Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Like dokumenter
Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Havet og Kysten. Nina Hedlund Spesialrådgiver, Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

HAVKYST: Marine økosystemer

Årsrapport 2007 Havet og kysten (HAVKYST) ( )

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Forvaltning og konfliktløsning Behovet for forskningsbasert kunnskap

Er forskningsmålene nådd?

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, mars 2006

Det er totalt 17,5 mill. kroner tilgjengelig for 2011 ved denne utlysningen.

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø


Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Arbeidsdokument evaluering av status i programmet. Havet og kysten

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Årsrapport 2011 Havet og kysten/havkyst ( )

NIVAs voksende blå skog. Cecilie Mauritzen intervjuer Marianne Olsen, Hege Gundersen, Liz Selig og Kasper Hancke Instituttmøte 6.

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

Avslutning og vegen videre

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Handlingsplan 2007 Havet og kysten. Havet og kysten

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

betydning for ressursforvaltningen

Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Årsrapport 2013 Havet og kysten ( )

Høgskolen i Ålesund Avdeling for maritim teknologi og operasjoner. Bachelor Skipsteknisk Drift

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Blå vekst i morgen hvordan kan Horisont 2020 bidra? HAVKYST 9. april 2015 Gudrun Langthaler

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Digitalt lederskap i global konkurranse. - mulig for norsk

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Generalization of age-structured models in theory and practice

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Økosystembasert havplanlegging

Årsrapport 2009 Havet og kysten/havkyst ( )

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum

Muligheter for miljøforskere innenfor Horisont Seniorrådgiver Janicke Giæver,

Handlingsplan 2006 Havet og kysten. Havet og kysten

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt

Havet og kysten Handlingsplan 2006

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Horisont 2020 Sikker, ren og effektiv energi- Workshop utlysninger Energy efficiency. Mari Lyseid Authen NCP Energi, Forskningsrådet

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

COUNTRY REPORT- NORWAY

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Hva påvirker økosystemene våre

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Tromsø:

Péter Bakonyi VITUKI

Handlingsplan 2009 Havet og kysten. Havet og kysten

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer?

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg,

Det kan benyttes følgende søknadstyper. Forskerprosjekt, utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte.

Framdriftsrapport. Rapporteringsfrist: Mottatt: The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

Programplan HAVET OG KYSTEN

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

HIGH NORTH CENTRE FOR BUSINESS AND GOVERNANCE. Professor Frode Nilssen

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

NORHED. Internt informasjonsmøte 14. desember 2012

1. erfaringer så langt 2. nye muligheter - polsk-norske forskningsfond 3. Forskningsrådets virkemidler

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Presentasjon for Verdal Formannskap

Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien.

1 Atle Harby, CEDREN

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea

Miljø-effekter av makroalgedyrking

IEA Tasks: SINTEF Energi interesser og prosjekter

Søknader og innvilgelse av prosjekter for 2011 sammenlignet med Havbruksprogrammet en næring i vekst

CasNr: Tester. 96h LC50 6, h LC50 0, d NOEC 0, d NOEC 0,001 Onchorhynchus mykiss 1

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Marin forskning- politikk og strategi

Jon Olaf Olaussen. Associate professor at Trondheim Business School, Trondheim, Norway

Horisont Horizon 2020 og Societal Challenge 5: Climate action, environment, resource efficency and raw materials

Transkript:

Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Havet og kysten (Havkyst) Programmets hovedmål: Programmets hovedmål er: Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning. Være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø. Gi et forskningsbasert grunnlag for langsiktig og helhetlig forvaltning og grunnlag for verdiskaping knyttet til marine ressurser. Virkeperiode: 2006-2015 Økonomi Programmets finansieringskilder: FKD, MD, UFD, OED, OLF Disponibelt budsjett i 2005: 0 Forbruk i 2005: 759.000 Aktiviteter Delprogrammene er tildelt spesifikke budsjetter. For å nå de faglige målene i programmet ble det utarbeidet en handlingsplan for programmet. Handlingsplanen er inndelt på delprogramnivå, og den skal oppdateres årlig. Figuren nedenfor viser antall mottatte og bevilgede søknader, omsøkt beløp og bevilget beløp. 70 60 50 40 30 ant. søknader ant. søknader bevilget mill kr omsøkt beløp mill kr bevilget 20 10 0 MAROKO - Marine økosystemer OKOSYS - Økosystempåvirkning PROOFNY - Langtidsvirkninger - petroleum FORKON - Forvaltning og konfliktløsning VERDI - Grunnlag for verdiskaping MEMOTEK - Metoder modeller og teknologi FORSKSAM - Forskningssamarbeid

