 7.2 Tabeller over forventet utvikling i energibruk... 20 7.3 Kommunale vedtak... 20 7.4 Om aktuelle energiteknologier... 21 7.5 Kilder.... 25 7.6 Ordliste med energibegreper... 26 5
2. Informasjon om kommunen Fra www.skodje.kommune.no: Skodje kommune er ein middels stor kommune i Møre og Romsdal, med eit areal på ca. 124 kvadratkilometer. Kommunen ligg svært sentralt i Ålesundsregionen, og grensar til Ålesund i vest, Haram i nord, Vestnes i nord-aust, Ørskog i aust og Sykkylven i sør. 6
Befolkningsutvikling 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Befolkningsutvikling Prognose (MMMM fra SSB) fra 2009 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Folkemengde pr. 01.01-1990-2009 og framskrevet til 2030. Middels vekst (MMMM): Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flyttenivå og låg netto innvandring. Kilde SSB De siste 10 år er gjennomsnittelig befolkningsøkning pr år: 1 %. For de to siste åra har befolkningsøkningen vært hele hhv. 2,2 og 4,0 %. Bosetting 2009 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 35,5 18,8 16,0 Andel bosatt i tettbygde strøk. [%] 56 62 77 Kilde: SSB. Boforhold 2001 Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård. 1,0 4,5 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961. 80,4 68 67 Kilde: SSB. Temperaturnormaler i perioden 1961-1990 Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Skodje 26 0,6 0,8 2,3 4,5 9,2 11,9 13,1 13,3 10,2 7,6 3,3 1,4 6,5 Kilde: Metrologisk institutt (met.no) Nedbørsnormaler i perioden 1961 1990 Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Skodje 26 151 133 135 106 73 78 102 122 212 207 190 211 1720 Kilde: Metrologisk institutt (met.no) Gjennomsnittlige graddagstall for hver kommune, basert på tall fra alle målestasjoner (DNMI). Normal Komm.nr Kommune N71-00 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 ----- Norge 4 387 4 212 4 241 4 059 3 873 4 009 3 988 1504 Ålesund 3 681 3 497 3 508 3 381 3 362 3 676 3 281 3 197 3 260 3 376 3 098 3 435 3 247 1523 Ørskog 3 810 3 728 3 710 3 519 3 462 3 871 3 452 3 385 3 453 3 505 3 218 3 642 3 477 1524 Norddal 3 609 3 594 3 530 3 340 3 252 3 705 3 317 3 227 3 306 3 294 3 075 3 495 3 353 1526 Stordal 3 848 3 834 3 780 3 572 3 476 3 953 3 540 3 474 3 531 3 550 3 269 3 729 3 578 1529 Skodje 3 770 3 624 3 617 3 465 3 420 3 784 3 385 3 307 3 367 3 451 3 164 3 553 3 374 1531 Sula 3 678 3 495 3 505 3 382 3 353 3 674 3 287 3 198 3 255 3 372 3 099 3 433 3 248 1532 Giske 3 638 3 445 3 471 3 339 3 328 3 635 3 222 3 160 3 223 3 347 3 059 3 392 3 204 1534 Haram 3 639 3 450 3 480 3 341 3 326 3 618 3 223 3 178 3 257 3 352 3 069 3 408 3 220 1535 Vestnes 3 775 3 698 3 753 3 561 3 527 3 888 3 519 3 402 3 530 3 542 3 277 3 674 3 407 1546 Sandøy 3 555 3 383 3 421 3 276 3 261 3 528 3 148 3 163 3 223 3 318 3 009 3 345 3 161 7
3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi 3.1.1. Elektrisitet Prinsippskisse over kraftnettet (fra www.nve.no) Ledningsnettet i Norge er delt i tre nivåer: sentralnett, regionalnett og lokalt distribusjonsnett. Sentralnettet er kraftforsyningens riksveier. Dette er ledningene med de høyeste spenningsnivåene, vanligvis 300 og 420 kilovolt. Sentralnettet er et landsdekkende ledningsnett som overfører strøm fra landsdel til landsdel. Regionalnettet transporterer strømmen fram til distribusjonsnettet kommunene. Regionalnettet i vårt område har et spenningsnivå på 132 kilovolt. Regionalnettet kan sammenlignes med fylkesveier. Distribusjonsnettet transporterer så strømmen det siste stykket fram til huset ditt. Mellom de ulike spenningsnivåene, er det transformatorstasjoner med transformatorer som gjør om spenningen fra ett spenningsnivå til et annet. Statistikk for distribusjonsnettet pr. 31.12.09: 2010 Skodje Ørskog Stordal SUM Nettstasjoner [antall] 126 81 52 259 Nettstasjoner ytelse [MVA] 22 14 13 50 Høyspent luftlinje distribusjonsnett [km] 62 33 26 121 Høyspent kabel distribusjonsnett [km] 17 17 13 47 Lavspent kabel distribusjon [km] 108 83 51 241 Lavspent luftlinje distribusjon [km] 182 140 86 408 Sluttkunder distribusjon [antall] 2 233 1 349 843 4 425 Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Skodje Kommune. Nettet er generelt bra. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr. 2003. Investeringene med dagens prognose frem til 2015 vil bestå hovedsakelig av reinvesteringer og nye nettstasjoner med korte kabel/linje forbindelser for å dekke nyetableringer. 8
