NORGES OFFISI ELLE STATIST' KK. XI. 25. ta? got NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1947 Statistique industrielle: 1. Données sur la production industrielle en 1948 (5956 &dbl.). 2. Données des etablissements industriels en 1947 (18398 kohl.). UTG ITT AV STATISTISK SENTRALBYRA OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1950 Pris kr. 2,00.
Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 1948. Nr. 163. Syketrygden 1945. (Assurance-mcdadie nationale.) - 164. Industriarbeidertrygden 1943-45. (Assurances de l'etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie.) - 165. Kommunevalgene 1947. (Elections pour les conceits c,cnnmunaux et municipaux.) - 166. Kriminalstatistikk 1945 og 1946. (Statistigue de la criminalité.) - 167. Norges kommunale finanser 1943-44. (Finances des communes.) - 168. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1947. (Dette etc. des communes.) - 169. Syketrygden 1946. (Assurance-maladie nationale.) - 170. Skattestatistikken 1946-47. (Répartition d'imp6ts.) Rekke X. Trykt 1949. Nr. 171. Statistisk-økonomisk oversikt over året 1948. (Aperçu de la situation économique.) - 172. Folkemengdens bevegelse 1942 45. (Mouvement de la population.) - 173. Meieribruket i Norge 1947. (L'industrie laitiere de la Norvege.) - 174. Forsikringsselskaper 1947. (Sociétés d'assurances.) - 175. Veterinærvesenet 1947. (Service vétérinaire.) - 176. Norges bergverksdrift 1947. (Mines et usines.) - 177. Norges jernbaner 1945-46. (Chemins de fer norvégiens.) - 178. Statistiske oversikter 1948. (Résumé rétrospectif.) - 179. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1945. (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) - 180. Norges industri 1946. (Statistigue industrielle.) - 181. Sinnssykehusenes virksomhet 1943, 1944, 1945. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 182. Fagskolestatistikk 1944/45-1946/47. (Ecoles professionnelles.) - 183. Bøndenes bruttoformue og gjeld 1940, 1944 og 1946. (Fortune et dette des propriétaires.) - 184. Telegrafverket 1946 47. (Télégraphes et téléphones de l'etat.) - 185. Arbeidslønninger 1947. (Salaires des ouvriers.) - 186. Norges handel 1947. (Commerce.) - 187. Industriarbeidertrygden 1946. (Assurances de l' Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels.) - 188. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1948. (Dette etc. des communes.) - 189. Skolestatistikk 1945-46. (Instruction publigue.) - 190. Norges postverk 1948. (Statistigue postale.) - 191. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1946. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) - 192. Alkoholstatistikk 1947-48. (Statistigue de l'akool.) - 193. Norges kommunale finanser 1941 15. (Finances des communes.) - 194. Folkemengdens bevegelse 1946. (Mouvement de la population.) 195. Jordbruksstatistikk 1948. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 196. Sinnssykehusenes virksomhet 1946. (Statistigue des hospices d'alignés.) - 197. Statistisk årbok 1949. (Annuaire statistigue de la Norvege.) - 198. Trafikkulykker 1941-47. (Accidents de circulation.) - 199. Norges fiskerier 1945. (Grandes péches maritimes.) - 200. Norges elektrisitetsverker 1939-41. (Usines d'éléctricité.)
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 25. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1947 Statistique industrielle: I. Données sur la production industrielle en 1948 (5956 établ.). 2. Données des établissements industriels en 1947 (18398 établ.). UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1950
Rikstrygdeverket har utgitt industristatistikk for: Arene 1895-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900, -»- # V, # 58 Arene 1901-1904, _...*» V, * 77 Aret 1905, --*- * V, * 97 Arene 1906 1907, -»-* V,» 120 Aret 1908, --*-- * V, * 143 1909, -*--» V, * 155-1910, -*-- * V, * 183 1911, -»- * V, * 213 1912, -»-» VI,» 22 1913, -»--» VI,» 53 1914, -»-» VI,» 87-1915, -»-,» VI,» 125 Arene 1916-1917, -#- # VI,» 162 Året 1918, -*-, * VII, * 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Statistisk Sentralbyrå har utgitt statistikken for: Aret 1921, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr. 91-1922, -4-» VII,» 127-1923, -»-» VII, - 1924, --» # VII, ): 164 194-1925, -»-» VIII,» 24 1926, -»-» VIII,» 57-1927, -»- # VIII, # I TO Arene 1928-1929,»» f VIII,» 161 Aret 1930, -»-» VIII,» 178 1931,»» IX,» I 1932, -»-» IX,» 19 1933, -»-» IX,» 44 1934, -»- # IX,» 75 1935, -»-» IX,» 105 1936,.».» IX,» 131-1937, -»-» IX,» 157 1938,.,» IX,» 188 X, 1939, -»-»» i6 1940, -»-» X,» 44 1941,»» X,» 67-1942, -»-» X,» 78 1943, -»-» X,» I o8 1944,».» X,» 135 1945, -»-» X,» 154 1946, -»-» X,» i8o 1947, -»-» XI,» 9 Grondahl & Sons boktrykkeri. Oslo.
Forord. (Norges industri 1948» inneholder to sett oppgaver, for det første statistikk over industriens produksjon m. v. i 1948 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft m. v. i 1947 ved alle de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Ved siden av hovedtabellene er det skrevet en innledning med en rekke oversiktstabeller. På grunn av mangel på arbeidshjelp og trykningsvansker er denne publikasjon blitt forsinket. Statistikken for 1948 er utarbeidd under ledelse av førstesekretær fru Ingrid Hertzberg Johnsen. Statistisk Sentralbyrå.mars 1950. Petter Jakob Bjerve. A. Skoien.
Innhold. Innledning 1 Produksjonsstatistikk 1948 2 Ulykkestrygdepliktige industribedrifter i 1947 25 Tabeller: Tabell 1. Oversikt I 33 Tabell 2. Oversikt II 36 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v. i 1948 42 Tabell 4. Oppgaver over anskaffelser i industrien i 1948 72 Tabell 5. Oppgaver over reparasjoner og vedlikehold i industrien i 1948 76 Tabell 6. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. 11947 78 Si de Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene: oppgave mangler eller kan ikke gis. - null, eller mindre enn %.
Table des matiéres. Introduction. 1 Statistique de la production industrielle, année 1948 2 Statistiques sur les établissements industriels sous l'off ice Royal des assurances ouvriéres contre les accidents en 1947 25 Pages Tableaux: Tableau 1. Aperçu general I 33 Tableau 2. Aperçu general II. 36 Tableau 3. Données detainees sur la production, la consommation de matiéres premières, etc. en 1948 42 Tableau 4. Données sur les investissements industriels en matiére de capital fixe en 1948 72 Tableau 5. Données sur entretiens etc. industriels en 1948 76 Tableau 6. Etablissements industriels sous l'off ice Royal des assurances ouvriéres contre les accidents en 1947 78
Oversikt. Innledning. Oppgavene over timeverk, utbetalt lønn, drivkraft m. v. fra de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere, har med et par avbrytelser vært utgitt årlig siden 1897. Til og med 1918 ble denne statistikk utarbeidd ay: Rikstrygdeverket. Oppgavene for 1919 og 1920 ble ikke bearbeidd. Fra 1921 av ble statistikken overtatt av Statistisk Sentralbyrå, som siden har offentliggjort den hvert år, unntatt årene 1931--1933, da Byrået manglet bevilgninger til arbeidet. I publikasjonen for 1921 er det gjort utførlig rede for omfanget av denne industristatistikk. I 1922 gikk en over til en ny gruppeinndeling av bedriftene, noe som er omtalt nærmere i publikasjonen for det året. Siden 1927 har Byrået også utarbeidd en industriell produksjonsstatistikk. Denne statistikken tar stort sett bare med de bedrifter hvor det er blitt utført minst 12 000 timeverk i året. Men i enkelte industrigrupper er grensen satt lavere for å få en bedre representasjon, for sagbruk f. eks. er den satt til 6 000 timeverk. Produksjonsstatistikken for 1947 omfattet oppgaver fra 5 785 bedrifter eller 30.3 pst. av industristatistikkens 18 398 bedrifter. Likevel er omfanget av produksjonsstatistikken større enn tallet på bedrifter gir uttrykk for, da de 5 785 bedrifter representerte hele 81.2 pst. av det samlede antall timeverk i industristatistikken. Om en holder utenfor de av industristatistikkens industrigrupper som ikke er tatt med i produksjonsstatistikken, viser det seg at produksjonsstatistikken omfatter 89.9 pst. av de utførte timeverk etter industristatistikken. (Se tabell I). I de fleste industrigrupper ligger prosenttallet mellom 90 og 100 pst. av timeverkene. I treindustrien er imidlertid andelen langt lavere (i 1947: 76.2 pst.). Dette skyldes særlig det store antall små sagbruk som ikke blir tatt med i produksjonsstatistikken. Heller ikke industristatistikken gir et fullstendig bilde av industrien, for den får med oppgaver bare fra bedrifter som bruker leid arbeidskraft og fra bedrifter som bruker dampkjeler eller mekanisk drivkraft. Foruten at produksjonsstatistikken bare omfatter de større industribedrifter, mangler den også oppgaver fra bedrifter i enkelte grupper som er med i industristatistikken. Disse er: Torv, leire-, sand- og grusdrift, pukkverk, skiferbrott, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, barkemøller, horn- og beinindustri, fargerier, renserier, vaskerier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier, slakterier og tilberedning av fiskemat og bygge- og anleggsvirksomhet. For meierier og ysterier blir det gitt ut en særlig publikasjon: «Meieribruket i Norge.»
2 Tabell I. Antall timeverk i industri- og produksjonsstatistikken 1947. Industrigrupper Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Timeverk etter industristatistikken' 1947 timeverk woo 439 019 19 941 20 541 144 737 15 773 7 887 1 097 55 953 39 325 11 365 30 989 34 529 37 648 19 234 Timeverk etter produksjonsstatistikken 1947 timeverk 1000 394 851 19 941 19 417 124 969 15 095 7 203 1 097 42 654 38 800 10 046 30 352 32 293 35 932 17 052 Timeverk Timeverk etter produk- etter produksjonsstati- sjonsstatistikken i stikken i pst. av time- pst. av timeverk etter verk etter industrista- industristatistikken tistikken 1938 1947 91.8 89.9 99.3 100.0 93.2 94.5 89.2 86.3 97.5 95.7 94.3 91.3 100.0 100.0 75.0 76.2 99.2 98.7 92.3 88.4 98.2 97.9 93.3 93.5 95.4 95.4 88.8 88.7 Utførte timeverk ved alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. For elektrisitetsverkene ble det tidligere utarbeidd en særlig tilleggsoppgave i forbindelse med produksjonsstatistikken, men nå blir det gitt ut en egen statistikk for elektrisitetsverkene i samarbeid med Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen og Norske Elektrisitetsverkers Forening. De forskjellige oppgaver som blir innsamlet til produksjonsstatistikken er omtalt nærmere i <Norges Industri 1927» side 3. Senere har en sløyfet et par spørsmål i oppgavene. Dette er gjort nærmere rede for i tidligere utgaver. Fra og med 1948 inneholder denne publikasjon også oppgaver over industriens utgifter til anskaffelser, reparasjoner og vedlikehold, se side 21. Denne statistikk bygger på samme bedriftsgrunnlag som produksjonsstatistikken. En har i denne årgang sløyfet oppgavene over bygge- og anleggsvirksomheten. Produksjonsstatistikk 1948. Produksjonsstatistikken for 1948 har samme omfang som i tidligere år. Resultatene er fordelt på 3 hovedtabeller. Tabell 1, side 33, gir en oversikt over bruttoproduksjonsverdi, verdi av råstoffer, brensel og hjelpestoffer m. v., bearbeidelsesverdi, utbetalte lønninger, aksjekapital og forsikringsverdier i de enkelte industrigrupper. Tabell 2, side 36, gir med unntak for kapitalverdiene - de samme oppgavene, men mer spesifisert. Denne tabell inneholder
3 Tabell II. Oversikt over hovedresultatene. 1937 1938 1939 1944 1945 1946 1947 1948 Antall bedrifter Antall funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v aveproduksjon for egen regning' mill. kr. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid..... Godtgjørelse for leiearbeid Bruttoproduksjonsverdi.. Utbetalt lønn til funksjonærer Utbetalt lønn til arbeidere av brukt råstoff til prod. for egen regn. og reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer Betalt i leie for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 4 306 18 150 143 962 319 321 2023.5 82.4 22.4 2 128.3 90.8 396.6 966.6 54.2 40.2 42.2 9.2 4 505 2 18 853 144 118 313 212 4 449 4 960 5 160 5 532 5 785 5 956 20 106 23 625 24 388 26 386 28 942 33 591 146 956 142 632 136 893 166 733 2186 306 198 627 321 832 292 647 273 631 347 593 394 851 420 635 2020.6 2205.2 2329.4 2093.1 3900.5 5278.5 6353.2 93.0 95.5 206.2 227.1 318.9 375.4 401.8 24.6 26.6 54.9 70.6 54.6 65.4 79.8 2 138.2 2 327.3 2 590.5 2 390.8 4274.0 5 719.3 6 834.8 98.6 107.2 143.1 158.0 189.5 229.7 275.4 423.1 444.1 522.5 550.5 798.7 1010.5 1 160.5 945.5 1011.2936.6 825.4 1713.8 2421.2 3024.2 52.7 59.3 59.5 64.7 106.5 146.3 165.1 40.7 48.0 75.1 61.4 99.9 115.4 134.7 44.2 44.9 46.5 41.3 51.7 64.5 70.5 10.7 11.1 15.8 15.8 30.1 47.0 59.5 Bearbeidelsesverdii.. Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner Brannforsikringsverdi av lager Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom.. Innbetalt aksjekapital'. Relative tall. 1938 100. Produksjonsindeks Timeverk utfort av arbeidere Gjennomsnittlig arbeidertall i året Antall funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjorelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til arbeidere... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft. 1 015.9 1 649.6 565.8 253.0 802.8 100.4 102.0 99.9 96.3 100.1 89.1 92.1 93.8 102.2 102.7 99.0 95.4 1 044.4 1 152.8 1 457.0 1 382.2 2 272.0 2 924.9 3380.8 1 708.8 1 883.2 3 032.9 3 100.3 3 499.8 4 068.1 4 690.9 616.9 676.0 892.3 859.5 1 099.9 1 382.6 1 703.2 252.0 252.2 274.0 299.3 293.6 310.8 331.7 804.1 801.5 886.7 914.1 945.7 1 023.4 1 065.8 100 107.1 63.8 56.9 97.2 115.0 128.3 100 102.7 93.4 87.4 111.0 126.1 134.3 100 102.0 99.0 95.0 115.7 129.3 137.8 100 106.6 125.3 129.4 140.0 153.5 178.2 100 109.1 115.3 103.6 193.0 261.2 314.4 100 103.8 222.0 253.2 317.6 374.8 432.7 100 108.8 145.2 160.3 192.3 233.0 279.3 100 105.0 123.5 130.1 188.8 238.8 274.3 100 107.0 99.1 87.3 181.3 256.1 319.9 100 112.6 112.9 122.6 201.9 277.6 313.3 100 118.2 184.9 151.1 245.5 283.5 331.0 100 101.5 105.1 93.4 117.0 145.9 159.5 Bearbeidelsesverdi 97.3 Bruttoproduksjonsverdi 99.5 100 110.4 139.5 132.3 217.5 280.1 323.7 100 108.8 121.2 111.8 199.9 267.4 319.7 1 Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se notene 1 og 2 side 40. 2 Rettet. 3 De tall som var ført opp i publikasjonene til og med 1938, er redusert med 60 mill. kr., A/S Rjukanfos' aksjekapital, da Norsk Hydros aksjekapital også var tatt med.
4 også oppgaver over tallet på bedrifter, arbeidere, funksjonærer og timeverk utført av arbeidere. I tabell 3, side 42, er det gitt detaljerte oppgaver over mengde og verdi av de enkelte produkter, brukte råstoffer og forbruk av brensel og hjelpestoffer i de enkelte industrier. For å gi et bilde av utviklingen i industrien er det utarbeidd en del oversiktstabeller med tilbakegående oppgaver, tabell II VI, og dessuten tabeller som viser industriens geografiske fordeling, tabell VII og VIII. Oversikt over hovedresultatene. For alle industrigrupper under ett er det i tabell II side 3 gitt et sammendrag av de oppgavene som blir samlet inn til produksjonsstatistikken. De viktigste data er også regnet om til relativtall med basis 1938 = 100. Etter hvert som tilførslene av råvarer og drivstoffer økte og maskin- og anleggskapitalen ble fornyet og utbygd, økte virksomheten i industrien fra det bunnivået den var kommet ned på i 1945. Produksjonsindeksen passerte førkrigsnivået i 1947 og i 1948 lå den 28.3 pst. over nivået i 1938. Tallet på bedrifter som er med i produksjonsstatistikken økte med 1 451 eller 32 pst. fra 1938 til 1948. Denne øking skyldes dels nystartinger og dels at små bedrifter har utvidd slik at de er kommet over den grense med hensyn til arbeidertall som er satt for produksjonsstatistikkens bedrifter. Av tabellen framgår det at verdioppgavene er økt betraktelig mer i forhold til før krigen enn de mengdeoppgavene som er gitt. Bruttoproduksjonsverdien, dvs. summen av verdi av produksjon for egen regning og godtgjørelse for reparasjons- og leiearbeid, la således i 1948 219.7 pst. over nivået i 1938 mens det tilsvarende prosenttall for produksjonsindeksen som før nevnt var 28.3 og for utførte timeverk var tallet 34.3. Fra 1947 til 1948 økte bruttoproduksjonsverdien med 19.5 pst. mens produksjonsindeksen økte med 11.6 pst. Ellers frambyr tabellen det generelle trekk at økingen i alle tallstørrelsene fortsatte i 1948, men at økingstakten fra 1947 til 1948 var mindre enn fra 1946 til 1947. I forhold til før krigen har det vært størst øking i posten godtgjørelse for reparasjonsarbeid. Det meste av dette beløpet faller på jern- og metallindustrien. Særlig er det de mekaniske verksteder, skipsverftene og bilverkstedene som har hatt meget reparasjonsarbeid etter krigen. Reparasjonsarbeidets relative andel av bruttoproduksjonsverdien har dog vist tegn til tilbakegang de siste årene. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid utgjorde således 7.5 pst. av bruttoproduksjonsverdien i 1946, 6.6 pst. i 1947 og 5.9 pst. i 1948. I 1938 var tallet 4.3 pst. Utgiftene til brensel og hjelpestoffer var i 1948 mer enn tre ganger så store som i 1938. Omleggingen fra bruk av fast til bruk av flytende brensel har fortsatt i 1948. Mens kullforbruket i 1948 bare var 47 pst. av forbruket i 1938, var forbruket av brenseloljer nesten 10 ganger så stort. (Se tabell III, side 5). Denne omleggingen skyldes at i forhold til før krigen har prisstigningen på kull etter krigen vært større enn prisstigningen på brenseloljer. Det er særlig cellulose-
5 Tabell III. Forbruk av brensel og hjelpestoffer. Kull' Trekull Koks og Binders' Ved Tory Gass' Bensin brenseloljer. Karbid Smøreoljer Pussegarn Sprengstoff a enhet Il favn m3 1000 m3 1938 859 085 62 717 40 721 3 384 4 6 488 38 991 2 811 503 1000 kr. 22 584 3 014 1 0531 4 2 512 4 685 1 785 389 4 202 1947 531 424 6 531 67 352 117 815 9 659 4 342 8 741 222 652 636 2 594 691 823 1000 kr. 48 917 56 8 990 6 999 251 621 5 597 28 270 286 3 759 1 394 1 864 8 447 1948 1000 kr. 405 242 37 055 18 850 115 77 831 11 078 78 728 4 552 7 600 180 5 550 779 11 350 7 089 375 417 53 615 609 283 2 053 4 357 807 1 634 956 2 182 11 785 I alt. 40 639 115 451 134 704 1 Kull og koks som er brukt til gassframstillingen ved gassverkene og som reduksjonsmateriale ved smelteverkene, er ikke regnet med her, men ført opp under råstoff i tabellene. 2 Gassverkenes forbruk av gass og koks av egen produksjon er ikke regnet med i 1938. Omfatter bl. a. sag- og kutterflis, surstoff og andre kjemikalier. 4 Gjelder 1939. Bensinmengden er beregnet. og papirindustrien som har gått over til oljefyring. Det er også disse industriene som har det største brenselforbruket. Summen av utgiftene til råstoffer, brensel og hjelpestoffer, emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon, elektrisk kraft og bortsatt arbeid var 3 454.0 mill. kr. i 1948. Trekkes dette beløpet fra bruttoproduksjonsverdien, får vi bearbeidelsesverdien som var 3 380.8 mill. kr., en eking fra 1947 på 15.6 pst. og fra 1938 på 223.7 pst. Bearbeidelsesverdien gir uttrykk for den verdiøking rkuaterialene har fått gjennom det industrielle arbeid som består av samvirke mellom maskin- og anleggskapitalen, arbeidsredskapene og den menneskelige arbeidskraft. Av tabell II framgår det at bearbeidelsesverdien er økt mer i forhold til før krigen enn utbetalte lønninger til arbeidere og funksjonærer. Lønningenes andel i bearbeidelsesverdien var således 42.5 pst. i 1948 og 42.4 pst. i 1947 mot 50 pst. i 1938. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi er her regnet til markedspris, dvs, den er regnet inklusive avgifter til staten, men eksklusive subsidier som mottas fra staten. En oversikt over avgifter og subsidier i industrien er gitt på side 19. Den absolutte og relative fordeling av bearbeidelsesverdien på de enkelte industrigrupper er gitt i tabell IV. For en stor del som følge av krigsødeleggelsene ved vår største jernmalmprodusent A/S Sydvaranger er den relative andel i bearbeidelsesverdien for gruppen malm- og metallutvinning gått ned fra ca.
6 Tabell IV. Bearbeidelsesverdien i de enkelte industrigrupper. Hovedgrupper Bearbeidelsesverdi 1937 1938 1939 1944 1945 1946 1947 1948 Alle grupper Mill. kr. 1 015.9 1044.4 1 152.8 1 457.0 1 382.2 2272.0 2 924.9 3 380.8 1938 = 100 97 100 110 140 132 218 280 324 102.3 I. Malm- og metallut- Mill. kr. 111.8 119.5 112.8 37.1 91.7 125.8 177.3 vinning. 1938 = 100 91 100 107 101 33 82 113 159 Pst. av total 10.1 10.7 10.4 7.7 2.7 4.0 4.3 5.3 II. Jord- og steinindu- Mill. kr. stri. 1968 = 100 Pst. av total III. Jern- og metallindu- Mill. kr. stri. 1938 = 100 Pst. av total IV. Kjemisk og elektro- Mill. kr. kjemisk industri. 1938 = 100 Pst. av total V. Olje- og fettindustri. Mill. kr. 1938 = 100 Pst. av total 40.7 38.8 47.0 60.5 45.1 81.8 100.8 114.2 105 100 121 156 116 211 260 294 4.0 3.7 4.1 4.2 3.3 3.6 3.4 3.4 212.4 238.0 249.5 368.8 366.3 531.0 681.2 810.5 89 100 105 155 154 223 286 341 20.9 22.8 21.6 25.3 26.5 23.4 23.3 24.0 67.4 77.4 90.0 87.3 107.0 148.0 177.2 183.5 87 100 116 113 138 191 229 237 6.6 7.4 7.8 6.0 7.7 6.5 6.1 5.4 26.3 29.5 34.2 32.9 23.1 63.0 73.9 78.1 89 100 116 111 78 213 251 265 2.6 2.8 3.0 2.3 1.7 2.8 2.5 2.2 VI. Gassverk Mill. kr. 6.3 6.2 5.9 4.8 0.9 3.2 5.1 7.1 1938 = 100 102 100 96 77 15 52 82 115 Pst. av total 0.6 0.6 0.5 0.3 0.1 0.1 0.2 0.2 VII. Treindustri... Mill. kr. 1938 = 100 Pst. av total 53.9 49.3 58.7 107.0 94.4 142.6 185.6 214.9 109 100 119 217 191 289 377 436 5.3 4.7 5.1 7.3 6.8 6.3 6.3 6.4-121.2 VIII. Tremasse-, cellulose- Mill. kr. 95.3 112.5 81.3 108.2 260.0 391.0 461.4 og papirindustri. 1 938 = 100 127 100 118 85 114 273 410 484 Pst. av total 11.9 9.1 9.8 5.6 7.8 11.4 13.4 13.7 IX. Lær- og gummivare- Mill. kr. industri. 1938 = 100 Pst. av total X. Tekstilindustri... Mill. kr. 1938 = 100 Pst. av total 21.0 21.3 24.7 32.9 28.1 50.7 64.7 82.1 99 100 116 155 132 238 304 385 2.1 2.0 2.1 2.3 2.0 2.2 2.2 2.4 57.2 55.2 68.3 77.9 74.1 115.5 157.3 187.3 104 100 124 141 134 209 285 339 5.6 5.3 5.9 5.3 5.4 5.1 5.4 5.6 XI. Bekledningsindustri Mill. kr. 1938 = 100 Pst. av total Nærings- og nytelses- Mill. kr. middelindustri. 1938 = 100 Pst. av total 52.9 54.9 59.8 66.1 63.7 104.4 139.0 166.3 96 100 109 120 116 190 253 303 5.2 5.3 5.2 4.5 4.6 4.6 4.7 4.9 216.8 225.2 240.3 366.6 369.3 595.4 731.4 798.8 96 100 107 163 164 264 326 355 21.4 21.6 20.8 25.2 26.7 26.2 25.1 23.6 XIII. Polygrafisk industri Mill. kr. og bokbinderier. 1938= 100 Pst. av total 37.5 41.5 42.4 58.1 64.9 84.7 91.9 99.3 91 100 102 140 157 204 221 239 3.7 4.0 3.7 4.0 4.7 3.73112.9
7 10 pst. for krigen til 5.3 pst. i 1948. Den største øking i andelen viser tremasse-, cellulose- og papirindustrien som har nytt godt av gunstige aysetningsforhold og høye priser på produktene etter krigen. De viktigste hjemmeindustriene, jern- og metallindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien har også økt den relative andel i bearbeidelsesverdien i forhold til før krigen. Timeverk utført av arbeidere viser litt mindre øking i forhold til før krigen enn tallet på sysselsatte arbeidere. Utførte timeverk pr. arbeider var således 2 117 i 1948, 2 119 i 1947 og 2 173 i 1938. En del av denne nedgangen skyldes gjennomføringen av 3 ukers ferie etter krigen. Tallet på funksjonærer er økt sterkere enn tallet på arbeidere. Mens det i 1938 var 7.6 arbeidere pr. funksjonær, var det tilsvarende tallet 6.4 i 1947 og 5.9 i 1948. Funksjonærtallet for 1948 er dog ikke helt sammenliknbart med tallene for tidligere år, da det i 1948 var en del endringer i formuleringen av spørsmålet angående funksjonærer på det oppgaveskjema produksjonsstatistikken bygger på. I tabell II er det også oppgaver over innbetalt aksjekapital, brannforsikringsverdier og antatt verdi av ikke brannforsikret eiendom. Disse oppgavene gir ikke noe fullstendig uttrykk for den kapital industrien arbeider med. Det er heller ikke godt å si hvor meget av økingen i verdiene de siste årene skyldes oppvurdering som følge av prisstigningen og hvor meget som skyldes reell øking av kapitalen. Den store øking i lagerverdien de siste årene skulle dog tyde på at industrien i stor utstrekning har hatt hove til å foreta en reell øking av lagrene i forhold til bunnivået ved frigjøringen. Etter krigen har det også vært foretatt store investeringer i industriens faste kapital. Ifølge Byråets investeringsstatistikk var de samlede bruttoinvesteringer (ekskl. lager) i produksjonsstatistikkens bedrifter i årene 1946-48 1 694 mill. kr. (se side 23). Arlig produksjonsindeks m. v. På grunnlag av oppgavene i produksjonsstatistikken beregner Byrået en årlig volumindeks for industrien. Resultatet av beregningene for 1948 er gitt i tabell V hvor det også er tilbakegående oppgaver. I forhold til 1947 er produksjonen økt i alle industrigrupper med unntak for kjemisk og elektrokjemisk industri, som viser en liten nedgang. Den viktigste bedrift i denne gruppen er Norsk Hydro. Oppgavene til produksjonsstatistikken fra denne bedrift gjelder regnskapsåret 1. juli-30. juni, slik at oppgavene for 1948 egentlig gjelder 1: juli 1947-30. juni 1948. Det var i denne periode industrien var hardest ramt av kraftmangelen som følge av tørken sommeren og høsten 1947. Dette gir en forklaring på nedgangen i denne industrigruppen. Indekstallet for hele industrien økte med 11.6 pst. fra 1947 til 1948 mot 18.3 pst. fra 1946 til 1947. Den største økingen fra 1947 til 1948 faller på olje- og fettindustrien med 33.8 pst. Denne industri er for en stor del avhengig av utbyttet av fiskeriene, og i 1948 var det rekordår for oppfisket kvantum sild. Stor øking viste også
8 Tabell V. Årlig produksjonsindeks 1938=100). Industrigrupper 1937 1938 1939 1940 1944 1945 1946 1947 1948 Produksjonsmiddelindustri: I alt 98.4 100.0 '105.7 i 89.5 60.4 50.6 90.7 109.4 124.5 For eksportmarked 95.6 100.0 102.9 73.2 46.8 37.2 62.9 75.9 88.4 For hjemmemarked 100.1 100.0 '107.5 ' 99.6 68.9 59.0 108.1 130.4 147.1 Konsumpsjonsindustri: I alt 103.6 100.0 '109.6 1 98.5 69.5 67.8 108.6 124.5 134.5 For eksportmarked 123.2 100.0 '119.7 ' 92.1 47.5 60.1 119.5 138.1 150.5 For hjemmemarked 100.0 100.0 '107.7 1 99.7 73.7 69.3 106.5 121.9 131.4 Eksportindustri i alt 100.9 100.0 106.1 1 76.9 47.0 41.6 73.8 87,9 100.4 Hjemmeindustri i alt 100.0 100.0 1107.6 " 99.7 71.0 63.5 107.4 126.7 140.3 I. Malm- og metallutvinn 87.9 100 100.6 67.6 48.0 18.5 47.5 62.2 76.1 II. Jord- og steinindustri 108.6 100 115.0 89.4 94.1 62.7 111.4 126.0 139.3 III. Jern- og metallindustri 97.1 100 104.0 1 98.0 65.0 57.0 109.0 130.0 148.0 IV. Kjemisk og elektr.kj. ind.... 93.5 100 1111.11 91.3 59.4 78.3 104.5 117.4 116.4 V. Olje- og fettindustri 88.7 100 1 99.8 ' 84.9 52.9 40.1 70.0 92.9 124.3 VI. Gassverk 96.2 100 101.2 96.1 81.5 28.1 77.8 87.8 95.3 VII. Treindustri 101.5 100 1113.6 1122.2 81.1 69.4 113.6 139.8 149.6 VIII. Papirindustri 123.7 100 117.7 74.8 45.6 46.5 91.8 107.4 123.5 IX. Lær- og gummivareind 118.5 100 1113.1 1 93.3 72.4 53.7 110.6 139.3 166.9 X. Tekstilindustri 110.0 100 113.6 1100.4 63.1 64.0 101.1 123.8 144.4 XI. Bekledningsindustri 100.7 100 105.0 105.1 43.8 45.6 80.8 102.4 125.0 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 98.9 100 1 104.7 1103.4 80.2 78.3 114.9 130.2 132.4 XIII. Polygr. ind, og bokb 95.3 100 102.0 84.0 73.0 75.0 102.0 105.0 110.0 Rettet. Alle grupper 100.4 100 '107.1' 92.7 63.8 56.9 97.2 115.0 128.2 papirindustrien og bekledningsindustrien. Av de enkelte industrigruppene var det i 1948 bare malm- og metallutvinning og gassverkene som hadde lavere produksjonsnivå enn før krigen. Av gruppen malm- og metallutvinning var metallutvinningen kommet opp på førkrigsnivået mens malmutvinningen lå langt under dette nivået. Dette skyldes vesentlig de før nevnte krigsødeleggelsene ved vår største jernmalmgruve, men også produksjonen av svovelkis lå i 1948 under førkrigsnivået. De høyeste indekstall i forhold til før krigen viste de typiske hjemmeindustriene jern- og metallindustri, treindustri, lær- og gummivareindustri og tekstilindustri. Blant de industriene som viste lavest indekstall var foruten malm- og metallutvinning også kjemisk og elektrokjemisk industri som begge er typiske eksportindustrier. Papirindustrien som også er eksportindustri, lå godt over nivået i 1938 og 1939 og var kommet opp på samme nivå som i toppåret 1937. Innen papirindustrien er det særlig papir- og papirvarefabrikkene som liar økt produksjonen. Tremasse- og celluloseproduksjonen var i 1948 ennå ikke kommet opp på førkrigsnivået. Etter krigen er en forholdsvis større del av tremasse- og celluloseproduksjonen gått til innenlandsk papirproduksjon enn før krigen. «Eksportandelen» av tremasse- og celluloseproduk-
9 sjonen, dvs, den prosentdel av produksjonen som gikk til utførsel, sank således for tremasse fra 57.3 pst. i 1938 til 48.4 pst. i 1948 og for cellulose fra 56.8 pst. i 1938 til 35.8 pst. i 1948. For hele eksportindustrien under ett økte indekstallet med 14.2 pst. fra 1947 til 1948 og kom dermed opp på førkrigsnivået. Indekstallet for hjemmeindustrien økte med 10.7 pst. i samme tidsrom og lå i 1948 vel 40 pst. over. 1938-nivået. En fordeling av industrien på produksjonsmiddelindustri og konsumpsjonsindustri viser at de industriene som produserer konsumvarer i 1948 hadde høyere produksjon i forhold til for krigen enn de industriene so m produserer produksjonsmidler. Økingen i indekstallet for produksjonsmiddelindustrien fra 1947 til 1948 var dog større enn økingen i indekstallet for konsumpsjonsindustrien, nemlig henholdsvis 13.8 og 8 pst. Ved å sammenlikne oppgavene over produksjonsindeksen med oppgavene over utførte timeverk og tallet på sysselsatte arbeidere får vi et uttrykk for hvorledes produksjonen pr. arbeidsinnsats har utviklet seg etter krigen i forhold til før krigen. Følgende oppstilling viser utviklingen (1938 = 100): 1945 1946 1947 1948 56.9 A. Produksjonsindeks 97.2 115.0 128.3 B. Utførte timeverk 87.4 111.0 126.1 134.3 C. Sysselsatte arbeidere 95.0 115.7 129.3 137.8 Produksjon pr. timeverk (-11) 65.1 87.6 91.2 95.5 Produksjon pr. sysse1satt(04) 59.9 84.0 88.9 93.1 Spørsmålet om produksjon pr. arbeidsinnsats i industrien er mer utførlig behandlet i Byråets publikasjon «Økonomisk utsyn over året 1949» side 57-58. I tabell IV side 6 er det gitt en oversikt over produserte mengder av viktigere industriartikler i årene 1937-39 og 1945-48. Fylkesvis fordeling av den industrielle virksomhet. Fra og med 1933 har Byrået utarbeidd en fylkesvis oversikt over den industrielle virksomhet som produksjonsstatistikken omfatter. Fordelingen gjelder tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og fra 1934 også råstoffverdi. en av råstofforbruket utgjør en høyst varierende andel av produksjonsverdien i de ulike industrier. Produksjonsverdien er derfor ikke noe særlig godt mål når en skal sammenlikne industriens økonomiske betydning i de ulike fylker. For å komme fram til et bedre sammenlikningsgrunnlag er råstoffverdien trukket fra bruttoproduksjonsverdien. Denne differanse er kalt den «tillagte»verdi. Når man i denne sammenheng ikke har nyttet bearbeidelsesverdien
Tabell VI. Produksjonen av viktigere industriartikler. 10 Produkter 1937 1938 1939 1945 1946 1947 1948 I. Malm- og metallutvinning. Koppermalm 30 687 35 105 32 169 9 785 15 688 19 154 21 064 Svovelkis, også kopperholdig» 1 048 300 1 027 776 1 024 953 247 465 539 850 720 015 735 02] Nikkelmalm, kopperholdig.» 22 147 34 220 29 070 12 701 - - - Jernmalm og titanjernstein» 1 075 558 1 474 478 1 395 435 106 850 112 546 197 509 289 31( Sinkmalm og blyerts....» 18 006 15 089 11 823 2 483 6 935 8 960 10 46. Kopper» 8 302 10 547 10 458 1 692 7 549 7 920 8 93f. Nikkel» 6 740 8 467 9 121 1 555 5 191 7 796 8 40] Aluminium» 23 043 29 035 31 130 4 608 16 692 21 725 31 04] Ferrolegeringer» 145 154 135 627 147 186 19 156 62 349 90 718 139 OH Sink» 41 276 46 523 45 917 9 228 30 210 34 580 42 00( Rujern» 36 084 38 121 43 599 31 839 73 061 74 602 63 409 [I. Jord- og steinindustri. Gatestein 84 873 52 588 48 681 21 939 20 512 19 106 22 329 Kantstein og fortausheller» 32 002 24 702 15 617 2 903 2 902 3 790 4 213 Sement» 320 481 331 601 390 284 141 800 436 211 472 612 526 181 Sementrør» 20 088 21 161 24 727 18 660 42 434 48 946 56 793 Murstein (tegl).... 1000 stk. 96 507 75 793 106 327 43 849 82 593 97 195 74 011 Drensrør (tegl)»» 10 573 9 704 9 122 13 609 8 737 9 005 9 596 Porselen og steintøy.... 2 545 2 217 2 631 1 557 1 831 2 106 2 86C Glassproduksjon, i alt...» 21 185 15 710 19 419 15 899 25 245 24 718 21 173 [II. Jern- og metallindustri. Ovner, kaminer 4 062 3 488 4 015 4 430 5 325 5 961 656 Komfyrer, kabysser...» 2 371 1 937 2 072 1 975 3 577 3 051 3 177 Maskinstøpegods til salg.» 12 620 12 837 12 887 7 090 10 707 12 443 14 451 Armatur» 3 005 2 519 1 420 679 1 255 1 576 2 836 Kokekar o. 1. av aluminium» 331 354 397 170 371 532 796 frådstift» 8 894 8 230 9 969 4 189 9 110 9 664 10 304 Spiker, dogs, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosom..» 6 104 2 313 13 518 1 841 3 294 3 519 3 840 Skruer, alle slags, muttere, bolter, nagler m. v....» 7 032 6 318 7 004 2 902 4 635 4 318 4 643 Tern- og ståltråd» 14 102 13 365 17 880 10 326 20 767 18 176 18 874 Elermetikkemballasjel..» 6 053 6 000 5 476 1 900 4 334 4 444 6 606 Armen blikkemballasjel» 3 414 3 359 5 875 1 644 4 612 5 146 6 531 Dampskip av jern og stål:2 1000 kr. 26 060 27 182 24 503 3 450 31 384 52 675 73 726 Aotorskip» 2 * 11 089 15 260 18 750 7 612 18 546 35 410 466T? Sykler stk 39 050 46 190 44 494 31 905 50 535 52 947 57 668 Karrosserier til automol3iler» 2 435 2 397 1 512 120 355 688 665 Ploger....» 4 806 4 607 6 301 4 714 4 756 6 223 6 348 Elarver, alle slags...» 3 665 4 809 6 109 5 541 8 425 7 752 6 868 Aotorer 3 f stk. 2 245 2 382 2 667 1 111 1 688 2 208 2 194 1I-1.K. 29 058 28 770 32 982 15 832 22 579 24 488 28 417 Aaskiner, apparater og deler derav for tremasse-, cellulose- og pai ustri, 1000 kr. 5 772 3 697 4 504 3 251 4 880 5 388 7 372 13rind 3kytevåpen og ammunisjon» 5 953 6 650 8 239 18 296 5 072 8 106 11 626 3eneratorer, elektromotorer og transformatorer» 4 884 5 696 6 582 7 426 11 024 12 580 20 695 1 Ved de selvstendige blikkemballasjefabrikker. 2 en av det utførte nybyggingsarbeid. 3 Eksklusive elektro-, diesel- og flymotorer.
