Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Like dokumenter
Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Framtidsscenarier for jordbruket

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Framtiden er elektrisk

Klima og skog de store linjene

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Slam karbonbalanse og klimagasser

BIOS 2 Biologi

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Bedre klima med driftsbygninger av tre

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Varme i fremtidens energisystem

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Nytt fra klimaforskningen

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Klimaproblemer etter min tid?

Globale utslipp av klimagasser

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

BARNAS KLIMA - VÅR SAK! Bli med Besteforeldrenes klimaaksjon i kampen for å bremse global oppvarming

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

Hva gjør klimaendringene med kloden?

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Er klimakrisen avlyst??

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Miljø, forbruk og klima

Asker kommunes miljøvalg

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

SPIS MER MILJØVENNLIG

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Geografi. Grunnskole

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Landbrukets klimautfordringer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Vær, klima og klimaendringer

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Luft og luftforurensning

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

En framtid du ikke vil ha. Global oppvarming: Forutsetninger, risiko og sannsynlige konsekvenser FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2015

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Hvor står vi hvor går vi?

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Vannkraft i et klimaperspektiv

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

SPIS MER MILJØVENNLIG

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

Klimaendringer i polare områder

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Klimaendringer og «sense of urgency»

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

Klima- og energiplan Akershus

Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

SPIS MER MILJØVENNLIG

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål

Sot og klimaendringer i Arktis

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Oppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Transkript:

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Drivhuseffekten

Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent

Resultat så langt: https://vimeo.com/117570726

Vi mennesker har økt drivhuseffekten med 2,3 Watt pr kvadratmeter 1173 milliarder KW totalt nå Det er like mye energi som 4 Hiroshima atombomber hvert sekund

Mer energi i værsystemene gir konsekvenser:

+ 1 grad til nå (2015) Mer regn Mer styrtregn Mer ekstremvær Mer tørke Hetebølger og ekstrem varme Skader i alle verdens land

Uten kraftige kutt i utslippene av klimagasser vil du som er 16 19 år få følgende globale oppvarming: 1,5 grad når du er 25 år 2 grader når du er 40 år 3 grader når du er 60 år 4 grader når du er 80 år

2, 3 og 4 grader?

Nord s, Mellom og Tropene: Nord Mellom Tropene Mellom s

+ 2 grader = En meget vanskelig verden Temperatur: Normal temperatur i Europa lik hetesommeren 2003. 50 100 ekstremvarme dager i tropene Hetebølger: Hetebølger i hele verden. Verst i tropene Matproduksjon: Under 80 %. Størst nedgang i tropene Natur: 25 % arter av planter og dyr tåler ikke + 2 grader Hav: Mindre fisk i tropisk hav Havstigning: 0,5 1 meter pr århundre opp til 4 6 meter Ekstremvær: Problematisk for alle Bo og leveområder: 1 2 milliarder mennesker kan ikke lenger bo i tropene.

Bo og leveområder: Nord Mellom Tropene Mellom s

Klimaforsker Knut Alfsen: «Fra og med 2 graders global oppvarming er alle menneskers ve og vel avhengig av at vi unngår krig og deler på stadig minkende ressurser»

+ 3 grader = En håpløs verden Temperatur: Normal temp i Europa = 2 grader over hetesommeren 2003 Hetebølger: Hetebølger i alle land. Verst i tropene Matproduksjon: Under 60 %. Størst nedgang i tropene Natur: 50 % arter av planter og dyr tåler ikke + 3 grader. Hav: 50 % mindre fisk Havstigning: 0,5 1 meter pr århundre Ekstremvær: Veldig problematisk for alle Tilbakekoblingene: Kraftig og økende varmepådriv

Tilbakekoblingene: Mer varme gir mer vanndamp i atmosfæren Is og snøflater som erstattes av vann eller barmark Metan og CO 2 fra tundra og permafrost som tiner (Tundraen Inneholder 3 ganger mer karbon enn atmosfæren) Metanhydrat i arktisk hav (Omtrent like mye C i metanhydratene som i alle kjente reserver av fossil energi) Frigjøring av CO 2 fra natur og jord (Jord inneholder dobbelt så mye karbon som atmosfæren)

+ 3 grader = En håpløs verden Temperatur: Normal temp i Europa = 2 grader over hetesommeren 2003 Hetebølger: Hetebølger i alle land. Verst i tropene Matproduksjon: Under 60 %. Størst nedgang i tropene Natur: 50 % arter av planter og dyr tåler ikke + 3 grader. Hav: 50 % mindre fisk Havstigning: 0,5 1 meter pr århundre Ekstremvær: Veldig problematisk for alle Tilbakekoblingene: Kraftig og økende varmepådriv Bo og leveområder: Nord s, Mellom nord og fjell

Bo og leveområder: Nord Mellom Her bor det svært få mennesker ved 3 graders global oppvarming Tropene Mellom s

4 grader = Det blir bare verre Temperatur: Normal temp i Europa 4 grader over hetesommeren 2003. Hetebølger: Hetebølger som verden aldri har opplevd. Verst i tropene Matproduksjon: 40 20 %. Natur: Svært ødelagt Hav: Lite fisk Havstigning: 0,5 1 meter pr århundre Ekstremvær: Ekstremt problematisk for alle Tilbakekoblingene: Styrer videre oppvarming. Bo og leveområder: Nord s, og fjell

Bo og leveområder: Nord Mellom Her bor det svært få mennesker ved 4 graders global oppvarming Tropene Mellom s

Vi foreldregenerasjonen forurenser og forbruker hensynsløst Dere får problemene Det er ekstrem generasjons urettferdighet

Foreldregenerasjonen har økt utslipp i alle sine år:

Dette er hva foreldregenerasjonen lovet i Paris:

Klima avtalen i Paris = generasjons urettferdig Dette må dere gjøre for å holde oppvarmingen under 2 grader

Hvis foreldregenerasjonen skal være rettferdig: Hvis foreldregenerasjonen skal hjelpe sine egne barn:

I løpet av 10 år kan Norge bytte ut alt vi bruker av olje og gass med: 30 TWh energisparing og energiøkonomisering: 30 TWh fra oppgradering og ny vannkraft: 30 TWh 5000 vindmøller på 3 MW = 12 stk pr kommune 30 TWh Solkraft, bergvarme og bioenergi

Norge kan gjøre sin andel for å unngå 2 grader Du kan gjøre en forskjell Du kan presse foreldrene dine og politikerne

Krev klimapolitikk som monner NÅ Det gjelder ditt liv