Aldersammensetningen av komponenter i distribusjonsnettet. 140 Aldersfordeling på høyspennings fordelingsnettet (sum for Ørskog, Stordal og Skodje kommune) 120 100 80 60 Nettstasjoner [antall] Kabel høyspent [km] Luft høyspent [km] 40 20 0 1940 1949 1950 1959 1960 1969 1970 1979 1980 1989 1990 1999 2000 2009 [år] Diagram viser aldersammensetning av hovedkomponentene i distribusjonsnettet. Bokført + Bokført/ 1% NV NV [Mkr] [Mkr] Ørskog Energi AS 46 159 29 % Norddal Elverk AS 26 84 30 % Nordvest Nett AS 111 348 32 % Sandøy Energi AS 15 42 37 % Tafjord Kraftnett AS 320 758 42 % Veid gjennomsnitt for Norge 29179 90893 32 % Median 58335 181607 31 % Forholdet mellom bokført nyverdi kan være en indikator på alder, til lavere andel bokført til eldre nett. Ut fra aldersfordeling, forventet levetid på komponenter og planlagt struktur på nettet kan reinvesteringsnivået fremover i tid beregnet. Leversikkerheten for alle elektrisitetsverka i fylket Husk dette er en gjennomsnittsbetraktning. 9
3.1.3 Gass Energikilde med mange anvendelsesområder. Naturgass kan benyttes som energikilde både i industri og private hjem. Sammenlignet med andre fossile energikilder er naturgass å foretrekke fra et miljømessig synspunkt, siden den ved forbrenning gir mindre utslipp til luft per energienhet enn f. eks. olje og kull. Naturgass benyttes derfor gjerne i energi-/varmekrevende industri, tørkeprosesser, og i transportsektoren (bl.a. ferger, buss og bil). I husstander kan naturgass benyttes til oppvarmingsformål og til matlaging. Naturgass er også brukt som råstoff i industrien, f. eks. ved framstilling av metanol, hydrogen, lett diesel og bioprotein. Men selv om naturgassforbruket er økende, utgjorde det i fjor bare 1,7 prosent av totalt innenlands sluttforbruk av energi. I henhold til SSB var gassforbruket i Skodje 1 GWh i 2005 dette er 1,5 % av det totale stasjonære forbruk. Distribusjon i kommunen foregår med tankbil. 3.2. Energibruk Energiforbruk av fossil brensel, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær forbrenning i kommunene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Fordi tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, vil kommunetallene som regel være mer usikre enn disse. Årsaken er at det i utgangspunktet foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket videre skal kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Kvaliteten på dataene er derfor varierende og noe usikker, men SSB har vurdert den til å være tilstrekkelig god til at den kan offentliggjøres. Publiserte tall er fra 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005. For å lage kurver for energibruken for alle årene er det brukt trendlinjer. Statistikk for det totale forbruket av elektrisitet fra 1999 2008 er fra den årlige NVErapporteringen og egen utarbeidet statistikk. Kvaliteten på det totale energiforbruket er godt. Statistikk for kundegrupper* var før 2003 kun utført for hele konsesjonsområdet og ikke kommunedelt. De everk som omfatter flere kommuner har dermed ikke fullstendig statistikk. Fordelingen mellom husholdning og primærnæringer (jordbruk, skogbruk og fiske) er ikke riktig, dette på grunn av at dette blir målt med en måler og kommer under gruppen hushold. De energidata som er temperaturavhengig er temperaturkorrigert i forhold til et normalår. Temperaturdataene er innhentet fra Meteorologisk institutt. For å temperaturkorrigere anvendes såkalte graddagstall. Slik kan man sammenligne energibruken fra et år til et annet, og eventuelle avvik vil da ikke skyldes temperaturforskjeller. Det må bemerkes at det er noe usikkerhet i temperaturkorrigeringen, den tar blant annet ikke hensyn til vind og solinnstråling. Det kan også se ut til at vi er inne i en trend med mildere 10