11 Tabell VI (forts.). Produkter 1937 1938 1939 1945 1946 1947 1948 Mottaker pparater for kringkastinag stk. Elektriske ledninger og kabler Elektriske komfyrer og stekeovner stk Korpus- og små, sølvarbeider kg. Skjeartikler i sølv IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Sprengstoff og fyrstikker.. Oljemaling, alle slags... Malerlakker og maleroljer, an dre enn kokte linoljer..» Forskj. farger etc., vesentlig tørre farger Superfosfat Kalksalpeter Natriumnitrat Kalkammonsalpeter Ammoniumnitrat Salpetersyre, konsentrert Karbid' Cyanamid V. Olje- og fettindustri. Sildmjøl Fiskemjøl» Sildolje hl Grønnsåpe Vaskesåpe» Såpepulver * Toalettsåpe * Herdet fett, vegetabilske og mineralske oljer og fôrmjøl 1000 kr. VI. Gassverk. Gass 1000 m 3 Koks og koksgrus VII. Treindustri.»»»»»»»»» 52 102 53 320 41 137 8 798 62 211 135 502 154 927 7 586 7 069 9 553 1 711 7 022 11 029 11 023 35 451 37 242 38 430 11 747 20 189 19 797 21 092 14 263 13 240 11 667 3 755 7 613 11 510 8 975 16 920 17 029 19 534 8 372 15 929 31 479 19 457 8 641 8 387 9 237 5 926 7 153 9 037 9 056 2 818 2 850 3 121 1 993 6 828 7 384 7 444 2 317 2 028 3 470 404 2 477 3 475 3 023 5 663 5 366 6 563 2 225 4 692 6 549 8 422 18 457 31 040 35 518 11 480 18 571 25 864 32 894 318 677 329 491 343 183 476 806 529 791 473 098 435 235 29 161 21 397 34 043 2 885 3 370 3 014 2 680 39 352 45 846 49 272 7 748 -- 22 499 21 952 7 627 9 062 2 703 2 555 2 792 3 624 3 058 9 624 9 996 9 515 4 523 3 502 6 257 7 744 39 473 51 225 70 897 11 421 11 125 20 247 21 871 37 134 45 586 32 880 13 138 28 762 45 908 38 076 51 616 88 322 65 500 50 643 51 134 55 933 109 939 15 236 15 438 18 160 5 383 7 281 12 353 10 904 135 942 282 311 208 091 161 498 163 502 243 433 450 000 11 166 11 291 12 306 278 417 535 599 2 373 2 455 2 929 554 2 015 2 545 3 648 2 660 3 277 4 057 6 318 8 175 8 981 9 814 1 598 1 712 2 063 904 1 369 2 161 2 664 70 860 61 541 58 580 27 401 102 845 194 589 272 781 41 927 43 609 45 135 13 679 37 061 42 757 46 666 76 812 75 458 74 185 17 399 51 843 55 864 59 479 Skurlast 2 (ekskl. kassebord) m3 817 961 869 894 871 218 506 045 825 973 977 856 1 026 173 Høvlet last --* Kassebord 3 560 463 183 757 525 772 164 756 653 535 198 401 253 230 82 179 421 232 118 330 512 636 183 231 574 183 202 492 Tønner og fustasjer av tre stk. 904 524 756 226 853 258 646 147 992 009 1 137 006 1 288 458 Kasser 3 925 294 3 107 018 3 391 778 1 138 277 1 950 794 2 393 205 2 693 574 Dører Vinduer Mobelsnekkerarbeider. 1000 kr. 109 648 103 534 14 520 111 635 117 366 15 252 141 247 137 061 19 000 66 540 96 587 33 740 148 781 198 606 44 689 191 948 233 895 54 215 213 779 218 266 65 207 Eksklusive karbid til cyanamidframstilling. 2 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften 3 Høvlet og uhøvlet. 2
12 Tabell VI (forts.). Produkter 1937 1938 1939 1945 1946 1947 1948 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. Mek. tremasse, vat beregnet' 1 086 744 899 167 939 508 209 827 559 714 620 521 862 938 Sulfittcellulose i alt, tørr beregnet 478 564 401 384 431 668 129 639 188 316 262 885 317 748 Sulfatcellulose i alt, tørr beregnet' 73 879 53 947 63 306 19 081 41 993 56 926 66 095 Pakkpapir. 136 727 95 742 127 010 68 593 121 364 136 643 139 065 Trykkpapir 241 494 204 325 241 664 84 257 188 326 201 957 226 269 Herav avispapir. 190 092 160 227 177 563 54 582 111 231 120 131 145046 Skrivepapir 33 503 23 071 37 376 15 010 41 866 46 346 51 128 Papp og kartong 50 533 40 753 55 771 24 669 60 047 70 735 84 475 Konvolutter 1000 stk. 281 566 242 536 258 834 339 061 369 441 341 339 374 531 Poser 590 542 511 380 688 638 529 212 563 625 613 294 622 631 Papp og kartongarbeider 1000 kr. 7 044 6 970 8 372 15 865 24 325 34 726 39 308 IX. Lær- og gummivareindustri. 1 Sålelær 981 1 676 1 240 1 147 595 403 Vacbelær Fettlær og plattlær, logarvet Produksjon ved gummivarefabrikkene, forskjellige gummivarer 1000 kr. X. Tekstilindustri. Ullgarn (til salg og til eget bruk)... Bomullsgarn (til salg og til eget bruk).. Ullvarer (vevde). Bomullstøyer Lin-, jute- og cellulltøy Stromper 2 Dusin Annen trikotasje2. XI. Bekledningsindustri m. v. Frakker' stk. Dresser' Kåper 3 Kjoler 3 Frakker og kapper, impregnerte' Arbeidsklær for menn 3. 1000 stk. Undertøy av silke og kunstsilke for kvinner 3 Skjorter 'dus 18 031 16 990 4 987 4 155 2 897 2 729 3 340 2 829 3 938 3 105 1 209 862 433 008 426 056 2 203 1 920 58 727 51 577 208 289 209 812 100 085 92 802 152 575 139 084 38 075 41 550 1 136 1 016 376 313 86 939 70 370 86 908 84 754 687 597 611 105 2 022 1 192 2 362 2 756 3 125 1 221 177 702 1 036 1 264 305 181 280 246 210 21 769 22 629 46 115 64 340 83 737 4 536 3 789 5 485 6 449 6 678 3 040 795 2 513 2 901 3 305 3 130 2 369 3 244 3 788 4 185 3 574 420 2 230 2 954 3 461 1 151 4455 132 395 459 490 568 277 296 318 299 440 153 528 470 2 155 741 1 465 2 137 2 549 49 113 20 461 42 392 45 398 51 191 205 892 136 908 187 713 226 090 269 013 98 788 31 148 70 725 91 274 113 921 135 409 18 571 130 780 139 576 137 019 48 256 228 3 555 17 698 27 476 849 305 607 882 926 346 91 95 146 358 107 254 9 411 60 948 116 077 124 487 72 900 34 636 57 097 79 017 112 785 632 374 300 958 623 244 699 476 959 930 Luer' Fettiverskotoy par Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud med gummisåler» 108 845 115 638 184 780 259 28.0 507 499 187 502 262 375 Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud... par 1 406 942 1 475 244 1 545 493 460 446 1 649 061 2 021 956 1 934 518 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 2 Av ull, halvull, bomull, kunstsilke og cellull. 3 Eksklusive leiearbeid, bare produksjon for egen regning. 4 CellUlitOY.
13 Tabell VI (forts.). Produkter 1937 1938 1939 1945 1946 1947 1948 Skotoy av sjevrå o. 1. fine skinn Skotøy av lakkert skinn. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Hvetemjøl, siktet,.... Rugmjøl» Blandet hvete- og rugmjøl, siktet1 Brødmjøl' Grynmj ø1 1 Havregryn Hvetemjøl, sammalt' (grøpp) Rugmjøl,»» 2 Byggmjøl,» Maisgrøpp ' Kli (hvete og rug)". K raftfórblandinger 2. Kokesjokolade Spisesjokolade Konfekt Drops Margarin Røykt småsild i olje.» brisling» * småsild i tomat» brisling»...» småsild i olje og tomat» brisling»» Fiskeboller, -kaker, -pudding Råsprit 1000 liter 100 % Akevitt»- Likører.. 1000 liter vol. 01, klasse I hl * IT» III Alkoholfritt øl Selters, farris o. 1. mineralvann Sukkerholdige mineralvann.» Sigarer og sigarillos.. 1000 stk. Sigaretter Røyketobakk Skråtobakk Snus XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykning av egne aviser 3 1000 kr. Trykning av aviser for andre Annen trykning... Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid.. 601 430 579 011 643 740 10 073 40 888 253 672 444045 248 438 202 940 201 920 18 164 123 257 221 551 94 580 99 995 118 010 51 624 135 831 122 770 146 982 6 438 6 208 4 596 35 392 29 930 3 043 161 73 981 76 096 71 730 3 322 50 089 78 531 70 826 10 496 92 574 28 4 328 3 653 4 175 6 580 5 535 8 971 9 342 7 880 7 202 9 318 13 744 12 528 12 949 9 404 22 883 24 193 32 806 33 430 30 926 40 573 40 515 15 821 16 382 18 374 4 830 7 270 12 910 11 717 5 132 6 162 4 062 244 922 835 5 732 79 183 73 947 69 393 16 136 41 339 60 236 79 028 72 206 71 493 74 846 33 003 60 946 35 207 35 607 98 142 93 565 91 505 1 826 18 696 37 967 50 650 1 804 2 112 2 591 407 1 279 1 164 1 332 3 902 4 576 5 173 930 3 704 4 256 4 397 363 411 355 60 74 85 2 049 2 012 2 097 261 1 063 1 412 1 527 53 399 54 699 55 357 26 390 54 379 62 330 61 196 17 978 10 679 12 762 7 873 3 184 11 100 15 883 7 595 11 963 5 151 3 855 10 806 7 444 6 750 2 606 1 974 3 304 27 84 1 106 543 1 087 1 089 907 165 217 286 260 445 131 84 2 081 8 088 5 370 7 127 1 689 4 457 6 414 11 922 3 197 3 238 2 883 263 1 896 872 1 240 1 312 942 1 160 1 594 2 899 1 901 1 057 319 206 256 537 392 511 598 9 991 10 304 11 700 444 631 74 061 37 296 31 650 361 203 354 777 364 938 25 185 445 608 487 178 453 039 119 645 124 767 139 007 30 378 17 559 16 564 17 769 20 784 157 319 136 238 130 041 115 676 51 375 53 317 51 864 36 787 42 564 73 750 84 687 64 514 78 130 85 359 220 422 195 536 181 542 163 865 23 709 24 714 24 916 5 018 7 467 13 715 26 183 841 317 832 635 908 874 516 668 1 287 696 1 547 896 1 505 758 1 449 1 517 1 667 851 2 141 2 353 2 346 606 592 569 204 528 430 451 436 465 472 287 495 507 553 14 339 5 219 18 261 7 701 6 937 15 552 6 874 21 082 6 687 7 387 19 605 5 229 23 046 5 164 7 376 19 747 8 494 35 388 8 255 14 957 22 221 8 599 53 758 11 221 19 480 1 26 473 67 635 13 375 20 740 28 712 70 411 14 452 22 969 Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2 Produksjon far egen regning, ekskl. leieformaling. 3 For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).
14 Tabell VII. Fylkesvis oversikt for 1948. Fylker Antall bedrifter Utførte timeverk 1 000 t.v. Pst. av total Bruttoproduksjonsverdi 1 000 kr. Pst. av total Østfold Akershus Oslo' Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 529 316 1 266 274 211 323 284 225 136 169 466 289 280 82 429 277 138 171 62 29 49 612 15 819 89 740 11 078 13 130 29 712 24 857 23 495 6 776 11 673 34 912 27 448 21 215 5 248 18 977 19 112 7 099 7 874 2 439 419 11.8 3.8 21.3 2.6 3.1 7.1 5.9 5.6 1.6 2.8 8.3 6.5 5.0 1.3 4.5 4.5 1.7 1.9 0.6 0.1 977 865 318 273 1 537 538 325 680 161 745 530 597 406 867 412 794 81 648 219 808 446 666 417 299 237 284 76 655 191 411 268 029 110 052 76 638 32 462 5 524 14.3 4.7 22.5 4.8 2.4 7.8 5.9 6.1 1.2 3.2 6.5 6.1 3.5 1.1 2.8 3.9 1.6 1.1 0.4 0.1 Riket 5 956 420 635 100.0 6 834 835 100.0 Fylker 1 000 kr. Råstoffverdi Pst. av total Tillagt verdi (Bruttoprod.- verdi råstoffverdi) 1 000 kr. Pst. av total Østfold Akershus Oslo' Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 513 913 111 820 563 700 114 825 67 246 255 E 02 207 291 147 375 37 471 129 343 220 950 209 130 95 821 38 239 95 271 95 893 71 303 30 325 15 392 3 367 17.0 3.7 18.6 3.8 2.2 8.5 6.9 4.8 1.2 4.3 7.3 6.9 3.2 1.3 3.1 3.2 2.4 1.0 0.5 0.1 463 952 206 453 973 838 210 855 94 499 275 095 199 576 265 419 44 177 90 465 225 716 208 169 141 463 38 416 96 140 172 136 38 749 46 313 17 070 2 157 12.2 5.4 25.6 5.5 2.5 7.2 5.2 7.0 1.2 2.4 5.9 5.5 3.7 1.0 2.5 4.5 1.0 1.2 0.4 0.1 Riket 3 024 177 100.0 3 810 658 100.0 1 Tallene for Oslo omfatter fra og med 1948 også Aker som tidligere hørte med til Akershus.
15 som selvsagt ville gi det beste mål, er det fordi det ville kreve betydelig mer arbeid å foreta de nødvendige beregninger. Når de ulike industristrøk skal sammenliknes ut fra et sysselsettingssynspunkt, er naturligvis utførte timeverk det beste mål. Den prosentvise fordeling i tabell VII viser at Oslo i 1948 hadde over en femtepart av landets industrielle virksomhet målt etter utførte timeverk og vel en fjerdepart målt etter «tillagt» verdi. Ved sammenlikning med tidligere år må det tas i betraktning at Aker er innlemmet i Oslo fra og med januar 1948. I 1947 hadde Oslo (ekskl. Aker) 17.4 pst. av utførte timeverk og 21.1 pst. av «tillagt» verdi. De tilsvarende prosenttall for Aker alene var henholdsvis 4.8 og 4.3. Nest etter Oslo viste Østfold og Buskerud de høyeste tall. Akershus som 11947 og tidligere år lå på tredjeplassen, mistet ifølge produksj onsstatistikken om lag halvparten av sin industrielle virksomhet ved innlemmelsen av Aker i Oslo. De laveste tall viste de to nordligste fylkene. Av følgende oppstilling framgår det hvorledes den industrielle virksomhet fordelte seg prosentvis på de tre hovedlandsdelene i 1938 og 1948: Timeverk «Tillagt» verdi 1938 pst. 1948 pst. 1938 pst. 1948 pst. Østlandet Sørlandet og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge 62 61 67 71 28 30 23 22 10 9 10 7 Mens Østlandets relative andel av timeverkene er gått litt ned fra 1938 til 1948, er den relative andel av den «tillagte» verdi gått opp fra 67 til 71 pst. Vesentlig som følge av økingen i avgiftene til staten på flere av produktene i nærings- og nytelsesmiddelindustrien (tobakk, brennevin, sjokolade etc.) er den «tillagte» verdi i denne industrien steget mer i forhold til utførte timeverk enn i de fleste andre industriene. Også i papirindustrien er økingen i «tillagt» verdi i forhold til utførte timeverk forholdsvis stor. Den største delen av begge disse industriene ligger på Østlandet. Nærmere detaljer om industriens fordeling på de ulike fylker finnes i tabell VIII, side 16, hvor tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og råstoffverdi for industrigruppene i 1948 er fordelt på fylker. I enkelte tilfelle har flere grupper måttet slås sammen forat ikke oppgavene fra de enkelte bedrifter skulle komme til syne.
16 Tabell VIII. Antall bedrifter, utforte timeverk, brutto- Hovedgrupper Antall bedrif ter Utforte timeverk Råstoffverdi Utforte timeverk Antall bedrifter Produksj onsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi 1000 1000 kr. 1000 kr. 1000 1000 kr. 1000 kr. Østfold Akershus I. Malm- og metallutvinning 1 II. Jord- og steinindustri 83 III. Jern- og metallindustri 117 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 8 V. Olje- og fettindustri 7 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 118 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 27 IX. Lær- og gummivareindustri.... 16 X. Tekstilindustri 18 XI. Bekledningsindustri 51 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 64 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 18 Alle grupper. 529 147 3 639 11 577 558 1 200 20 5 521 11 714 4 445 2 905 4 473 2 829 584 27 737 127 867 18 112 185 953 304 68 527 308 178 65 339 48 637 52 413 71 401 3 397 4 122 51 326 10 480 145 501 153 37 862 151 790 24 496 25 657 26 034 35 634 858 49 612 977 865 513 913 Buskerud 28 59 18 2 137 11 6 8 7 35 5 877 5 928 710 170 4 545 1 888 234 671 364 349 83 11 019 49 409 22 721 55 391 52 081 5 218 10 189 3 700 107 924 621 4 472 11 631 10 664 31 861 30 634 2 964 4 845 1 587 13 063 99 316 15 819 318 273 111 820 Vestfold I. Malm- og metallutvinning 2 II. Jord- og steinindustri 33 III. Jern- og metallindustri 68 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 12 V. Olje- og fettindustri 1 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 91 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 46 IX. Lær- og gummivareindustri.... 5 X. Tekstilindustri 10 XI. Bekledningsindustri 16 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 29 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier 9 Alle grupper. 323 370 1 871 7 077 1 341 60 52 2 500 10 277 1 385 2 077 1 326 805 571 1 25 893 64 349 23 240 516 28 078 312 054 17 781 23 648 16 201 14 761 4 076 4 006 21 817 11 623 290 15 296 168 905 7 614 12 595 8 728 3 233 1 395 29 712 530 597 255 502 Rogaland 1 38 69 10 7 3 56 15 4 15 11 45 10 54 1 595 13 365 702 725 60 1 774 2 545 176 1 239 840 1 476 306 1 16 917 149 800 19 801 69 770 673 20 778 64 636 2 844 19 317 9 873 30 102 2 356 284 24 857 406 867 207 291 Hordaland 4 063 60 893 12 031 55 648 370 12 754 32 264 1 581 11 670 4 492 11 007 518 I. og metallutvinning 5 II. Jord- og steinindustri 24 III. Jern- og metallindustri 115 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 5 V. Olje- og fettindustri 24 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 78 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 3 IX. Lær- og gummivareindustri.. 8 X. Tekstilindustri 32 XI. Bekledningsindustri 27 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 126 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 18 Alle grupper. 466 3 921 1 888 10 334 84 1 657 112 2 695 124 921 2 872 2 201 7 011 1 092 88 999 10 521 98 744 1 568 49 608 1 946 29 156 1 069 8 920 42 161 14 549 90 310 9 115 53 079 1 086 39 403 658 39 604 1 170 14 638 487 3 734 28 054 7 902 28 472 2 663 34 912 446 666 220 950 4 3 628 22 722 76 6 192 8 1 401 9 978 68 2 381 2 622 13 742 31 7 255 14 292 42 3 235 102 676 6 520 55 515 24 293 26 160 20 840 22 669 108 223 3 159 47 244 51 751 902 21 604 9 602 23 093 9 179 14 099 63 071 1 731 14 098 289 27 4481417 299 209 130
produksjonsverdi og råstoffverdi i 1948 fylkesvis fordelt. 17 Antall bedrifter Utførte timeverk Antall bedrifter Utførte timeverk Råstoffverdi Produksjonsverdi Råstoffverdi Produksj onsverdi Råstoffverdi Utforte Antall timeverk bedrifter Produksjonsverdi 1000 1000 kr. 1000 kr. 1000 1000 kr. 1000 kr. 1000 1000 kr. 1000 kr. Oslo Hedmark Oppland 2 18 16 327 47 1 644 426 39 619 513 382 77 2 879 93 390 16 1 087 46 702 209 4 933 94 3 137 37 836 51 2 506 34 324 44 1 847 32 225 36 4 981 65 898 225 11 655 140 401 82 9 280 457 959 165 10 878 94 161 4 375 199 552 40 905 26 951 2 475 16 712 14 868 15 835 34 808 72 984 108 655 25 580 1 529 6 185 26 496 34 2 730 21 772 3 96 1 433 128 3 769 54 473 6 1 256 29 029 4 131 3 284 6 192 1 631 8 596 6 548 53 1 138 200 010 5 145 1 315 685 6 177 566 36 871 15 725 2 816 646 3 806 47 128 405 18 23 78 12 3 5 14 47 11 1 394 5 150 2 444 2 140 44 809 510 456 183 8 328 42 901 29 660 49 029 567 9 518 7 552 12 427 1 763 493 12 440 17 668 20 295 366 4 788 4 233 6 528 435 1 266 89 740 1537538 563 700 274 11 078 325 680 114 825 211 13 130 1161 745 67 246. Telemark Aust-Agder Vest-Agder 4 690 38 2 820 46 4 057 8 6 361 2 52 49 1 423 18 4 126 2 79 11 1 340 11 1 117 26 1 102 10 328 18 440 30 669 42 740 1 126144 16 859 125 814 15 649 11 448 22 729 2 302 6 566 5 002 18 212 14 765 10 644 70 738 4 883 5 648 10 151 766 2 1 205 19 171 42 2 458 1 19 41 1 019 8 960 1 15 1 148 5 225 14 514 2 42 20 714 19 998 151 9 297 18 942 f I 3 126 9 122 298 11 773 7 339 77 5 124 7 337 1 546 421i 64 3 4 52 1 5 1 38 7 7 13 11 19 8 1 788 72 3 097 60 173 27 1 975 1 263 720 1 507 235 522 234 54 495 805 26 222 5 041 427 21 841 50 202 18 593 23 977 1 942 14 465 1 798 41 243 100 10 884 1 952 192 11 493 25 089 15 093 13 771 763 8 241 522 225 1 23 495 1412 794 1147 375 136 6 776 I 81 648 37 471 169 I 11 673 1219 808 1129 343 Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 7 101 12 4 1 18 7 13 19 51 18 29 130 8 835 405 152 413 826 285 338 2 167 4 252 1 946 1 466 1 152 75 726 14 393 2 897 8 699 8 187 3 518 4 190 25 766 39 712 40 996 12 048 268 25 190 7 004 1 203 3 854 4 255 1 429 2 777 15 260 20 607 10 769 3 205 3 7 11 1 5 22 7 9 16 1 2 452 275 274 73 282 522 262 384 710 14 42 891 1 917 1 790 8 031 5 751 2 454 3 889 9 932 20 465 47 453 6 907 3 131 1 135 2 261 3 840 280 21 215 237 284 95 821 82 5 248 I 76 655 38 239 1 169 3 750 26 526 78 3 397 25 339 3 69 2 396 26 728 21 708 2 86 1 077 111 4 115 43 209 3 69 728 25 2 899 39 809 109 5 220 33 367 36 1 508 18 731 9 191 1 297 429 18 977 191 411 323 9 830 1 361 17 291 490 22 947 309 23 722 12 467 6 194 337 95 271
Tabell VIII (forts.) 18 Ut- Antall førte be- timedrifter Hovedgrupper verk 1000 Sør-Trøndelag 1000 kr. 1000 kr. Ut- Antall forte be- timedrifter verk 1000 Produksjonsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi Råstoffverdi 1000 kr. 1000 kr. Nord-Trøndelag L Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri.... XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Alle grupper. 6 19 69 6 8 1 52 9 5 11 31 46 14 2 695 532 6 947 269 369 174 1 540 1 296 86 491 1 349 2 601 763 51 472 3 060 67 944 6 809 7 984 1 319 18 581 30 773 758 7 654 12 861 53 690 5 124 277 19 112 268 029 Nordland 20 665 2 1 338 359 11 314 23 408 9 047 21 098 19 436 3 639 219 8 295 3 704 4 950 46 771 11 202 66 2 504 32 099 19 139 806 5 979 28 712 30 229 374 2 68 4 902 6 538 8 122 4 256 6 902 5 149 841 366 18 423 19 486 1 802 1 22 8 575 4 562 95 893 138 7 099 110 052 71 303 Troms I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri... III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper. 5 24 35 1 53 24 2 4 17 6 2 635 928 1 800 12 594 918 127 79 624 157 22 515 6 992 11 323 10 941 9 711 1 1 558 12 400 1 198 171 7 874 76 638 Finnmark 7 281 917 10 230 1 602 237 3 074 20 1 162 7 601 1 689 8 688 1 11 5 366 1-- 10 932 10 178 5 468 3 73 652 263 646 3 2 80 57 1 303 556 3 896 8 364 9 582 2 162 355 4 102 790 307 30 325 62 2 439 32 462 15 392 Riket I. Malm- og metallutvinning. II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri...... VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Alle grupper. 2 3 18 4 2 8 75 178 151 499 3 482 1 476 67 29 419 5 524 42 21 639 431 208 223 447 150 486 20 132 173 860 29 899 1 463 134 510 1405697 523 781 175 15 244 353 986 123 003 2 561 199 8 817 454 978 347 485 13 1 172 20 045 9 842 647 1 276 43 832 512 402 287 154 227 41 981 1116062 573 764 139 11 380 179 219 91 090 258 32 537 452 117 253 076 609 35 267 361 175 182 046 9 744 36 963 1232181 340 239 325 17 161 141 905 39 348 3 367 5 956 420 635 6834835 3024177
19 Avgifter og tilskott. Tabell IX gir en oversikt over avgifter og tilskott henholdsvis til og fra Staten (her medregnet Prisdirektoratets prisutjevningsfond) som faller på årets produksjon. Tallene må tas med enkelte forbehold, idet de gir seg ut for å være de avgifter og tilskott som faller på årets produksjon o : påløpne avgifter og tilskott, mens oppgavene fra noen bedrifter isteden omfatter de avgifter disse bedriftene har betalt og de tilskott de har mottatt i løpet av året. På enkelte oppgaveskjemaer har spørsmålene om avgifter og tilskott enn videre vært mangelfullt besvart. På, alle de bedrifter som er med i Produksjonsstatistikken, faller det henholdsvis 613.3 mill. kr. i avgifter og 169.1 mill. kr. i tilskott på produksjonen i 1948. De tilsvarende tall for de enkelte næringsgrupper gis i tabell IX. Når en i denne tabellen har slått enkelte undergrupper sammen i sekkeposten <», er årsaken den at beløpene for avgifter og tilskott er nokså små i noen undergrupper eller at disse størrelsene i det alt vesentlige bare omfatter en enkelt bedrift i en gruppe. Byrået har ikke hentet inn opplysninger om hvordan avgiftene og tilskottene fordeler seg mellom avgifter og tilskott på bedriftenes produkter og reparasjonsarbeider og på deres råstoffer. På, grunnlag av oppgaveskjemaene har en imidlertid anslått avgiftene på råstoffer til å were ca. 30 mill. kr. (brennevinstilvirkingsavgift, prisutjevningsavgifter på råstoffer etc.) og tilskottene pa, råstoffer til om lag 113 mill. kr. (tilskott på ull, bomull, importert bomullsgarn, bunnlærshuder, hval- og sildolje etc.). Hvis vi i bearbeidelsesverdiene (se tabell 1) vil trekke fra avgiftene og legge til tilskottene, kan vi bare gjøre dette for de avgiftene og de tilskottene so m faller på bedriftenes produkter og reparasjonsarbeider. Råstoffenes innkjøpsverdier er nemlig i Produksjonsstatistikken ført opp inklusive avgifter og fratrukket tilskott. Byrået har som nevnt ikke hatt tilstrekkelig materiale til A, sette opp en slik tabell. Ut fra tabell IX er det imidlertid mulig å sette opp en tilnærmet tabell over bearbeidelsesverdiene hvor avgiftene og tilskottene på bedriftenes produkter og reparasjonsarbeider er henholdsvis trukket fra og lagt til. I så fall kan vi trekke avgiftene fra bearbeidelsesverdiene i stort sett alle grupper bortsett fra brennevinsbrenneriene hvor brennevinstilvirkingsavgiften faller med om lag 27 mill. kr. pa, råspriten. Da de fleste tilskottene til produksjonen faller på råstoffene, må de ikke legges til bearbeidelsesverdiene (de er allerede trukket fra i råstoffverdiene). Unntak herfra er stort sett bare guano-, fiskemjøl-, sildolje- og sildmjølfabrikkene som mottok tilskott på ferdigprodukter med om lag 28 mill. kr. og olje- og fettraffineriene som mottar tilskott på ferdigprodukter og råstoffer, men hvor Byrået i dag ikke har tilstrekkelig materiale til å skille ut disse størrelsene. Dessuten mottok konfeksjonsfabrikkene (XI-b Tilvirking av gangklær) om lag 4 mill. kr. i tilskott på arbeidsklær og skipsverftene om lag 9.6 mill, kr. i tollgodtgjørelser.
