Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker 9,6 % Kilde: Direktoratet for naurforvaltning Naturmangfoldloven skal blant annet sikre nok vern av norsk natur. I dag er mye fjell vernet som nasjonalparker. Resten av naturen vår er dårligere vernet. Det er et stort behov for mer vern av skog og marine områder og av andre artsrike naturtyper.
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 403 Fragmentering gjør at det blir færre egnede habitater for en art, og at habitatene blir mindre. Dessuten blir det større avstand mellom egnede habitater. Allerede når rundt 30 % av landskapet er ødelagt, blir små habitater isolert. Dette er kritisk for arter med dårlig spredningsevne. Når rundt 70 % av arealet er ødelagt, nærmer de fleste artene seg en nedre grense for overlevelse. Det egnede arealet blir da så lite at individene ikke finner det de trenger for å overleve. Uegnede habitater Egnede habitater
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 404 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Bekk Hus Vei Barskog Vei Salamanderdam Hus Barskog Jorde Barskog Jorde Lauvskog Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert ved at dammer fjernes, kornåkrene blir større, og når det bygges veier og jernbane. Tenk deg alle de hindringene en storsalamander må passere for å kunne besøke nabodammen! Sjansen er liten for at den skal komme fram dit i live. Fragmenteringen av landskapet er en trussel for mange arter.
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 407 14,6 Global middeltemperatur (C) Gjennomsnitt siste 150 år Gjennomsnitt siste 25 år 14,4 14,2 14,0 13,8 13,6 13,4 13,2 1000 1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2020 År Ved hjelp av en rekke datakilder har forskerne rekonstruert den globale temperaturen fra år 1000 og fram til i dag. Fra 1860 er målingene gjort med termometer. Temperaturen i perioden 1000 1860 har forskerne kartlagt ved hjelp av årringer i tre, koraller, isprøver og skriftlige kilder på den nordlige halvkule. 2010 var et rekordår med global middeltemperatur 0,55 grader over gjennomsnittet.
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 408 Noe varmestråling reflekteres fra jorda En del varmestråling blir absorbert av klimagasser. Temperaturen på jorda øker. Jordkloden Atmosfæren Drivhuseffekten gjør at en del langbølget stråling fra jorda blir reflektert på grunn av gassene i atmosfæren og sendt tilbake til oss. Økte utslipp av drivhusgasser vil forsterke drivhuseffekten. Like mye varme kommer inn, men mindre slipper ut fra atmosfæren. Det fører til global oppvarming.
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 410 Nordøstpassasjen Figuren viser isutbredelsen i Polhavet i september 2012. Da var det 45 % mindre is enn normalt, og Nordøstpassasjen var åpen. Den røde linjen viser gjennomsnittlig isutbredelse i september for perioden 1979 2000.
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 413 Tiltak som kan redusere utslippene av farlige drivhusgasser. Tiltak Elektrifisere olje- og gassplattformene Utvikle ny teknologi Utvikle og etablere CO 2 -frie gasskraftverk Energisparende tiltak i bygninger. Legge om og senke strømforbruk og energibehov Redusere bruken av fossile brensler i transport Legge til rette for økt bruk av elbiler, hybridbiler og biobrenselmotorer Benytte biobrensel til fyring i stedet for fossilt brennstoff Samle opp metan (CH 4 ) fra jordbruk og søppelfyllinger og bruke det som brensel Beskrivelse og virkning Erstatte bruken av fossil energi med mer miljøvennlig elektrisk energi. Gir reduserte utslipp. Fornybar energi fra vind, sol, tidevann og bølger. Sparer miljøet for store utslipp av drivhusgasser. Foreløpig ikke mulig. Mange mener norsk gassutvinning bør stanses inntil vi har teknologi på plass som gir nullutslipp av CO 2. Redusere utslipp og forbruk. Legge til rette for mer transport på jernbane i stedet for bil, mer bruk av kollektivtrafikk. Kjøre mindre eller benytte biler som bruker lite eller ikke noe fossilt brennstoff. Redusere utslippene av drivhusgasser. Bruk av ved, flis eller pelleter kan erstatte fyringsolje både i boliger og i industrien. Metan er en kraftig drivhusgass. 50 % av Norges metangassutslipp kommer fra landbruket, mens 30 % kommer fra søppelfyllinger. Produseres når organisk avfall råtner, eller når husdyr fordøyer maten.
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 414 En gjennomsnittlig Qatarborger produserer over 44 tonn karbondioksid årlig, mens en etiopier bidrar med snaut 100 kg. En person fra Norge produserer nesten 10 tonn CO 2 -utslipp per år, mer enn dobbelt så mye som en gjennomsnitts svenske (4,7 tonn). Tallene er fra år 2009. 50 40 30 20 10 0 Utslipp av CO 2 (tonn per innbygger 2009) 0,10 0,21 0,34 0,95 1,64 1,90 2,71 Kilde: www.globalis.no 4,70 5,76 7,10 9,74 17,22 18,27 44,03 Etiopia Afganistan Sudan Pakistan India Brasil Egypt Sverige Kina Malaysia Norge USA Australia Quatar Behandling av farlig avfall. I 2010 ble 1,2 millioner tonn farlig avfall levert inn til godkjent behandling. Mer enn 90 % av det farlige avfallet blir nå samlet inn og behandlet på en forsvarlig måte. Ca. 74 000 tonn farlig avfall ble behandlet på ukjent måte. Noe kan ha blitt dumpet direkte i naturen. 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 Tonn Ukjent behandling Godkjent behandling 200 000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 År Kilde: SSB 2011/miljøstatus.no
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 422 820 Antall arter 780 160 120 80 40 0 Karplanter Insekter Sopper Fugler Bløtdyr Spretthaler Organismegrupper Krepsdyr Fisker Alger Edderkoppdyr Pattedyr Rundormer Amfibier og krypdyr Moser Antall fremmede arter fordelt etter organismegruppe. Spesielt antall karplanter som blir innført til Norge er høyt.