vintre enn normalen, se vedlegg. I tillegg er også noe usikkerhet i hvor stor andel av energien som er temperaturavhengig. 3.2.1 Fordeling på energibærere 80 Fordeling på energibærere 70 60 50 [GWh] 40 30 Bio Fossilt Elektrisitet 20 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Sum energiforbruk viser en gjennomsnitt økning siden år 2000 på i på 2 % pr. år. Forbruket av fossilt er reduseres med 7 % pr. år, forbruket av elektrisitet og bio øker med hhv. ca. 4 og 9 % pr år (Husk, det er stor usikkerhet i talla for forbruket av fossilt og bio). Trend: andelen fossilt blir redusert og andelen bio øker (Husk, det er stor usikkerhet i talla for forbruket av fossilt og bio). 11
3.2.2 Fordeling på brukergrupper Sektor industri øker i størrelsesorden 7 % pr år. Husholdning og "handel og tjenester" øker med nærmere 2% pr. år. Totalt er forbruksveksten 2 % pr. år. 12
3.3 Indikator for energibruk i husholdninger I gjennomsnitt er forbruket til husholdning pr. person likt med landsgjennomsnittet. Legg også merke til at forbruket pr person er tilnærmet konstant. Det er en liten andel forbruk av fossil energi i husholdningene i Skodje i forhold til gjennomsnittet i Norge. 13
3.4 Energiforbruket i kommunale bygg Elektrisitetsforbruk i kommunale bygninger Brutto areal 2006 2007 2008 Gj.snitt Gj.snitt Innbyggere 2009 Energi pr. innbygg [m 2 ] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [kwh/m 2 ] [Antall] [kwh/inn] Ålesund 202 455 27,9 27,9 138 42 317 659 Giske 29 782 5,1 5,2 5,3 5,2 175 6 873 757 Sula ca. forbruk 44 000 6,5 148 7 778 836 Skodje 25 000 3,7 4,1 4,0 3,9 158 3 901 1 010 Haram 59 258 11,7 11,7 197 8 694 1 343 Ørskog antatt forbruk 18 000 3,0 3,0 167 2 142 1 401 Stordal 5 845 1,7 1,7 285 1 001 1 666 Sandøy, antatt forbruk 14 000 2,3 2,3 164 1 307 1 760 Norddal 29 137 4,1 4,1 140 1 769 2 306 Gjennomsnitt veid 427 477 66,2 155 75782 874 Tallene for brutto areal og elektrisitetsforbruk er fra Energi- og klimaplanen for kommunen Ålesund sum el. + fjernvarme 202 455 39,0 39,0 192 42 317 921 Det er stor spredning i elektrisitetsforbruket pr. kvadratmeter fra 135 kwh/m 2 til 285 kwh/m 2. Det må bemerkes at det er stor usikkerhet i tallene, men de gir en indikasjon på at det her kan være et potensial for ENØK. Legg også merke til den store variasjonen i forbruk pr. innbygger i kommunene. Vi har ikke historisk utvikling av det kommunale elektrisitetsforbruket men ser en på det totale forbruket i offentlig sektor viser denne en gjennomsnittlig økning på bortimot 7 % pr. år de siste 10 år. 3.5 Utbredelse av vannbåren varme Å kartlegge omfanget av vannbåren varme kan være interessant med hensyn til bruk av ulike energikilder og eventuell utbygging av fjernvarme. Tabellen viser oppvarmingssystemer for boligbebyggelsen: Boliger etter system for oppvarming, 2001 Boliger Ett system, elektriske ovner/varmekabler eller lignende 127 Ett system, radiator eller vannbåren varme i gulv 9 Ett system, ovn for fast brensel 41 Ett system, ovn for flytende brensel 12 Ett system, annet 1 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel 694 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for flytende brensel 40 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for fast og flytende brensel 119 To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer 47 To eller flere systemer, andre kombinasjoner 237 SUM 1.327 Totalt antall boliger med vannbåren varme 56 Antall boliger med vannbåren varme i prosent av det totale antallet 4 % Andel som har alternativ til elektrisk oppvarming 90 % Fra Folke- og boligtellingen 2001 (SSB) Utbredelsen av vannbåren varme i boligene er 4 % av det totale antallet. Det er 90 % som har alternativer til elektrisk oppvarming. For andre typer bygninger finnes ikke en tilsvarende kartlegging. En kan få et visst inntrykk av volumet av uprioritert overføring. Kommune fordelt kjelforbruk finnes kun for 2003, da var levert elektrisitet til kjeler 1,2 GWh, dette utgjør ca 3 % av elektrisitetsforbruket. 14