20 Tabell IX. Oppgaver over avgifter og tilskott. Næringsgrupper Avgifter 1 000 kr. Tilskott 1 000 kr. Alle grupper I. Malm- og metallutvinning, i alt b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling II. Jord- og steinindustri, i alt b. Steinbrott og steinhoggerier f. Sementvarefabrikker g. Teglverk, sjamottefabrikker og pottemakerier i. Glassverk III. Jern- og metallindustri, i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern- og stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker. d. Skipsbyggerier og -verft e. Framstilling av elektriske apparater og maskiner f. Automobilrep.verksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker. h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker. i. Armaturfabrikker og metallstøperier k. Gull- og sølvvarefabrikker IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri, i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker b. Farge- og fernissfabrikker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc..... e. Kjemisk-tekniske fabrikker V. Olje- og fettindustri, i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri, i alt a. Sagbruk og høvlerier. d. Møbelfabrikker e. snekkerier og trevarefabrikker VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri, i alt a. Tresliperier. b. Cellulosefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri, i alt a. Garverier b. Remfabrikker og la3rvarefabrikker e. Gummivareindustri X. Tekstilindustri, i alt a. Tilv. av sjoddi, vatt m. v. og drevfabrikker b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker. d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilvirking av snorer, garn o. 1 f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri XI. Bekledningsindustri, i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirking av gangklær 613 298 388 169 144... 388 1 038 107 247 231 172 89 275 113 18 24 972 11 758 6 335 624 2 148 1 507 447 9 608 7 978 2 3 322 2 136 301 250 3 874 181 15 8 650 5 465 4 528 1 013 147 175 53 2 741 32 193 5 233 28 791 109 880 284 75 409 28 103 26 368 81 702 1 730 385 3 911 653 1 800 632 680 1 309 122 21 44 794 56 18 778 56 25 815 201 8 867 8 817 35 8 817 3 822 5 010 4 475 23 243 67 1 615 9 598 822 9 529 1 369 3 529 439 306 163 281 5 393 5 572 3 386 1 008 4 659
21 Tabell IX (forts.). Næringsgrupper Avgifter 1 000 kr. Tilskott 1 000 kr. 115 c. Tilvirking av undertøy. '70 d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker 545 e. Oljeklede- og presenningsfabrikker m. v 57 843 f. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker. 282 XII. Nærings- og n3rtelsesmiddelindustri, i alt 481 122 3 593 a. Moller 191 2 355 b. Potetmjølfabrikker. 371 42 c. Kjeksfabrikker 446 51 d. Margarinfabrikker. 10 165 1 136 e. Hermetikkfabrikker 4 475 f. Brennevinsbrennerier 198 300 56 g. Bryggerier 838 h. Mineralvannfabrikker. 5 349 i. Tilv. av saft og syltetøy m. m 324 9 j. Sjokolade- og dropsfabrikker. 29 972 k. Tobakksfabrikker I. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri, i alt a. Trykkerier og bokbinderier 174 562 129 512 464 48 Oppgaver over anskaffelser, reparasjoner og vedlikehold i industrien i 1948. I begynnelsen av 1946 foretok Byrået en undersøkelse over de planlagte investeringer det året. Undersøkelsen omfattet foruten industrien også skipsfart, fiskeri, jordbruk, transport, boligbyggingen, staten og kommunene. For industriens vedkommende sendte Byrået spørreskjema til de største av de bedriftene som vanligvis gir oppgaver til produksjonsstatistikken. De fleste av disse beskjeftiget over 20 arbeidere, men for enkelte industrigruppers vedkommende tok en med bedrifter med over 10 arbeidere. I alt ga 1 718 bedrifter tilsvarende svar på de spørsmål som ble stilt. I tillegg til dette kom det inn oppgaver fra 27 bedrifter som var etablert i 1946. Bedriftene ga oppgaver over hvor meget de regnet med å bruke til byggearbeider, maskinanskaffelser og større reparasjoner i 1946. Samtidig ga de tilsvarende oppgave for året 1939. Resultatene av denne undersøkelsen er trykt i Statistiske Meddelelser 1946 nr. 7-9. Utpå høsten samme år ble det foretatt en tilsvarende undersøkelse for året 1947. Den ble satt i gang av Forsynings- og Gjenreisingsdepartementet i samråd med andre offentlige myndigheter. Den statistiske bearbeidelse ble foretatt i Byrået. Denne gang gjaldt undersøkelsen bare industrien. Gjennom avertissement i pressen ble alle industribedrifter også statens og kommunenes som aktet å sette i gang eller fortsette en realinvestering i 1947, anmodet om å gi forhåndsmelding på særskilt skjema. Oppgaveplikten ble dog begrenset til bedrifter som planla å investere til et beløp av kr. 15 000 og mer, eller som hadde et valutabehov for innkjøp av maskiner og apparater i utlandet på 5 000 kr. og mer. Forhåndsmeldingen skulle inneholde oppgave over de beregnede kost-
22 nader til investeringsarbeider i 1947 og etter 1947 og skulle omfatte alt byggeog anleggsarbeid, og anskaffelser av maskiner m. v. Samtidig skulle disse bedriftene gi oppgaver over de investeringskostnader de faktisk hadde hatt i 1946. Det kom inn skjema fra i alt 446 elektrisitetsverk og 2 622 andre industribedrifter. Resultatene av denne undersøkelsen er trykt i Nasjonalbudsjettet 1947, bilag 6 og i Statistiske Meddelelser 1947 nr. 1-3. PA, grunnlag av de ovenfor nevnte undersøkelser kom en altså fram til faktiske investeringstall for 1939 og 1946. Hovedformålet var dog A, få tak i bedriftenes investeringsplaner for A, skaffe et grunnlag for fordelingen av byggematerialer og valuta. Det kom derfor ikke inn oppgaver fra bedrifter som ikke hadde investeringsplaner selv om de kanskje hadde foretatt investeringer i 1939 og 1946. For A, skaffe grunnlag for en mer fullstendig statistikk over de faktiske investeringer ble det besluttet at de oppgaver Byrået innhenter til den årlige produksjonsstatistikk fra og med 1946 også skulle omfatte industriens utgifter til investeringer. Våren 1948 ble det derfor sendt ut skjema med spørsmål om investeringsutgiftene i 1946 og 1947 til alle de bedriftene som gir oppgave til produksjonsstatistikken. Resultatene for disse to år er offentliggjort i Statistiske Meddelelser 1949 nr. 1-2. Skjemaene for 1948 ble sendt ut samtidig med skjemaene til produksjonsstatistikken for samme år. Som følge av at investeringsstatistikken omfatter samme bedriftsgrunnlag som produksjonsstatistikken har en bare fått med bedrifter som hadde produksjon i tellingsåret. Unntak fra denne regel danner bedrifter som har hatt krigs- eller brannskade, og som av den grunn ikke hadde produksjon i tellingsåret, og nye bedrifter som er reist eller holder på å bli reist i tilknytting til eldre bedrifter. Disse bedrifter er kommet med i denne statistikk. Resultatene av investeringsstatistikken for 1948 er gitt i tabell 4 og 5 side 72. Tabell 4 omfatter utgifter til anskaffelser i året av ulike kapitalgjenstander. Transportmidler, maskiner osv. gjelder både nytt og brukt materiell og inventar. Utgiftene til bygninger gjelder både nybygg og innkjøp av bygninger tidligere nyttet av andre. Det er dessuten gitt særskilte oppgaver over utgifter til innkjøp av brukte maskiner og bygninger overtatt etter andre. Beløpene omfatter for det første utgifter i året til innkjøp av materialer, maskiner, bygninger osv. til betaling til entreprenører for utført arbeid og til avlønning av fremmede arbeidere for investerings- og reparasjonsarbeider. For det annet omfatter de lønn til egne arbeidere for medvirking ved montasje, tomteutgraving og andre investeringsarbeider. Tabell 5 omfatter utgifter til vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i året spesifisert på de ulike kapitalgjenstandene. Tilsvarende tabell 4 omfatter beløpene i tabell 5 betaling for vedlikeholds- og reparasjonsarbeider utført av andre, og lønn til egne arbeidere som har vent beskjeftiget med vedlikeholds- og reparasjonsarbeider. I tabell X er gitt en oversikt over hovedresultatene av investeringstellingene i 1946, 1947 og 1948 fordelt på industrigrupper og i tabell XI er gitt fordelingen på de ulike kapitalgjenstandene. I disse tabellene er utgiftene til anskaffelser,
23 vedlikehold og reparasjoner slått sammen. Tallene gjelder derfor bruttoinvesteringene. I tabell XII er bruttoinvesteringene i 1948 spesifisert på fylker. Bruttoinvesteringenes fordeling på de tre hovedlandsdelene framgår av følgende oppstilling: Mill. kr. Pst. av total Østlandet 438.8 61 Sørlandet og Vestlandet. 174.3 24 Trøndelag og Nord-Norge 108.2 15 De fleste av de bedriftene som gir oppgave til produksjonsstatistikken har også hatt investeringsutgifter. I 1948 omfattet således produksjonsstatistikken 5 956 bedrifter og investeringsstatistikken 5 194 bedrifter. De tilsvarende tall for 1947 var henholdsvis 5 785 og 5 173 og for 1946 henholdsvis 5 532 og 4 818. Investeringsstatistikken for 1948 er tidligere offentliggjort i Statistiske Meldinger 1950 nr. 2, hvor det også er tatt med resultatet av en tilsvarende undersøkelse for elektrisitetsverkene. Tabell X. Bruttoinvesteringene i industrien fordelt på industrigrupper. Mill. kr. 1946 1947 1948 I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Leer- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri Alle grupper 28.7 40.6 78.7 22.3 37.5 40.1 103.8 159.7 152.6 25.8 51.6 122.3 19.3 28.3 29.5 2.1 3.0 3.9 29.4 37.5 31.2 58.7 84.5 105.0 8.7 15.4 18.3 29.3 41.8 54.4 10.5 15.0 16.2 37.2 52.3 49.5 12.2 17.7 19.6 388.0 584.9 721.3
24 Tabell XI. Bruttoinvesteringene i industrien fordelt på kapitalgjenstander. Mill. kr. 1946 1947 1948 Transportmidler, maskiner, apparater og deler Boliger for arbeidere og funksjonærer (ekskl. tomteverdi) Sosiale velferdsanlegg (ekskl. tomteverdi) Fabrikk-, lager- og kontorbygg (ekskl. tomteverdi) industrielle anlegg, tomter og naturherligheter Uspesifisert 225.3 1 24.9 102.1 35.7 318.2 39.6 160.3 66.8 405.3 42.0 12.9 193.6 58.8 Š.7 I alt 388.0 584.9 721.3 Av dette: Brukte maskiner, apparater, deler o 1 Innkjøp av eldre bygninger, anlegg o. 1.1 11.6 3.9 14.7 5.1 18.6 6.8 Gjelder alle slags bygninger under ett. Tabell XII..Fylkesvis fordeling av bruttoinvesteringene i 1948. Fylker Antall bedrifter Transportmidler, maskiner, apparater og deler Boliger for arbeidere og funksjonwrerl Sosiale velanleggl ferds- Fabrikk-, lagerog kontorbygg' industrielle anle ggi Tomter 2,g h-e'rvirg: heter Uspesifisert I alt Av dette: Brukte maskiner, apparater o. L Innkjøp av eldre bygninger2 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. Østfold 476 55 011 4 308 1 020 26 727 1 974 716 1 836 91 592 1 437 717 Akershus 304 11 699 1 927 553 7 456 225 292 3 22 155 472 280 Oslo 999 69 077 4 715 1 906 27 732 1 971 1 109 96 106606 2 741 1 535 Hedmark 235 6 906 1 190 142 2 818 536 110 16 11 718 442 202 Oppland 194 8 902 1 166 122 4 325 478 25 1 040 16 058 464 46 Buskerud 293 30 157 3 869 1 446 15 999 3 274 477 3 445 58 667 1 253 789 Vestfold 262 23 578 2 569 530 9 462 19 779 94 53 56 065 813 225 Telemark 213 44 422 2 213 2 475 23 163 2 958 638 91 75 960 359 176 Aust-Agder 132 5 021 951 443 1 343 874 237 2 8 871 185 47 Vest-Agder 151 9 118 674 204 4 332 1 398 106 10 15 842 404 129 Rogaland 406 26 231 3 025 669 12 340 1 916 692 316 45 189 1 492 510 Hordaland 283 19 292 3 992 641 11 611 1 645 264 192 37 637 857 96 Bergen 250 14 948 399 222 6 107 3 151 177 35 25 039 734 1 069 Sogn og Fjordane.. 77 9 671 2 093 365 9 679 414 100 22 322 1 099 10 More og Romsdal.. 380 10 339 982 201 5 661 602 243 1 323 19 351 808 347 Sør-Trøndelag 257 15 948 1 380 474 5 771 1 262 652 1 25 488 930 254 Nord-Trøndelag.... 140 5 448 865 164 2 448 730 28 9 683 256 149 Nordland 159 33 775 3 279 542 10 746 5 882 56 262 54 542 3 563 133 Troms 53 1 998 136 44 963 214 42 10 3 407 206 25 Finnmark 30 3 701 2 293 735 4 951 3 381 1 15 062 125 41 Riket 5 294 405242 42 026 12 898 193634 52 664 6 059 8 731 721254 18 640 6 780 1 Eksklusive tomteverdi. 2 Gjelder alle slags bygninger under ett.
25 Ulykkestrygdepliktige industribedrifter i 1947. Denne statistikk bearbeides på grunnlag av meldinger bedriftene hvert år sender til Rikstrygdeverket i henhold til lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. Statistikkens omfang bestemmes således av loven, men omfatter bare industribedriftene under denne. I 1947 er statistikken noe endret fra tidligere år, idet tabellen over eiendomsforholdene i industrien er sløyfet (tabell 4 i Norges Industri 1947). Årsaken til dette er at det på grunnlag av de innkomne skjema ofte er vanskelig å avgjøre eiendomsforholdet, samtidig som skillet mellom stats-, kommunale og private bedrifter etter hvert et blitt mer uklart. I tabell 6 er tatt inn totaltall for alle grupper, men tabellen gjengis ellers uforandret fra tidligere på side 78. I statistikken for 1947 har en med oppgaver for 18 398 bedrifter, en øking på 122 bedrifter siden 1946. De utførte timeverk er imidlertid økt langt sterkere fra 430 mill. timeverk i 1946 til 486 mill. timeverk i 1947, dvs. en øking på 56 mill. timeverk eller 13.1 pst. (tabellene XIII og XVII). Sammenlikner en med bedriftstallet får en at det i 1947 gjennomsnittlig ble utført 26 424 timeverk pr. bedrift. Tilsvarende tall for 1946 var 23 510 timeverk og for 1938 26 225 timeverk. Alle grupper viser stigning i timeverkstallene fra 1946 til 1947. Sterkest var den for malm- og metallutvinning (19.7 pst.), bekledningsindustri (18.4 pst.) og kjemisk og elektrokjemisk industri (17.9 pst.). I forhold til 1938 viser alle grupper unntatt malm- og metallutvinning stigning i timeverkstallene. Når en fra industristatistikkens totale timeverkstall trekker timeverkene i de grupper som ikke er representert i produksjonsstatistikken får en 439 mill. timeverk (tabell I, side 2), mot 395 mill. timeverk i produksjonsstatistikken for de tilsvarende grupper. Differensen mellom disse tall er timeverkene som er utført i de bedrifter som er for små til å bli tatt med i produksjonsstatistikken. I tabell XV er disse tall gjengitt fordelt på enkelte industrigrupper. Tabell XVI gir en oppstilling over funksjonærer og lønn til disse samt utførte timeverk og utbetalt lønn til arbeidere. Det framgår av denne at funksjonærtallet er steget langt sterkere enn timeverkstallet siden 1938, henholdsvis 53.9 pst. og 28.5 pst. Sammen med tabell XVII gir den også et godt inntrykk av den kvinnelige arbeidskrafts betydning i de enkelte industrigrupper. Flest kvinner var beskjeftiget i bekledningsindustrien hvor de utførte 25.9 mill. timeverk. Av de totale antall timeverk i denne gruppe ble 68.9 pst. utført av kvinner. Også i tekstilindustrien var den kvinnelige arbeidskraft viktigst med 60.2 pst. av alle utførte timeverk. I gruppene malm- og metallutvinning, elektrisitetsog gassverk og treindustri var den kvinnelige arbeidskraft ubetydelig. Oppgaver over maskininstallasjonen og dens anvendelse er samlet i tabellene XVIII til XXII. De aller fleste av disse oppgavene omfatter bare de maskiner som har vært i drift i året, uansett hvor lang tid. Det er bare i tabellene XVIII og XIX en også har tatt med maskiner som ikke har vært i drift. Av de totalt installerte primærkraftmaskiner ble i 1947 hele 93.9 pst. anvendt
26 Tabell XIII.Ulykkestrygdepliktige industribedrifter. Industrigrupper 1937 1938 1939 1944 1945 1946 1947 I. Malm- og metallutvinning... II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt 67 63 68 67 56 47 41 970 1 001 985 923 872 1 032 1 042 2 283 2 400 2 393 2 967 3 129 3 683 3 819 151 156 150 331 311 250 237 294 283 280 245 241 255 253 588 603 607 629 621 651 668 4 685 4 841 4 802 6 563 6 409 6 614 6 502 269 272 283 286 302 335 339 188 197 191 281 293 319 314 301 298 296 316 319 343 357 664 703 717 797 863 926 1 003 3 123 3 119 3 047 2 963 3 087 3 308 3 291 490 485 500 480 499 513 529 14 073 14 421 14 319 16 848 17 002 18 276 18 398 Tabell XIV. Utforte timeverk. Tndustrigrupper 1937 1938 1939 1944 1945 1946 1947 I. Malm- og metallutvinning... II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk.. VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri 1000 1000 1000 26 915 29 013 28 154 20 042 18 284 19 548 93 379 94 391 96 028 9 991 10 166 10 927 5 997 6 572 6 375 11 251 11 935 12 121 36 312 36 351 38 159 41 370 35 418 36 721 7 888 7 231 7 551 30 087 27 176 29 750 32 560 33 317 35 847 54 204 54 225 54 857 13 876 14 123 14 526 1000 1000 1000 1000 26 294 15 299 16 666 19 941 21 445 16 637 20 539 23 317 111 178 102 336 128 422 145 091 11 939 12 762 13 373 15 773 6 088 6 310 6 919 7 898 12 418 11 875 13 524 14 748 49 818 42 371 50 329 55 953 26 127 26 355 37 311 42 007 7 376 7 048 9 751 11 365 22 366 20 652 27 304 31 290 29 786 24 242 31 691 37 523 50 373 51 103 58 340 64 691 13 379 13 333 15 504 16 552 I alt 383 872 378 202 390 564 388 587 350 323 429 673 486 149
27 Tabell XV.Små bedrifter (ikke med i produksjonsstatistikken.) Industrigrupper 1938 1946 1947 Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri Treindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri og bokbinderier grupper Antall 231 1 488 3 961 64 195 478 239 250 Timeverk 1000 1 094 10 160 9 085 492 2 060 1 515 1 770 1 646 Antall 249 2 372 5 347 85 268 429 271 389 Timeverk 1000 1 084 17 253 12 212 538 1 903 1 862 1 775 2 633 Antall 230 2 437 5 167 88 281 403 279 370 Timeverk 1000 1 124 19 768 13 299 637 2 236 1 716 2 182 3 206 I alt 6 906 27 822 9 410 39 260 9 255 44 168 Tabell XVI. Funksjonærer og kroppsarbeidere. Funksjonærer Kroppsarbeidere Industrigrupper Antall Lønn Menn Timeverk Tils. Menn 'Amin Kvinner Kvinner Tils. I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri... III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri IX. XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri. 1000 kr. 1000 1000 1000 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1 082 10 223 19 864 77 19 941 57 766 171 57 937 1 263 9 108 22 265 1 052 23 317 63 488 1 858 65 346 11 365 85 581 137 297 7 794 145 091 376 456 15 172 391 628 1 954 16 560 13 609 2 164 15 773 40 899 3 778 44 677 1 098 9 364 6 732 1 166 7 898 17 494 2 098 19 592 3 203 21 223 14 600 148 14 748 41 446 326 41 772 2 378 14 632 54 819 1 134 55 953 134 574 2 087 136 661 2 205 20 227 34 697 7 310 420071 93 977 12 734 106 711 788 6 586 8 165 3 200 11 365 22 998 5 992 28 990 1 885 14 966 12 455 18 835 31 290 31 756 31 867 63 623 2 371 17 019 11 670 25 853 37 523 30 148 44 400 74 548 5 114 36 565 43 480 21 211 64 691 111 860 34 713 146 573 986 7 334 12 703 3 849 16 552 39 987 6 730 46 717 I alt 1947» 1946» 1945» 1944» 1939» 1938» 1937 35 692 269 388 392 356 93 793 486 149 1062849 161926 1224775 33 444 225 957 351 493 78 180 429 673 856 854 118712 975 566 30 302 186 172 291 630 58 693 350 323 618 583 75 845 694 428 29 623 170 784 325 599 62 988 388 587 613 032 71 704 684 736 24 504 125 027 305 478 85 086 390 564 450 987 76 418 527 405 23 185 114 909 298 707 79 495 378 202 430 369 68 947 499 316 22 113 104 471 300 938 82 934 383 872 401 088 65 728 466 816 3
28 til drift av generatorer mens bare 4.3 pst. ble anvendt direkte til drift av arbeidsmaskiner og 1.8 pst. ikke var i drift (tabellene XVIII og XIX). I alt hadde industrien i 1947 i bruk kraft til en styrke av 2 733 540 HK (tabell XX), hvorav litt over halvparten ble anvendt til elektrolyse, smelting, elektriske dampkjeler o. 1. De industrier som nyttet mest kraft var tremasse-, cellulose- og papirindustrien, malm- og metallutvinning samt kjemisk og elektrokjemisk industri. I gruppen malm- og metallutvinning ble hele 81.6 pst. av kraften anvendt til elektrolyse, smelting, elektriske dampkjeler o. 1. og i kjemisk og elektrokjemisk industri ble 79.2 pst. anvendt til samme formål. Holder en denne kraften utenfor får en som vist i tabell XXII den kraft som blir anvendt til mekanisk drivkraft i industrien. Tremasse-, cellulose- og papirindustri var her den gruppe som anvendte mest mekanisk drivkraft. Tabell XVII. Timeverk prosentvis fordelt på de enkelte industrigrupper. industrigrupper Utførte timeverk, pst.vis fordelt på menn og kvinner Menn Pst. 1946 1947 Kvinner Pst. Menn Pst. Kvinner Pst. Utforte timeverk, pst.vis stigning fra 1946 til 1947 Menn Pst. Kvin- ner Pst. Tils. Pst. I. Malm- og metallutvinning 99.4 0.6 99.6 0.4 19.9 17.2 19.7 II. Jord- og steinindustri 95.6 4.4 95.5 4.5 13.4 16.5 13.5 III. Jern- og- metallindustri 95.2 4.8 94.6 5.4 12.3 27.4 13.0 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 86.7 13.3 86.3 13.7 17.3 21.9 17.9 V. Olje- og fettindustri 85.1 14.9 85.2 14.8 14.3 13.3 14.1 VI. Elektrisitets- og gassverk... 99.7 0.3 99.0 1.0 8.3 252.4 9.1 VII. Treindustri 98.3 1.7 98.0 2.0 10.8 32.6 11.2 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 81.2 18.8 82.6 17.4 14.5 4.2 12.6 IX. Lær- og gummivareindustri. 73.0 27.0 71.8 28.2 14.6 21.7 16.6 X. Tekstilindustri 43.9 56.1 39.8 60.2 3.8 23.0 14.6 XI. Bekledningsindustri 34.6 65.4 31.1 68.9 6.5 24.7 18.4 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 69.1 30.9 67.2 32.8 7.9 17.5 10.9 XIII. Polygrafisk industri 76.6 23.4 76.7 23.3 7.0 6.1 6.8 Alle grupper 81.8 18.2 80.7 19.3 11.6 20.0 13.1
29 Tabell XVIII. Drivkraft. Maskinenes art Vannkraftmaskiner i drift Dampkraftmaskiner i drift Eksplosjonsmotorer i drift I alt primcerkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke i drift Herav vannkraftmaskiner Samlet installert kraftmaskineri Generatorer i drift Tallene er rettet. 2 kva. f 1937 1938 1939 1944 1945 1946 1947 1000 HK 1 2 623 2 729 2 819 3 152 3 122 3 205 3 517 154 158 161 138 134 149 157 29 32 34 22 20 32 46 2 806 2 919 3 014 3 312 3 276 3 386 3 720 210 203 209 144 138 155 162 2 596 2 716 2 805 3 168 3 138 3 231 3 558 83 79 75 98 75 78 68 20 21 19 28 17 24 21 2 889 2 998 3 089 3 410 3 351 3 464 3 788 1000 kw 1 881 1 976 1 2 026 2 2 734 2 742 2 820 2 3 083 Tabell XIX. Primcerkraft. Ar Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Vannkraft Dampkraft og eksplosjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer 1937... 1938... 1939... 1940... 1941... 1942... 1943... 1944... 1945... 1946... 1947... 1000 HK 2 643 2 750 2 838 2 922 2 949 3 012 3 045 3 180 3 139 3 229 3 538 1000 HK 246 248 251 250 257 257 205 230 212 235 250 1000 HK 2 889 2 998 3 089 3 172 3 206 3 269 3 250 3 410 3 351 3 464 3 788 1000 HK 2 596 2 716 2 805 2 875 2 908 2 982 3 022 3 168 3 138 3 231 3 558
Tabell XX. Installerte kraftmaskiner til direkte bruk i 1947. Industrigrupper 30 Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorenes past. yteevne Elektrolyse, smelting, elektr. dampkjeler o. 1. I alt I. Malm- og metallutvinning HK 2 111 HK 100 427 HK 456 209 HK 558 747 II. Jord- og steinindustri 6 702 64 045 14 835 85 582 III. Jern- og metallindustri 6 899 193 565 97 441 297 905 IV. Kjemisk og elektrokjem. industri 3 213 107 032 420 977 531 222 V. Olje- og fettindustri 3 159 32 545 42 029 77 733 VI. Elektrisitets- og gassverk 481 42 405 36 243 79 129 VII. Treindustri 43 818 156 621 1 285 201 724 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 71 831 304 560 245 919 622 310 IX. Lær- og gummivareindustri 159 19 967 1 992 22 118 X. Tekstilindustri. 1 727 40 916 21 517 64 160 XI. Bekledningsindustri 12 10 302 3 158 13 472 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 21 782 111 013 33 073 165 868 XIII. Polygrafisk industri 14 12 762 794 13 570 I alt 1947 161 908 1 196 160 1 375 472 2 733 540 Tabell XXI. Kraftmaskiner til direkte bruk i 1937-1947. Elektromotorer Direkte Any, til smelting, elektro- Ar mekanisk drivkraft Antall INA. yteevne lyse o. 1. HK HK HK 1937 209 768 78 226 854 052 1 1 042 024 1 2 105 844 1938 202 909 84 925 892 545 1 063 927 2 159 381 1939 209 655 91 848 929 755 11 086 100 1 2 225 510 1940 200 147 97 084 955 6871, 2 1258185 1, 2 2 414 019 1941 196 842 108 144 1 039 822 11 073 608 1 2 310 272 1942 185 764 115 011 1 003 796 11 111 668 1 2 301 228 1943 164 883 121 642 1 052 249 '1 191 047 "2 408 179 1944 144 160 124 753 1 055 059 "1 195 266 1 2 394 485 1945 138 347 127 664 1 109 203 1 119 631 2 367 181 1946 154 956 133 585 21 119 884 11 259 992 1, 22 534 832 1947 161 908 152 553 1 196 160 11 375 472 '2 733 540 'Inklusive kraft til elektriske dampkjeler. 2 Tallet er rettet. I alt
1 31 Tabell XXII. Bedrifter, timeverk og mekanisk drivkraft fordelt pi industrigrupper. Timeverk Anv, mek. utfort av Ar Bedrifter drivkraft' Bedrifter arbeidere Timeverk utfort av arbeidere Anv, mek. drivkraftl 1 000 HK 1 000 HK 1937 1938 1939 1940 1942 1943 1944 1945 1946 1947 Den samlede industri. 14 073 383 872 1 063 820 14 421 378 202 1 095 454 14 319 390 564 1 139 410 14 565 364 431 1 155 834 16 308 401 160 1 189 560 16 607 398 209 1 217 132 16 848 388 587 1 199 219 17 002 350 323 1 247 550 18 276 429 673 2 1 274 840 18 398 486 149 1 358 068 I. Malm- og metallutvinning. 1937 67 26 915 115 140 1938 63 29 013 121 407 1939 68 28 154 125 165 1940 69 22 611 117 080 1942 78 24 552 131 248 1943 84 26 479 128 929 1944 67 26 294 134 126 1945 56 15 299 111 628 1946 47 16 666 104 315 1947 44 19 941 102 538 1937 1938 1939 1940 1942 1943 1944 1945 1946 1947 II. Jord- og steinindustri. 970 20 042 45 959 1 001 18 284 49 042 985 19 548 52 718 949 15 873 55 485 982 22 228 62 840 955 22 069 64 169 923 21 445 67 880 872 16 637 64 792 1 032 20 539 68 319 1 042 23 317 70 747 III. Jern- og metallindustri. 1937 2 283 93 379 125 316 1938 2 400 94 391 137 576 1939 2 393 96 028 148 482 1940 2 374 91 356 154 372 1942 2 663 110 348 136 153 1943 2 785 110 748 173 069 1944 2 967 111 178 172 280 1945 3 129 102 336 180 423 1946 3 683 128 422 2 183863 1947 3,819 145 091 20)464 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1937 1938 1939 1940 1942 1943 1944 1945 1946 1947 151 9 991 84 773 156 10 166 81 555 150 10 927 83 513 165 10 116 84 364 280 14 024 87 338 308 14 406 78 786 331 11 939 93 884 311 12 762 97 075 250 13 373 98 234 237 15 773 110 245 V. Olje- og fettindustri. 1937 294 5 997 20 644 1938 283 6 572 22 373 1939 280 6 375 24 968 1940 272 6 774 25 371 1942 234 6 413 28 638 1943 253 6 273 31 740 1944 245 6 088 32 718 1945 241 6 310 32 668 1946 255 6 919 2 34 045 1947 253 7 898 35 704 Eksklusive kraft til elektrolyse, smelting o. Denne kraft utgjorde for hele industrien 1 042 024 HK i 1937, 1. 063 927 HK i 1938, 1 086 100 HK i 1939, 1 258 185 HK i 1940, 1 111 668 HK i 1942, 1 191 047 HK i 1943, 1 195 266 HK i 1944, 119 631 HK i 1945, 1 259 992 HK i 1946, og 1 375 472 HK i 1947. 2 Korrigerte tall.
32 Tabell XXII (forts.). 1 2 3 4 1 2 3 4 Ar Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Anv, mek. drivkraft' År Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Anv. mek. drivkraft' 1937 1938 1939 1940 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1 000 HK VI. Elektrisitets- og gassverk. 588 11 251 19 249 603 11 935 18 506 607 12 121 20 985 608 11 985 20 691 616 12 279 24 372 626 12 244 28 955 629 12 418 30 115 621 11 875 28 029 651 13 524 39 732 668 14 748 42 886 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. 1937 269 41 370 366 765 1938 272 35 418 373 461 1939 283 36 721 381 532 1940 276 28 325 377 606 1942 297 30 842 359 590 1943 307 29 827 343 145 1944 286 26 127 297 646 1.945 302 26 355 361 963 1946 335 37 311 358 393 1947 339 42 007 376 391 X. Tekstilindustri. 1936 293 29 124 30 891 1937 301 30 087 31 253 1938 298 27 176 31 779 1939 296 29 750 32 687 1940 312 26 384 33 449 1942 315 23 604 41 954 1943 323 23 082 42 234 1944 316 22 363 44 013 1945 319 20 652 43 861 1946 343 27 304 48 391 1947 357 31 290 42 643 XII Nærings- og nytelsesmidd.ind. 1937 3 123 54 204 99 310 1938 3 119 54 225 106 167 1939 3 047 54 857 106 533 1940 3 040 52 293 106 745 1942 2 941 52 372 112 004 1943 2 952 52 842 116 484 1944 2 963 50 373 117 579 1945 3 087 51 103 121 765 1946 3 308 58 340 118 522 1947 3 291 64 691 132 795 1 000 HK VII. Treindustri. 1937 4 685 36 312 126 981 1938 4 841 36 351 123 374 1939 4 802 38 159 131 716 1940 5 063 47 800 148 473 1942 6 401 57 513 170 522 1943 6 480 53 096 167 639 1944 6 563 49 818 172 186 1945 6 409 42 371 167 454 1946 6 614 50 329 180 977 1947 6 502 55 953 200 439 IX. Lær- og gummivarein ustri. 1937 188 7 888 13 824 1938 197 7 231 14 243 1939 191 7 551 14 203 1940 185 7 027 15 026 1942 215 7 002 16 021 1943 244 7 107 22 953 1944 281 7 376 17 357 1945 293 7 048 17 177 1946 319 9 751 18 141 1947 314 11 365 20 126 XT. Bekledningsindustri. 1936 679 30 339 5 459 1937 664 32 560 5 751 1928 703 33 317 6 243 1939 717 35 847 6 610 1940 762 32 522 7 031 1942 800 25 434 7 994 1943 796 26 226 8 456 1944 797 29 786 8 624 1945 863 24 242 8 224 1946 926 31 691 9 835 1947 1 003 37 523 10 314 XIII. Polygrafisk industri. 1937 490 13 876 8 855 1938 485 14 123 9 728 1939 500 14 562 10 298 1240 490 11 295 10 141 1942 486 14 549 10 286 1943 494 13 810 10 573 1944 480 13 379 10 811 1945 499 13 333 12 491 1946 513 15 504 12 073 1947 529 16 552 12 776 Se note 1 ph side 31.
Tabell 1. Produksjonsstatistikk for industrien 11948. Oversikt 1. 33 Bedriftsgrupper 1 av råstoff, brensel etc. 2 3 Bruttoproduksjons- verdi, Bearbeidelsesverdil Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 5 Innbetalt aksjekapital' Brannforsikringsverdis Bygninger og maskiner 6 Lager' 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendoma 8 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Alle grupper 6 834 835 3 454 034 3 380 801 1 435 951 1 065 812 4 690 903 1 703 232 331 681 I. Malm- og metallutvinning i alt 431 208 253 916 177 292 79 087 163 085 373 708 90 293 64 604 a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling. 58 302 372 906 4 395 249 521 53 907 123 385 24 103 5 32 439 54 984 5, 7 130 646 5 105 387 7 268 321 510 854 779 439 510 951 753 653 II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmailer b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirking av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker. g. Teglverk, chamottefabrikk og pottemakerier. h. Porselensfabrikker. i. Glassverk 173 860 10 674 16 499 5 203 16 449 35 030 25 063 27 821 10 489 26 632 59 650 2 746 2 606 1 656 5 052 17 359 11 230 6 643 2 835 9 523 114 210 7 928 13 893 3 547 11 397 17 671 13 833 21 178 7 654 17 109 70 232 4 652 8 892 1 611 7 457 8 856 8 685 13 786 5 557 10 736 45 387 1 689 3 251 714 8 896 15 365 3 154 7 040 2 660 10 618 196 009 14 831 7 961 3 968 19 757 44 754 17 386 42 038 14 973 30 341 35 601 3 463 1 526 1 685 2 120 6 623 3 338 4 237 3 450 9 159 16 612 620 701 107 1 712 8 500 1 379 3 359 66 168 III. Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o.a. jernog stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker c. Motorfabrikker. d. Skipsbyggerier og skipsverft e. Framstilling av elektr. maskiner og apparater f. Automobilreparasjonsverksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabrikker og andre metallvarefabrikker. i. Armaturfabrikker og metallstøperier j. Tilvirking av musikkinstrumenter k. Gull- og solvvarefabrikker. 1 405 697 475 953 92 224 23 591 322 839 208 743 77 622 26 169 123 983 21 869 2 614 30 090 595 204 172 804 46 977 10 118 127 065 104 859 29 967 16 825 66 091 8 674 867 10 957 810 493 303 149 45 247 13 473 195 774 103 884 47 655 9 344 57 892 13 195 1 747 19 133 498 977 194 834 21 453 7 718 128 186 59 484 36 353 5 595 27 398 7 814 1 223 8 919 150 788 44 824 11 090 1 676 39 304 927 729 5 511 627 17 615 1 469 276 667 891 436 341 636 69 627 17 108 183 288 128 301 40 519 14 085 67 991 14 170 1 005 13 706 384 148 118 286 20 557 5 614 49 838 113 115 22 503 19 002 23 933 3 958 902 6 440 101 421 53 814 1 417 640 40 862 1 831 1 187 100 1 445 118 7 ^ 1 Omfatter produksjons- og omsetningsavgifter. 2 Oppgave mangler for noen mindre bedrifter. 3 Gjennomsnittlig i året. Er lageret ikke brannforsikret, er den antatte verdi ført opp. ' Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. 1. og vannfall, hvor kraften helt eller delvis brukes i bedriften. Dessuten den bokførte verdi av statens bedrifter. 5 For Raffineringsverket A/S, Evje, ført under I b. 6 For smeltehytter ved gruver er aksjekapitalen ført under I a unntatt for Raffineringsverket A/S, Evje. ' For rujernsverket ved Christiania Spigerverk er oppgaven ført under HI b. 8 Flere storre kalkbrott eies av bedrifter som hører inn under andre grupper. Aksjekapitalen er ført under disse. 9 Høvik verk har oppgitt aksjekapitalen på gruppe II i.