I programmets første utlysning valgte programstyret å gå ut med en forholdsvis bred utlysning. Det ble likevel gjort enkelte prioriteringer innen de forskjellelige delprogrammene. I. Delprogram Marine økosystemer Det var 4.7 mill kr tilgjengelig innefor dette delprogrammet, og programstyret valgte å prioritere prosjekter innenfor: Fra organismer til økosystem - drivkrefter og delprosesser Operasjonelle økosystemmodeller Det er bevilget midler til oppstart av 5 nye prosjekter i dette delprogrammet med en totalramme første året på kr 5.086.000. Dette gir en innvilgelse på 9%. Følgende prosjekter er innvilget støtte: Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea Biodiversity of marine benthos: perspective from a global change Timing and determination of fecundity and skipped spawning: implications for stockrecruitment theory of determinate spawners Barents Sea ecosystem dynamics a spatial approach MPAs in coastal Skagerrak: a model system for understanding lobster demography and successful introduction of MPAs in temperate waters II. Delprogram Økosystempåvirkning Det var 7 mill kr tilgjengelig innenfor dette delprogrammet. Prioriterte områder var: Rent hav, miljøgifter Introduserte arter og sykdommer Marin eutrofi Miljøgifter fra forurensende deponier og sedimenter, opprydding og tiltak Støy Det er bevilget midler til oppstart av 8 nye prosjekter i dette delprogrammet med en totalramme første året på kr 7.377.000. Dette gir en innvilgelse på 20%. FHF bidrar med kr.500.000 til et av prosjektene. Følgende prosjekter er innvilget støtte: Developing an Index of the Quality of the Marine Environment base don biomarkers: integration of pollutant effects Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane in the Norwegian fjord Åsefjorden Distribution of Selected Organic Pollutants and Estimation of the Degradation Rate of Chiral Compounds in the Arctic Ocean and N Atlantic Artificially created ecosystems in the coastal waters: developing methods to assess their effects on wild fish in cold-water environments Tracking the atmospheric sources of selected POPs to contaminated coastal zones Biotransformation of Halogenated Organic and Associated Biological effects in Arctic Seabirds Environmental pollution from municipal waste. transport, bioaccumulation and effects on wildlife near point source in Trondheim, Norway Marine ecosystems effects of eutrophication: Interactions between small pelagic fish and predators in low oxygen waters. 2

III. Delprogram Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (Proof) Dette delprogrammet er en direkte videreføring av et eget program (PROOF) og det er videreført med de prioriteringer som er lagt fra dette programstyret. Det var 7 mill kr tilgjengelig innenfor dette delprogrammet. Effekter i vannsøylen Spesielle forskningsoppgaver i Arktis Kobling mellom forskning og overvåking Langtidseffekter av akutte utslipp Pågående utslipp av borekaks Det er bevilget midler til oppstart av 6 nye prosjekter i dette delprogrammet med en totalramme på kr 7.000.000 første året. Dette gir en innvilgelse på 30%. Følgende prosjekter er innvilget støtte: Parameterisation of the Environmental impacts on Bottom Fauna of Water-based Drilling Fluids and Cuttings Field and Mesocosm Experiments Exposure system for continuous controlled exposure of fish egg larvae with disperse oil Drilling mud follow up study Input data and validation experiments for ERMS Environmental occurrence of fluorinated alkyl substances from fire fighting foams used on Norwgian oil platforms. Effects of the unresolved complex mixture of petrogenic oils in the marine water colimn Long-term Effects of Oil accidents on the pelagic ecosystem of the Norwegian and Barents Seas IV. Delprogram Forvaltning og konfliktløsning Det var 3 mill kr tilgjengelig innenfor dette delprogrammet og programstyret prioriterte: Forvaltningsprosess Effekten av høsting på marine ressurser og miljø Interessekonflikter Det er bevilget midler til oppstart av 4 nye prosjekter i dette delprogrammet med en totalramme første året på kr 3.312.000. Dette gir en innvilgelse på 22%. Følgende prosjekter er innvilget støtte: Implementation of TACs in the North Atlantic Fisheries Sustainable harvesting of marine resources: interactions between demographic, ecological and evolutionary effects of fishing Generic properties of harvest control rules: what works and what doesn t? Post-Agreement Bargaining in the Barents Sea Fisheries Strategies for Coping with Overfishing V. Delprogram Grunnlag for verdiskaping Det var 2.3 mill kr tilgjengelig innenfor dette delprogrammet, og programstyret prioriterte: Samfunnsøkonomisk rasjonell høsting Verdiskapende kystsamfunn Biohabitat og habitatresaturering 3