3.6 Lokal energitilgang 3.6.1 Eksisterende elektrisitetsproduksjon Det er ingen produksjon av el i kommunen. 3.6.2 Annen energi Varmepumpene i private husholdninger. Antar at 10 %* av husholdningene har varmepumpe og hver varmepumpe leverer 5.000 kwh* gratisenergi. Netto energibidrag: 5.000 kwh/varmepumpe * 1540 kunder * 10 % = 0,8 GWh. 3.6.3 Mulig ny energitilgang i kommunen Småkraftverk: se kapitel 7. Varmepumper: Varmepumper luft til luft, området har milde vintrer, se temperaturnormaler i perioden 1961 1990 i kapittel 2, og har dermed gode forhold for varmepumper. Varmpumper sjøvann til vann, området bør ha gode forhold. Lavtempererte varmekilder: grunnvann og begrunn kan være aktuelle varmekilder for varmepumper, dette er ikke kartlagt. Biobrensel: Når det gjelder potensial av biomasse i kommunen finnes det ingen kartlegging. For hele fylket er det utført en utredning Strategiplan for produksjon og bruk av bioenergi i Møre og Romsdal. Her beregnes potensial av biomasse til produksjon av biobrensel ca. 1.500 GWh. Av dette potensialet kan 540 GWh komme fra skogbruket, 250 GWh fra jordbruket, 215 GWh fra tre bearbeidende industri og 295 GWh frå avfall og rivingsvirke. Av dette er om lag 500 GWh i bruk i dag. Potensialet for økt bioenergiproduksjon ligg derfor i størrelsesorden 1.000 GWh. Fordeles dette ut på forbrukerne i fylket blir det 4.000 kwh pr. innbygger. For Skodje kommune utgjør dette 16 GWh, forbruket er ca. 9 GWh. Spillvarme fra industrien. Det er ingen bedrifter i området som har større utslipp av spillvarme. Gass som alternativ til mineralolje: økt bruk av gass kan være et alternativ til mineralolje og siden kommunen ligger langs kysten bør LNG være aktuell. Dersom rammebetingelsene blir riktige vil LNG kunne ta over for en andel av dagens mineralolje forbruk. Gass som alternativ til elektrisitet. Det kan også være aktuelt at gass kan erstatte elektrisitet til oppvarming. Dersom rammebetingelsene blir riktige vil LNG kunne ta over for en andel av dagens elektrisitetsforbruk til oppvarming. 3.7 Kommunens energibalanse Forbruk - egenproduksjon = Import 67 GWh - 5 GWh Bio* (antakelse) = 62 GWh 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Forutsetningene for prognosen er befolkningsprognosen MMMM fra SSB. MMMM = Middels fruktbarheit, Middels levealder, Middels innanlandsk flyttenivå og låg netto innvandring. Her må det presiseres at bruken av energi og hvilke som velges påvirkes av ulike forhold. Her kan nevnes: energipriser, økonomi, befolkningsutvikling, holdninger, strukturelle endringer i lokalt næringsliv, endring i type bebyggelse. I området er det selskaper som tilbyr blant annet: gass og gassdistribusjon, petroleumsprodukter, tekniske styringer, bioenergi, rådgiving i energiøkonomisering og lavenergiboliger. Dette kan påvirke fordelingen mellom 15
energibærere og nivået på det totale energibehovet, forutsetningen er at forbrukerne finner dette gunstig økonomisk og får riktig informasjon. Vi lager her en prognose som viser utviklingen dersom dagens utvikling i energiforbruk de 10 siste år fortsetter og med en befolkningsprognose fra SSB. Total vekst på nærmere 3 % pr. år. Andelen fossilt reduseres på bekostning av bio. 120 Prognose fordelt sektorer 100 80 [GWh] 60 Jord skog og fiske. Industri 40 Handel og tjen. Hus hold. 20 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Alle sektorer øker med 2 til 3 %, unntaket er sektor "jordbruk, skogbruk og fiske" som er konstant. 16