34 Tabell 1 (forts.). Bedriftsgrupper Brutto- produksjonsverdi, 1 av råstoff, brensel etc. 2 3 Bearbeidelsesverdi, Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 5 Innbetalt aksjekapitall Brannforsikringsverdi' Bygninger og maskineri 6 Lageri 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendomi 8 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 353 986 170 509 183 477 65 954 229 900 583 383 99 359 42 517 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker 24 381 11 464 12 917 5 524 13 074 32 117 4 663 6 180 b. Farge- og fernissfabrikker 74 584 49 177 25 407 7 212 11 528 19 260 18 332 739 c. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker 22 262 15 430 6 832 3 869 3 975 8 023 11 761 641 d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. 21 978 12 006 9 972 4 039 3 131 13 447 10 382 256 e. Kjemisk-tekniske fabrikker. 52 720 27 758 24 962 8 451 4 529 16 691 12 272 314 f. kjemiske fabrikker.. 15 118 6 914 8 204 3 849 2 810 21 018 3 203 667 g. Elektrokjemisk industri.... 142 943 47 760 95 183 33 010 190 853 472 827 38 746 33 720 V. Olje- og fettindustri i all 454 978 376 903 78 075 33 898 50 127 190 838 141 563 6 078 a. Trandamperier 12 930 10 596 2 334 1 464 1 129 5 676 2 835 183 b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker 100 097 98 713 1 384 12 221 11 574 67 603 24 396 3 349 c. Olje- og fettraffinerier..... 276 418 232 579 43 839 11 440 31 455 91 531 100 600 2 012 d. Såpefabrikker 65 533 35 015 30 518 8 773 25 969 2 26 028 213 732 2534 VI. Gassverk 20 045 12 935 7 110 5 201 409 32 299 6 064 4 426 VII. Treindustri i alt 512 402 297 449 214 953 137 581 53 825 242 688 133 375 10 599 a. Sagbruk og høvleri 245 215 170 076 75 139 50 201 * 36 584 110 525 74 079 6 538 b. Kassefabrikker 10 715 6 821 3 894 2 493 569 4 640 2 170 262 c. Tønnefabrikker 19 829 13 084 6 745 4 005 1 019 7 809 4 416 822 d. Møbelfabrikker e. snekkerier og trevarefabrikker 103 347 120 058 47 107 53 658 56 240 66 400 35 639 41 567 4 377 10 295 46 047 66 306 23 667 25 277 810 1 557 f. Korkfabrikker 4 621 2 261 2 360 1 108 588 2 880 1 022 610 g. Borste- og penselfabrikker.. 8 617 4 442 4 175 2 568 393 4 481 2 744 VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri i alt 1 116 062 654 630 461 432 141 348 140 031 839 811 182 878 58 782 a. Tresliperier 164 450 84 515 79 935 b. Cellulosefabrikker 312 553 175 200 137 353 119 321 3 133 836 781 193 159 737 58 467 c. Papir- og pappfabrikker. 540 565 342 020 198 545 d. Papirvarefabrikker 98 494 52 895 45 599 22 027 6 195 58 618 23 141 315 IX. Lær- og gummivareindustri i alt 179 219 97 077 82 142 40 231 14 590 104 679 54 757 1 059 a. Garverier. 56 251 43 433 12 818 9 759 4 370 36 215 20 849 806 b. Remfabrikker og lærvarefabr. 37 660 18 585 19 075 7 483 4 659 22 079 10 276 40 c. Gummivareindustri 85 308 35 059 50 249 22 989 5 561 46 385 23 632 213 1 Se notene 1-4, side 33. A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har ført aksjekapital, brannforsikringsverdi Og verdi av ikke brannforsikret fast eiendom under gruppe V c. * Saugbrugsforeningen har fort aksjekapital og funksjonærer under VIII a e, mens øvrige poster er ført særskilt for de forskjellige virksomheter.
35 Tabell 1 (forts.). Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. Bruttoproduksjonsverdil Bearbeidelsesverdil Lønninger til funksjonærer og arbeidere Innbetalt aksjekapitall Brannforsikringsverdi" Bygninger og maskiner' Lager" Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendoml 2 3 4 5 6 7 8 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. X. Tekstilindustri i alt a. Tilvirking av sjoddi, vatt m. v. og drevfabrikker... b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabr, reipslagerier og tilvirking av snorer, garn og likn f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri.... 452 117 18 682 168 325 73 249 83 318 56 345 52 198 264 860 10 777 106 440 37 741 45 447 39 630 24 825 187 257 7 905 61 885 35 508 37 871 16 715 27 373 90 119 3 695 30 491 17 712 19 066 9 028 10 127 66 618 1 182 19 491 13 535 7 581 6 537 18 292 383 129 11 703 134 274 100 287 60 839 36 222 39 804 143 791 6 335 48 302 28 746 27 424 17 774 15 210 10 162 456 2 684 4 065 1 170 1 293 494 XI. Bekledningsindustri i alt 361 175 194 856 166 319 96 854 23 252 119 725 91 188 1 861 a. Skotoyfabrikker. b. Tilvirking av gangklær c. Tilvirk. av undertøy, slips, snipper etc. d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker e. Oljeklede- og presenningsfabrikker m v f. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker. 113 204 159 604 23 447 27 188 16 013 21 719 59 914 84 896 11 279 16 386 8 699 13 682 53 290 74 708 12 168 10 802 7 314 8 037 29 477 47 794 5 227 5 264 4 018 5 074 10 011 9 039 1 173 491 1 588 950 53 251 39 900 4 558 5 706 10 941 5 369 27 054 37 298 4 569 8 982 5 327 7 958 224 1 214 92 20 224 87 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt 1 232 181 433 394 798 787 117 711 107 684 536 265 309 438 13 256 a. Moller b. Potetmjølfabrikker c. Kjeksfabrikker. d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier2 g. Bryggerier. h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirking av saft og syltetoy m v j. Sjokolade- og dropsfabrikker k. Tobakksfabrikker 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri 74 600 17 363 21 204 75 436 195 366 281 696 112 370 15 780 35 433 91 410 283 270 28 253 52 367 13 346 9 738 35 222 103 658 47 438 23 860 3 815 22 305 38 821 66 560 16 264 22 233 4 017 11 466 40 214 91 708 234 258 88 510 11 965 13 128 52 589 216 710 11 989 14 527 1 052 4 430 8 516 35 525 1 383 16 489 3 255 5 289 8 965 13 453 4 827 18 158 293 1 421 9 843 17 568 1 506 335 675 2 943 2 888 5 851 3 533 8 005 123 379 6 976 15 018 40 859 94 289 24 896 121 794 8 854 13 387 39 896 25 664 21 253 73 360 4 093 2 761 5 641 68 705 7 087 34 599 2 914 9 630 20 418 71 877 8 353 4 898 113 47 801 2 409 299 3 112 48 345 640 265 279 XIII. Polygrafisk industri og bokbinðerier i alt a. Trykkerier og bokbinderier. b. Klisjéanstalter c. grafiske anstalter 141 905 117 056 4 604 20 245 42 651 33 969 768 7 914 99 254 83 087 3 836 12 p31 58 758 49 625 2 563 6 570 20 116 18 334 492 1 290 196 933 160 931 2 700 33 302 1 Se notene 1-4, side 33. 2 Se note 1, side 40. 3 A/S Tou har fort aksjekapitalen under gruppe XII a. 30 777 22 232 336 8 209 304 304
36 Tabell 2. Produksjonsstatistikk for Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksjonærer Utbetalt lønn til funksj onærer Antall arbeidere gj.sn. i året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmøller b. Steinbrott og steinhoggerier c. Tilvirking av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker. f. Sementvarefabrikker. g. Teglverk, chamotteiabrikker og pottemakerier h. Porselensfabrikker... I. Glassverk Kr. 5 956 33 591 275439573 42 1 337 12 426 016 17 389 3 430 017 25 948 8 995 999 486 1 279 10 118 657 60 67 503 548 157 151 1 109 061 7 40 361 981 50 93 753 508 4 195 1 832 695 122 230 1 494 094 75 224 1 802 474 4 108 744 074 7 171 1 517 222 Kr. Kr. 198 627 331 508 262 89 126 754 420 635 016 988 962 778 171548522 10 093 21 477 471 161 041 21 638 512 66 314 844 345 702 3 357 6 908 151 81 306 6 989 457 20 516 345 156 031 6 736 14 569 320 79 735 14 649 055 45 798 499 189 671 9 776 18 849 489 1 282 512 20 132 001 57 669 844 2 443 569 748 1 410 335 15 857 1 426 192 4 121 727 26 657 1 462 2 743 998 2 743 998 7 783 180 184 391 315 1 300 392 615 1 246 665 2 320 1 020 2 119 816 9 200 2 129 016 6 689 381 14 200 999 2 095 946 35 774 2 131 720 6 936 637 86 353 1 095 2 240 978 2 500 2 243 478 7 184 976 6 154 1 943 3 909 283 255 636 4 164 919 11 496 961 486 320 881 1 144 825 711 870 1 856 695 3 405 334 1 407 535 1 444 2 792 993 250 375 3 043 368 8 804 983 414 030 III. Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern- og stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabr c. Motorfabrikker. d. Skipsbyggerier og -verft e. Framstilling av elektriske maskiner og apparater. f. Autom obilrep.verksteder og flyfabrikker. g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker.. I. Armaturfabrikker og metallstoperier. j. Tilvirking av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker 1 463 11 989 97 126 106 569 4 286 35 610 141 33 508 4 286 372 36 192 1 351 023 186 2 406 19 671 309 142 2 348 19 568 538 277 1 018 6 948 220 24 133 1 087 656 92 655 5 264 454 38 171 1 443 971 16 21 142 811 50 251 1 751 611 63 983 126 236 128 8 274 809 134 510 937 383 820 570 18 030 160 23 977 49 312 554 1 222 960 50 535 514 156 494 521 2 729 738 2 837 4 458 997 1 459 419 5 918 416 14 093 828 3 073 234 1 194 2 465 091 2 465 091 6 366 611 17 543 36 773 960 23 579 36 797 539 108 461 158 53 930 6 931 10 804 046 3 143 411 13 947 457 32 436 777 7 478 762 4 717 10 563 055 40 074 10 603 129 29 323 980 80 379 814 1 522 489 161 606 1 684 095 4 185 884 321 456 3 735 6 089 878 1 728 557 7 818 435 18 863 351 3 269 853 932 1 863 274 96 378 1 959 652 6 144 319 225 366 184 386 053 11 690 397 743 1 053 871 26 190 1 119 1 996 731 387 135 2 383 866 6 396 270 771 252 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker 175 2 307 19 702 131 7 99 1 062 468 7 067 13 219 865 2 024 197 15 244 062 42 259 132 3 993 158 820 1 183 571 520 994 1 704 565 3 429 942 1 031 896
37 industrien i 1948. Oversikt Utbetalt.lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasj on av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1160511300 6353 180 484 401 814 094 79 840 948 3024177254 136 017 712 29 067 257 134 704 083 70 518 625 59 549 006 66 660 546 431 039 813 168 102 223 447 252 2 543 382 137 650 7 272 284 19 221 430 1 294 099 20 672 376 58 301 557 14 034 2 718 982 1 556 757 105 705 45 988 170 372 738 256 168 102 223 447 252 2 529 348 137 650 4 553 302 17 664 673 1 188 394 60 113 413 173 239 122 217 022 403 575 29 898 741 4 442 644 953 319 19 782 905 2 852 841 1 719 247 4 148 384 10 403 223 270 802 872 339 621 350 846 138 158 861 247 953 7 783 180 16 279 220 145 303 74 100 1 633 409 153 789 13 286 399 386 191 416 214 464 1 248 985 5 202 574 1 399 945 38 193 25 244 160 383 32 304 6 703 581 16 415 533 33 944 1 545 506 279 399 2 814 995 268 827 142 916 7 022 990 35 029 670 5 231 685 1 751 418 261 600 8 919 995 871 266 323 020 7 191 130 24 985 938 56 274 21 000 10 078 604 17 585 51 245 763 343 201 333 117 725 11 983 281 27 802 097 15 445 3 729 3 162 406 233 195 1 672 2 497 049 598 581 150 272 4 812 869 10 488 757 1 402 804 171 500 107 574 655 348 172 663 324 897 9 219 013 26 632 110 4 572 043 1 176 215 492 598 2 726 268 357 590 198 000 401 850 730 999 951 347 394 011 814 11 733 425 523 783 880 6 266 477 658 376 23 886 239 9 622 619 30 986 228 159 224 259 352 891 418 119 664 070 3 397 087 148 268 875 1 562 895 11 236 895 3 340 163 8 394 837 17 167 062 91 476 262 183 405 564 282 41 840 540 1 350 382 120 919 1 793 019 1 582 257 289 481 6 366 611 16 176 539 7 408 469 5 785 9 254 904 16 499 380 475 124 855 340 800 108 515 088 144 595 537 178 025 905 217 719 107 978 720 6 400 1 200 4 893 640 1 910 109 12 274 465 39 915 539 193 058 421 13 950 411 1 734 286 98 362 276 1 592 111 536 257 1 376 913 881 217 2 110 723 29 404 359 4 766 103 71 336 126 1 519 297 23 890 862 34 244 1 632 254 567 121 3 843 042 4 507 340 24 697 537 1 471 337 16 100 383 150 653 403 976 142 990 27 107 22 133 204 119 605 988 872 324 3 504 870 59 211 948 1 403 064 1 471 165 798 625 3 206 633 6 369 685 21 613 164 39 746 215 989 7 863 381 64 931 435 251 138 639 171 636 1 080 061 2 231 876 382 284 800 864 12 681 11 540 14 173 27 720 7 167 522 28 838 502 677 737 574 110 10 211 127 72 617 251 111 122 470 299 784 46 252 290 352 931 172 1 055 179 123 002 711 30 135 169 1 656 197 7 016 603 7 375 966 1 322 740 4 461 838 24 380 709 9 702 218 763 487 361 714 539 552 71 984 24 700
38 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Antall Antall funksj o- bedrifter nærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner IV. Kjemisk og elektrokjem. industri (forts.) b. Farge- og fernissfabrikker. c. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. e. Kjemisk-tekn. fabrikker f. kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjolfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker. 1 2 27 374 15 108 15 243 84 490 18 196 9 797 199 1 148 74 43 70 275 11 423 44' 407 3 4 5 6 Kr. Kr. Kr. 3 019 297 679 1 251 414 245 919 1 497 333 3 739 609 452 725 892 558 410 907 589 6 404 913 993 2 963 923 12 812 2 294 839 343 330 481 360 356 690 837 1 002 918 740 830 3 834 021 877 1 055 707 827 775 1 883 482 3 012 957 1 604 199 1 520 754 293 676 498 3 187 679 685 2 323 558 5 200 7 078 194 3 645 7 814 605 59 562 7 874 167 25 786 225 145 496 9 981 529 4 047 7 557 448 1 259 594 8 817 042 21 360 317 2 556 812 211 816 331 496 922 19 692 516 614 1 224 089 28 487 1 850 712 1 728 3 908 784 26 458 3 935 242 10 324 085 46 298 4 539 281 937 2 083 877 41 293 2 125 170 6 810 896 89 787 1 3 379 720 1 051 1 067 865 1 172 151 2 240 016 3 001 247 2 392 240 7 8 9 VI. Gassverk 13 199 1 457 246 521 1 165 225 6 518 1 171 7431 3 728 643 15 045 VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri.. b. Kassefabrikker C. Tønnefabrikker d. Møbelfabrikker. e. snekkerier og trevarefabrikker 1. Korkfabrikker g. Borste- og penselfabrikker 1 276 2 392 16 276 099 20 888 42 587 977 1 243 999 43 831 976 118 835 396 2 469 171 506 2 833 2 5 593 973 7 558 16 137 047 13 808 16 150 855 44 583 222 23 685 40 53 45 74 298 614 353 057 494 940 4 033 487 373 639 5 622 787 292 1 323 529 11 213 788 7 648 800 218 455 794 940 2 126 780 1 324 329 3 508 715 11 432 243 31 144 049 13 175 1 600 461 046 370 728 9 26 8 64 5 013 456 6 155 12 433 216 668 991 13 102 207 35 289 918 1 263 248 226 886 180 240 407 70 691 311 048 743 690 137 578 560 300 361 452 698 263 656 716 354 1 439 022 568 839 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri I alt 227 2 544 24 605 558 18 268 36 119 685 5 861 551 41 981 236 105 249 403 11 492 901 a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker d. Papirvarefabrikker 45 22 61 99 1 21 997 547 2 326 5 455 237 23 874 5 479 111 14 709 355 40 690 219952 612 4 602 10 905 084 88 771 10 993 855 31 496 522 127 384 8 232 16 378 073 2 454 141 18 832 214 48 035 526 4 959 215 4 652 946 3 108 3 381 291 3 294 765 6 676 056 11 008 000 6 365 612 IX. Lær- og gummivareindustri i alt 139 963 7 857 084 5 433 8 035 619 3 344 386 11 380 005 25 499 233 6 874 252 a. Garverier. b. Remfabrikker og lærvarefabrikker c. Gummivareindustri... 46 52 41 191 255 517 1 788 544 1 196 2 527 603 124 685 2 652 288 7 723 251 246 864 1 816 915 1 077 1 368 509 805 764 2 174 273 4 108 593 1 557 932 4 251 625 3 140 4 139 507 2 413 937 6 553 444 13 667 389 5 069 456 1 A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har oppgitt funksjonærer under gruppe V C. 2 Saugbrugsforeningen har 28.1 mill. kr. Se Pristidende nr. 20 for 1942. 4 I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten på 5.0 mill. kr.
39 Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 4 192 334 74 568 355 15 300 43 022 194 4 683 136 686 967 176 369 608 872 2 976 735 21 523 081 738 886 14 532 097 382 093 335 615 95 662 85 989 1 743 748 21 783 662 195 207 9 656 296 1 997 033 226 153 64 364 61 722 4 617 156 52 613 828 105 786 20 196 955 6 647 913 107 973 531 597 176 130 97 474 2 328 758 15 118 405 6 119 409 333 359 217 927 186 491 56 394 25 931 721 142 943 132 19 773 542 15 328 148 1 186 510 4 478 792 6 604 966 387 589 23 917 129 454 036 877 521 745 420 180 347 484 890 15 793 569 132 446 10 639 836 1 971 429 880 620 1 252 576 12 874 282 3 370 52 938 9 839 054 312 944 357 062 55 226 31 063 10 370 383 3 99 575 035 518 375 3 387 88 758 815 2 745 291 6 054 978 778 004 375 869 6 900 683 276 079 657 338 655 221 079 612 6 370 393 3 759 593 960 252 409 314 5 393 487 65 507 903 25 200 27 807 409 6 364 941 132 446 468 203 177 947 64 374 3 743 688 20 018 684 26 553 9 842 215 31 892 2 752 933 64 225 243 554 121 304 567 506 367 855 2 038 594 3 995 970 287 154 235 1 631 432 127 938 2 891 308 3 281 916 2 362 425 44 606 907 242 022 238 3 192 605 166 436 488 256 389 44 550 1 580 262 1 616 959 141 361 2 139 955 10 605 287 725 108 733 6 672 760 7 951 53 383 87 236 3 510 315 19 570 280 1 500 257 065 12 822 453 5 000 21 023 62 648 172 634 31 605 095 102 410 171 837 324 99 289 44 183 789 804 675 10 863 622 044 566 660 919 047 36 553 166 118 572 683 1 148 026 338 278 50 642 943 446 327 43 634 503 725 891 864 1 129 383 881 268 4 621 399 2 133 692 25 155 28 891 50 631 22 662 2 007 861 8 565 797 51 019 4 262 110 85 935 60 240 33 887 116 742 304 1114 739 618 5 825 1 316 201 573 764 012 13 877 118 4 027 251 38 305 423 17 287 616 7 368 089 14 750 045 163 979 452 470 042 76 589 910 1 256 073 235 601 5 110 423 1 323 492 31 623 906 312 440 891 112 343 148 375 573 1 697 300 16 022 889 5 075 746 4 027 542 52 994 741 540 522 466 42 974 299 009 007 10 121 769 3 751 759 21 518 767 6 816 964 801 771 17 373 612 97 796 809 5 825 690 842 49 789 522 801 976 275 492 528 166 284 483 1 215 284 32 373 485 176 251 597 1 918 270 1 048 844 91 090 489 2 031 154 25 200 2 694 979 1 034 907 200 632 7 970 115 55 255 145 22 500 973 459 42 122 073 111 339 798 828 331 372 69 596 5 666 525 37 259 585 354 681 45 896 18 022 650 192 501 5 600 234 807 128 580 876 18 736 845 83 736 867 1 541 089 29 489 30 945 766 1 727 314 19 600 1 661 344 574 955 130 160 ført alle funksjonærer under gruppe VIII a e. 3 I tillegg til produksjonsverdien har bedriftene mottatt en statsstønad på
40 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksj o- nærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Timeverk utført av arbeidere Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kr. Kr. Kr. X. Tekstilindustri i alt Tilvirking av sjoddi, vatt m. v. og drevfabr. b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker. d. Trikotasjefabrikker... e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilv, av snorer, garn o. 1. f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri 258 2 022 16 990 990 16 169 30 71 688 260 557 76 640 5 356 579 5 594 26 363 2 909 286 3 177 78 517 4 173 257 3 618 32 227 1 846 138 1 668 16 204 2 017 470 1 555 12 604 716 19 932 085 32 536 801 649 699 534 431 1 184 130 4 906 241 6 252 731 11 158 972 2 673 511 3 769 473 6 442 984 1 356 465 6 027 371 7 383 836 1 411 469 1 828 413 3 239 882 1 607 331 1 519 666 3 126 997 35 772 755 37 355 672 1 901 544 13 464 541 7 596 549 3 781 505 1 105 212 11 670 119 7 205 961 11 111 800 3 820 879 3 361 123 5 207 737 2 901 457 XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker. b. Tilvirking av gangklær C. Tilvirking av undertøy, slips, snipper ete d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker e. Oljeklede og presenningsfabr. m v f. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker 609 2 516 19 853 616 17 065 136 658 5 187 287 4 875 309 1 190 9 562 881 9 161 38 176 1 407 369 830 49 169 1 204 125 734 29 146 1 160 550 653 48 177 1 331 404 812 10 372 366 24 894 173 35 266 539 5 884 393 4 034 711 9 919 104 2 942 103 15 730 979 18 673 082 129 518 1 768 389 1 897 907 624 723 1 141 678 1 766 401 404 512 908 519 1 313 031 387 117 1 309 897 1 697 014 29 291 043 16 766 673 8 087 187 47 709 113 7 523 252 30 143 178 382 788 3 436 910 1 797 821 2 262 110 1 130 623 1 727 067 1 125 951 2 616 596 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller. b. Potetmjølfabrikker.. C. Kjeksfabrikker. d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker. f. Brennevinsbrennerier g. Bryggerier. h. Mineralvannfabrikker. i. Tilvirking av saft og syltetøy m v j. Sjokolade- og dropsfabr k. Tobakksfabrikker. 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri s 744 3 722 30 790 379 17 555 211 395 3 217 902 1 750 12 26 169 127 159 24 118 1 065 991 614 61 395 3 044 208 809 195 674 5 102 664 7 553 20 29 293 798 152 26 580 5 360 876 1 786 63 96 709 682 444 38 206 1 492 088 842 35 405 3 208 031 1 137 30 624 5 591 228 1 730 29 174 1 534 784 579 20 973 736 15 989 320 36 963 056 4 123 555 32 612 4 156 167 336 512 336 512 556 566 788 468 1 345 034 1 675 052 325 069 2 000 121 5 706 673 9 238 016 14 944 689 340 447 7 911 348 358 3 499 714 550 639 4 050 353 758 318 232 448 990 766 887 489 850 064 1 737 553 816 828 1 519 730 2 336 558 1 406 317 2 002 227 3 408 544 866 265 442 136 1 308 401 57 825 104 29 095 672 11 251 430 58 078 882 812 1 723 331 1 640 867 4 840 808 630 608 14 545 158 15 876 724 1 071 233 17 403 10 026 482 1 101 948 2 072 991 472 615 2 347 470 1 449 672 2 597 184 3 160 138 3 957 527 3 903 976 2 508 678 783 643 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter C. grafiske anstalter 325 1 173 8 254 162 7 762 285 1 016 7 038 874 6 495 17 83 584 746 277 23 74 630 542 990 12 308 537 4 852 569 17 161 106 10 445 875 4 042 518 14 488 393 610 996 14 921 625 917 1 251 666 795 130 2 046 796 41 336 494 9 167 295 35 030 034 7 556 404 1 950 188 28 334 4 356 272 1 582 557 Omfatter brenneriene, sulfitspritfabrikkene og A/S Vinmonopolets bedrifter for tilvirking av finsprit og brennevin. omsetningsavgifter på brennevin 171,3 mill. kroner; bryggeriene: 56,8 mill. kroner; mineralvannfabrikkene: 5,3 mill. produksjonen); margarinfabrikkene; netto: 9,0 mill. kroner. a Omfatter mjølkekondenserings-, gjær- og sprit-,
41, Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjorelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft, Betalt for bortsatt arbeid 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 73 128 427 434 668 645 475 647 16 972 440 253 075 754 2 015 039 56 920 4 869 774 1 973 223 2 869 180 3 006 756 18 329 850 352 339 10 328 231 123 182 171 757 130 204 24 220 25 134 660 153 986 575 211 14 338 338 102 699 313 371 170 1 370 2 195 408 611 158 561 283 14 802 510 72 290 843 958 388 34 850 303 231 831 5 000 1 336 927 344 583 972 298 14 893 305 82 990 494 327 062 42 919 060 553 965 34 550 657 778 300 668 980 647 7 182 002 55 045 970 475 436 823 579 38 799 924 233 006 16 000 295 371 209 144 76 197 8 109 194 52 024 913 172 734 23 478 923 501 885 212 533 377 466 254 535 77 000 156 336 116 109 2 598 624 22 460 476 182 046 475 2 323 564 102 662 1 395 681 1 128 489 7 859 253 24 289 925 111 851 581 1 234 230 118 398 57 297 836 1 322 241 72 840 472 071 372 280 376 844 38 230 365 140 255 233 625 076 18 723 493 76 792 823 611 958 3 644 534 260 500 873 6 452 197 3 819 698 21 908 819 24 218 1 513 514 10 700 764 152 636 4 000 87 465 53 823 280 415 4 059 931 24 867 373 563 106 1 757 338 16 033 550 45 810 11 656 86 415 71 793 137 180 2 857 690 15 823 361 29 305 160 415 8 359 856 60 258 171 791 52 889 54 306 3 742 547 21 409 742 122 689 187 318 12 861 646 130 661 10 522 43 679 76 831 558 311 86 920 776 1211 914 503 20 266 556 340 238 715 54 592 992 21 189 298 11 999 339 3 740 181 1 633 290 11 309 508 55 515 534.19084 479 48 784 001 1 968 115 599 387 824 503 191 143 882 812 17 347 170 15 500 12 698 174 187 825 357 279 102 688 3 364 198 21 203 765 6 491 311 2 327 631 311 200 279 894 230 909 96 886 5 471 416 2 75 435 964 26 924 425 6 450 315 304 871 914 649 364 650 263 092 30 421 882 195 356 927 8 924 59 497 621 22 432 505 17 046 400 3 736 601 546 047 398 685 1 088 636 2 281 692 600 3 687 45 831 183 13 289 1 162 152 431 746 11 128 430 2 112 369 870 16 211 344 4 570 677 152 994 2 313 141 523 474 88 153 2 545 606 2 15 765 611 14 568 1 644 091 1 468 217 41 177 278 541 67 219 316 102 3 797 142 34 768 269 665 192 16 707 264 4 978 574 487 423 107 138 24 308 57573222 91 410 471 34 021 218 3 475 965 397 687 570 238 250 106 105 894 7 861 503 2283191 646 77 852 59 857 724 4 253 010 1 767 185 478 782 125 354 77 852 3 292 321 27 856 676 396 354 11 570 359 2 466 869 1 167 784 821 252 166 347 71 175 50 503 789 141 905 142 39 347 885 333 280 1 196 779 963 783 809 649 42 586 438 117 056 408 31 262 872 271 673 1 005 282 816 483 613 017 1 978 522 4 603 463 676 420 7 702 6 192 43 105 34 549 5 938 829 20 245 271 7 408 593 53 905 185 305 104 195, 162 083 2 en av produksjonen omfatter avgiftene til statskassen: brenneriene: brennevinstilvirkingsavgift 27,0 mill. kroner, kroner; sjokoladefabrikkene: 30,0 mill. kroner; tobakksfabrikkene: 174,6 mill. kroner (dette beløp gjelder også leiesukat-, makaronifabrikker osv. 4 Herav fra Statens Kornforretning 13,5 mill. kroner.
42 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over prodaksjon, råstofforbruk in. v. kr. kr. 1. Malm- og metallutvinning. Gr. Ia. Bergverksdrif t. Produksjon for egen regning 58 301 557 7 Sølvertser 063.... 600 000 Koppermalm og -konsentrat Svovelkis, også kopperholdig.... Jernmalm og titanjernstein Sink- og blymalm. Molybdénglans'.. Rutilmalm... 21 064 8 661 031 735 021 34 194 582 289 316 11 600 597 10 462 2 438 251 142 792 096 350 15 000 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 2 718 982 2 Kull 479 284 261 Koks og sinders» 905 116 059 Ved favn 1 153 64 193 Bensin 193 121 143 brenseloljer 2 123 370 319 Karbid 139 64 951 Smøreoljer 121 164 867 Pussegarn og -papir 14 35 434 Sprengstoff.... 605 1 309 019 188 736 Gr.Ib.Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling. Produksjon for egen regning Sølv Kopper Nikkel Sink Tinn Bly.. Rujern Ferrosilie. (omr. 45 Vo) ferrolegeringer 2 Elektroder og elektrodemasse Aluminium.... rtrodukter 3... 5,2 8 935 8 401 42 000 444 58 63 404 44 473 94 542 16 702 31 041 372738256 769 534 21 527 333 35 400 000 59 363 321 3 300 000 100 300 18 699 620 18 789 824 89 090 616 1 1 25787708 j Bet' stofforbruk til egen produksjoni alt: Gedigent sølv og sølvslig Sølvsulfid Koppermalm og -konsentrat.... Nikkel-koppermatte Sinkmalm Kopperholdig svovelkis Jernmalm, jernsliger Skrapjern og avfallsjern Tinn, tinnaske og tinnmaterialer.. Bly, blyaske og blymaterialer.... Alumina og leirjord. Krommalm... Manganmalm.. Kvarts og kvartsmjøl Kalkstein Kalk Kryolitt Aluminiumfluorid. Ferrolegeringer.. Dolomitt og magnesitt Flusspat... Steinkull Koks og sinders. Koksgrus Trekull Tjære og tjæreolje. Bek Elektroder og elektrodemasse råstoffer 4 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin brenseloljer Smøreoljer Pussegarn og papirvatt 223447252 15,0 522 600 2,5 155 500 20 732 8 734 792 16 320 36 800 000 85 378 29 408 220 236 280 12 286 000 88 071 4 622 985 37 510 3 554 731 286 2 214 000 867 1 213 000 29 976 18 092 964 42 952 10 329 280 149 759 24 156 894 140 599 3 367 750 91 294 1 944 801 10 845 539 798 3 098 2 009 605 973 905 783 10 823 7 233 026 16 685 787 161 127 13 356 34 470 4 009 752 104 429 15 824 793 68 678 4 459 189 715 143 219 2 208 465 959 6 402 1 749 498 14 005 6 752 885 21 149 711 137 650 4 553 302 13 953 1 369 688 4 266 588 319 1 017 78 577 123 84 253 13 962 2 037 473 106 160 139 19 48 279 186 574 Omregnet til 100 % Mo 82. 2 Produkter til videre foredling i samme bedrift er ikke medregnet. 3 Omfatter bl. a. kadmium, nikkel-koppermatte, lagermetall, typemetall, kopperskjærstein, stål, forskjellige metallegeringer, koppersulfat, natriumklorat, svovel, siliciumkarbid, vanadiumslagg, aluminiumoksyd, gull og platina. 4 Omfatter bl. a. aluminiumoksyd, kopperskrap, rujern, sand og soda, sinkoksyd og bauksitt.