Det er bevilget midler til oppstart av 3 nye prosjekter i dette delprogrammet med en totalramme på kr. 2.106.000. Dette gir en innvilgelse på 19%. Følgende prosjekter er innvilget støtte: Coastal fish resources: the foundation for tourist fishing and related commerce Inputs of Chemicals from Recreational Activities to the Norwegian Coastal Zone 1. Summer Pilot Study New Fish in a New Environment: Challenges to a Comprehensive Management of Fish, Environments and Human Beings VI. Tverrgående aktivitet Metoder, modeller og teknologi Det var 1.2 mill kr tilgjengelig innenfor denne aktiviteten, og programstyret prioriterte Observasjonsmetodikk Kartlegging og overvåkning av biologiske mangfold Fiskeriteknologi Det er bevilget midler til oppstart av 2 nye prosjekter i dette delprogrammet med en totalramme på kr 762.000. Dette gir en innvilgelse på 9%. Følgende prosjekter er støttet: Development of Fishing Gears with Reduced Effects on Environment Development of a PIT-tag registration unit for screening of commercial herring and Human Beings VII. Tverrgående aktivitet Forskningssamarbeid Det var 0.6 mill kr tilgjengelig innenfor denne aktiviteten og programstyret prioriterte både nasjonalt og internasjonalt samarbeide. Det er bevilget midler til 6 prosjekter i dette delprogrammet med en totalramme på kr.488.000. Prosjektene som støttes er utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte: 2006 World Conference on Natural Resource Modelling Modelling and Control of Tensegrity Structures in Marine Systems Winter foraging strategies of a diving seabird: impacts on survival and breeding at high latitudes International Symposium on ICZM Exposure as a factor for primary and secondary production in a kelp forest Participation in expedition to Vanuatu Programmet mottok i alt 178 søknader for et beløp på 180 mill kr i 2006. Det er gitt tilsagn til oppstart for 34 prosjekter innenfor alle delprogrammene, dvs en innvilgelsesprosent på 19,1% samlet sett for hele programmet. Med de midler som var tilgjengelig for utlysningen er programstyret fornøyd med den prosjektporteføljen som nå er startet opp. Programstyret har arrangert 2 workshop for å få bidrag til en kunnskapsstatus og kunnskapsbehov innen programmets ansvarsområde. Programstyret arbeider med en oversikt over kunnskapsstatus og behov i temaer som omhandles av programmet 4

Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: Ingen Antall dr.grads.stipendiater: Ingen Antall postdoktorstipendiater: Ingen Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 10 Administrative kostnader i 2005: kr. 759.000 Resultater Høydepunkter og funn Det er ingen resultater å vise til Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader: Ingen Vitenskapelig publisering: Ingen Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Programmet har ingen resultater å rapportere Utfordringer framover Utfordringene for programmet blir å følge opp de prosjektene som allerede er initiert og invitere til prosjekter innenfor de prioriterte tema i programplanen som ikke er dekket opp. Programmet ser også utfordringene med å bidra i enda sterkere grad til forskning i Nordområdene. Alle søknadene er sendt til eksperter for faglig vurdering. Det er benyttet 2 eller 3 eksperter på hver søknad. Ekspertene har gitt en felles uttalelse for hver søknad de har vurdert. Det er en utfordring å finne fram til en beste løsning for bruken av eksperter og programstyret vil se på hvilke muligheter som vil gi de beste tilbakemeldingene, - både til søker og til programstyret. 5