4.1 Alternative løsninger for energiforsyning I Skodje kommune er det nå forholdsvis lav vekst i nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Skodje kommune. Det er ingen områder i hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Når det gjelder andre alternativer til elektrisitet er dette helt avhengig av rammebetingelsene. Det er i dag aktører som tilbyr gass og gassdistribusjon, varmepumper, enøk tiltak og energiøkonomiske bygg. 5 Forslag til videre arbeid og mål I kommunen er det lav vekst av nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i dag peker seg ut for nærmere utredning med hensyn til alternativ varmeløsning. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Det kan være potensial for 7 GWh. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Fortsatt satsing på energiøkonomisering i kommunen sine bygninger. Leveringssikkerheten i elektrisitetsnettet skal i gjennomsnitt være bedre enn fylkesgjennomsnittet. Tilgangen på energi og energiforsyning skal ikke være begrensende på bosetting og næringsutvikling. 6. Potensialet for nye småkraftverk 600 Potensiale for småkraftverk 500 400 1000 9999 kw mellom 3 5 kr 50 999 kw mellom 3 5 kr [GWh] 300 1000 9999 kw under 3 kr 200 100 0 Sande Tustna Averøy Midsund Ålesund Hareid Herøy Skodje Ulstein Fræna Eide Stordal Haram Tingvoll Aure Molde Gjemnes Rindal Ørskog Halsa Vestnes Vanylven Sykkylven Norddal Surnadal Volda Sunndal Rauma Nesset Ørsta Stranda 50 999 kw under 3 kr Samlet Plan 1000 9999 kw Diagram viser det teoretiske potensialet for alle kommunene i fylket. Kilde: www.nve.no. Sum teoretisk potensial 3 TWh (tilsvarer forbruket i 150.000 husholdninger). Skodje Kommune har et teoretisk potensial på 7 GWh. 17
Kart som viser plasseringen av de kartlagte småkraftverkene. 18
7. Vedlegg 7.1 Tabeller med statistikk for energibruk (alle tall er temperaturkorrigert) Skodje 1529 Produksjon fjernvarme Industri, bergverk SUM GWh GWh GWh GWh GWh GWh I alt 8,7 1,1 0,0 7,7 0,0 17 Kull, kullkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Biobrensel 7,6 0,0 0,0 3,0 0,0 11 Gass 0,0 0,1 0,0 1,8 0,0 2 Petruleumsprodukter 1,1 0,9 0,0 2,8 0,0 5 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 I alt 9,8 1,8 0,0 2,3 0,0 14 Kull, kullkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Biobrensel 8,6 0,1 0,0 0,0 0,0 9 Gass 0,2 0,3 0,0 0,9 0,0 1 Petruleumsprodukter 1,0 1,5 0,0 1,4 0,0 4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 I alt 9,5 1,5 0,0 8,6 0,0 20 Kull, kullkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 Biobrensel 8,5 0,0 0,0 6,5 0,0 15 Gass 0,2 0,2 0,0 0,6 0,0 1 Petruleumsprodukter 0,8 1,3 0,0 1,5 0,0 4 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 EL 1529 Skodje Husholdninger Tjenesteyting Primærnæringer Husholdning Handel og tjenester Offentlig Industri Jordbruk Hytter og fri. hus SUM [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] 1997 25 7 3 3 1 1 40 1998 25 7 3 3 1 1 40 1999 25 7 3 3 1 1 40 2000 27 7 4 3 1 1 43 2001 26 7 3 3 1 1 41 2002 27 7 4 3 1 1 43 2003 24 6 4 3 1 1 38 2004 26 5 4 4 0 1 40 2005 26 6 4 3 1 1 42 2006 27 7 5 3 1 1 44 2007 27 5 5 5 1 1 44 2008 28 6 6 4 1 2 46 19
7.2 Tabeller over forventet utvikling i energibruk SUM Elektrisitet Fossilt Bio Fjernvarme SUM Hus-hold. Handel og tjen. Industri Jord skog og fiske. [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] 2009 49 3 19 0 71 42 14 14 1 71 2010 50 3 20 0 73 43 15 15 1 74 2011 52 3 21 0 75 44 15 15 1 76 2012 53 3 22 0 77 45 16 16 1 78 2013 54 2 23 0 79 46 16 17 1 81 2014 55 2 24 0 81 48 17 18 1 83 2015 57 2 25 0 84 49 17 18 1 85 2016 58 2 26 0 86 50 18 19 1 87 2017 59 2 27 0 88 51 18 20 1 90 2018 60 2 28 0 90 52 19 21 1 92 2019 62 2 29 0 92 53 19 22 1 95 2020 63 1 31 0 95 54 20 22 1 97 SUM 7.3 Kommunale vedtak Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det lokale energisystemet Skodje kommune har i samarbeid med 10 andre kommuner i området utarbeidet "Energi- og klimaplan". Planen har to deler: del 1 - Status pr 2009, del 2 - Tiltak og handlingsprogram. Kommunens bygningsmasse Skodje kommune har som mål å redusere energiforbruket i kommunal bygningsmasse med 10 % ift 2008. Kommunen som helhet Skodje kommune har som mål å redusere det stasjonære energiforbruket av fossilt brensel uten å øke forbruket av elektrisk strøm. Kommunen har som mål å redusere klimagassutslippene med 10 % innen 2020 i forhold til 1991-nivå. Planen finnes på: www.skodje.kommune.no 20