Tabell 3 (forts.) 43 kr. II. Jord- og steinindustri. Gr. Ha. Mineralgruver og mineralmollen Produksjon for egen regning Feltspat Feltspatmjøl Kvarts Kvartsmjøl Flusspat og flusspatmj 01 Kleberstein.'... Klebermjøl, talkum og -pulver 1 Glimmer og glimmeravf all produkter 2 Råstofforbruk til egen produksjon Feltspat Kvarts Annet rå stoff 3 23 377 9 740 150 352 5 280 1 120 40 530 153 9 357 2 919 10 403 223 937 681 1 140 832 1 717 242 350 565 80 234 3 352 144 84 383 2 740 142 872 339 341 401 52 580 478 358 Gravrammer og gravmonumenter Ovner og kaminer av Ideberstein og marmor.. Annen hogd og polert stein, steingjenst og skulptur ikke nevnt ovenfor... Knust eller malt stein: Pukkstein, kultstein og steinavfall Klebermjøl og talkum4 produkter... Råstofforbruk til egen produksjon Granitt Labrador Marmor Annen stein råstoffer 13 511 4 923 181 452 354 945 769 246 826 717 054 131 048 1 633 409 339 304 629 200 181 260 463 458 17 187 Forbruk av brensel, og hjelpestoffer ialt: 846 138 Brukt råstoff til emballasje Kull 152 18 058 13 386 Trekull hl Forbruk av brensel og hjelpestoffer alt: 399 386 Koks og sinders.. 48 7 444 429 Ved favn 66 4 758 Kull 52 591 Bensin 76 49 291 Koks og sinders.» 82 11 997 brenseloljer 2 732 444 369 Ved favn 615 40 640 Karbid 4 2 138 Bensin 136 83 653 Smøreoljer 40 57 751 brenseloljer» 147 39 212 Pussegarn og -papir. 4 8 916 Smøreoljer kg. 12 175 22 266 Sprengstoffer... 62 169 642 Pussegarn og -papir» 803 1 992 83 771 Sprengstoffer...» 21 548 61 003... 86 032 Gr. IIb. Steinbrott og steinhoggerier. Produksjon for egen regning Gr.11e.Tilv.avmolleog 16 279 220 slipesteiner, Rå stein: file skiver etc. Granitt 2 785 271 189 Produksjon for egen regning Labrador 7 350 1 016 927 5 202 574 Marmor 4 120 400 682 Råstofforbruk til egen produksjon Kleberstein 4. 3 185 621 700 1 399 945 129 Annen rå stein.. 41 609 814 898 Smergel 81 110 Korundum Hogd og polert stein: 360 449 241 Gatestein 22 324 1 462 452 Karborundum 242 348 587 Kantstein og fortausheller 4 213 396 646 Magnesitt 42 24 695 Flint.. 170 30 434 Bygningsstein, alle Klormagnesium..» 35 16 466 slags; også polert 17 931 3 810 074 Kvarts og kvartssand 487 71 076 Kai- og dokkstein.. 309 68 420 råstoffer'. 375 336 1 Se også under steinbrott og steinhoggerier. 2 Omfatter bl. a. grafitt, olivin, dolomittmjøl, kiselgur og svovelmjøl. 3 Omfatter bl. a. svovel, kleberstein, dolomitt og flusspat. 4 Se også under mineralgruver og mineralmøller. 5 Omfatter bl. a. bryneemner, lim, sement, harpiks, jern og bly. 4
Tabell 3 (forts.) 44 kr. kr. IL Jord og steinindustri (fortsatt). Brukt råstoff til emballasje 25 244 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 160 383 1 Kull 095 119 504 Ved favn 65 5 348 Bensin 20 10 303 Smøreoljer og fett.. kg. 1 678 2 909 Pussegarn 153 287 22 032 Gr.IId. Kalkbrott og kalkverk. Produksjon for egen regning Kalkstein..... Ulesket kalk. Lesket kalk... Gjodningskalk. Kalkmjøl Kalkmørtel... hl. produkter Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein, innkj opt. Sand, innkjøpt.. hl. rástoffer2 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 2 814 995 Kull 12 562 1 326 376 Koks og koksgrus 4 615 430 169 Ved Bensin brenseloljer Karbid Smøreol jer.... Pussegarn og -papir. Sprengstoffer... favn 580 27 594 166 106 888 275 62 233 11 5 131 56 83 803 3 6 282 260 620 008 146 511 Gr. lie. Sementfab rikker. Prod.sjon f. egen regn. alt: Sement og sementklinker Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein Gipsstein råstoffer 3.. Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Ved favn Bensin brenseloljer Smøreoljer og fett. Pussegarn og -papir. Gr. Tlf. Sementvarefabrikker. Produksjon for egen regning 16 415 533 Sementtakstein 1000 stk. 1 429 524 8 210 851 53 014 3 953 771 1 667 200 000 18 450 593 903 2 618 128 412 285 928 1 558 716 1 769 880 1 545 506 66 533 801 508 346 579 495 693 248 305 35 029 670 526 187 35 029 670 5 231 685 797 796 3 753 889 Sementbygn.stein 1000» stk. Sementrør.... { sementvarer 4.. Gips-, kokolitt- og pit'ongplater etc. (isolasjonsplater) produkter'. Rd' stofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel. Sement Jern- og metallvarer Trematerialer råstoffer 6 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Bensin brenseloljer Smøreoljer... Pussegarn og -Tapir..... Gr. lig. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier. 19 368 1 133 675 Produksjon for egen regning 344 121 261 600 8 919 995 80 012 5 380 918 220 8 450 73 44 977 22 142 2 966 096 56 76 975 5 12 045 430 534 7 600 5 972 1 461 804 56 793 1. Omfatter bl. a. brent magnesitt, magnesittegl, mineralitt, pukkstein og kalksteinsmjøl. 2 Omfatter bl. a. farger, råmagnesitt og serpentin. 3 Omfatter bl. a. jernslagg, medusapulver og kvarts. 4 Omfatter bl. a. betongmaster og kunststøpninger av sement. 5 Omfatter bl. a. golvbelegg, gassbetong og keramikk. Omfatter bl. a. asbest, tråd- og betongglass, magnesitt, skifer, gips og farger. 24 985 938 1 946 941 5 253 192 5 486 989 7 478 971 4 312 599 507 246 10 078 604 1 870 076 55354 5 030 410 1 311 789 960 130 936 2 257 222 51 245 763 343 964 108 217 449 71 955 673 40 132 377 233 311 8 292 181 346 24 40 716 3 8 083 79 583 27 802 097
» Tabell 3 (forts.) 45 kr. kr. Murstein, maskinformet 1000 stk. håndformet 1000» Takstein, flat eller falset 1000 stk.» krum 1000 Mønestein... 1000» Drensrør 1 1/2" 1000»» 2" 1000 * 2'/2" 1000» 3" 1000»» over 3" 1000 * Annet teglarbeid og sjamottevarer.. Pottemakerarbeid, uglasert, umalt» annet Keramikkarbeid.» Steinull produkter'.. 24 173 26 632 110 Råstofforbruk til egen produksjon 4 572 043 308 177 3 Råstofforbruk til egen pro-64duksjon Kalk-tein 131 204 3 162 406 Glassand 17 506 696 312 Innkjøpt sand og singel 341 8 648 Feltspat 399 46 383 Salpeter 39 10 328 1 Kvarts og kvartsitt» 3 116 67 196 Kalsinert soda 5 527 2 173 498 Ildfast leire 8 724 879 561 råstoffer'. 1 514 318 Annen leire 21 182 142 598 Brukt råstoff til emballasje Kalk 199 16 348 492 598 Gips 141 50 782 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 2 726 268 Jern- og metallvarer 66 57 570 Trematerialer 127 831 Kull 10 655 1 057 227 råstoffer 2. 1 811 872 Koks og sinders.» 84 15 000 Uspesifisert.. Ved favn 2 541 103 762 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 2 497 049 brenseloljer» 6 804 1 142 602 Ben sin 46 29 927 Kull 15 884 1 720 494 Smøreoljer og fett 39 42 362 Trekull hl 135 747 Pussegarn og -papir 4 8 012 Koks og sinders. 568 75 603 327 376 Ved favn 1 408 82 332 Bensin 150 92 775 brenseloljer» Smøreoljer...» Pussegarn og -papir Sagflis.. 1 000 m 3 411 40 1 111 498 108 057 62 063 978 338 652 15 348 Gr. IIh. Tilvirking av porselen og steintøy.' Produksjon for egen regning Råstofforbrulc til egen produksjon Kvarts Feltspat 69 637 8 122 055 4 374 653 109 3 336 675 404 3 803 773 738 228 71 649 12 1 500 5 085 627 488 815 124 560 2 697 503 145 989 373 915 4 032 966 739 1 696 126 1 742 1 218 860 1 161 5 686 427 2 932 978 Ildfast leire.. Annen leire Gips Kaolin råstoffera.. Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Koks og sinders. Ved favn Brenseloljer... Smøreoljer... kg. Gr. II i. Glassverk. Produksjon for egen regning Jern- og metallindustri. Gr. III a, b, c, d, f, g, h og i. Jern- og metallvarefabrikker unntatt tilvirking a v elektriske maskiner og apparater, musikkinstrum enter og gullog solvvarefabrikk e r. 2 860 10 488 757 Produksjon for egen regning 1 402 804 Støpegods og armatur: 775 64 168 Ovner, kaminer.. 687 64 880 Komfyrer, kabysser * 1 295 1 116 245 1 361 4 997 225 136 52 2 216 6 568 3 177 145 472 141 826 71 681 278 761 636 016 107 574 655 348 582 235 31 160 21 689 12 853 2 871 4 540 775822548 9 485 618 4 247 094 Omfatter bl. a. stubbloftleire, husholdningsfajanse og kunstige blomster. 2 Omfatter bl. a. sjamotte, kalkstein, glasurer og farger. 3 Omfatter husholdningsporselen, husholdnings- og annen fajanse, isolatorer o. I. av porselen, keramikkarbeider og presstoffartikler. 4 Omfatter bl. a. jern- og metallvarer, presstoff, steatitt, glasurer og farger. 5 Omfatter bl. a. salpeter, dolomitt, glasskår, kvarts, blymønje og utstyr for konservesglass.
Tabell 3 (forts.) 46 kr. III. Jern- og metallindustri. (fortsatt). Jern- og metallvarefabrikker m.v. (fortsatt). Husholdningsstøpegods...... Bygningsstøpegods Maskinstøpegods til salg Stålstøpegods.. Støpegods til elektriske apparater. Metallstøpegods.. Forskjellig støpegods Armatur av jern..» av metall. Bygningsartikler: Beslag o. 1. av jern og stål Beslag o. 1. av annet metall Forskjellige bygningsartiklerl....... Redskap, verktøy og forskjellige jern- og metallviarer : Ljåer og sigder. 1000 stk. Okser, hammcra og slegger... 1 000» Annen redskap 2..... Kniver, alle slags 1000 stk. Tenger, bor, høvler o. 1. håndverktøy Hestesko og innlegg til hestesko av gummi... 1000 stk. Pengeskap og panserhveivkonstruksjoner.. Vekter og lodder.... Kokekar o. 1. av emalje. Kokekar o. 1. av aluminiu m. Fat og beholdere til industriell bruk: av jern og stål..» rustfritt stål.»» me:sing og kopper»» aluminium.» Trådstift 329 4 785 14 451 3 402 1 822 1 403 2 516 1 362 1 474 1 873 536 213 311 1 294 628 796 175 132 169. 10 304 635 716 5 932 412 19 207 491 10 213 146 2 103 034 7 654 676 2 256 170 3 773 260 9 971 456 5 764 566 4 675 858 10 915 178 727 938 1 303 003 3 753 108 3 543 856 6 263 475 578 108 2 899 727 2 522 754 711 442 6 879 420 2 621 241 1 533 734 1 293 219 1 229 009 11 296 079 Spiker, dogs, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosøm Maskinskruer, muttere, bolter, nagler, holzskruer og muttersikringer... * Stoppskiver, underlagsskiver, bandjernslåser o. 1.. Kramper Jern- og ståltråd til salg3 Piggtråd Gjerder, porter, bruer av jern- og ståltråd og gjerdestolper.. Hermetikknøkler. Kjetting Jern- og ståltau.. trådarbeider Brukonstruksjoner. Takstoler Skjeletter for bygnin» Master for elektrisk kraftoverføring.. jernkonstruksjoner Tanker for bensin, olje, osv..... Rorledninger platearbeider. Jern- og platekonstruksjoner, uspesifisert.... Konstruksjonsarbeid kopper, aluminium o. I... Jernhalvfabrikater 4 Metallhalvfabrikater 5» Barberblad. 1000 stk. Senger o. a. møbler av jern og stål Leketøy jern- og stålvarer Knapper Metallvarer Blikkvarer: Hermetikkemballasje Annen blikkemballasje" Emballasje av papp og blikk..... Hermetikkemballasje av aluminium.. 3 840 219 267 561 134 221 984 10 486 60 1 879 1 725 1 098 2 805 2 150 943 796 1 488 3 137 10 211 179 57 873 3 193 187 2 123 110 2 054 385 5 861 282 2 700 539 2 770 339 1 705 494 1 073 361 2 177 777 5 034 006 2 373 4 056 322 1 202 453 5 211 651 2 904 628.. 225 313 55 085 35 967 829 12 038 36 194 936 15 428 1 879 783 6 783 241 1 657 365.. 25 578 262 2 063 105 10 969 634 6 606 10 602 563 6 531 12 386 259 586 1 1 269 j 5 122 356 4 643 7 290 234 949 947 1 Nøkler, låser, rørleggerarbeid, radiatorer, metallarbeid til bygninger, jerngelendere, -trapper, -dører, -vinduer og annet bygningssmedarbeid. 2 Spader, river, greip, hakker, grev, sager, sagblad, stålspett osv. De forskjellige redskaper kan ikke spesifiseres for ikke å røpe den enkelte bedrifts produksjon. 3 Dessuten er det produsert 8 388 til eget bruk. 4 Stangjern, båndjern, jernrør, jernbaneskinner, platiner, spesialjern og -stål og blikkplater. 5 Valseprodukter av kopper, messing, bronse, sink, aluminium og bly. 6 Emaljevarer, forskj. husholdningssaker av jern, stativer, angler, fluer, karder, hårnåler, buksehaker, knappenåler, sikkerhetsnåler, stålull, koksgryter, skobesparere m. m. 7 Skillemynt, husholdningsgjenstander av sink og forskj. arbeider i plett, kopper, messing, bronse, nikkel og sink. 8 Ved de selvstendige blikkemballasjefabrikker.
Tabell 3 (forts.) 47 kr. Mjølketransportspann, bøtter og baljer.. Husholdningsgjenstander av blikk...... Forskjellige blikkvarer 2.. Crownkork, kapsler, tuber Skip, vogner m. v.: Dampskip av jern og stål3 Motorskip av jern og stål3 Lektere, prammer, pontonger 3 Motorbåter av tre. Seilbåter Robåter, snekker o. 1.. Godsjernbanevogner stk. Damp- og motorlokomotiver, passasj erj ernbanevogner, busser, lastebiler og sporvogner Flyvemaskiner og -båter og reservedeler.... Barnevogner.... stk. Sykler Sykkeldeler Person- og arbeidsvogner, kjerrer.... stk. Vognhjul Person- og arb.sleder» Tømmerrustninger. Karrosserier til ruteb.» til vareb»» til lasteb.» til andre bil Styrehus Lasteplaner Traller Trillebører Snøryddingsapparater.. Biltipper stk. Bildeler Forskjellig transportmateriell og deler 4.. Landbruksmaskiner og redskap: Alm. ploger stk Hyppeploger og andre ploger Fjærharver Rulleharver, ugrasharver, moseharver harver, ves. spaknivharver..» Hesteriver og sleperiver Hestehakker. 1 20 946 949 57 668 1 924 6 398 228 830 403 119 86 57 142 192 3 062 4 141 726 5 675 673 3 529 2 095 1 244 Hakkelsemaskiner.stk. 4 490 035 Potetopptakere 5. Treskeverk 4 061 796 Rotrasper og rotskjæ- 599 263 remaskiner. 6 153 984 Radrenskere... Gjødselspredere.. landbruksma- 73 725 897 skiner 6 46 674 750 Deler til landbruksmaskiner 441 214 Stubbebrytere.. stk 11 053 005 maskiner og apparater: 768 180 344 696 Kjeler for sentralvarmeanlegg (av plater og støpte) 4 395 355 fyringsanlegg.. Dampkjeler inkl. deler. 7 112 379 I Dampmaskiner 7. stk. Råoljemotorer,. stk. stasjonære.. HK 2 426 475 11 185 573 10 065 940 Råoljemotorer.. stk. for båter.. HK Bensinmotorer,. stk. stasjonære.. HK Bensinmotorer... stk. for båter.... HK Petroleumsmotorer,. stk. stasjonære.... HK. Petroleumsmotorer stk for båter... HK 902 731 296 866 41 720 247 437 11 195 504 712 840 252 130 I Dieselmotorer 7. 668 965 293 573 145 973 1 044 855 287 498 492 186 970 747 4 947 917 1 521 719 1 213 078 22 778 757 390 2 813 452 330 2 274 294 396 f stk. kfik Turbiner med tilbehør. Motordeler Tannhjul transmisjoner. Maskinaksler Maskinlager Pumper og pumpeanlegg Frysemaskiner og kjoleanl Ventilasjonsanlegg Vif ter Kraner. Vinsjer og spill, Elevatorer og heiser... Skipsmaskiner og -utstyr. Kontormaskiner.. Husholdningsapparater.. Maskiner, apparater og 226 744 deler: for sagbruk og høvlenier. 533 414» annen treindustri.. 1) tremasse-, cellulose- og papirindustri...» bergverksdrift... 357 1 250 318 638 1 241 894 694 10 56 1 195 959 17 518 133 941 1 046 8 763 220 6 278 185 173 309 898 713 269 68 684 743 247 244 163 1 661 470 364 878 158 756 2 694 879 5 287 032 3 462 232 54 560 423 151 6 773 137 225 893 2 624 126 2 214 149 3 650 103 11 508 363 1 479 311 795 999 122 529 82 513 5 502 157 5 833 588 487 670 339 516 4 434 728 6 990 779 3 444 032 6 008 560 2 766 445 3 619 040 3 067 057 3 032 523 7 372 447 2 158 195 Vannøser, kullskuffer, vaskekjeler, askespann og andre husholdningsgjenstander av blikk. 2 blikkvarer enn ovenfor nevnt. 3 en av det i året utførte nybyggingsarbeid. 4 Omfatter bl. a. trykkluftsbremser, biltilhengere, vogndeler og invalidevogner. 5 Omfatter også potetopptakerploger Omfatter bl. a. potetsorterere, halmvifter, rensemaskiner, jordpottepresser, traktorkultivatorer, blandemaskiner, torvrivere, åkertromler og grasfrosimaskiner. Dampmaskiner og dieselmotorer som er levert med ferdigbygde motorskip er ikke regnet med her, men under motorskip.
Tabell 3 (forts.) 48 I kr. III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Jern- ogmetallvarefabrikker m. v. (fortsatt). For hermetikkindustri.» annen nærings- og nytelsesmiddelindustri.» olje- og fettindustri.» tekstilindustri....» vaskerier og bekledningsindustri» lær- og gummivareindustri * elektrokjemisk og -metallurgisk industri..» jord- og steinindustri. Betongblandere og deler maskiner for bygningsindustri Verktøymaskiner maskiner og apparater for jern- og metallindustri maskiner og apparater Elektriske artikler 2 Jernbanemateriell3.. Transportanlegg og transportører...... Harpuner, hvalkokere, hvalkanoner o. a. utstyr for hvalfangst... produkter: Ski par Kjelker stk Sparkstøttinger. Instrumenter Skytevåpen, ammunisjon Sveiseelektroder.. 4 Råstofforbruk til egen produksjon alt: Støpemetaller: Rujern Jernskrap og jernmalm» 30 901 90 603 2 304 665 5 631 585 4 282 848 805 902 3 188 274 1 351 214 1 491 063 425 080 619 145 2 741 921 3 461 013 7 143 506 6 031 641 19 124 959 4 463 267 3 259 857 11 513 202 500 11 000 9 015 210 109 17 950 377 190.. 1 733 219 11 625 978 4 389 312 4 221 267 støpemetaller Jernhalvfabrikater: Jern og stål i bjelker, stenger, bånd og tråd Jern og stål i plater Jern og stål i rm. Profiljern Verktøystål Innkjøpt jernstøpegods (inkl. innkjøpt maskinstopegod s ).. Innkjøpt stålstopegods Blikkplater (galvaniserte jernplater). jernhalvfabrikater. Metallhalvfabrikater: Plater, rør, stenger m. v. av kopper, messing, bronse, aluminium og andre metaller Metallstopegods. Skruer, nagler, spiker etc. Forskj. jern- og metallvarer: Innkjøpte maskiner.. Innkjøpte maskindeler. Jern- og stålwire.. K jetting Armatur Skips- og båtutstyr.. Automobildeler og motorsykkel deler Sykkeldeler Vogndeler jern- og metallvarer råstoffer: Mineraler, alle slags... Trematerialer, alle slags. Elektrisk materiell... Tennhetter, krutt, mantelmaterialer, patronhylser, balistittmasse o. 1... Elektroder råstoffer' 414409613 Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer 8 847 372 11 519 474 I Kull 16 198 26 383 580 83 093 64 478 066 71 633 43 999 003 4 221 8 030 284 12 337 7 185 008 712 3 321 549 10 910 15 084 329 1 859 5 766 958 14 240 13 788 772 5 161 787 10 571 35 074 966 1 294 5 272 793 7 639 162 14 751 860 17 071 209 957 675 1 403 073 3 722 453 12 057 810 25 566 951 6 749 689 2 444 236 7 471 810 3 685 235 19 239 174 8 810 942 2 071 941 1 804 996 22 383 582 2 663 874 22 246 675 29 860 3 167 987 Varmeutviklere, kjøkken- og oppvaskmaskiner, forskj. maskindeler og forskj. maskiner for annen industri og maskiner som ikke er knyttet til en bestemt industrigren. 2 Telefonmateriell, radiodeler, apparater til elektrisitetsverk, kabler, lykter, lamper, lysekroner og annen elektrisk armatur, rør for elektr. installasjon, sikringsskap og andre installasjonsartikler. 3 Reservedeler for jernbanevogner og sporveksler, sikringsmateriell m. v. til jernbaner og reservedeler hertil. 4 Solgt jern- og blikkavfall o. 1. og blypulver, valsemasse, madrasser, modeller, knapper av steinnøtter, trykning av etiketter m. v., arbeider i tre og en del tekstilarbeid o. a. 5 Omfatter bl. a. maling, lakk, gummi og tekstilvarer.
Tabell 3 (forts.) 49 kr. 13 Trekull. 281... hl. 88 736 Koks og sinders. 30 342 4 549 588 Ved favn 12 774 859 195 Tory m.3 5 618 136 638 Gass 1000 m. 3 672 94 896 Bensin 2 039 1 284 922 brenseloljer Karbid Smøreoljer Pussegarn og -papir» 22 849 4 716 163 384 179 024 905 1 371 883 445 907 796 Surstoff, vannstoff, asetylén m. v. 3 492 617 1 397 230 Gr. Ille. Tilvirking av elektriske maskiner og apparat er. Produksjon for egen regning Generatorer, omformere, transformatorer og elektromotorer...... Deler og tilbehør hertil.. Høyspenningsmateriell: Oljebrytere, andre brytere Isolatorer og gjennomforinger, sikringer og annet høyspenningsmateriell. Lavspenningsmateriell: Brytere (inkl. vendere), stikkontaktanordninger (inkl, plugger, apparatog skjøtekontakter), sikringspatroner og annet sikringsmateriell.. Inntaksmateriell, sikringsskap og -bokser, apparattavler, bokser, koplingsmateriell, fittings, kabelf ester, lampeholdere, lysarmatur og utstyr, skipsmateriell og annet lavspenningsmateriell Elektriske tenne-, igangsettings- og kontrollapparater, måle- og kontrollinstrumenter... 193058421 20 694 699 210 805 1 672 510 2 972 576 5 119 229 10 131 636 2 963 385 Elektriske ledninger og kabler: Blank koppertråd og kopperkabel.. Elektriske kabler og ledninger ellers'.. Mottakerapparater for kringkasti.ng for batteridrift..... stk. Mottakerapparater for kringkasting for nett-tilknytting stk Deler dertil Radiostasjoner2 og radiomateriell Varmeovner.. stk. Panelovner» Kokeplater og bordkomfyrer....» Magasinkomfyrer..» Alm. platekomfyrer.» komfyrer.» Stekeovner Strykejern Varmtvannsbeholdere» Koke- og varmeapparater ellers3 Ovner og kjeler til industriell bruk.. stk. Glodelamper 1000 enheter Startbatterier og akkumulatorer Telefon- og telegrafapparater og deler dertil.. Annet elektrisk materiel"' mask. og apparater Instrumenter arbeider i jern og metall' produkter'.. R4stofforbruk til egen produksjon Råstoffer til produksjon. av kringkastingsmottakere: Radiokasser.... stk. Radioror Variable kondensatorer Elektrolytkondensatorer Potentiometere. Høyttalere Koppertråd og kabel, blank 811 2 509 191 10 212 34 872 470 49 231 13 582 927 105 696 36 054 853 1 135 218 6 382 902 59797 3 038 580 15 827 1 499 002 21 396 1 126 781 7 517 4 207 587 12 541 5 050 893 98 1 034 300 66 256 783 30 980 645 839 5 887 1 236 328 1 421 221 7 676 1 959 848 13 543 7 345 434 157 801 849 774 158 919 263 251 275 435 108 498 5 453 813 12 486 795 2 704 056 1 912 587 122 319 1 313 683 1 940 171 27 98 362 276 6 803 541 3 573 163 1 125 228 628 343' 666 357 1 637 493 152 389 Omfatter kabel for sterk- og svakstrøm, gummiblykabel, isolerte ningsledninger. 2 In- og eksklusive maskineri. 3 Inklusive elektriske elementer til salg. 4 Omfatter kjøleskap, vaskemaskiner, lysreklame og deler til elektrisk 5 Omfatter bl. a. radiatorer, ribberør, kokekar og barnevogner. Vesentlig galvaniske elementer og bly. lavspennings- og materiell m. v. høyspen-
Tabell 3 (forts.) 50 kr. Jern- og metallindustri (fortsatt). Tilvirking av elektriske maskiner og apparat er (fortsatt). Koppertråd og kabel isolert Transformatorblikk og -jern Jern i plater...» Skruer og nagler osv... Annet materiell til radiofabrikasjon og andre råstoffer Maskiner Maskindeler Armatur Trematerialer Brytere Isolasjonsmaterialer.. Malervarer og lakker. Bly og blyoksyd.. Forskj. kjemikalier. Oljer Jern- og metallvarer. Instrumenter råstoffer Uspesifisert 8 753 281 Brukt råstoff til emballasje Trematerialer, spiker m. v. Råstoffer til glødelampeproduksjon: Glasskolber... 1000 Forbruk av brensel og hjelpestoffer s alt: 1 376 913 stk. 10 268 1 555 864 Stavglass kg. 8 109 4 Kull Pumperør 140 40 282 497 171 23 439 119 656 Tellerør Trekull hl 150 1 462 51 637 224 290 Elektroder (strømtilforere)... Koks og sinders. 572 89 554 Ved favn 1000 349 26 654 stk. 20 577 174 294 Gass 1 000 m.3 Sokler.... 1000» 367 47 591 9 680 649 072 Bensin Molybdéntråd. 1000 203 m. 1 152 136 635 92 089 brenseloljer» Wolframspiraler 1000 stk. 1 671 307 746 11 060 823 800 Karbid Edelgass m.3 1 061 48 20 859 70 069 råstoffer Smøreoljer 44 71 624 60 905 Pussegarn og -papir 25 49 217 Surstoff, vannstoff, asetylén m. v. 100 042 28 358 Råstoffer til annen elektroteknisk produksjon: Forskj. støpemetaller Jern og stål i stenger, bånd og tråd... Jern og stål i plater. Jern og stål i rør. Profiljern Jernblikk, dynamoblikk Jern- og stålstøpegods 3) jernhalvfabrikater Koppervalsetråd. Koppertråd og kabel, blank og ikke isolert Koppertråd og kabel, isolert Motstandstråd..» 2 749 3 768 212 251 1 905 2 025 323 3 026 143 1 824 075 681 1 088 492 709 695 014 270 391 16 650 2 693 979 3 428 994 351 573 227 803 2 958 583 2 346 998 600 830 8 196 738 Gr.IIIj. Tilvirking av musikkinstrumenter. Produksjon for egen regning alt: Flygler, pianoforter, orgler og harmoniums..... stk. produkter 2.. stofforbruk til egen produksjon 233 506 1 072 834 235 816 429 201 1 690 512 9 135 896 844 171 2 596 772 889 210 69 108 209 855 141 371 4 348 683 386 723 536 257 536 257 2 231 876 367 1 165 901 1 065 975 800 864 862 180 18 2 731 096 Jern- og stålvarer Metallvarer 1 280 233 Instrumentdeler 589 642 Trematerialer 77 231 90 695 255 961 292 974 Malervarer, sprit og lim 63 473 Plater, rør, stenger m v. av: kopper Skinn, filt og tøy.. 19 688 254 1 303 703 messing og bronse råstoffer 842 623 2 657 473 aluminium...» 299 1 092 802 Forbruk av brensel og hjelpeandre metaller. 4 123 6 933 444 stoffer // 540 26 Metallstøpegods. 215 970 865 Koks og sinders. 4 154 Skruer og nagler.... 755 725 Ved favn 49 3 301 Radio hel- og halvfabrikater Bensin 2 1 063 1 377 582 brenseloljer» 3 478 Elektriske hel- og halvfabrikater Smøreoljer kg. 164 257 4 535 817 2 287 Omfatter bl. a. telefonutstyr, emalje og mineraler. Omfatter møbler, fioliner, gitarer og deler til orgler.
Tabell 3 (forts.) 51 kr. Gr.IIIk. Gull- og sølvv ar ef a brikk er. Produksjon for egen regning alt: Gullvarer: Glatte ringer.... kg. Kjeder gullvarer. Gullvarer med platina og platinavarer.. Sølvvarer: Emaljevarer, alle slags og filigransarbeid kg. Korpus- og små sølvarbeider Skjeartikler Plettarbeider Tinnvarer produkter2.. Rei stofforbruk til egen produksjon Gull kg. Sølv Platina Nysølv Perler og steiner. råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Trekull hl. Koks og sinders.. Ved favn Gass.... 1 000 m. 3 Bensin brenseloljer Smøreoljer kg Pussegarn og -papir.» IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Gr. IVa. Sprengstoffog fyrstikkfabrikk e r. Produksjon for egen regning Sprengstoffer, ammunisjon og fyrstikker Råstofforbruk til egen produksjon Salpeter Salpetersyre... Svovelsyre og oleum Ammoniumnitrat. Forskj. kjemikalier 28 838 502 23,5 230 615 27,3 75,4 12352 950 1 29 ; 7 2 842 8 975 19 457.. 413 37 324 27 95 430 100 453 94 107 357 22 63 7 482 2 114 J 2 488 819 4 510 778 6 795 536 6 793 346 1 484 910 4 181 548 10 211 127 2 156 011 5 488 032 286 892 559 306 100 363 1 620 523 251 111 14 378 3 384 16 359 10 336 42 065 13 353 13 013 9 592 2 919 125 712 24 380 709 9 056 24 380 709 9 702 218 118 131 329 1 792 503 650 1 608 444 661 2 320 580 020 363 413 045 Forskj. mineraler og metaller Dynamittglyserin. Glykol Forskj. oljer, og voks» Krutt, balistittmasse Forskj. sprengstoffer. Bek og tjærestoffer.» Tekstilvarer....» råstoffer3. Brukt råstoff til emballasje Trematerialer, blikk, spiker, papir, papp etc.. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders..» Ved favn Bensin brenseloljer.» Smøreoljer. kg. Pussegarn og -pap ir Gr. IVb. Farg e- og fernissfabrikker m.v. Produksjon for egen regning Tørre farger.... Oljemaling alle slags Emaljelakker og lakkmaling Sikkativer Malerlakker og tekniske lakker og maleroljer andre enn kokte linoljer.. Standoljer og litograffernisser Syntetiske lakker.. Vann- og komposisjonsmaling... Bunnstoff og skipskomposisjoner.. Asfaltkomposisjoner Sprit- og celluloselakker Fortynningsmidler til sprit- og celluloselakker Trykkfarger.. Pusse- og avvaskingsmidler.. Spartelfarger. Kitt Hjemmefarger.. produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Planteoljer Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. 2 Omfatter halvfabrikata, sinkvarer m. v. 3 Omfatter ospetømmer, cellulose, papir, patronhylser, lim m. v. 4 Omfatter bl. a. beiser, bonevoks, skokrem, lim og impregneringsolje. 272 368 465 468 1 441 914 184 626 707 119 149 716 43 192 733 372 964 272 233 233 844 130 435 085 3 216 777 361 714 361 714 539 552 2 669 297 559 102 16 050 135 10 058 94 63 054 957 136 220 6 410 9 290 3 867 7 321 8 422 7 444 74 568 355 11 206 232 26 003 353 1 900 7 082 338 143 322 857 3 023 10 556 932 60 307 505 385 2 135 509 925 1 806 277 1 168 2 482 669 260 384 171 1 016 5 135 490 271 639 638 419 1 928 470 131 809 394 157 212 024 580 767 169 1 054 600 1 733 727 3 311 43 022 194 15 414 523
Tabell 3 (forts.) 52 kr. kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Farge- og fernissfabrikker m. v. (fortsatt). Animalske oljer (tran, sildolje o. 1.)... Mineralske oljer...» Gr. IV c. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker. Produksjon for egen regning Impregnert skåret last ra. 3 rund last» Impregneringsolje og forskjellige impreg- Harpiks......» 1 247 2 358 379 Kopaler til oljelakker neringsmidler.. 2 705 1 366 176 417 1 428 942 Asfalt og asfaltemulsjon 12 209 2 199 225 18 33 672 2 678 801 472 Tjære 2 610 894 992 Bek 2 682 851 721 Forskjellige tjæreprodukter.. 123 137 123 702 791 887 Malervarer 872 480 391 produkter 2.. 1 895 279 og spritlakker..» Terpentin, vegetabilsk» Terpentin, mineralsk. Aromatiske, flyktige kullvannstoffer (solventnafta, bensol, toluol o 1) Etsere, etere, ketoner og andre alkoholer enn etyll o. 1. fortynningsmidler til celluloselakker.» Denaturert sprit. Glyserin Cellulose, nitro og annen (fuktet) Voks, naturlig og kunstig (ikke tørr parafin) Sinkhvitt Titanhvitt 1 Tungspat... 011 266 095 mineraler. 4 547 422 148 Metaller 4 076 4 067 374 Kopperforbindelser» 156 391 241 Kasein 22 93 223 kemikalier 1 559 169 råstoffer'. 504 085 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Gass R.nsin... tom brenseloljer.» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir 542 1 250 270 274 153 038 386 1 487 479 233 336 721 32 151 539 141 547 352 37 151 722 2 923 4 918 908 1 666 3 157 780 3 750 397 624 120 493 6 414 13 490 Råstofforbruk til egen duksjon Skåret last Rund last Impregneringsolje. oljer.... Tjære, bek etc.. Asfalt Harpiks og voks. Kjemikalier... råstoffer Gr.IV d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. Produksjon for egen regning Farmasøytiske preparater Vitaminolje og -konsentrat....... kg 3 Råstofforbruk til egen pro- 686 967 374011 duksjon 56 047 Sprit liter 32 764 Flyktige oljer. kg. 7 882 Vitaminolje 80 690 oljer 97 066 Fett 11 543 Droger 26 836 Kjemikalier 128 råstoffer 4 21 523 081 27 194 6 364 893 35 348 7 333 281 proialt: 14 532 097 m 328 298 4 361 662 38 800 3 440 718 7 628 2 370 671 1 030 565 891 7 894 1 537 054 4 302 1 397 334 53 63 016 67 108 246 687 505 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 335 615 Blyhvitt 65 162 670 735 Blymønje 204 503 811 Kull 79 585 kjemiske farger» 410 1 626 901 Ved favn 402 15 421 Oker og andre jordfarger 605 338 090 brenseloljer 944 176 645 Bensin 12 8 148 Tjære og tjæreprod Smøreoljer kg. 4 404 8 634 (kreosot, bek) osv 77 52 310 Pussegarn og -papir 2 518 5 166 Asfalt 133 51 393 42 016 Omfatter bl. a. Blanc Fixe, lim og kritt. 2 Omfatter bl. a. trekull, takpapp, uimpregnert rund og skåret last og kitt. 3 Omfatter bl. a. søtningstabletter og kosmetiske preparater. 4 Omfatter bl. a. lever, sukker og vitaminkonsentrater. 20 941 167 796 34 510 7 472 44 949 18 915 21 783 662 14 672 062 5 865 767 1 245 833 9 656 296 422 228 48 178 387 415 53 140 65 548 199 267 3 158 517 5 322 003
» Tabell 3 (forts.) 53 kr. Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: 226 153 198 Kull 22 322 Koks og sinders Gass m.3 Bensin brenseloljer.» 239 17 744 83 495 30 371 4 269 55 837 94 288 Smøreoljer kg. 1 475 2 898 Pussegarn og -papir 1 617 2 302 13 866 Gr.IVe. Kjemisk-tekniske fabrikker. Produksjon for egen regning alt: Munnvann kg. Hårvann Hårolje Tannkrem og- pulver» Hudkrem Parfymer Luktende vann.. Pudder og talkum.» Alle slags sminke..» kosmetika.» Skurepulver... Vaskepulver. Vaskesåpe Flytende såpe Toalettsåpe. Annen såpe Metallpuss... Skokrem, -smørelse etc.» Skismøring og -voks» Ovnsverte Lim og klister..» Gummisolusjon o.1.10001iter Ekstrakter Essenser Bakepulver Puddingmjøl etc..» Eddik og -essens 1000 liter Forskj. næringsmidler Krydderier....» Kitt Malervarer Forskj. kjemikalier» produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon Animalsk olje og fett Vegetabilsk olje oa fett» Mineralsk olje og '' fett * 52 613 828 9 016 293 807 111 316 2 380 943 36 116 385 931 218 059 2 191 389 176 746 3 501 391 5 111 950 874 33 913 1 073 784 27 462 435 391 2 907 585 779 29 751 867 230 292 228 064 445 454 760 310 305 025 290 189 080 20 461 131 343 829 671 81 150 861 166 1 251 133 48 456 975 85 291 926 1 443 4 683 198 164 545 364 47 653 322 142 2 211 844 111 549 422 256 1 431 632 169 588 351 2 236 4 058 697 13 148 597 582 749 445 2 273 6 993 101 2 732 1 171 286 11 544 424 20 196 955 1 232 2 564 774 449 1 385 444 1 024 681 366 145 Voks 525 560 Glyserin Harpiks Parfymer og eter. olier» 53 686 10 300 940 873 858 991 292 Sprit 1000 ltr. 628 2 115 779 Farger og malervarer Soda, kaustisk...» Soda, kalsinert...» 386 220 675 902 678 170 113 285 105 Forskj. kjemikalier Kritt Essenser. Sukker Forskj. næringsmidler og krydderier.» råstoffer 2 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved Gass Bensin brenseloljer. Smøreoljer Pussegarn og -papir Gr. IV f. kjemiske fabrikker. Produksjon for egen regning Komprimerte gasser... Superfosfat.... Forskj. kjemikalier, herunder svovelsyre * Råstofforbruk til egen produksjon Kjemikalier, svovelkis etc. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Bensin t brenseloljer» Smøreoljer kg. Gr.IVg. Elektrokjemisk in Produksjon for egen regning Kalksalpeter.... Ammoniumnitrat..» Ammoniumbikarbonat Kalkammonsalpeter. Fullgjødning.... Natronsalpeter... Flytende ammoniakk Soda, kalsinert.. Soda, krystallisert. Salpetersyre, kons. Karbid Cyanamid Elektroder Natronlut Flytende klor. produkter 3 3 974 524 33 410 994 ialt: 920 44 favn 429 m.341 531 98 1 303 kg. 848 1 364 32 89:4 24 135 1 242 331 49 79 5 801 435 235 3 058 651 21 952 33 940 2 680 1 041 24 445 1 475 7 744 21 871 3 165 977 133 715 219 296 505 964 1 553 771 3 821 323 107 973 531 597 118 005 63 965 24 213 9 533 65 722 238 892 1 685 3 400 6 182 15 118 405 4 227 931 1 10890474 6 119 409 6 119 409 217 927 120 555 32 747 33 120 21 300 8 238 1 967 142943'132 1 1 14 759 612 38 076 I 20926005 334 9 635 4 390 000 3 078..I 2 867 515 Omfatter bl. a. blekk, farger, natriumalginat, lys og valsemasse. 2 Omfatter bl. a. tjære, stivelse, tang, salt og ulike mineraler. 3 Omfatter bl. a. salmiakksprit, kullelektroder, tekn argon, kullsyreis, flytende kullsyre, natriumklorat og kaliumklorat.
