NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som også er fylkesblomsten i Nord- Trøndelag. Kalkskog er en spesiell naturtype, som opptrer på kalkstein, marmor eller andre kalkholdige bergarter. I kalkskog kan det være en rekke sjeldne arter av både karplanter, moser, sopp og insekter. Rike forekomster av orkideer er vanlig i kalkskog. Av andre arter i Finnsåsmarka kan nevnes skogmarihand, engmarihand, blodmarihand, flekkmarihand, brudespore, stortveblad, kranskonvall og store mengder liljekonvall. Det er også omfattende forekomster av orkideen flueblom. Denne planten ser ut som et insekt, lurer en veps til å komme og parre seg, og bringer dermed pollen videre til en annen flueblom. Det går merket sti inn til marisko-forekomsten Storflata. Både marisko og flueblom er generelt fredete blomsterarter. Marisko i Storflata. (Foto: Fylkesmannen). Orkideen flueblom narrer insekter til å parre seg. (Arkivfoto)
Oksdøla naturreservat, Namdalseid kommune Området er en boreal regnskog med bl.a gullprikklav, trønderflekklav og brun korallav. Boreal regnskog har er en naturtype som har sin europeiske utbredelse i svært fuktige områder i Midt-Norge. I Artsdatabankens rødliste har naturtypen status som sterkt truet (EN). Området er ganske lite, men er godt beskyttet mot vestaværet. Kjerneområdene består av eldre naturskog, med til dels storvokste trær og god aldersspredning opp til ca. 200 år. Interiørbilde (Foto: Jon T. Klepsland, Biofokus.) Gullprikklav (arkivfoto).
Hemna naturreservat, Namdalseid og Namsos kommuner Området går fra sjø til fjell med boreal regnskog, bekkekløfter, boreal lauvskog og spesielt gammel skog i de høyereliggende delene av området. Det er betydelige innslag av gammel osp, noe som gir økt verdi av området. Herunder er det svært fuktige skoger i form av med boreal regnskog med gullprikklav, huldrelav, meldråpelav og mye granbendellav. Deler av området har urskog/naturskogdynamikk. I de indre deler i Hemnåa er det godt med grantrær i alder 200 250 år, og enkelte trær opp mot 300 350 år. Gammel skog i den alderen har en helt annet biologisk mangfold enn yngre skog i alder f.eks 80 år. At området går fra sjø til fjell er en viktig sammenheng. Til dels grove, gamle trær Fra sjø og til fjell. (Begge foto: Jon T. Klepsland, Biofokus).
Erikskulen naturreservat, Namdalseid kommune Erikskulen er et ganske lite område med boreal regnskog og noe edellauvskog. Selv om området er lite, er det bra stor variasjon i området. Det opptrer både rik edellauvskog, rik boreal lauvskog og rik barskog som lågurtgranskog. Deler av området har rik og variert karplanteflora og lavflora, med svært urterike vegetasjonssamfunn i edellauvskogen. Gårdseterelva renner de siste ca. 500 meter nedsenket i løsmassavsetninger og meandrerer til slutt gjennom en liten elveslette, med flommarkpreget vegetasjon. Det er rike lungeneversamfunn flere steder i området. Øverst :Oversiktsbilde. Gårdsetervatnet i bakgrunnen. Midten: Alm i edellauvskogli. (Begge foto: Jon T. Klepsland). Nederst: Rikt miljø med lungenever langs Gårdseterelva. (Foto: Fylkesmannen).
Storåa naturreservat, Lierne kommune Storåa er ei dyp bekkekløft med store naturverdier, spesielt mht. gammel, fuktig granskog. Området har et betydelig antall uvanlige og til dels sjeldne lavarter, som særlig er å finne på grove, gamle grantrær, og gamle lutende bjørketrær, samt på grov selje. Mest særpreget er ragglavsamfunn på grankvister. Både hjelmragg og taigabendellav opptrer, begge kritisk truet (CR). Karplantefloraen er variert, men ikke spesielt rik. Bekkekløfter får spesiell artssammensetning på grunn av fuktighetsforholdene. I Storåa er bekkekløftmiljøet best utviklet i nedre del, mens øvre del er noe åpnere. Her er det særegne og sjeldne kvaliteter som følge av at dalen er gravd ut i løsmasser. Øvre og de nedre deler av kløfta er ganske ulike og utfyller hverandre. Nederst er dalen svært trang og markert. Spesielt de nedre deler har stabilt og fuktig lokalklima, der også elva bidrar til gode fuktighetsforhold. Det er nordsida av dalen som er vernet. Vassdraget er for øvrig som en del av Sørlivassdraget vernet mot kraftutbygging. Fra dalbunnen ved Estilseteren. Halvåpen, fuktig granskog er typisk for indre del. (Begge foto: Tom Hellik Hofton).
Hemrasmarka naturreservat; Stjørdal kommune Hemrasmarka er et spesialområde, med rik vegetasjon, rike skogtyper, og noe boreal regnskog. Området har til dels uvanlig høyt artsmangfold, med flere rødlistede arter, og det er her registrert nye nordgrenser for noen arter i 2015. Det inngår også kalkrike bergvegger, og skogkledd storsteinet blokkmark. En rekke regionalt og nasjonalt sjeldne arter er registrert, spesielt knyttet til lågtliggende skog med høy luftfuktighet. Særlig er fremhevet funn av tre sjeldne sørlige lavarter med ny nordgrense: Grynporelav, samt Micara hedlundi (sterkt truet), og Opegrapha ochrocheila (norske navn mangler). Den svært spesielle hengelaven huldrestry er historisk observert i området, men den er ikke gjenfunnet. Bratt, rikt område. Storsteinet blokkmark (Begge foto: Jon T. Klepsland)