7.4 Om aktuelle energiteknologier Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og er mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Fordeler: Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Ulemper: Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede. Kan være en miljøbelastning i nærmiljøet. Ikke konkurransedyktig med dagens priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 4 viser prinsippet for varmepumpen. Varmepumpen fungerer best ved at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (til mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Figur 4 Prinsipp for varmepumpe. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket og som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drifts- og vedlikeholdskostnader. 21
Petroleumsprodukter Fordeler: Et alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. En miljømessig belastning (CO 2 og andre stoffer). Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Stopp i varmeleveransen ved brudd i produksjonen hos industrien. Ved lange overføringsavstander er det ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Solenergi Utnyttelse av varmen fra sola til: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur 5. Solcellepaneler Fordeler: En evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. 22
Naturgass Naturgass er en fossil og ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. 1 MJ (= 0,28 kwh) frigjort energi fra gass gir 58 gram CO 2, mens like mye energi fra olje gir 78 gram CO 2. Forbrenning av gass ved høy temperatur gir også dannelse av NO x, mens utslipp av andre forurensende stoffer er neglisjerbare. Forbrenning av naturgass må derfor kunne karakteriseres som noe mer miljøvennlig enn forbrenning av andre fossile energibærere. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Fordeler: Kan være økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Noe mindre ødeleggende for miljøet enn forbrenning av andre fossile energibærere. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomi avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. CO 2 utslipp Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: Fornybar energikilde. Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Ikke lønnsomt uten støtte med dagens el. priser. Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å endre holdningen til bruk av elektrisitet, kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette spesielt også ved oppføring av nye bygninger. 23
Dette er tiltak, som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger til energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i samme komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Lavenergiboliger Lavenegihus er boliger med et lavere behov for energi til oppvarming enn en standard bolig. Lavenergihus / Lavenergiboliger er boliger som er bedre isolert mot varmetap en hva dagens forskrifter tilsier. Årlig totalt energibehov er under 100 kwh/m 2 (normal bolig ligger på ca 170 kwh/m 2 ). Årlig oppvarmingsbehov er for normal bolig ca 80 kwh/m 2. (Østfold klima) For en lavenergibolig er oppvarmingsbehovet rundt 30 kwh/m 2. Passivhus Et passivhus har vesentlig lavere energibehov enn en normal bolig, det totale enrgibehovet til en bolig bygget etter passivhusstandarden er kun ca. 25% av energibehovet til en bolig bygget etter normal standard. Den viktigste grunnen til høyt energiforbruk i en bolig er stort varmetap fra boligen, passiv energidesign har til hensikt å minske dette varmetapet gjennom ulike tiltak på bygningskroppen. Reduser varmetap fra boligen er 1.trinn i passiv energidesign, som totalt består av 5 trinn for å oppnå redusert energibehov. Trinn 1. Redusere varmetapet fra boligen mest mulig - arealeffektivitet, ekstra isolasjon og balansert ventilasjon Trinn 2. Redusere elektrisitetsforbruket til lys og utstyr - energieffektive hvitevarer og belysning Trinn 3. Utnytt solenergi - utnytt passiv solenergi, solskjerming og eventuelt solfangeranlegg til oppvarming av tappevann 24