»» Tabell 3 (forts.) 54 kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Elektrokjemisk industri. ( f ortsatt). Råstofforbruk til egen produksjon 19 773 542 Elektroder og elektrodemasse 272.... 543 790 1 Kalk og kalkstein 401 706 6 641 253 mineraler. 66 292 5 842 370 Forskj. kjemikalier 13 433 2 226 935 Kull 27 060 2 612 943 Koks og sinders. 40 437 1 719 317 råstoffer 186 934 Brukt råstoff til emballasje alt: Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Bensin brenseloljer. Smøreoljer kg. Pussegarn V. Olie- og fettindustri. Gr. V a og b. Trandamperier, guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker. Produksjon for egen regning 1 186 510 4 478 792 12 752 1 110 841 8 070 978 971 89 59 455 10 654 2 062 069 123 705 169 524 36 147 72 934 24 998 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 112449317 Sildmjøl, ekstra kval. 36 926 13 066 081 saltfattig 44 725 14 703 794 Bensin 358 209 525» lettsaltet» 20 349 6 862 956 brenseloljer. 12 773 1 614 593 saltrikt. 7 939 2 688 671 Smøreoljer kg. 35 299 52 413 Fiskemjol 10 904 4 138 910 Pussegarn og -papir 3 757 8 235 Levermj 1 030 484 641, kjemikalier 1 813 483 597 Kull 3 759 593 61 344 Tangmjøl... Annet fôrmjøl. Fiskeguano Sildolje hl Selolje Dampmedisintran. Annen tran.. 997 837 3 934 450 000 20 893 32 379 33 224 212 173 347 677 1 110 462 49 212 349 4 925 812 5 392 309 5 460 635 Stearin kg. 19 499 produkter 2. 3 823 348 Råstofforbruk til egen produksjon ialt: Spekk hl 36 056 98 597 869 4 528 311 Lever. hl. Småsild. 1000» Feitsild.» Storsild»» Vårsild» Annen fisk.. Avfall av sild og brisling... 1000 hl. Avfall av annen fisk. Grakse, Orr....» Grakse, våt.... hl. Tang og tare.. Salt råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Kull Koks og sinders. Bensin brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir., vesentlig kjemikalier Gr. Vc. Tilvirking av olje og fett ele r S. Produksjon for egen regning alt: 3 Råstofforbruk til egen produksjon 4 Gr. Vd. Såpefabrikk e r. Produksjon for egen regning Såpe: Grønnsåpe.. Vaskesåpe. Såpepulver. Såpespon. Barbersåpe Toalettsåpe 146 567 9 273 469 501 4 617 266 196 1 762 821 2 549 34 091 922 3 243 35 346 650 5 931 868 347 81 538 784 26 763 3 330 107 1 411 193 210 21 444 209 649 1 291 115 509 8 365 1 463 928 2 257 896 6 412 040 15 128 1 672 767 469 71 807 33 22 046 25 184 4 009 819 168 712 5 840 14 600 452 289 276079657 221079612 65 507 903 599 793 678 3 648 8 747 460 9 814 13 048 912 292 681 244 212 1 588 129 2 664 13 795 797 1 Vesentlig beinmjøl. 2 Omfatter grakse, fiskelim, hvalolje o. a. 3 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter jordnøttolje, linolje, rapsolje, kokosolje, soiaolje, spisefett, teknisk fett og fettsyrer, surstoff, mineralske oljer m. m. 4 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter jordnøtter, linfrø, rapsfrø, kopra, soiabønner, mineraloljeprodukter, hval- og sildolje og diverse vegetabilske oljer m. m.
Tabell 3 (forts.) 55 kr. kr. Såpe: Flytende spe. Shampo.. Flytende vaskeekstr. 132 446 Vaskepasta.... 4 473 4 538 011 stoffer 468 203 1 Oppvask- og bløtleg-04gingsmidler. Kull 116 637. Koks og sinders» 10013 558 Skurepulver og -såpe Parfymer kg Ved Bensin brenseloljer. Smøreoljer Pussegarn og -papir favn kg. 516 38 204 123 82 287 1 200 192 033 3 762 8 615 506 2 200 14 669 Luktende vann Hårvann Hårolje Hudkrem Tannkrem og -pulver Pudder og talkum. kosmetika samt munnvann Lut Metallpusseartikler Skokrem. og -smørelse Lys. OOOOO produktee. stofforbruk til egen produksjon Hvalolje og hvaloljefettsyre... Sildolje og sildolj efettsyre...... animalske oljer og fettsyrer...» Soiaolje og soiaoljefettsyre Kokosolje og kokosoljefettsyre vegetabilske oljer og fettsyrer.» Talg Herdet fett og fettsyrer» Margarinavfallsfett Annet fett Glyserin Stearin Parafin Harpiks Pottaske, kalsinert Soda, kalsinert..» Soda, kaustisk..» Etskali Kalilut Klorkalium Vannglass kjemikalier.» Spiritus og vinsprit Parfymer og eteriske oljer Lysveke råstoffer 2. 154 89 2 661 2 860 1 207 2 603 35 789 36 182 5 463 37 111 144 307 35 867 21 722 283 70 11 1 513 795 85 560 61 1 345 1 049 454 4 425 251 285 32 338 639 220 213 4 793 1 353 263 119 99 1 319 304 50 18 170 675 163 672 1 555 921 2 967 193 1 197 984 187 860 865 815 667 866 94 864 944 734 1 863 784 291 874 818 239 76 463 166 473 81 846 8 717 702 1 481 707 27 807 409 1 104 635 105 413 874 757 88 941 2 154 935 1 835 260 1 122 323 8 486 782 341 805 430 672 179 911 1 327 151 1 239 997 316 447 330 993 1 965 450 1 455 622 373 530 92 503 72 669 292 586 489 362 398 466 1 371 121 334 381 1 021 697 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpe- VI. Gassverk. Produksjon for egen regning Gass i alt... 1000 m.' Koks og koksgrus i alt Steinkulltjære... produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon Kull Gassrensemasse..» Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks av egen produksjon Gass av egen produksjon.... 1000 m.' Kull Bensin brenseloljer» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» VII. Treindustri. Gr.VIIa. Sagbruk og høvlerier. Produksjon for egen egning Skåret last, i alt.. m.' Kassebord. Stav Box og bjelker.» Planker Battens og totom» Bord Vrakbord..» Lekter og listverk» Annen skåret last» Høvlet last, i alt. Kassebord.. >> bord. Planker Annen høvlet last» 46 666 59 479 4 653 104 756 766 14 984 1 763 1 204 62 12 10 625 2 122 20 018 684 6 951 469 12 097 166 911 760 58 289 9 842 215 9 791 047 47 356 3 812 2 752 933 2 437 036 132 769 108 360 41 731 8 328 12 608 4 911 7 250 242022238 1 089 440 123051412 82 763 10 503 877 16 117 1 918 998 81 425 8 741 284 357 625 28 909 462 320 894 35 624 985 149 167 17 365 870 22 996 2 084 492 10 472 1 576 113 47 981 6 326 331 658 251 102679265 104 868 20 178 043 232 733 35 139 893 96 465 13 850 670 224 185 33 510 659 Omfatter glyserin, impregneringsstoffer, fettalkohol3ulfonater, krystallsoda, forskj. kjemikalier o. a. 2 Omfatter bl. a. salt og farger. 3 Omfatter bl. a. bensol og salmialcksprit.
Tabell 3 (forts.) 56 kr. kr. VII. Treindustri (fortsatt). Sagbruk og høvlerier (fortsatt). Produksjon ellers.... Rund last (solgt). m. 3 Ved, alle slag.. favn produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon alt: Råstoff ved sagbrukene Tømmer m 3 Annen rundlast.. Innkjøpt skåret last Råstoff ved høvleriene Brukt av innkjøpt skåret last... Brukt av last skåret på egen sag råstoffer Råstoff innsendt til leieforedling 2alt: Tømmer.... m. 3 Skåret last Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpe-- stoffer alt: Kull...... Ved favn Bensin brenseloljer» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» Sagflis og annet avfall av egen produksjon» 93 197 350 689 1 556 438 30 301 62 487 262 373 425 163 139 700 57 343 25 7 607 1 315 556 158 554 16 291 561 4 644 131 9 429 371 2 218 059 166436488 86 762 195 1 063 429 5 850 559 27 983 498 44 139 523 637 284 11 822 560 6 363 316 5 172 452 286 792 1 580 262 3 787 171 277 768 009 125 108 274 123 23 635 203 226 11 097 Gr. VII b, c, d, e, f og g. Annen trevareindustri, møbelfabrikker. deler av kjøreredskap 3 135 136 Produksjon for egen regning 1135 Trillebårer stk 264345617 57 229 Skåret og høvlet last: Kassebord m 3 Tønnestav og tønnebunner Skåret last ellers.. m. 3 Høvlet last ellers. Lister og rammer: Gullister og andre lister m. Rammer stk Tønner og kasser: Tønner og fustasjer av tre stk Avskjæringer.... Butter og baljer. Annet bøkkearbeid Blikktønner Kasser Likkister Bygningssnekkerarbeider: Dører stk 14 861 2 643 807 550 257 19 496 2 240 444 20 800 3 175 345 2 896 999 1 849 981 371 505 1 545 075 1 288 458 18 196 790 22 030 157 986 245 574 1 303 116 253 348 31 969 702 671 2 693 574 7 318 224 3 367 406 364 213 779 15 813 627 Vinduer stk. Trapper Innredningsarbeider.. Ferdige hus, alle slag stk. Bygningsarbeider ellers. Hele møblemanger: Spisestuemøblemanger stk. Stuemøblemanger.. Soveværelsemøblemanger møblemanger Mobelsnekkerarbeider ellers: Stoler stk Bord Senger Reoler og hyller Skap, buféer o. 1... Kommoder.... Skrivebord, kontormøbler, alle slag Radiohyller, - bord, -skap o. 1. stk tremøbler..» Solgt møbehreverk... Mobeltapetserarbeider ellers: Stoler stk. Sofaer Divaner Madrasser Annet m.obeltapetserarbeid artikler: Radiokasser.... stk. Deler til radiokasser... Vogner og kjerrer. stk. Vognhjul..... kjøreredskap og Barnevogner, alle slag» Ski par Kjelkerstk Sparkstøttinger og andre sportsartikler Trebunner Tresko Leketøy Skafter par stk. Annet dreiearb Børster, pensler og koster Flaskekork.. 1000 stk. Korkplater korkprodukter.. Treror Treull.... Tremjøl Bygningsplater. in2 Ved Bl. a. trevarer, treull, sagflis, o. a. Tallene er ikke helt fullstendige, og for en stor del beregnede. 3 Herunder bilkarosserier. 218 266 8 196 17 024 3 119 8 153 287 13 531 198 3 230 347 15 542 550 12 885 376 4 354 333 19 522 623 3 793 284 8 940 924 411 442 119 928 4 074 633 74 023 9 074 541 17 967 1 560 332 22 957 2 955 884 19 577 4 337 790 7 170 764 852 15 902 4 148 445 9 779 1 271 654 2 479 492 1 971 186 100 794 16 583 816 16 991 7 345 031 13 600 2 218 573 20 464 2 458 430 610 605 141 731 5 927 649 205 390 115 29 680 480 25 849 20 706 2 679 375 142 771 5 977 039 7 456 115 360 661 678 33 545 76 110 83 386 380 198 1 143 987 3 209 963 1 565 062 1 186 238 8 679 330 60 789 1 453 749 1 163 1 995 840 1 123 690 1 827 555 10 517 2 415 410 7 431 1 766 937 797 627 3 496 987 286 191
Tabell 3 (forts.) 57 kr. prod.' Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Tømmer 2 m' Kassebord Annen skurlast, av gran og furu...» Annen skurlast av hardere tre.» Finér og kryssfinér m2 Møbelplater 147 869 29 368 168 791 36 819 2 876 587 115 542 862 938 572 290 1 187 047 162912284 116264601 1 067 168 76 589 910 76 156 709 433 201 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 23,5 601 Bygningsplater.. 358 329 1 130 362 9 Ved favn 97 12 920 Annen høvlet last av gran Bensin 120 77 938 og furu m' 19 997 3 497 733 brenseloljer.» 683 39 628 Smøreoljer kg. 63 705 95 089 Pussegarn og -papir» 2 204 5 247 4 779 Annen høvlet last av hardere tresorter. Tønnestav og tønnebunner Pilebånd og hasselbånd. Korketre og korkavfall Ferdig møbeltreverk Møbetstoffer stoffer Strie, også av papir Stoppingsmaterialer Tekstilvarer ellers. Lær og lærvarer. Imitert lær o 1 Jern- og metallvarer, som båndjern, blikk, spiker beslag, låser, møbelfjærer o 1 Politur, malervarer. Lim Papir og papp råstoffer 3 Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Bensin brenseloljer. Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Sandpapir o. I. Sagflis og annet avfall av egen produksjon.. VIII. Papirindustri. Gr. VIII a. Tresliper i e r. Produksjon for egen regning Herav tremasse til salg.. 975 674 2 976 452 900 44 958 5 225 20 817 103 92 469 120717747 8 619 709 3 747 827 Mek. tremasse, hvit og brun, våt beregnet Herav til salg... produkter Råstofforbruk til egen produksjon 21 794 175 Tommer m.' 10 637 667 11 467 335 1 579 897 1 672 475 8 486 181 99 478 2 261 044 1 852 602 6 638 912 775 257 1 425 981 2 880 666 934 594 368 076 213 583 14 093 243 4 003 709 3 167 395 745 398 7 610 209 1 014 239 1 311 046 111 049 102 350 147 477 303 655 167 020 83 111 15 295 206 947 103 652 70 490 163979452 116264601 Gr. VIIIb. Cellulosefabrikker. Produksjon for egen regning Herav cellulose til salg.. Sulfittcellulose, tørr beregnet, i alt.... Herav til salg...» Sulfittcell ulose, bleikt våt, tørr beregnet. Herav til salg.. Sulfittcellulose, bleikt tørr Herav til salg.. Sulfit tcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Herav til salg.. Sulfittcellulose, ubleikt tørr Herav til salg.. Sulfatcellulose, tørr beregnet, i alt.. Herav til salg.. Flytende harpiks. Terpentin produkter 4 Råstofforbruk til egen produksion Tommer m.' Flytende klor Klorkalk Kalkstein Svovelkis Svovel Sulfat (natriumsulfat) 1 Bl. a. kryssfinér, parkettstav, møbelplater o. a. 2 Omfatter også bjørk- og eiketommer, utenlandsk tommer o. 1. 3 Bl. a. dører, vinduer, ferdige bygningsinnredninger ellers, bust, glass, speil o. a. Bl. a. garveekstrakt, cellulosepapp og elektrosalt. 312440891 201042395 317 748 266612867 208 528 190047677 38 785 25 485 413 3 789 3 120 625 204 009 184862646 190 603 175969780 66 489 49 828 136 11 904 9 385 641 8 465 6 436 672 2 232 1 571 631 66 095 38 570 269 14 831 10 994 718 891 364 819 84 38 362 6 854 574 2 169 145 4 730 231 61 656 51 827 13 672 13 568 148375573 128901027 3 195 691 69 037 2 300 670 2 911 966 2 398 460 3 812 489
» Tabell 3 (forts.) 58 kr. kr. VIII. Papirindustri (fortsatt). Cellulosel, (forts.). Kalk 17 972 1 634 453 Kals. soda» 179 76 388 Kaustisk soda.. 912 742 874 Salt» 17 359 1 506 570 825 948 våt, tørr beregnet Forbruk av brensel og hjelpestoffer 16 022 889 Kull 58 457 5 383 368 Koks og sinders. 446 66 144 Ved favn 2 684 111 781 Bensin 171 112 825 brenseloljer.. 77 637 9 954 243 Smøreoljer kg 147 040 176 714 Pussegarn og -papir» 22 145 33 967 183 847 Gr. Ville. Papir- og pappfabrikker. Produksjon for egen regning Pakkpapir i alt Kraftpapir Sulfittcellulosepapir. M. G. Cap.... Tissue Greaseproof og pergamyn.. Annet pakkpapir. Trykkpapir ialt Avispapir, alm. 50 gr. og over, rull... Avispapir, alm. 50 gr. og over, ark... Tynntrykk 48 gr. og under, ruller og ark Treholdig trykkpapir, sat. eller usat... Trefritt trykkpapir, sat. eller usat... Skrivepapir.. Annet papir ialt: Papp og kartong Hvit trepapp....» Brun».... Cellulosepapp (bygningspapp).... Råpapp (av filler). Forhudnings- og taktekningspapp... Kartong......» Wallboard..» produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon 540522466 139 065 156106411 59 470 57 962 876 22 984 30 170 097 8 444 10 917 930 7 481 12 328 652 23 687 32 823 425 16 999 11 903 431 226 269 202149384 144 265 1 09207765 781 005 302 10 028 10 650 231 48 137 46 296 424 23 058 35 389 662 51 128 82 188 849 2 709 2 383 861 84 475 62 761 754 2 972 1 800 547 6 782 4 488 125 4 234 2 914 525 3 915 2 943 047 39 296 27 276 44 003 23 772 684 26 842 826 23 237 584 11 694 623 299009007 Omfatter bl. a. pakkasser, cellulosevatt og tekstilerstatninger. Papirmasse: Mek. tremasse, hvit, våt beregnet Mek. tremasse, brun, vat beregnet... Sulfittcellulose, bleikt tørr Sulfittcellulose, bleikt Sulfitteellulose, ubleikt tørr Sulfittcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Ifatcellulose, bleikt tørr og våt, tørrbereg. Sulfatcellulose, ubleikt tørr Sulfatcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet.» Mineraler etc.: China clay Alun Talkum Soda Vannglass kjemikalier» råstoffer: Farger Harpiks Lim Kasein Tjære Oljer Asfalt Filler Papir og papp Råpapp Papiravfall Tømmer m3 råstoffer Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Cellulose Tremasse Papir og kartong. Vannglass Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Bensin... brenseloljer..» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» 409 088 74 078 145 1 916 350 750 57 944 50 364 803 43 020 28 016 951 22 214 17 232 671 70 705 51 112 266 19 607 13 055 026 39 202 20 666 506 8 779 4 983 947 14 481 2 047 989 6 770 1 478 956 12 801 1 000 044 605 326 329 969 264 688 471 483 127 118 1 153 050 3 452 4 054 292 739 1 422 160 267 835 760 1 023 303 267 359 225 988 17 533 5 674 576 4 535 1 772 473 6 335 3 941 591 3 580 5 163 522 14 243 2 332 472 133 777 5 917 743 749 915 3 751 759.. 1 566 476 411 310 133 846 158 029 3 040 1 426 905 545 130 664 159 552 21 518 767 62 427 5 832 656 437 62 140 2 624 122 958 291 194 783 95 683 13 590 474 309 718 400 035 17 726 36 447 1 279 274
Tabell 3 (forts.) 5 9 kr. kr. Gr.VIIId. Papirvaref abrikker Produksjon for egen regning Poser 1000 stk. Konvolutter.»» Papp- og kartongarbeider (esker, skåler, emballasje etc ) Papirsekker.. 1000 stk Etuier Trykksaker, protokoller etc. Lampeskjermer Tapeter. 1000 ruller produkter'.... Råstofforbruk til egen produksjon Papp og kartong.. Skrive- og trykkpapir» Pakk- og posepapir» Konvoluttpapir...» Annet papir (herunder tapetpapir).... Overtrekksmaterialer. Tråd og annet heftemateriale... kg. Farger og malervarer» Lim og klister... råstoffer 622 631 374 531 23 432 1 792 20 709 4 697 15 554 2 606 97 796 809 8 262 390 5 881 803 Fettlær, komb. garvet... 1000 kv. f. Fettlær, kromgarvet» Bokskalv, kromgarvet» Boksveals, bokshud, sjevrå, kromgarvet.. --5 39 308 578 Saueskinn, kromgarvet.» 18 133 126 360 622 Saueskinn, b- garvet..» 3 026 611 1 019 552 Kalvskinn, logarvet.. -5-3 496 748 Sandallær.. -»- 18 307 379 Porteføljelær og -skinn. Pelsgarvet skinn 49 789 522 15 425 794 Limber 1 730 235 2 14 615 766 Råstofforbruk til egen pro- 3 095 687 duksjon Huder og skinn: 10 717 3 983 106 Norske oksehuder. 571 179 Norske kuhuder.» Norske småhuder.» 136 239 904 165 Norske hesthuder.» 310 337 698 850 Norske kalvskinn.» 1 391 070 2 165 531 Norske saueskinn.» 6 599 209 norske huder og skinn 3.... Brukt råstoff til emballasje europeiske 275 492 huder og skinn» Forbruk av brensel og hjelpestoffer $ alt: 166 huder, saltet...» Søramerikanske 528 Kull 929 105 253 huder og skinn» Koks og sinders.» 150 23 930 Garvestoffer: Ved favn 1 588 30 006 Norsk bjørkebark.. Gass 54 068 11 853 Norsk granbark.. Bensin 202 135 308 Utenlandske naturelle brenseloljer.» 811 161 082 garvematerialer.» Smøreoljer kg. 9 774 19 299 Faste vegetabilske Pussegarn og -papir 16 423 32 680 garveekstrakter. * 8 755 Flytende vegetabilske garveekstrakter. Celluloseekstrakt..» IX. Lær- og gummivareindustri. Syntetiske garvestoffer» Kromforbindelser. råstoffer: Gr. IXa. Garverier. Kalk Produksjon for egen regning Svovelnatrium. 55 255 145 Syrer Sålelær i hele sider. 366 1 811 181 Oljer 1 Sålel ær i kruponger.» 435 10 641 324 Tran Sålelærsforparter, Talg og talgerstatning» 1 -buker og -halser» 324 5 048 169 Degras Vachelær 1 264 6 145 098 Fargestoffer... Plattleer, logarvet» 94 774 619 kjemikalier.» Fettlær, logarvet 1000 kv. f. 524 1 091 545 råstoffer4..» 1 953 4 201 129 601 1 248 432 1 529 3 224 198 881 1 936 458 1 932 3 272 282 621 784 692 335 574 249 686 1 323 238 1 006 1 651 082.. 3 514 230 2 835 189 130. 7 824 089 42 122 073 1 441 2 758 072 2 203 3 988 609 817 1 676 284 227 303 270 1 033 2 804 664 585 3 317 060 3 009 502 114 315 489 4 417 12 861 019 471 090 39 12 697 135 21 042 631 589 819 3 629 4 597 917 100 87 925 161 47 620 136 175 563 503 806 364 830 122 143 338 439 743 367 460 424 211 451 374 258 440 735 56 112 910 45 55 747 106 1 017 862 1 159 918 515 258 614 Omfatter bl. a. jutesekker merkelapper, voksede sugerør, matpapir, papirhåndklær og servietter. 2 Omfatter huder av reinsdyr og elg, selskinn, kromgarvet hestskinn, logarvet hestker, fórlær, remlær, avfallsker, ull, hår o. a. 3 Omfatter norske selskinn, geiteskinn, reindyrskinn o. a. 4 Herunder norsk eikebark. 5
Tabell 3 (forts.) 60 kr. IX. Lær- og gummiv.ind. (f orts. ). Garverier (forts.). Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved Bensin brenseloljer Smøreoljer Pussegarn og -papir 798 828 2 761 324 107 339 49 188 favn.. 31 897 44 29 421 1 762 326 923 kg. 16 516 29 941 3 704 7 193 158 Jern- og metallvarer, vesentlig beslag og låser 2 317 205 Papir og papp 677 259 råstoffer4.. 2 504 523 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 234 807 Kull 511 57 062 Koks og sinders» 112 16 930 Ved favn 176 14 649 Bensin 43 28 535 brenselojer..» 706 111 426 Smøreoljer kg. 1 890 3 379 Pussegarn og -papir» 384, 970» 1 856 Gr.IXb. Remfabrikker og lærvaref. Produksjon for egen regning Arbeider i lær og skinn:' Mapper og skolevesker stk Damevesker... porteføljevarer (portemonéer, lommebøker osv.) Livremmer... Skibindinger... par produkter'... Forbruk av brensel og hjelpestoffer 1 661 344 2 651 247 1 Imiterte lærvarer 551 o. 1... 600 923 Kull 173 805 Arbeider i seilduk o. 1.2 : Koks og sinders 240 39 235 Ryggsekker... stk. 54 861 1 507 246 Ved favn 131 9 293 Beltesekker...» 10 138 63 664 Bensin 758 458 353 Poser, tasker o. 1, brenseloljer.. 4 152 931 116 sekker 84 938 1 527 388 Smøreoljer kg. 27 264 33 910 Gamasjer... par 46 110 496 349 Pussegarn og -papir. 2 020 6 318 arbeider i seilduk e. 1. 997 966 9 314 Pappkofferter... stk. 194 827 2 725 914 Arbeider i plastic.. 689 049 Arbeider i voksduk. 104 655 produkter3. 12 480 446 Råstofforbruk til egen produksjon Lær og skinn, alle slags Tekstilvarer Plastic Annet kunststoff, imitert lær og skinn... 37 259 585 39 198 1 897 936 152115, 7 748 238 458 335 3 129 477 59 007 210 195 67 077 428 892 Gr.IXe. Gummivareindustri. Produksjon for egen regning 5 Råstofforbruk til egen produksjon Gummi og kautsjuk. kg. Syntetisk gummi. Tekstilvarer Kjemikalier Jern og metallvarer råstoffer X. Tekstilindustri. Gr. X a, b, c, d, e og f 18 022 650 Produksjon for egen regning 5 220 422 6 808 279 Herav til salg 188 718 Sjoddi, vatt, filt etc.: Sjoddi 306 244 Stry kg. :83 '736 30 945 766 3 410 547 8 004 213 75 405 189 741 616 035 7 410 471 1 537 994 1 588 288 38 764 152 244.. 13 600 809 434668645 377254295 840 786 2 486 801 474 900 405 565 i Herunder lærkofferter, andre reiseeffekter og seletøy. 2 Fordelingen på de enkelte varer er ikke helt sikker. Disse varer produseres også av andre industrier. Se under tekstil- og bekledningsindustri. 3 Omfatter remfabrikkenes produksjon av remmer av lær, gummi og balata og gummivarer, lær, småmøbler, skistaver, cliv. sportskonfeksjon o. a. 4 Omfatter diverse råstoff til remfabrikkene, som balata, kjemikalier og ekstrakter. 6 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Bil- og sykkeldekk og -slanger, paknings- og annen teknisk gummi, gummistempler, gummihæler, gummisåler, sålegummi, kalosjer og annet fottøy av gummi m. m. I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 5,0 mill. kr
*» Tabell 3 (forts.) 61 kr. kr. Vatt til salg.... kg. Stoppull og krassull.» Filt til tekn. bruk» Pussegarn Drev. Garn: Ullgarn (også kamgarn og halvullsgarn) til salg... Ullgarn til eget bruk Bomullsgarn til salg» til eget bruk Hampegarn (også hyssing, buntgarn og sygarn av hamp) til salg og til eget bruk Annet garn til salgi. Annet garn og tråd til eget bruk'.. Tøyer m. v.: Ullvarer, 55 gr. eller under pr. m." Ulltepper ullvarer*. Tepper, puter, madrasser av vatt og, delvis av vatterstatning Bomullstøyer, flerfarget Bomullstøyer, ensfarg. bleikt» ubleikt Lintøy, jutetøy og cellulltøyl.... Kunstsilketøy... Tyllgardiner og blonder Golvtepper og golvteppetøyer... 605 154 1 931 636 Annen trikotasje av 1 411 187 2 072 068 kunstsilke'.... kg. 351 566 14 633 486 235 941 4 934 594 Annen trikotasje av 758 606 1 780 353 bomull og kunsts.'» 198 600 5 150 131 416 282 1 027 789 Tauverk, snorer, fiskegarn 0. 1.: Hampetau» 380 911 2 013 679 Sisaltau» 2 269 175 6 744 749 Kokostau» 648 721 1 497 038 1 672 628 20 279 391 Manilatau» 2 287 865 8 557 616 5 005 708 42 248 165 Sisal og manilatrild til 1 069 001 7 841 166 salg og til eget bruk» 1 287 724 3 786 912 2 236 149 10 503 532 Liner og snorer til salg og til eget bruk» 1 148 182 7 479 483 Fiskeforsyn....» 91 739 752 676 Umonterte fiskegarn 226 733 1 464 572 av hamp til salg.» 105 232 1 054 556 345 408 962 829 Umonterte fiskegarn av hamp til eget bruk» 3 500 29 000 369 756 1 292 778 Umonterte fiskegarn av bomull til salg» 339 680 3 573 513 Umonterte fiskegarn 806 382 15 807 074» 613 569 7 400 691» 2 765 211 57 671 896 av bomull til eget bruk» 29 000 250 000 Monterte fiskegarn av hamp» 17 024 202 867 Monterte fiskegarn av bomull» 169 662 3 000 498 tekstilvarer: Sekker stk 2 584 731 3 740 560 706 041 3 573 338 Skurekluter.... kg. 145 721 1 245 571 Band» 170 388 3 307 218 1 121 256 18 804 630 Elastikk og gummi- 1 168 531 14 401 833 bånd» 87 900 i 2 123 100 514 254 7 031 160 Støvellisser» 20 643 446 300 656 666 6 523 623 Bukseseler..» 37 896 1 466 200 Possement >> 46 229 995 569 458 891 6 002 991 Forskj. papirprodukt» 761 100 1 846 308 368 332 11 603 355 produkter 4. 43 940 119 87 317 3 236 001 Rei stofforbruk til egen produk8jon 253075754 125 691 1 517 100 Herav innkjøpt 191245396 Norsk ull..... kg. 2 440 234 12 884 608 Trikotasjevarer: Utenlandsk ull, herunder Strømper av ull ogtops og noils» 3 610 895 27 653 039 halvull dus. Strømper av bomull2» Strømper av kunstsilke2 76 916 Strømper av bomull og kunstsilke 2..» 48 944 Annen trikotasje av ull og halvull.. kg. 703 414 Annen trikotasje av bomull3 1 295 235 373 307 16 505 231 Bomull * 3 642 885 7 553 054 29 303 658 258 Cellull * 703 487 3 208 998 Hamp...... 326 188 1 219 805 3 663 277 Sisal og manila..,» 5 009 270 11 555 093 Filler og kluter.. 4 407 286 4 349 658 1 072 311 Sjoddi * 896 655 2 836 714 Bomullsavfall... * 1 444 248 2 562 075 19 927 544 Kunstsilkeavfall. * 162 880 473 300 Kunstsilkegarn (og 22 1499 944 -tråd) 956 008 15 267 668 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. 2 Fordelingen mellom de forskjellige strømpesorter er ikke helt sikker. 3 Fordelingen mellom de forskjellige sorter trikotasje er ikke helt sikker. 4 Bl. a. madrasser, puter, hårduk, klær, possement, brannslanger, kunstsilkegarn, impregneringsmidler, kokosmatter, seilduk av bomull, cellull, o. a. Fordelingen mellom tyngre og lettere ullvarer er ikke helt sikker.
Tabell 3 (forts.) 62 kr. kr. 336 X. Tekstilindustri Bensin 208 335 (fortsatt). brenseloljer» 13 488 2 353 892 a, b, c, d, e og f. Smøreoljer kg. 132 128 195 592 (fortsatt.) Pussegarn og -papir» 8 835 16 166 Ullgarn (også kamg. 33 653 og halvullsg.) av egen tilvirking.. kg. 5 177 425 41 019 841 XI. Bekledningsindustri.» innkjøpt...» 1 346 705 27 285 251 Bomullsgarn (og -tråd) * av egen tilvirking 3 111 756 15 374 664» innkjøpt 3 664 652 20 177 345 Lingarn 233 837 2 943 806 Cellullgarn 119 928 1 157 476 1224264527 Jutegarn» 762 059 2 616 514 Hampegarn av egen 48 253 6 421 244 tilvirking» 115 947 719 863 2 938 348 516 Hampegarn innkjøpt» 1 190 901 5 524 257 216 904 33 821 781 Kokosgarn 857 192 1 425 546 52 109 3 992 336 Sisal- og manilagarn 1 058 254 3 039 435 nd 8 163 275 158 274 722 9 232 621 Bomullstøy.. 302 509 4 331 389 98 085 1 341 483 Jutetøy og strie.. 251 342 1 654 821 111 852 16 347 300 Tauverk 53 281 189 348 2 069 162 800 Liner og snører.. 20 990 127 227 130 645 12 142 556 Fiskegarn og not av 6 374 246 223 egen tilv..... 33 070 281 000 24 253 3 655 201 Fiskegarn og not inkjøpt. 48 830 511 163 107 205 2 904 599 Sytråd.... 44 075 1 141 000 28 258 454 380 Skinn og lær.. 15 653 313 027 Fargestoffer... 290 813 4 042 136 kjemikalier 22 761 067 11 787 214 61 317 735 625 (Mier.....» 1 087 346 1 371 688 Appreturstoffer og stivelse» 449 809 826 196 27 476 3 739 833 Knapper 11 747 374 516 Forskj. jern- og metallvarer... kg. 147 914 541 796 123 586 5 194 809 Tjære 406 109 665 723 207 278 5 366 323 Spinnpapir 747 810 669 126 27 167 025 Annet papirråstoff 1 043 708 977 019 5 398 1 134 603 råstoffert. 12 148 197 Råstoff innsendt til leieforedling2i alt: Ull kg. Ullgarn Filler og kluter...» Bomullsgarn og tråd» Hampegarn og tråd.» Tøyer og trikotasje.» råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer alt: Kull Koks og sinders.» Ved favn Gass m3 13 659 688 1 734 374 8 937 117 105 123 1 135 294 554 216 579 719 118 029 652 520 44 115 225 262 133 951 1 359 645 770 131 Gr. XI b, c, d, e og f. K o n- f ek sj ons fabrikker, systuer m. v. Produksjon for egen regning alt: Alminnelige klær: Frakker for voksne. stk.» for barn..» Dresser for voksne.»» for barn..» Herregangklær ellers for voksne..» for barn..» Kåper for voksne.»» for barn..» Kjoler for voksne.» )> for barn..» Drakter for voksne» Damegangklær ellers for voksne..» for barn...» Kjeledresser, overalls, drakter og lekedrakter for barn.» Frakker og kapper, impr Frakker og kapper av gummi og gummiert stoff Sportsklær, ikke nærmere angitt...» Pelsvarer. ikke spesifisert Pelsluer og skinnluer stk. Arbeidsklær: Arbeidsklær for menn» for kvinner.. Oljeklær : Frakker og kapper av oljetøy stk Benklær av oljetøy.» Troyer».» Sydvester o. I...» Undertøy etc.: Undertøy for menn, alle slags.... stk. 4 869 774 Undertøy for kvinner, 15 334 1 766 076 vesentlig av kunst- 950 143 770 silke 2 334 141 639 Pyjamas dus. 131 861 10 651 Nattlinnet 926 047 10 768 652 123 668 2 195 102 121 083 3 007 884 55 949 1 036 595 34 193 595 510 126 070 598 245 15 031 108 402 357 585 2 059 539 4 595 1 046 341 2 913 509 870 1 Bl. a. lin, jute, silkegarn, stry, hår, 2 Tallene er ikke helt fullstendige. elastikk, blonder, kork, papirråstoffer, cellulose o. a.
Tabell 3 (forts.) 63 kr. I kr. Korsetter o. 1.... dus. 37 997 4 095 757 Råstofforbruk til egen pro. Babyutstyr.. 425 230 duksion 124748639 Skjorter m. lose snipper dus. 17 359 3 224 340 Bomullsgarn og lingarn Skjorter med fast snipp (og -tråd).. 1 806 979 (inkl. sportsskjorter, Silkegarn (og -tråd)..... sommerskjorter o. 1.)» 88 965 12 636 280 Kunstsilkegarn (og -tråd).. Arbeidsskjorter...» 18 163 1 948 534 Ull- og halvulltøyer. m. 2 457 556 33 906 643 Slips )) 35 799 1 659 726 Cellulltøy» 26 553 123 501 Hatter og luer: Bomulltøy..... * 10 011 133 26 215 801 Hatter av filt... dus. 17 397 3 903 636 Lintøy * 21 263 109 847 *» tøy... )) 2 795 231 751 Strie» 524 320 200 595 1 032 137»» strå...» 1 278 163 122 Seilduk» 268 910. 1 277 469 Luer» 112 785 6 179 822 Silke- og halvsilketøyer» 5 075 108 308 Kunstsilketøy..» 759 808 6 742 222 produkter: Fôrsilke» 1 204 746 8 001 050 Paraplyer, parasoller vesentlia, med. overtrekk Dunlerret....» 109 047 527 094 Gummierte stoffer» 344 204 2 014 043 av silke...stk. stk. 35 899 1 100 882 Oljelerret» 32 265 136 688 Filt.. 2 204 160 Hansker og vanter av Bånd og snorer av ull, skinn dus. 48 220 6 901 285 bomull og lin.. 812 529 Hansker og vanter av annet stoff.... * 1 788 815 Bånd og snorer av silke og 281 kunstsilke.. 327 980 Skinnvester, skinn- Broderier og blonder.. 211 277 jakker o. 1. skinn- Lasting, sateng etc. til bekledning.... stk. 25 846 2 456 207 for m 728 552 2 488 47:] Belter av lær og skinn dus. 20 192 759 346 Innleggssåler....» 151 032 Knapper.. 1 597 57Z 1 456 375 Glidelåser Gamasjer. par 63 326 656 326.. 320 642 Ryggsekker... stk. 32 571 1 438 122 Annet metallutstyr.... 961 29Z Skinn og lær.. 7 368 521 Beltesekker og svipptursekker» Skinn med hår (pelsvare) 19 981 217 728.. 17 178 744 Sykkelsekker.... sett 16 335 448 450 Stoppingsmaterialer.... 1 377 06:] Sengeutstyr.. 6 362 345 Trematerialer.. 47 080 Presenninger, markiser o.l. 622 864 -I` app.. 86 33 Seler, sokkeholdere».. 298 987 Strå- og sponflettematerialer produkter'.. 9 891 219 89 730 Uspesifisert... 35 514 Fjær og dun..... kg 452 674 2 617 06f_ Farger og malervarer.. -. 85 971 Strikk.. 602 56. Leieproduksjon' 58 564 804 Linolje.. 569 40Z oljer.. 70 44 Frakker...... stk. 40 780 4 415 023 råstoffer.. 3 005 06( Pelskåper» 4 436 2 308 052 Dresser * 159 264 19 824 879 Herregangklær ellers * 286 100 12 854 112 Råstoff innsendt til leiefor. Kåper b 18 857 2 892 135 edling Drakter» 3 398 602 230 Oppgaver mangler damegangklær» 56 593 2 749 977 Sportsklær * 78 293 2 510 310 Brukt råstoff til emballasje Arbeidsklær for menn» 261 761 2 414 243 29 82» for kvinner» 3 380 36 617 Forbruk av brensel og hjelpe- Mansjettskjorter etc. 3 dus. 24 679 4 339 315 stoffer 923 Gli Hatter og luer unntatt Kull 880 109 40`g pelsverk» 4 836 1 017 794 Koks og sinders..» 759 104 52 Pyjamas, nattlinnet.» 1 079 267 038 Ved favn 2 834 213 63( Pelsvarer, ikke spesifisert.... 49 300 Gass m3 138 081 16 23Z Frakker, kåper, kap- Bensin 131 83 21J per av gummi og brenseloljer.» 1 970 353 47] gummiert stoff... stk. 2 414 244 524 Smøreoljer.... kg. 10 580 17 63 Annet 2 039 255 Annet.. 2548] Omfatter bl. a. skulderputer, oljelerret, belter, livbelter o. 1. 2 Tallene er ikke fullstendige idet 42 bedrifter med tilsammen kr. 2 707 292 i godtgjørelse for leiearbeid ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om produksjonen. 3 Inklusive arbeidsskjorter.
Tabell 3 (forts.) 64 kr. kr. XI. Bekledningsindustri. (fortsatt). Gr. XIa. Skotøyfabrikker. Produksjon for egen regning i alt..' Sjøstøvler og skaftestøvler Beksømskotøy.. Skotøy av sportslær og fettlær med gummisåler... Fettlærskotøy ellers Skotøy av hestelær og 'vekslær.... Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud med gummisåler Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud. Skotøy av sjevrå o. I. fine skinnsorter Skotøy av lakkert skinn Sportsskotøy... Tøfler av skinn... Tøfler av tøy, filt, kamelhår eller andre stoffer.. Trebunnskotøy: Skaftestøvler med tresåler Skotøy av sportslær og fettlær med tresåler produkter.. par J?å8tofforbruk til egen produksjon Bunnlærsmaterialer: Sålelær i hele sider. kg.» kruponger. * Sålelær i forparter, huder Vachelær.... Bindsåleloar og bindsålespalt Render 3 929 576 095 141 404 238 502 34 931 262 375 1 934 518 444 045 221 551 50 077 226 338 88 746 4 315 13 575 111851581 265 140 19 774 021 4 233 088 6 530 639 739 967 6 853 657 47 091 346 14 155 884 4 283 640 1 615 985 4 007 573 936 037 132 259 162 131 1 070 214 57 297 836 395 118 2 099 492 363 919 2 784 688 950 716 3 757 507 1 052 578 5 564 348 340 086 1 428 881 1 275 847 Rågummi Annet sålemateriale av gummi.. Gummiflikker kg. 30 719 176 954 437 921 1 803 120 730 787 Overlærsmaterialer: Plattlær, logarvet. kg. 77 169 176 907 Fettlær, logarvet. kv.fot 458 458 973 223 Fettlær, komb. garvet (semikrom).. * 1 672 180 4 043 455 Sportslær» 121 803 308 699 Fettlær, kromgarvet» 493 493 1 350 280 Bokskalv,» * 1 832 287 5 625 647 Boksveals,» It 595 044 1 708 599 Bokshud,» * 1 057 381 2 894 653 Sjevrå,».-- * 671 265 2 388 852 Hestskinn,»» 27 388 57 713 Kalveskinn, logarvet.» 104 329 185 686 Geitskinn,»» 32 129 82 869 Saueskinn,» * 100 794 141 618 Lakkert skinn.» 315 406 1 041 015 Semsket skinn..» 196 209 672 547 Sandallær» 756 085 1 627 534 Fåreskinn til fór. * 2 049 791 2 977 264 Geitskinn * * 401 794 710 237 Spalt *» 124 852 143 798 skinn )1. * 449 644 913 105 skinn.... kg. 327 327 1 006 617 Seilduk,2 10 607 62 434 Filt» 72 311 Tøy til stoffsko» 132 424 Tilbehørsartikler: Bomullsstoffer til fór m.. 2402 925 883 789 Strie, voksduk.. 38 890 140 668 Dekksålestoff og gemstoff.. m Nalesilke kg. Annet nåtlegarn. Bundingsgarn... Lisser og snørebånd gross Kantebånd og andre bånd.. 133 491 Gelenker stk 4 731 342 582 350 Tacks, spiker, stift o. I. kg. 127 013 363 227 Maljer, kroker o. I. metalltilbehør.... Pluggtre ruller Sverter, voks, dressing kg. Kunstlær og kunstlær-produkter Klister Trehæler Trebunner.... par Trematr. til framst. av trebunner... 244 187 5 619 671 069 10 855 393 423 34 587 928 455 38 941 384 701 384 204 12682 39 295 67 620 369 898 59 021 132 764 22 828 87 655 185 096 8 583 15 322 14 600 1 oppgaver i kilo er ikke gitt for 1948 da beregningsgrunnlaget er utilstrekkelig.
Tabell 3 (forts.) 65 kr. Tåkapper og tåkappestoff Korkmasse Gummisement... liter råstoffer Brukt råstoff til emballasje Papp Annet Forbruk au brensel og hjelpestoffer 472 071 Kull 286 32 076 Koks og sinders.» 1 038 155 408 Ved favn 727 57 050 Bensin 76 51 502 brenseloljer..» 366 73 883 Smøreoljer kg 7 181 15 844 Pussegarn og -papir * 4 407 12 390 73 918 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gr. XII a. Mølle r. Produksjon for egen regning Hvetemjøl, siktet.. Rugmjøl, siktet. Blandet siktemjøl. Grynmjøl (bygg). Byggmjøl, spisset Havremjøl Byggryn Havregryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp) Rugmjøl, sammalt (grøpp) Byggmjøl, sammalt (grepp). Havremjøl, sammalt (grøpp) Maisgrøpp (sammalt maismjøl)... Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest.....» Havref6r, kli og avfall Durramj øl Annet fórmjøl 1 180 884 1 076 111 68 1 477 2 972 2 036 614 9 404 2 735 139 5 732 726 79 028 134 51 883 4 891 1 519 1 129 1 015 586 192 996 467 190 748 759 72 840 50 468 22 372 55 515 534 562 858 39 982 23 692 489 661 984 909 888 356 214 057 4 602 309 987 349 41 698 1 700 069 194 290 25 181 260 Kraftfórblandinger 50 650 16 939 528 produkter2. 706 516 Råstofforbruk til egen produksjon 48 784 001 Herav kjøpt fra produsent 31 132 095 Hvete 3 371 1 796 247 Rug # 158 80 237 Bygg * 6 705 2 591 814 Havre * 7 044 2 328 625 Mais» 57 901 14 754 506 Råstoffer til kraftfôr» 28 275 8 677 024 råstoffers 903 642 Herav kjøpt fra Statens lagre Hvete Rug Bygg Havre Mais Råstoff til kraftfôr råstoffer.. Leie formaling. Produksjon for Statens Kornforretning Hvetemjøl, siktet.. Blandet siktemjøl.. Grynmjøl (bygg).. Byggmjøl, spisset. Byggryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp)....» Rugmjøl, sammalt (grepp) Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest produkter. 27 572 Råstoff innsendt til leieformaling 11 074 Herav fra Statens Kornforretning4i alt: 168 451 Hvete 805 326 Rug 472 053 Bygg 474 524 Mjøl til blanding. Omfatter bl. a. fôrmjøl av gras og skadd korn. 2 Omfatter ertemjøl, hvetegryn, avfallsprodukter o. a. 3 Omfatter høy, grønnsaker, skadd korn og avfall. 4 Råstoffene er vurdert etter innkjøpsprisene til Statens Kornforretning. 17 651 906 1 203 490 205 124 31 111 5 551 1 327 790 14 754 3 172 542 22 096 5 608 992 22 609 6 710 620. 310 646 205 315 90 930 23 232 7 382 130110310 145 906 75 959 452 70 758 24 131 418 7 865 2 882 878 1 954 635 163 2 759 918 895 37 780 12 965 895 11 578 3 465 440 23 161 5 066 374 12 261 2 621 289 3 515 748 850 714 656 262728929 204507639 130313464 58 076 938 10 798 273 5 318 964
Tabell 3 (forts.) 66 1 kr. kr. XII. Nærings- og nytelses.. middelindustri (fortsatt). Gr. XIIa. Moller (fortsatt). Herav fra andre Hvete 17 339 Rug 3 491 Bygg 33 161 Havre 64 827 Mais.... 24 409 Råstoffer til kraftfôr 3 793 Annet Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Bensin brenseloljer» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Potetmjølfabrikker. Produksjon for egen regning Potetmjøl produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Poteter råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks..» Ved favn Bensin brenseloljer. Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» 1 059 154 2 255 242 561 32 596 3 195 11 066 2 86 902 1 245 145 720 3 668 1 998 920 58 221 290 9 217 163 1 791 831 14 385 832 25 114 757 6 236 426 1 168 180 307 101 599 387 113 758 24 987 110 257 155 069 122 844 54 475 6 722 11 275 17 347 170 13 625 676 3 721 494 12 698 174 11 677 274 1 020 900 357 279 157 803 22 414 31 779 2 400 126 754 4 780 1 495 9 854 Gr. XII c. Kj eksf a- br ikk e r. Produksjon for egen regning alt: Kjeks med sukker.» uten» Flatbrød Knekkebrød.... Forskjellige produkter 3 Råstofforbruk til egen produksjon t alt: Sukker Mjøl Smør, margarin, smult og fett Mjølk og fløte. råstoffer 4 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks Ved Gass Bensin brenselojer..» Smøreoljer kg. Gr. XIId. Margarinfabrikker. 5 Produksjon for egen regning Animalsk og vegetabilsk margarin. Smult Bakeoljer Matoljer Avfallsfett produkter 6. Råstofforbruk til egen produksjon Soiaolje Jordnøttolje... Omfatter sago, glykose, dekstrin, stivelse og forskjellige avfallsprodukter. 2 1 241 455 hl. 3 Omfatter makaroni, mannagryn og avfallsvarer. Omfatter tørrmjølk, salt, essenser o. a. 5 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 10,2 mill. kr., mens det er mottatt 1,1 mill, kr. i tilskott fra Staten. Omfatter annet fett, emulsjoner o. a. 3 293 1 690 5 030 622 470 11 973 /94 655 78 15 :Si 702 3 477 61 196 2 668 2 614 155 277 893 2 431 21 203 76.5 8 626 910 4 669 446 6 222 237 929 537 755 635 6 491 311 241 178 4 850 452 861 982 138 050 399 649 279 894 9 350 2 600 2 253 83 901 36 469 137 907 6 791 623 75 43.5 964 52 752 579 2 180 847 7 193 375 298 537 343 908 12 666 718 26 924 425 306 928 1 058 509
Tabell 3 (forts.) 67 kr. Kokosolje 10 151 3 530 252 Palmekjernefett. 231 136 275 vegetabilske oljer og fett... Herdede oljer, vesentlig 302 112 772 hval- og 'sildolje» 41 118 15 855 576 Skummet mjølk og 4 kjernemjølk 377... 713 640 Nysilt mjølk.. Tørr mjølk Salt Fargestoffer. 127 52 377 67 219 029 1 889 341 640 36 163 691 råstoffer'.. 4 433 736 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 914 649 Kull 2 182 254 128 Koks og sinders» 137 17 610 Ved favn 399 27 868 Gass m3124 416 7 588 Bensin 425 240 431 brenseloljer» 1 511 295 549 Smøreoljer kg. 18 360 42 161 Pussegarn og -papir» 1 842 3 268. 26 046 Gr.XIIe. Hermetikkf abrikker. Produksjon for egen regning Røykt småsild i olje.» brisling i olje.» småsild i tomat brisling i tomat småsild i olje og tomat.. Urøykt småsild i olje Ansjos nedlagt i boks» i dunker» Vars. fersk i kraft og tom.» Kippered herrings 4.. Appetittsild... Gaffelbiter i saus. Sildemelke Annen sildhermetikk Makrell, alle slags.. Annen fisk, nedlagt. Fiskeleverpostei.. Fiskeboller, -kaker, -pudding Krabbe og hum. nedl Reker, nedlagt.. 195356927 15 883 53 960 890 6 750 28 259 822 543 I 1 544 263 260 I 991 232 84 206 355 590 1 800 379 1 174 3 841 314 939 1 876 720 513 1 082 225 8 801 20 552 835 192 850 134 1 887 8 523 614 1 099 2 289 581 446 1 676 325 874 2 269 372 823 2 511 080 1 218 5 873 410 11 922 16 035 245 1 532 8 633 151 48 489 729 Rogn Torskekaviar Kjøtt, flesk og vilt, nedlagt Kjøttboller, -kaker, -pudding Annen kjøtthermetikk, som posteier, blodpudding o. likn... Nedlagte grønnsaker Nedlagt frukt.... Tomatpuré.. Syltetøy produkter 2. Råstofforbruk til egen produksjon Brisling.. 1000 skjepper Småsild..» Vårsild... 1000 hl. Krydret sild, alle slag...» Annen sild.» Makrell Hyse Sei Annen fisk. Rogn Krabbe og hummer 1000 stk. Reker Kjøtt, vilt, flesk. Frukt Grønnsaker og poteter Tomatpuré.... Oljer, vesentlig sildolje Smør, margarin og fett Mjøl Salt Sukker Mjølk og fløte. Krydderier.. råstoffers. Brukt råstoff til emballasje Blikk Aluminium Gummi og gummiringer» Tinn og bly.... kg. Trematerialer Spiker, stift osv Forbruk av brensel og hjelpestofferialt: Kull Koks og sinders..» 1 977 168 98 1 341 1 045 2 554 778 120 2 401 511 942 240 36 16 822 730 3 738 3 298 1 954 11 051 95 1 533 3 146 3 106 455 3 723 302 674 3 454 1 365 3 236 81 14 117 95 142 10 564 10 366 248 2 954 616 654 983 446 956 3 936 309 4 039 970 6 819 674 2 162 227 530 756 5 261 156 5 282 606 59 497 621 8 032 711 7 866 999. 4 453 447 3 878 371 514 321 519 155 557 657 2 269 356 2 306 654 1 393 733 3 818 495 153 093 3 425 532 2 323 033 2 477 910 1 228 312 6 396 854 436 077 653 096 542 107 1 672 864 707 025 601 279' 3 269 540 17 046 400' 14 015 230' 298 715. 404 881 73 163. 1 018 021 1 236 390. 3 736 601 1 104 613. 30 423. 1- Omfatter forskjellige tilsetningsstoffer og ikke behandlede marine oljer. 2 Omfatter tran, saft, saltede og syltede grønnsaker, ekstrakter o. a. 3 Omfatter lever, eddik, ekstrakter, konserveringsstoffer o. a. 4 Omfatter også kippered herrings i tomat.
Tabell 3 (forts.) 68 kr. kr. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (fortsatt). Gr. XIIe Hermetikkfabrikker (fortsatt). Ved favn Gass m 3 Bensin brenseloljer.. Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» Gr. XIIf. Brennevinsbrennerier.' Produksjon for egen regning Råsprit 2 1000 liter 100 % Sulfittsprit... Finsprit til framstilling av akevitt, punsj, likør osv. 1000 liter 100 % Finsprit til salg 1000 liter 100 % Akevitt» Gin..»» Likører.»» vol. Punsj..»»» Bitter.»»» produkter' Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Poteter Korn Råsprit 1000 liter 100% Finsprit av egen framstilling 1000 liter 100% Ekstrakter»»» Malaga, portvin, sherry osv. 11 910 1 300 672 23 413 312 212 325 5 159 978 167 33 852 57 119 7 999 19 969 9 900 1 240 9 130 1 522 4 427 1 057 85 598 480 38 13 693 381 6 030 1 522 128 281692600 2 719 380 4 616 690 8 646 917 162512000 56 183 000 5 777 000 25 313 000 14 648 000 941 000 335 613 45 831 183 1 632 636 212 066 32 357 789 8 646 917 885 318 901 728 507 046 687 683 Smøreoljer... kg Gr.XIIgogh.Bryggerier og mineral-. vannfabrikker. 5 Produksjon for egen regning Malt i alt Herav til salg.. Til eget senere bruk» 01 kl. 1 hl 01 kl. 2 01 kl. 3 Alkoholfritt øl..» Solgte avfallsprodukter: Mask hl Ølberme og ølgjær Selters, apollinaris o.l. mineralvann'... hl. Sukkerholdig mineralvann.... produkter 7. 761 Råstofforbruk til egen produksjon Bygg 14 233 Malt i alt» 8 912 Herav innkjøpt.» 3 125 Humle» 105 Sukker» 380 Kullsyre» 598 Essenser» 161 Kjemikalier» 115 Fargestoffer..» 80 Fruktekstrakter og konsentrater. 1000 liter råstoffer 8.. Brukt rcistoff til emballasje alt: 1 199 14 251 128135481 11 355. 3 644 4 502 951 1 837 2 155 060 31 650 3 900 155 453 039 77 366 501 17 559 3 891 012 115 676 11 334 997 126 586 340 265 1 884 99 283 84 687 6 834 374 163 865 15 928 936 1 781 947 17 855 435 10 070 955 3 661 652 1 424 227 468 221 352 476 640 951 297 740 44 100 63 465 947 429 166 194 171 Sukker 364 Kassebord og andre trematerialer 146 933 råstoffer Stift og annet 47 238 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 1 162 152 Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: 2 591 682 Kull 14 141 145 574 4 Ved 358 favn 3 190 165 509 Kull 474 597 brenseloljer.. 6 009 835 619 Koks og sinders. 491 61 511 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 198,3 mill. kr. Se notene 1 og 2 sidene 40 og 41. 2 Fra brenneriene. 3 Omfatter bl. a. metanol og sulfitlim. 4 195 611 hl. 6 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 62,1 mill. kr. 6 Heri medregnet også det naturlige mineralvann Farris. 7 Omfatter bl. a. maltekstrakt, gro og drops. 8 Her er også tatt med noe malt av egen tidligere produksjon.
Tabell 3 (forts.) 69 1 kr. Ved favn 799 57 865 Gass. m. 3. 7 634 Bensin 893 575 232 brenseloljer.. # 5 865 1 110 773 Smøreoljer kg. 41 457 63 304 Pussegarn og -papir» 6 323 15 046....... 225 720 Gr. XII i. Framstilling av saft og syltetøy m. v." Produksjon for egen regning Safter... 1000 liter Fruktvin, alkoholholdig og alkoholfri Syltetøy og marmelade Hermetisk nedlagte frukter og bær.. Hermetisk nedlagte grønnsaker.... Likørekstrakter 1000 liter ekstrakter»» Essenser kg. Eddik og eddikessens 1000 liter Bakepulver... Puddingpulver o. I.. produkter 2.. Råstofforbruk til egen produksjon Bær, alle slags... Frukter, alle slags» Grønnsaker og poteter» Sukker Sprit liter Essenser Kjemikalier.. råstoffer 34 768 269 1 921 4 987 141 190 484 771 5 965 12 810 543 451 1 402 852 884 2 494 619 96 242 653 187 276 895 151 376 2 240 191 188 318 160 43 130 481 317 3 189 264 6 190 699 16 707 264 2 154 2 647 242 6 073 3 724 608 1 247 967 218 3 085 3 824 277 60 293 721 923 47 489 394 927 119 723 004 3 704 065 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 487 423 1 Kull 362 147 423 Koks og sinders 160 26 965 Ved favn 795 54 192 Gass m 34 487 7 620 Bensin 125 63 812 brenseloljer. 4 988 169 284 Smøreoljer kg. 3 042 6 291 11 836 Gr.XIIj. Sjokolade-og dropsfabrikker. 3 Produksjon for egen regning alt: Kakaopulver og-masse Kokesjokolade...» Spisesjokolade, ren og med nøtter....» Annen spisesjokolade Konfekt Marsipan (og krokan) # konfekt- og sj okoladevarer.. Drops og dragé. Pastiller Mjølk- og fløtekarameller Lakris Vaniljesukker....» Puddingpulver o. 1. Bakepulver Essenser produkter 4. Råstofforbruk til egen produksjon Kakaobønner... Kakaosmør Sukker Glykose Sirup Nøttekjerner.. Mandler Frukter og syltetøy Mjøl, alle slags.. Smør og fett.. Kondensert mjølk og fløte Mjølkepulver...» Essenser og krydderier» Lakris (råstoff). råstoffer Uspesifisert.. Brukt råstoff til emballasje 620 I 332 2 928 1 469 11,4 38,9 35,0 1 527 157 812 90 97 1 449 185 30 3 433 140 4 961 980 12,4 144 252 74 936 307 208 478 43 14,8 Papp og papir... 490 91 410 471 2 426 290 7 195 593 32 839 734 12 761 547 173 918 399 791 353 678 11 062 845 1 439 544 6 202 324 654 260 787 806 10 731 775 1 058 835 525 536 2 796 995 34 021 218 14 609 078 1 454 350 6 143 130 1 603 556 15 663 810 773 1 482 893 97 729 813 051 397 839 270 308 2 123 535 1 064 044 95 218 1 401 191 1 638 860 397 687 369 915 27 772 I De fleste varer som produseres av disse fabrikker framstilles også ved kjemisk-tekniske fabrikker, hermetikkfabrikker, bryggerier, mineralvannfabrikker, sjokolade- og dropsfabrikker og annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. Omfatter bl. a. mineralvann, maltekstrakt, sennep, drops, salater, kunsthonning, diverse halvfabrikata, sukat og erstatningsvarer. 3 I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 30 mill. kr. 4 Omfatter bl. a. smørbrødpålegg, syltetøy og marmelade, tyggegummi, kaffeerstatning og andre erstatningsvarer.
Tabell 3 (forts.) 70 kr. 479 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (fortsatt). Ved favn 200 14 853 Koks og sinders. 87 295 Gass m 3 131 527 29 097 Gr.XIIj.Sjokolade- og Bensin 165 103 266 dropsfabrikker brenseloljer.» 211 38 808 (fortsatt). Smøreoljerkg 4 362 8 023 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 570 238 Pussegarn og -papir.» 1 645 3 852 1 Kull 247 165 019 Koks og sinders. >> 160 23 940 Ved favn 164 13 356 Gr. XII 1. n Gass m 3 207 951 32 814 rings-og nytelsesmiddelf abrikker. Bensin 75 50 933 brenseloljer.» 1 327 236 679 Smøreoljer kg. 7 062 12 993 Produksjon for egen regning 3 Pussegarn og -papir» 1 016 2 534 27 8.56 676 31 970 Råstofforbruk til egen produksjoni alt : 4 11 570 359 Gr. XII k. Tobakk s- f a brikke r. 1 Produksjon for egen regning Sigarer 1000 stk. Sigarillos... 1000 stk. Sigaretter....1000stk. Røyketobakk.. Skråtobakk. Snus Tobakkstilk, solgt Råstofforbruk til egen produksjon Råtobakk Kjøpt tobakkstilk Sigarettpapir... råstoffer2 Brukt råstoff til embaliasie Papp og kartong. råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Brukt råstoff til emballasje Blikk kasser 2 806 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 13,0 12 330 050 23 377 Kull 34,6 16 104 118 Koks og sinders. >> 1 505 758 1 Ved favn 153 64826v 1 803 f Bensin 2 346 98 861 929 brenselsoljer. >> 451 13 206 648 Smøreoljerkg 553 8 755 293 63 285 346 4 422 74 60 1 129 1 731 283191646 59 857 724 56 602 258 297 358 480 780 2 477 328 1 767 185 994 517 772 668 478 782 193 588 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Gr. XIII a, b og c. Produksjon for egen regning 5 Trykning av aviser6. Trykning av tidsskrifter og ukeblad Annen trykning. 9 656 4 200 169 870 2 316 1 167 784 1 062 992 104 792 821 252 478 156 25 830 89 960 34 324 155 340 3 840 33 802 141905142 28 712 139 14 860 478 55 550 522 I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 174,6 mill. kr. 2 Omfatter tilsetninger o. 1. Omfatter kondensert mjølk, tørrmjølk, sukkerkulør, eddik, sennep, bakepulver, eggerstatning, makaroni, essenser, bordsalt, buljongprodukter, brødsyre og syrepulver, gjær, sprit, havrenøtter m. m. 4 Omfatter mj olk, sennepsfrø, hvetemjøl, sukker, salt, havre, sprit, kjemikalier m. Se note 1, side 71. For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskiner etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).
Tabell 3 (forts.) 71 kr. kr. Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid... Framstilling av klisjéer. Råstofforbruk til egen produksjon Ved trykkerier og litografiske anstalter: Eget papir og papp til trykning/...... Herav avispapir Trykkfarger... Innkjøpte klisjéer. råstoffer Ved klisjéanstalter: Sink Støpemetaller Kjemikalier råstoffer Ved bokbinderier: Papp og kartong.. Skrive- og trykkpapir» 39 665 18 007 732 1 176 542 14 452 118 22 969 411 5 360 474 39 347 885 28 751 449 8 081 696 2 919 116 1 686 320 459 596 355 195 47 114 211 604 235 480 1 065 392 624 032 Forsatspapir Overtrekkspapir og -tøyer Skinn og lær Tråd og annet heftemateriale Lim og klister Gull råstoffer 236 762 489 942 678 18G 233 540 316 828 102 489 934 840 Forbruk av brensel og hjelpestoffer 1 196 779 Kull 1 273 126 433 Koks og sinders» 1 917 254 200 Ved. favn 1 296 104 485 Gass m 3595 535 114 971 Bensin 236 134 191 brenseloljer» 729 154 339 Smøreoljer kg. 65 398 126 657 Pussegarn og -papir» 63 588 149 472 32 031 / I tillegg kommer papir og papp som kundene har holdt: Avispapir anslått til 2907. Kr. 1 161 403. Annet papir»» 1 610. >> 1 492 403. Disse poster er holdt utenfor i oppgavene.
7 2 Tabell 4. Utgifter til Tallet Ph bedrifter' Trans- Boliger portfor Sosiale midler, funksjo- velferdsmaskiner ' nærer og anlegg' apparater arbeidere' og deler 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. Alle grupper 5 294 I 247 504 26 812 8 465 I. Malm- og metallutvinning i alt 42 16 083 6 033 1 251 a. Bergverksdrift 19 4 235 2 549 619 b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling 23 11 848 3 484 632 II. Jord- og steinindustri i alt 396 12 652 2 620 719 a. Mineralgruver og mineralmøller 41 575 80 45 b. Steinbrott og steinhoggerier 117 449 37 17 c. Tilvirking av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc 6 104 76 6 d. Kalkbrott og kalkverk 41 1 990 714 60 e. Sementfabrikker 4 1 693 464 63 f. Sementvarefabrikker 100 2 236 61 152 g. Teglverk, chamottefabrikker og pottemakerier.. 66 2 148 193 292 h. Porselensfabrikker 8 545 132 40 i. Glassverk 13 2 912 863 44 1 III. Jern- og 271 metallindustri i alt 52 282 3 316 2 055 a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a b. c. d. e. f. g. h. i. jern- og stålvarefabrikker Trådstift- og spikerfabrikker. Motorfabrikker Skipsbyggerier og -verft Framstilling av elektriske maskiner og apparater Automobilrep.verksteder og flyfabrikker Sykkelfabrikker Blikkvarefabrikker og andre metallvarefabrikker. Armaturfabrikker og metallstøperier 479 19 732 644 86-5 29 2 172 426 19 35 1 047 183 11 250 958 878 120 8 793 452 31 234 2 015 98 25 19 711 52 98 5 008 692 161 34 995 64 69 j. Tilvirking av musikkinstrumenter 9 51 k. Gull- og sølvvarefabrikker 31 508-4 158 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt 51 828 3 563 1 892 a. b. c. d. e. f. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker Farge- og fernissfabrikker Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker Framstilling av farmasoytiske preparater etc. Kjemisk-tekn. fabrikker kjemiske fabrikker 8 706 211 55 22 1 260 123 71 19 312 12 14 699 293 45 72 1 144 79 83 13 1 924 20 g. Elektrokjemisk industri 10 45 783 2 837 1 626 V. Olje- og fettindustri i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvlerier b. Kassefabrikker c. Tønnefabrikker 171 10 881 1 022 262 51 452 122 16 69 7 067 555 90 11 1 815 341 32 40 1 547 4 124 13 387 8 1 195 11 134 1 335 376 472 5 107 766 137 35 169 7 35 225 125 25 1 Gjelder tallet på bedrifter som enten har hatt utgifter til anskaffelser eller til reparasjons- 2 Eksklusive tomteverdi. 3 Gjelder alle slags bygninger under ett.