Trinn 4. Vis og kontroller energibruken - enkel og lettforståelig tilbakemelding til beboerne på deres energiforbruk. Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning - velg den energikilden som er mest energieffektiv. For eksempel fjernvarme i byene og biobrensel i distriktene. Passivhus er en tysk standard etablert og definert av Passivhaus Institutt i Darmstadt, Tyskland. Ett av kriteriene for passivhus er at oppvarmingsbehovet ikke overskrider 15 kwh/m 2 per år. Typisk årlig forbruk for nye boliger i dag er 80 kwh/m 2 (i Oslo-området). Det første norske huset som er sertifisert etter denne standarden blir ferdig i løpet av november 2007, boligen heter NorONE og ligger på Sørumsand. Et passivhus er litt dyrere å bygge enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn gjennom bruk. Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden 400-1100 kroner/m 2. For en rekkehusleilighet på 100 m 2, må man da ut med 40-110.000 kroner ekstra. Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og det er flere større byggeprosjekter på gang hvor det planlegges passivhus. Les med om lavenergiboliger og passivhus på: www.lavenergiboliger.no www.passiv.no 7.5 Kilder. 1. Varmestudien 2003, ENOVA 2. Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) 3. ENOVA (www.enova.no) 4. Veileder for lokale energiutredninger, NVE 5. REN kraftsystemutredning 6. Nettsidene til NVE (www.nve.no) 7. Avbruddsstatistikk (www.nve.no) 8. Strategiplan for produksjon og bruk av bioenergi i Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune 2001). 9. Husbanken (www.husbanken.no) 25
7.6 Ordliste med energibegreper Bioenergi, Utnytting av organisk materiale til energiproduksjon. Effekt, Energi eller utført arbeid per tidsenhet. Energi, Evne til å utføre arbeid, det vil si produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kwh). 1 kwh=1000 watt brukt i en time. Energibærer, Energi som har fått en slik form at den egner seg for distribusjon og bruk hos forbruker. Eks. elektrisitet, gass, fyringsolje, bensin. Energiloven, Lov av 1991 som har innført et skille mellom konkurranseutsatt virksomhet som produksjon og salg og monopolvirksomhet som distribusjon. Hensikten med loven er å gi alle forbrukere valgfrihet når det gjelder leverandør av kraft til markedsbestemte priser, og sikre at kraftprodusentene ikke spiller en aktiv rolle i fastsettelse av kraftprisen. Energiøkonomisering (ENØK). Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk rasjonell håndtering av energi ved så vel utvinning som utforming, transport og bruk. Fossile bredsler, kull, olje og gass. Høyspenning, Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm. Konsesjon, Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag, gassvindkraft og kraftledninger. Kraft, Elektrisk energi og/eller elektrisk effekt. Brukes når en ikke behøver å skille mellom energi og effekt. Kraftintensiv industri, Omfatter industri som produserer kjemiske råvarer, jern, stål, ferrolegeringer og ikke jernholdige metaller. Kraftverk. Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Lavspenning. Elektrisk spenning opp til 250 V for vekselstrøm og 500 V for likestrøm. Leveringssikkerhet. Et uttrykk for et produksjonssystems evne til å dekke et definert kraftbehov. TWh, GWh, kwh. 1 TerraWatt-time (TWh)= 1.000 GigaWatt-timer (GWh)= en milliard KiloWatt-timer. 1 TWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket av elektrisk kraft for 50 000 husstander. Enhet for effekt: 1 W (watt) = 1 Nm/s (newtonmeter/sekund) Enhet for energi: 1 J (joule) = 1 Nm Enhet for elektrisk energi: 1 kwh = 3,6 10 6 J Energiinnhold i noen viktige energibærere: Kull 28,1 MJ/kg Ved 16,8 MJ/kg Bensin 43,9 MJ/kg Lett fyringsolje 43,1 MJ/kg Tungolje 40,6 MJ/kg Råolje 36,0 GJ/Sm 3 Naturgass 40,4 MJ/Sm 3 26