73 anskaffelser i 1948. Fabrikk-, lager- og kontorbygg 2 industrielle anlegg 2 Tomter og naturherligheter Uspesifisert I alt Av dette: Brukte maskiner, apparater o.l. Innkjøp av eldre bygninger3 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 134 889 37 119 6 059 15 895 5 139 256 4 165 3 044 91 11 730 2 095 235 9 848 1 375 955 188 57 96 74 49 32 16 501 830 302 4 899 92 61 996 90 96 786 195 269 574 120 1 814 62 49 32 094 6 381 1 467 12 844 320 677 1 625 28 239 23 8 7 111 5 473 232 4 830 11 204 2 547 551 143 46 27 2 234 3 146 466 8 144 23 489 18 721 344 892 733 46 89 165 7 36 149 20 827 38 169 349 20 374 18 630 30 5 677 1 211 417 331 187 4 3 025 818 197 1 344 192 1 977 14 215 5 290 6 220 853 348 1 501 365 146 94 8 9 96 7 1 000 kr. 443 441 441 2 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 461 291 18 640 6 780 44 657 1 319 66 14 633 275 26 30 024 1 044 40 28 169 683 163 971 184 73 658 147 202 8 4 397 77 7 272 24 32 3 631 99 94. 3 883 126 12 1 411 13 5 744 5 97 595 6 205 2 123 35 082 3 129 504 4 270 84 45 1 317 515 5 25 902 1 028 1 052 14 321 425 5 379 254 111 836 206 5 8 174 344 239 1 596 167 63 59 3 1 659 50 90 99 837 3 769 977 1 864 16 2 322 22 56 532 40 30 1 206 78 42 2 340 162 758 2 293 10 89 280 3 441 91 19 911 687 190 1 112 36 85 12 193 553 100 3 725 56 2 881 42 5 690 6 20 268 1 717 969 8 022 820 79 287 27 4 478 12 98 og vedlikeholdsarbeider eller både til anskaffelser og reparasjons- og vedlikeholdsarbeider
74 Tabell 4 (forts.). Utgifter til Tallet på bedrifter Transportmidler, maskiner, apparater og deler Boliger for funksjonærer og arbeidere Sosiale velferdsanlegg 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 263 d. Møbelfabrikker 2 671 378 103 e. snekkerier og trevarefabrikker 376 2 712 66 104 f. Korkfabrikker 8 58 - - g. Børste- og penselfabrikker 6 192 - - VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri i alt... a. Tresliperier. b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker. d. Papirvarefabrikker 208 21 842 2 922 420 38 3 116 291 18 7 644 704 133 63 6 753 1 477 157 89 4 329 450 106 IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabrikker c. Gummivareindustri X. Tekstilindustri i alt a. Tilvirking av sjoddi, vatt m. v. og drevfabr.. b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker. d. Trikotasjefabrikker. e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilv. av snorer, garn o 1 f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri 124 6 880 838 257 41 1 332 18 57 45 2 700 50 33 38 2 848 770 167 249 24 341 3 504 418 24 554 1 96 78 5 319 598 117 27 9 676 1 514 137 74 4 252 657 192 32 1 458 586 11 14 3 082 148 5 XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirking av gangklær. c. Tilvirking av undertøy, slips, snipper etc d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker, oljeklede- og presenningsfabr. m. v e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker. 477 6 312 228 971 118 2 247 53 174 245 3 009 150 83 31 252 -.5 50 530 20 1 33 274 5 8 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller b. Potetmjolfabrikker. c. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker. e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier g. Bryggerier h. Mineralvannfabrikker. i. Tilvirking av saft og syltetøy m. v j. Sjokolade- og dropsfabrikker. k. Tobakksfabrikker 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri 708 20 051 1 417 481 219 3 600 125 32 11 498-5 19 1 186 102 114 53 2 109 543-205 5 088 303 107 8 261 1-26 3 223 41 58 53 230-12 41 701 21 3 28 1 200 274 14 21 1 215-136 24 740 7 - XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt 282 12 831 14 :55 246 a. Trykkerier og bokbinderier 10 971 14 52 b. Klisjéanstalter. 17 250-2 c. grafiske anstalter. 19 1 610-1
75 anskaffelser i 1948. Fabrikk-, lager- og kontorbygg industrielle anlegg Tomter og naturlierligheter Uspesifisert I alt Av dette: Brukte maskiner, apparater o. 1. Innkjøp av eldre bygninger 1 000 kr. 000 1 kr. 1 kr. I 1 kr. kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 2 714 1 765 50 64 416 66 2 120 5 998 480 528 5 183 364 210 58 - - 242 14 50 17 825 1 214 7 721 5 376 3 514 4 752 785 2 518 1 449 8 026 538 3 977 2 316 934 194 67 3 248 1 287 1 287 216 337 121 1 241 489 365 387 56 56 876 8 145 472 54 30 167 21 21 130 751 160 190 333 68 59 34 2 23 178 6 54 44 74 378 147 179 42 10 45 001 750 205 5 294 206-16 757-35 14 483 295 102 8 467 249 68 12 842 306 185 2 282 124-5 303 97-5 257 85 185 37 343 714 823 1 133 35-10 210 227 40 14 159 166 144 6 093 163 103 2 279 79 536 3 469 44 10 458 534 375 3 929 193 36 4 708 155 266 515 29 60 898 110 4 408 47 9 296 134 955429 391 1 054 538 1 224 387 78 7 151 23 1 321 2 116 17 336 62 153 806 78 9 316 74 140-7 36 30 287 37 111 5 446 157 48 510 10-1 576 43-4 052 93 135 8 103 341 131 262 7-4 215 105 41 1 055 63 133 1 555 26 50 1 462 31-877 38-1 676 1 659 6 17 515 515 15 091 896 166 13 211 852 166 252 10-1 628 34 -
Tabell 5. Utgifter til vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i 1948. 76- Trans- Boliger port- for midler, funkmaski- sjonærer ner, ap- og parater arbeidere Sosiale velferdsanlegg Fabrikk-, lager. og kontorbygg industrielle anlegg Uspesifisert I alt Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrisk utv. av metaller. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 157 738 20 464 5 284 15 180 15 214 3 923 1 745 2 178 4 433 826 372 454 58 745 5 320 1 831 3 489 15 545 3 169 2 321 848 8 288 259 963 332 34 034 332 11 885-22 149 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff og fyrstikkfabr.. b. Farge- og femissfabrikker c. Tjærefabrikker, impregnerings- 344 og destillasjonsverker. 11 d. Tilv. av farmasøyt. prep. etc. e. Kjemisk-tekn. fabrikker f. kjemiske fabrikker.. g. Elektrokjemisk industri.... V. Olje- og fettindustri i alt a. 'Trandamperier b. Guano- og sildoljefabrikker m.v. c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker. VI. Gassverk i alt 2 053 7 1 327 1467 191 24 4 1 857 219 90 24 161 123 252 590 179 219 14 546 3 548 260 326 77 163 340 257 2 125 2 254 271 1 101 454 428 574 2 682 1 219 58 135 535 57 11 976-1 127 54 601-201 - 1 834-2 796 3 1 157-2 171-354 1 735 12 54 953 772 Jord- og steindustri i alt.... 8 402 175 a. Mineralgruver og mineralmøller 805 44 7 b. Steinbrott og steinhoggerier. 406 36 1 c. Tilv. av mølle- og slipesteiner. 110 15 23 d. Kalkbrott og kalkverk 1 569 29 4 e. Sementfabrikker 1 992 2951 87 f. Sementvarefabrikker. 800 64 1 g. Teglverk, chamottefabr. m. v. 1 322 74 31 h. Porselensfabrikker. 170 5 210 i. Glassverk 1 228 21 1 2 Jern- 004, og metallindustri i alt 32 959 538 a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern- 1 616 og stålvarefabrikker 10 111 7491 150 4 611 16 237 b. c. d. e. Trådstift- og spikerfabr. Motorfabrikker Skipsbyggerier og -verft Tilv. av elektr. mask. og app. 3 423 327 8 732 5 327 267' 12 1, 594 2411 291 68' 892 166 4 223 2 631 65 4 649 50, 556 3 8721 12 17 674 181 8 498 f. Bilverksteder og flyfabrikker 1 110 43 8 684 21j 1 866 g. Sykkelfabrikker 186 1 140 22! 349 h. Blikk- og andre metallvarefabr. 3 184 41 21 923 111 4 180 i. Armaturfabr. og metallstøperier 298 7 33 118 56! 512 j. Tilv. av musikkinstrumenter. 14 1 20 1 _ 35 k. Gull- og sølvvarefabrikker.. 247 --! 12 138 I 397 16 357 935 686 453 2 635 10 4 924 31 12 380 1 084 433 6 136 342 193 183 50 11 2 570 192 97 2 498 78 30 885 22 55 TH. Treindustri i alt 6 609 922 180 a. Sagbruk og høvleri 3 653 659 91 b. Kassefabrikker 91 8 2 c. Tønnefabrikker 125 7 1 911 d. Møbelfabrikker. 29 12 713 52 14 29 71 299 37 154 57 4 894 534 43 52 40 23 376 633 123 332 123 55 529 468 321 33 21 28 264 22 497-1 453 215 1 283 49 521-618 - 1 012-1 212-16 398-9 558-638 - 4 292-3 183-1 445-3 163 99 10 960 88 6 031-192 - 289 11 1 526
77 Tabell 5 (forts.). Transportmidler, maskiner, apparater Boliger for funksjonærer og arbeidere Sosiale velferdsanlegg Fabrikk-, lagerog kontorbygg industrielle anlegg Uspesifisert I alt 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. Treindustri (fortsatt) 1 e. snekkerier 566 og trevaref. 214 14 679 64-2 537 f. Korkfabrikker 81 - - 30 1-112 g. Børste- og penselfabrikker. 182 5 60 26 - - 273 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri i alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker... d. Papirvarefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier. b. Remfabr. og lærvarefabr... c. Gummivareindustri 34 175 3 800 1 606 10 862 3 416 6 120 59 979 4 183 523 347 1 435 816 930 8 234 14 643 1 654 326 3 588 1 266 809 22 286 13 781 1 619 902 5 171 1 325 4 381 27 179 1 568 4 31 668 9 2 280 3 625 164 51 1 398 204 16 5 458 1 278 68 14 465 27 16 1 868 318 32 34 389 3-776 2 029 64 3 544 174-2 814 X. Tekstilindustri i alt a. Tilv. av sjoddi, vatt m. v... b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabr., tilv. av reip, snorer, garn m.v. f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker. b. Tilv. av gangklær. c. Tilv. av undertøy, slips, m. v. d. Buntmakerier og pelsvarefabr., oljeklede- og presenningsfabr. e. Hatte-, hanske- og paraplyf. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller b. Potetmjølfabrikker c. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier g. Bryggerier. h. Mineralvannfabrikker i. Tilv. av saft og syltetøy m. v j. Sjokolade- og dropsfabr.... k. Tobakksfabrikker 1. Annen nærings- og nytelses. middelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbind erier i alt a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter c. grafiske anstalter... 8 976 1 221 169 5 384 254 1 055 17 059 443 72 9 282 - - 806 1 861 381 17 1 779 83 1 034 5 155 1 790 580 41 1 338 91-3 840 2 316 119 88 921 54 21 3 519 991 52 14 735 9 1 801 1 575 17 329 17 1 938 2 836 61 51 2 620 84 66 5 718 1 254 27 35 1 053 24-2 393 949 22 14 1 104 51-2 140 195-1 179-35 410 252 10 1 243 1 31 538 186 2 41 8 237 12 385 659 174 6 003 621 267 20 109 1 371 194 9 576 357 17 2 524 185-4 132 4-325 795 2 10 358 7-1 172 1 012 42 13 398 11 91 1 567 1 834 99 45 1 613 119 126 3 836 586 3 2 35 2-628 3 030 202-1 058 95 ' 33 4 418 674 - - 173 1-848 391 10 6 232 13-652 1 157 54 76 570 - - 1 857 904 9 4 504 - - 1 421 446 44 5 354 12 861 2 761 12 3 1 697 26-4 499 2 376 12 2 1 330 18-3 738 56 - - 17 - _ 73 329-1 350 8-688
78 Tabell 6. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Bedrifter Antall 2 Lønn 1000 kr. 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner 1000 5 Sum 1000 Kroppsarbeidere Menn 1000 kr. 7 Lønn Kvinner 1000 kr. 8 Sum 1000 kr. 9 Alle grupper I. Malm-og metallutvinning 1. Gruve- og hyttedrift 2. Elektr. utv. av metaller H. Jord- og steinindustri 1. Torvdrift 2. Leire-, sand- og grusdrift 3. Mineralgruver. 4. Mineralmøller 5 og 7. Steinbrott, -hoggerier4 6. Pukkverk 8. Tilv.av mølle-og slipesteiner 9. Skiferbrott 10. Kalkbrott5 11. Kalkverk og mortelverle 12. Sementfabrikker 13. Sementvarefabrikker. 14. Teglverk m. v 15. Pottemakerier 16. Porselensfabrikker 17. Glassverk 18. Glass-sliperier 19. Annen jord- og steinind III. Jern- og metallindustri 1. Jern- og stålstøperier 2. Smier 3. Trådstift- og spikerfabr.. 4. Blikkvarefabrikker 5. jern- og stålvarefabr. 6. Motorfabr. (ikke el.mot.). 7. Mekaniske verksteder.... 8. Skipsbyggerier (j ern og stål) 9. Treskipsbyggerier (båtb.) 10. Vog,nfabr. (ikke jernbanev.) 11a. Sykkelfabrikker 11b. Automobilverkst. og flyfabrikker 12. Våpen- og amm.fabr.. 13. Tilvirking av elektriske maskiner og apparater 14. Tilv. av musikkinstr... 15. Tily, av andre app. og instr. 16. Armaturfabrikker 17. Metallstøperier 18. metallvarefabr... 19. Galvanoplastiske anstalter 20. Gull- og sølvvarefabrikker IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i. Sprengstoff-fabrikker. 2. Fyrstikkfabrikker 3. Farge- og fernissfabrikker 18 398 35692 269 388 392 356 93 793 486 149 1062849 161 926 1 224 775 44 1 082 10 223 19 864 77 19 941 57 766 171 57 937 18 339 3 047 6 507 --- 6 507 18 198 18 198 26 743 7 176 13 357 77 13 434 39 568 171 39 739 1 042 1 263 9 108 22 265 1 052 23 317 63 488 1 858 65 346 81 17 43 537 37 574 1 232 55 1 287 78 12 53 617 617 1 587 1 587 59 50 267 833-833 2 387 2 387 9 28 181 427 427 1 094-1 094 270 160 1 094 3 294 4 3 298 8 528 6 8 534 63 17 88 530-530 1 342-1 342 8 29 251 334 1 335 940 1 941 66 17 94 542-542 1 387-1 387 35 45 379 1 447 10 1 457 4 618 22 4 640 36 51 346 747-747 1 915-1 915 4 171 1 460 1 933 3 1 936 6 455 5 6 460 186 189 1 223 2 692-2 692 8 506-8 506 53 120 888 2 821 6 2 827 8 094 12 8 106 39 82 599 1 420 169 1 589 3 557 282 3 839 4 94 666 1 009 622 1 631 2 702 1 157 3 859 8 146 1 268 2 598 171 2 769 7 791 282 8 073 41 35 208 474 29 503 1 321 36 1 357 2 - - 10-10 32-32 3 819 11365 85 581 137 297 7 794 145 091 376 456 15 172 391 628 46 281 2 183 4 196 2 4 198 12 600 4 12 604 312 69 402 2 142 24 2 166 4 626 51 4 677 42 409 3 758 4 136 1 361 5 497 11 987 2 628 14 615 124 267 2 019 2 789 1 057 3 846 7 136 1 760 8 896 155 419 3 198 4 603 588 5.191 12 900 1 108 14 008 98 183 1 232 2 710 14 2 724 6 119 29 6 148 752 2 762 21 771 34 030 195 34 225 97 940 407 98 347 78 1 970 15 625 32 179 56 32 235 90 104 104 90 208 414 244 1 382 6 655 1 6 656 15 210 3 15 213 131 151 1 044 2 846 16 2 862 6 719 32 6 751 88 128 917 1 718 138 1 856 4 263 249 4 512 857 1 120 6 996 14 384 95 14 479 36 968 200 37 168 23 360 2 459 4 354 293 4 647 12 909 639 13 548 268 2 119 16 643 10 538 2 852 13 390 28 833 5 990 34 823 18 21 127 401 23 424 978 43 1 021 65 58 333 951 25 976 2 308 45 2 353 14 101 827 1 045 33 1 078 3 116 71 3 187 71 63 474 1 030 35 1 065 2 782 72 2 854 143 435 2 874 4 072 583 4 655 11 837 1 030 12 867 40 16 81 349 5 354 894 6 900 80 189 1 236 2 169 398 2 567 6 227 701 6 928 237 1 954 16 560 13 609 2 164 15 773 40 899 3 778 44 677 5 50 556 798 358 1 156 2 092 470 2 562 2 34 354 320 261 581 832 475 1 307 45 310 2 299 1 548 261 1 809 4 392 476 4 868 Maskiner i drift i året, uansett i hvor lang tid. 2 Kapasiteten av maskiner som ikke har vært i drift i året var tallene gitt særskilt for steinbrott og steinhoggerier. Avgrensningen var imidlertid så usikker at de avgrensningen mellom gruppene II 10 og II 11 blitt mindre sikker.
79 trygd for industriarbeidere m. v. i 1947. Herav Primærkraft Vann- Dampi alt kraft kraft HK.', 2HK. HK. 10 11 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv.1 Til direkte Til drift Samlet mekanisk av generatorstørrelse i drivkraft generatorer HK. 14 HK. 15 kva. 16 Elektromotorerl Antall 17 PAstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw. 1 9 3 19 3 719 680 3 516 687 157 087 45 906 161 908 3 557 772 3 083 046 152 553 1 196 160 1 011 377 53 871 45 700 6 256 14 461 10 660 2 106 39 410 35 040 4 150 1 915 1 695 220 2 111 51 760 1 991 12 470 120 39 290 38 838 9 378 29 460 6 066 1 959 4 107 100 427 45 224 55 203 335 448 4 167 331 281 13 021 5 848 1 890 535 116 494 152 1 196 600 6 1 159 364 570 1 361 103 50 576 53 50 461 170 891 170 322 76 3 630 3 000 610 93 45 476 20 12 1 485 1 400 68 68 221 96 60 5 283 419 342 590 225 1 208 576 3 291 721 246 20 48 444 85 65 6 702 6 319 535 494 332 864 734 425 1 272 89 576 3 50 279 182 811 80 322 630 3 000 88 5 326 150 300 1 185 68-221 4 458 516 326 61 40 144 55 2 200 4 100 779 52 181 4 639 81 145 244 132 461 124 88 92 270 148 640 567 384 242 396 527 92 6 64 045 1 767 1 224 2 710 1 772 6 849 2 613 411 679 8 704 1 530 19 902 3 052 7 604 946 1 162 2 909 179 32 10 908 128 57 44 35 127 24 3 520 693 6 256 20 4 18 684 8 238 2 758 84 81 109 44 606 606 1 065 1 010 1 162 109 2 911 931 862 3 084 510 1 647 2 929 319 99 200 200 7 688 65 55 1 053 1 118 927 2 511 -- 6 899 11 785 84 75 34-60d 367 698 361 801 1 244 1 667 1 406 1 678 1 998 931 200 9 578 28 452-609 746 1 363 1 311 568 157 42 142 1 180 960 1 713 1 305 2 573 811 10 904 4 260 1 112 855 879 193 565 5 834 1 907 14 954 2 985 10 854 3 159 48 410 47 161 6 368 2 045 1 850 71 648 3 614 1 625 21 858 1 080 5 994 621 12 322 7 167 2 109 352 49 500 15 5 651 4 300 485 1 351 1.12 :158 1 192 4 459 277 3 798 3 892 2 038' 5 151 9 278 1 619 4 530 193 150 20 110 110 60 4:1 20 60 30 163 20 110 60 12.1 15 90 40 5 110 153 462 436 399 1 810 185 1 105 20 027 297 439 1 320 811 7 888 643 2 184 3 902 8 44 191 296 4 098 27 142 19 698 2 945 16 354 200 100 870 870 399 100 3 213 16 485-200 - 870 11 102 151 635 5 557 304 165 561 107 032 2 267 765 2 710 309 542 15 5 148 var i 1947 68 441 IIK. Inklusive kraft som er gatt med til elektriske dampkjeler, i alt 370 864 kw. 4 Tidligere to grupper fra 1934 av er slått sammen. 5 PA grunn av ufullstendig betegnelse av virksomhetens art er
80 Tabell 6 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Bedrifter Antall Lønn 1000 kr. 2 3 Menn 1000 Timeverk Kvinner 1000 5 Kroppsarbeidere Sum 1000 6 Lønn Menn Kvinner 1000 kr. 1000 kr. 7 Sum 1000 kr. 9 IV. Kjemisk- og elektrokjemisk industri (forts.) 4. Tjære fabr.,tre kul I prod.,i m- pregnerings- og destillasjons verk 5. Framst.av farmasøyt. prep 6. Kjemisk-tekniske fabrikker 7. kjemiske fabrikker' 8. Karbid- og cyanamidfabr. 9. Annen elektrokjemisk ind. V. Olje- og fettindustri 1. Trandamperier 2. Guano- og fiskmjølfabr. 3. Sildolje- og sildmjeolfabr 4. Olje- og fettraffinerier 5. Såpefabr., lysstøperi 6. Annen olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk 1. Elektr.verk, kraftprod2 2. El.verk, fordelingsverk3 3. Gassverk VII. Treindustri 1, 2, 3 og 4. Sagbruk og høvlerier 5. Kassefabrikker 6. Tønnefabrikker 7. Ski- og kjelkefabrikker 8. Hjulmakere, blokkmakere 9. Tresko- og trebunnfabr.. 10. Gulliste- og rammefabr 11. Dreierverksteder o. 1. 12. Møbelfabrikker. 13. snekkerier og trevarefabr. 14. Korkfabrikker 15. Kurvmakerier4 16. Børste- og penselfabrikker 37 96 687 955 14 223 1 985 292 107 444 3 445 1 114 20 187 1 616 722 3 74 723 1 518 4 536 4 895 6 342 253 1 098 9 364 6 732 98 58 325 654 15 21 146 232 69 162 1 063 2 406 20 458 4 489 2 314 49 392 3 292 1 115 2 7 49 11 668 3 203 21 223 14 600 425 2 176 14 538 10 099 230 830 5 281 3 408 13 197 1 404 1 093 6 502 2 378 14 632 54 819 3 756 847 5 360 18 897 113 62 379 970 96 59 464 1 518 64 45 241 1 055 19 -- 63 44 19 124 327 12 15 120 295 113 20 144 790 1 073 609 3 797 15 157 1 170 634 3 498 14 886 18 25 183 277 10 1 6 96 14 42 316 488-955 2 617-2 617 339 631 831 644 1 475 880 1 994 2 949 1 564 4 513 3 725 2 177 6 2 183 4 1 522 4 270 8 4 278 58 6 400 20 739 135 20 874 1 166 7 898 17 494 2 098 19 592 16 670 1 541 15 1 556 232 516-516 16 2 422 5 854 21 5 875 28 2 342 6 638 56 6 694 1 106 2 221 2 919 2 006 4 925-11 26-26 148 14 748 41 446 326 41 772 142 10 241 29 189 311 29 500 2 3 410 8 847 7 8 854 4 1 097 3 410 8 3 418 1 134 55 953 134 574 2 087 136 661 4 18 901 46 391 8 46 399 7 977 2 364 11 2 375 2 1 520 3 583 3 3 586 13 1 068 2 952 31 2 983 63 114 114 54 381 714 72 786 98 393 747 182 929 39 829 1 602 70 1 672 228 15 385 36 024 449 36 473 340 15 226 37 519 586 38 105 83 360 781 144 925 18 114 188 24 212 248 736 1 595 507 2 102 Viii. Tremasse-, celluloseog papirindustri 1. Tresliperier 2. Cellulosefabrikker. 3. Papir- og pappfabrikker. 4. Protokoll- og linjerfabr... 5. Annen papirvareindustri.. 6. Bokbinderier. IX. Lær- og gummivareindustri 1. Barkemøller 2. Garverier. 3. Remfabrikker. 4. Lærvarefabrikker 5. Gummivareindustri 339 2 205 20 227 34 697 43 4 303 22 1648 15 826 10 157 61 15 760 8 22 103 103 136 444 3 602 3 191 69 91 696 1 183 314 788 6 586 8 165 2 1 72 159 1 263 2 402 2 50 504 335 83 168 1 237 1 321 155 411 3 582 4 106 7 310 42 007 93 977 12 734 106 711 9 4 312 10 880 16 10 896 135 10 292 27 111 202 27 313 2 259 18 019 43 240 4 020 47 260 91 194 263 156 419 3 317 6 508 9 218 5 717 14 935 1 499 2 682 3 265 2 623 5 888 3 200 11 365 22 998 5 992 28 990 1 1 126 2 528 6 545 226 6 771 27 362 1 038 46 1 084 800 2 121 3 517 1 393 4 910 2 247 6 353 11 897 4 327 16 224 1 Se note 2 side 83. 2 Her er tatt med eget fordelingsverk. 3 Uten eget kraftverk. 4 3 større fabrik-
81 trygd for industriarbeidere m. v. i 1947. Herav Primærkraftens anv. Elektromotorer Elektrisitet Primær- Samlet til smelt- Ti! direkte Til drift kraft Vann- Damp- Annen mekanisk av generator- Pa- ing, eleki alt kraft kraft kraft drivkraft generatorer størrelse i Antall stempl. trolyse etc. HK. HK. HK. HK. HK. HK. kva. HK. kw. 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 629 480 1491 159 470 325 290 2 221 83 497 740 290 274 270 4 154 120 80 528 1 767 208 425 275 150 425 311 223 2 489 92 359 7 921 28 540 17 300 2 300 15 000 2 900 14 400 9 600 2 630 86 152 280 161 5 575 648 3 076 1 851 3 159 2 416 1 765 3 845 32 545 30 904 299 13 286 116 183 88 209 1 099 2 181 98 83 171 10 7 112 1 460 4 942 400 3 060 1 482 2 719 2 223 1 670 1 714 17 823 41 150 150 150 957 8 865 30 192 850 3 291 669 3 3 3 3 7 3352514 3 268 033 80 944 3 537 481 3 352 033 2 925 689 2 069 42 405 26 649 3 351 931 3 268 033 80 656 3 242 66 3 351 865 2 925 589 1 681 40 408 22 275 150 419 4 358 583 288 295 415 168 100 238 1 578 16 57 102 19 503 18 504 19 095 43 818 13 284 9 744 20 954 156 621 945 50 444 15 966 17 258 17 220 40 247 10 197 7 505 6 913 101 739 357 565 344 90 131 313 252 173 392 3 615 1 016 684 66 266 509 507 415 335 1 835 20 425 1 543 5 6 6 40 161 5 236 196 40 152 84 58 143 725 31 76 366 166 1,11 25 106 60 44 373 1 051 2 1 514 906 162 416 701 813 581 5 760 16 806 341 3 155 1 266 928 961 1 784 1 371 968 6 208 27 716 165 111 521 6 19 54 159 489 13 145 851 122 262 23 4-18 111 71 831 74 020 58 565 14 338 304 560 180 823 82 638 81 747 750 141 57 156 25 482 19 944 1 361 71 167 3 611 20 114 9 224 10 890 2 041 18 073 14 591 4 851 93 016 65 526 43 099 31 291 11 808 12 631 30 465 24 030 5 582 135 316 108 993 77 102 1 755 3 552 2 593 712 1 407 100 1 074 570 90 414 159 915 700 3 255 19 967 1 465 4 29 903 570 60 273 129 774 600 1 051 6 127 206 95 1 392 47 35 35 35 25 511 632 136 30 106 30 106 75 1 594 11 787 1 212 ker som tidligere var wed her er fra Ar 1940 flyttet over til gruppe 12. Møbelfabrikker.
82 Tabell 6 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes - Industrigrupper Funksjonærer Bedrifter Antall 2 Lønn 1000 kr. 3 Menn 1000 4 Timeverk Kvinner 1000 Kroppsarbeidere Sum 1000 6 Lønn Menn Kvinner 1000 kr. 1000 kr. 7 Sum 1000 kr. 9 X. Tekstilindustri 1. Tilv. av sjoddi, vatt m. v 2. Drevfabrikker. 3. Ullspinnerier. 4. Ullveverier 5. Komb. ullspinn. og -vever 6. Bomullsvarefabrikker. 7. Trikotasjefabrikker 8. Hamp-, jute-, linvarefabr. 1 9. Reipslagerier 10. Tilv, av snorer, garn o. 1 11. Båndveverier, lissefabr. 12. Annen tekstilindustri 2... 13. Fargerier. XI. Bekledn. o. I., rensing 1. Skotøyfabrikker 2. Hatte- og luefabrikker 3. Buntmakerier og pelsvarefabrikker 4. Hanskefabrikker 5. Tilv, av gangklær. 6. Tilv. av undertøy, slips, snipper etc 7. Oljeklede- og presenningsfabrikker in. v. 8. Paraplyfabrikker 9. Rensing og vask av tøy XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri la. Frørenserier,molle,sag m.v lb. Små moiler. 2. moiler 3. Potetmjølfabrikker m. v 4. Bakerier, konditorier. 5. Kjeks- og knekkebrodfabrikker. 6. Meierier, ysterier. 7. Mjølkekondenseringsfabr.. 8. Margarinfabrikker 9. Slakterier, tilberedn. av fisk m v 10. Hermetikkfabrikker 11. Brennevinsbrennerier.. 12. Gjærfabrikker 13. Bryggerier. 14. Mineralvannfabrikker 15. Tilv. av saft, syltetøy m.v. 16. Sjokoladefabrikker 17. Dropsfabrikker. 18. Tobakksfabrikker 19. Forskjellig 357 1 885 14 966 12 455 18 835 31 290 31 756 31 867 63 623 26 52 491 575 510 1 085 1 557 941 2 498 4 9 81 66 23 89 191 44 235 21 50 478 277 579 856 671 1 000 1 671 5 17 158 88 234 322 227 393 620 64 531 4 021 4 307 5 448 9 755 11 086 9 100 20 186 28 308 2 516 2 275 3 452 5 727 5 674 5 689 11 363 108 415 3 097 1 481 5 256 6 737 3 434 8 915 12 349 17 76 628 382 653 1 035 992 1 127 2 119 11 60 552 613 452 1 065 1 537 757 2 294 28 94 804 569 734 1 303 1 362 1 387 2 749 12 104 811 290 756 1 046 697 1 256 1 953 10 145 1 204 1 300 669 1 969 3 747 1 147 4 894 23 24 125 232 69 301 581 111 692 1 003 2 371 17 019 11 670 25 853 37 523 30 148 44 400 74 548 246 575 4 509 6 272 3 759 10 031 16 213 6 258 22 471 23 78 534 174 582 756 479 1 061 1 540 65 134 1 027 635 1 183 1 818 1 572 2 071 3 643 19 50 339 175 458 633 451 731 1 182 389 1 112 7 800 2 910 14 993 17 903 7 436 26 037 33 473 57 159 1 205 136 1 945 2 081 369 3 412 3 781 47 102 731 380 842 1 222 947 1 413 2 360 10 11 74 22 63 85 60 120 180 147 150 800 966 2 028 2 994 2 621 3 297 5 918 3 291 5 114 36 565 43 480 21 211 64 691 111 860 34 713 146 573 467 411 3 149 4 697 36 4 733 11 615 55 11 670 11 20 114 258 258 634 634 817 462 2 619 10 061 1 073 11 134 25 848 1 630 27-178 26 99 804 513 730 1 243 1 514 1 356 2 870 399 639 3 554 4 091 2 393 6 484 10 005 3 539 13 544 3 47 466 232 104 336 618 169 787 66 387 2 835 1 777 390 2 167 4 916 716 5 632 944 469 2 968 7 467 1 958 9 425 19 210 3 112 22 322 229 590 4 146 5 300 8 543 13 843 12 129 13 183 25 312 12 25 202 276 7 283 831 16 847 5 46 343 312 20 332 880 41 921 26 497 4 526 3 763 683 4 446 10 496 1 300 11 796 90 113 694 746 221 967 2 046 376 2 422 56 245 1 653 927 842 1 769 2 378 1 384 :3 762 10 276 2 135 701 1 159 1 860 2 111 2 352 4 463 27 82 584 214 412 626 562 641 1 203 36 627 5 184 1 599 2 200 3 799 4 628 4 136 8 764 67 79 589 546 440 986 1 439 707 2 146 XIII. Polygrafisk industri. 1. Trykkerier. 2. Klisjéanstalter 3. grafiske anstalter 529 986 7 334 12 703 3 849 16 552 39 987 6 730 46 717 465 803 6 105 10 549 2 997 13 546 33 254 5 163 38 417 31 90 585 694 5 699 2 038 9 2 047 33 93 644 1 460 847 2 307 4 695 1 558 6 253 1 Norsk Hydros salpeter- og emballasjefabrikk på Notodden er fra og med 1947 delt og fort over til gr. IV-7: kjemiske fabrikker.
83 trygd for industriarbeidere m. v. i 1947. Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft IIK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte mekanisk Til drift av drivkraft generatorer HK. HK. 14 15 Samlet generatorstørrelse i kva. 16 Elektromotorer Antall 17 Påstempl. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw. 19 15 715 15 325 179 211 1 727 13 988 11 355 11 424 40 916 15 821 299 251 48 174 125 98 292 1 524 647 30 30 30 10 110 262 258 4 191 71 52 178 1 096 4 -- 138 249 105 5 037 5 037 587 4 450 3 924 2 729 11 927 1 954 4 626 4 451 125 50 450 4 176 2 985 3 678 11 342 54S5 3 406 3 405 30 3 376 2 871 2 164 3 482 1 756 650 650 650 510 454 1 839 1 344 60 60 60 357 2 262 766 766 18 748 601 249 984 182 442 420 22 50 392 314 416 790 316 21 21 21 573 4 820 4 007 116 66 50 116 186 491 51 49 5 44 12 37 23 9 120 10 302 2.322 3 108 4 513 281 83 76 62 291 319 204 360 12 12 12 8 3 322 1 658 762 25 25 25 15 465 866 484 658 442 23 11 12 5 7 12 1 140 1 841 775 36 498 27 615 3 583 5 300 21 782 14 716 11 218 23 677 111 013 24 318 28 048 26 628 608 812 18 628 9 420 7 384 1 668 28 490 2 675 115 55 60 55 60 45 170 1 581 47 9 38 47 3 048 6 287 5 364 320 865 879 1 976 424 1 129 423 1 315 661 576 4 621 17 359 5 356 300 300 115 185 137 128 728 80 60 20 20 60 41 1 219 6 535 1 314 1 564 165 1 399 622 942 694 3 634 17 173 1 223 2 686 404 353 1 929 766 1 920 1 258 3 179 9 783 571 70 67 3 70 -- 190 1 049 65 65 65 40 119 1 526 1 177 656 521 54 1 123 790 2 167 9 225 5 592 _ _ 355 763 155 30 30 23 639 1 624 252. 250 250 250 230 862 4 355 680 90 90 1-90 259 709 799 1 725 208 300 1 236 12 28 28 14 14 11 5 467 12 762 584 28 28 14 14 11 4 390 10 810 510 249 223 28 828 1 729. 46 IV-9 og Vhf S. 2 Kunstsilkefabrikken A/S Notodden ble til og med 1943 tatt med under gruppe
Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvége, série XI.) Rekke Xl. Trykt 1950. Nr. 1. økonomisk utsyn over året 1949. (Aperçu de la situation economique.) - 2. Folketellingen i Norge 3. desember 1946. I. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde over. Hussamlinger. (Becensement du 3 décembre 1946. I. Population et superficie des divisions administratives etc. Iles habitées. Agglomerations.) - 3. Forsikringsselskaper 1948. ( Societés d'assurances.) - 4. Telegrafverket 1947-48. (Télegraphes et telephones de l'etat.) - 5. Norges handel 1948. (Commerce.) - 6. Arbeidslønninger 1948. (Salaires des ouvriers.) - 7. Kriminalstatistikk 1947 og 1948. (Statistique de la criminalité.) - 8. Norges bergverksdrift 1948. (Mines et u,sines.) - 9. Norges industri 1947. ( Statistique industrielle.) 10. Lonnstellingen 1948. (Recensement des salaires.) - 11 Sinnssykehusenes virksomhet 1947. (Statistique des hospices d'alienes.) - 12. Meieribruket i Norge 1948. (L'industrie laitiére de la Norage.) - 13. Stortingsvalget 1949. (Elections pour le 4Startings.) - 14. Norges jernbaner 1946-47. (Chemins de fer norvegiens.) - 15. Veterinær vesenet 1948. (Service vétérinaire.) - 16. Skattestatistikken 1947-48. (Bipartition d'imp6ts.) - 17. Folkemengdens bevegelse 1947. (Mouvement de la population.) - 18. Norges private aksjebanker og sparebanker 1947 og 1948. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 19. Norges fiskerier 1946. (Grandes peches maritimes.) - 20 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1947. (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) - 21. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1949. (Dette etc. des communes.) - 22. Fiskertrygden 1940-46. (Assurances de l'etat contre les accidents des marine pecheurs, etc.) - 23. Husholdningsregnskaper mai 1947-april 1948.,r(Budgets de families.) - 24. Husdyrbruket. Produksjon 1946-47. (Elevage du Wail; production. Recherche representative.) - 25. Norges industri 1948. (Statistique industrielle.)
Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistiske Meldinger. 12 nr. i året. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistigue.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin inensuel du cornmerc,e extgrieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v. 1828-31. desember 1920. Kristiania 1889, 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistigue Officielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristiania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. Statistiske Oversikter 1948. Oslo 1949. (Résumé rétrospectif 1914, 1926 et 1918.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Av følgende årganger av ostatistisk Årboko og allorges Handel* er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok samtlige årganger til og med 1943-45. Norges Handel samtlige årganger til og med 1918, dessuten 1920-23, 1927-30, 1934-39. 1. juli 1950. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO