saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.01.2015 4627/2015 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 03.03.2015 Horisont 2020 støttefunksjon Bakgrunn Partnerskapet for Handlingsplan verdiskaping fekk i oktober 2014 orientering om EU sitt nye forskings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Utgangspunktet for denne orienteringa er at Noreg, som fullt medlem i programmet, har som mål å auke tilbakeføringsrata frå kontingenten som Noreg betaler inn. I partnerskapsmøtet kom det fram at det er krevjande for FoU-miljøa å orientere seg i mengda av utlysingar, satsingsområde og prosjektkrav som ligg i Horisont 2020 og andre EUprogram som Noreg har tilgang til. Partnerskapet fremja difor eit forslag om at fylkeskommunen i ein overgang kan finansiere ein Horisont 2020 støttefunksjon. Målet er å auke både arbeidslivet og FoU-miljøa i Møre og Romsdal si deltaking i Horisont 2020 og andre relevante EU-program. Vurdering I 2014 blei EUs nye forskings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 lansert. Programmet er verdas største forskingsprogram og har ei økonomisk ramme på 77 milliardar euro over sju år. Brorparten av Norges auke i forskingsmidlar i 2014 gjekk til å auke vår del av kontingenten til programmet. Dette inneber at Norge betalar inn mellom 17-18 milliardar kroner i perioden 2014-2020. Regjeringa har som mål at Noreg skal auke den norske deltakinga med om lag 60 prosent i høve til 7. rammeprogram. 1 Norske bedrifter, offentlige institusjonar og FoU-miljø kan delta på same vilkår som verksemder frå EUs medlemsland. Det nye rammeprogrammet har tre hovudprioriteringar/pilarar: Bygge framifrå forskingsmiljø (Excellent Science) Her er fokuset på ordningar som styrkar og utviklar grunnlaget for kvalitet innan europeisk forsking. Det blir gitt støtte til grensesprengande forsking, utvikling av og tilgang til forskingsinfrastrukturar, mobilitet og karriereutvikling, framtidige og framspirande (radikalt nye) teknologiar. Industrielt leiarskap- skape eit konkurransedyktig næringsliv (Industrial Leadership) Målet er å gjere Europa til ein attraktiv stad å drive industri. Dette skal ein oppnå gjennom strategiske investeringar i mogleggjerande teknologi (mikro-, nano-, bioteknologi o.l.), lette tilgangen til risikokapital, og gi støtte til små og mellomstore bedrifter som har stort vekstpotensial. 1 Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU (Kunnskapsdepartementet).
Møte dei store samfunnsutfordringane - f.eks. miljø, klima, energibruk, aldrande befolkning (Societal Challenges). I Horisont 2020 vert det i større grad enn i tidlegare program lagt vekt på dei store samfunnsmessige utfordringane og på at dette krev kunnskapssamarbeid mellom offentlege aktørar, FoU-miljø og næringsliv. Utfordringane er konkretisert slik: helse, demografi og velferd matsikkerheit, marin og maritim forsking, berekraftig landbruk og bioøkonomi sikker, rein og effektiv energi smarte, grøne og integrerte transportløysingar klima, ressurseffektivitet og råmateriale inkluderande og innovative samfunn sikrare samfunn Kort summert kan vi seie at Horisont 2020 skal bidra til at Europa kan auke konkurranseevna og gi ei berekraftig utvikling gjennom kunnskap og innovasjon. Sidan ein større del av forskingsmidlane no blir kanalisert via EU-systemet må Noreg auke deltakinga i Horisont 2020 for å oppretthalde og auke forskingsinnsatsen i landet. Kvifor skal Møre og Romsdal delta i programmet? Horisont 2020 er både eit forskings- og innovasjonsprogram. Programmet gir både forskingsmiljø og arbeidslivet elles (både privat og offentleg sektor) tilgang på finansiering av forskings- og innovasjonsprosjekt. Støttegraden er høgre enn det nasjonale ordningar har høve til å gi 2. Gode finansieringsvilkår kan difor også bidra til å auke forskingskapasiteten ved høgskulane våre fordi eigeninnsatsen blir mindre. Ein kan difor tilsette fleire forskarar eller la eigne forskarar forske meir. Norske miljø har ikkje utnytta moglegheitene i det europeiske forskings- og innovasjonssamarbeidet godt nok. Universitet og høgskolar, forskingsinstitutt, helseføretak og næringslivet har difor eit stort potensial for å auke deltakinga i Horisont 2020. Deltaking i Horisont 2020 krev at ein må finne saman med andre miljø i Europa som søkjer å finne løysing på dei same utfordringane. Internasjonalt samarbeid vil bidra til å bygge opp vitskapelig kvalitet, styrke innovasjons- og konkurranseevna i fylket. Medverknad i internasjonale prosjekt vert av nasjonale myndigheiter sett på som eit kvalitetsstempel for forskingsmiljøa. Å motivere, stimulere og støtte miljøa slik at dei kan verte internasjonalt konkurransedyktige vil derfor gje regionen ein betre posisjon i høve til nasjonal finansiering. Gjennom deltaking i EU-prosjekt vil regionen bli synleggjort internasjonalt og såleis framstå meir attraktiv for personar med høg kompetanse. Det er verdt å merkje seg at dei utfordringane som mykje av næringslivet i regionen møter nettopp dreier seg om dei globale utfordringane som er adressert i H2020. 2 Sidan EU ikkje er ein nasjonalstat slår ikkje statstøtteregelverket inn. I praksis medfører dette at støttesatsen som regel ligg over det den einskilde nasjonalstat kan gi. 2
Kunnskapsoppbygginga vil skje både innanfor den europeiske og den globale marknaden. Både forskarar og bedrifter kan utvikle forskar- og bedriftsnettverk. For den einskilde forskar kan det gi auka moglegheiter for karriereutvikling. Aktørar som deltek er dessutan meir synlege og attraktive som samarbeidspartnar både i Europa og internasjonalt. Fylket får tilgang på forskarar som arbeider i forskingsfronten gjennom nettverka som ein byggjer opp. Ved neste korsvei finn vi desse igjen som gjesteforelesarar eller gjesteforskarar ved høgskulane i fylket. Får å få støtte til eit prosjekt må ein svare på korleis prosjektet kan bidra til å løyse utfordringane som Europa står overfor, jamfør dei tre hovudpilarane i programmet. Deltaking i programmet vil difor utvikle løysingar på samfunnsbehov enten det gjeld gode helse- og velferdstenester eller bærekraftig energiforsyning. Deltaking gir oss høve til å dele kostnader ved kostbar forskingsinfrastruktur og gir oss auka tilgang til slike. Dette kan vise seg å vere svært viktig for fylket sine FoU-miljø som i liten grad har høve til å bygge opp slik infrastruktur med nasjonale midlar. Utviklinga i det europeiske forskings- og innovasjonssamarbeidet skjer raskt, og det er viktig at fylket sine forskingsmiljø og bedrifter deltek slik at vi ikkje går glipp av mogligheitene som ligg i samarbeidet. Behov for ein Horisont 2020 støttefunksjon i FoU-miljøa i Møre og Romsdal Regjeringa sitt mål om å auke den norske deltakinga i Horisont 2020 med 60 prosent er eit ambisiøst mål og det krev auka deltaking i alle delar av landet. I fylket sin eigen FoU-strategi er hovudmålet å «auke forskingsbasert innovasjon i nærings- og arbeidsliv i regionen». Begge måla inneber at FoU-miljø og arbeidslivet aukar det internasjonale samarbeidet. Fleire moment talar for at FoU-miljøa i fylket har behov for starthjelp for å nå desse måla: Høgskulane deltar i mindre grad i EUs forskingsprogram enn universiteta. Noko av forklaringa til dette er at høgskulane ikkje har dei same økonomiske føresetnadane til å etablere eit eige støtteapparat rundt Horisont 2020. Dei tre høgskolane i fylket har lågt statleg tilskot per studieplass og per tilsett. Det gir lite rom for å finansiere ein slik støttefunksjon over eigne budsjett i alle fall i ein oppstartfase. Universiteta og dei nasjonale forskingsinstitutta har bygd eigne støttefunksjonar ved sine institusjonar. Håpet for våre institusjonar er at volumet av EU-prosjekt kan bli så stort etter kvart at det kan sikre eigen finansiering av ein slik funksjon via generert aktivitet. Høgskolane i fylket får svært få av dei statleg finansierte doktorgradsstillingane. Dei aller fleste av desse blir tildelt universiteta i dei store byane. Skal høgskolane styrke seg fagleg er dei avhengige av å produsere doktorkandidatar. Ei alternativ finansieringskjelde for dette er EUprosjekt. Sterke fagmiljø ved høgskolane i fylket bidreg til å sikre kompetanse som kan komme arbeidslivet i fylket til gode både gjennom forskingssamarbeid og ved å sikre gode utdanningstilbod som er relevante for arbeidslivet i regionen. 3
Instituttsektoren som Møreforsking er ein del av, har ikkje eigne doktorgradsprogram og manglar difor finansiering av PhD-utdanninga. Møreforsking er derfor heilt avhengig av prosjektfinansiering for å finansiere sine stipendiatar. Prosjektdeltaking i EU-prosjekt er derfor viktig for Møreforsking. EU-prosjekt er i tillegg ein indikator som instituttsektoren blir vurdert etter i høve til å oppretthalde statusen som forskingsinstitutt og dermed få grunnløyving over statsbudsjettet. Å ha ordningar som bidreg til å stimulere til deltaking i Horisont 2020 er derfor viktig for Møreforsking. Horisont 2020 programmet er omfattande og områda som ein må orientere seg innanfor og talet på utlysingar er mange. Det er difor svært ressurskrevjande å sette seg inn i alle moglegheitene som finst, samt omfattande prosjekt- og prosedyrekrav. Forskingsrådet har oppretta Nasjonale kontaktpunkt (NCP). Talet på NCPar er i samband med Horisont 2020 auka til 40 kontaktpersonar. Desse er fordelt innan 9 ulike satsingsområder. Dette gir eit bilete av kor omfattande det er å ha kunnskap om programmet. FoU-miljøa i fylket vil difor ha stor nytte av å få tilgang til ein ressurs som kan hjelpe forskingsmiljøa med å halde seg orientert i mengda av relevante utlysingar. Ein slik ressurs kan dessutan bidra til å redusere risikoen ved å vere med i prosjekt gjennom rådgiving både i start- og sluttfase av prosjektetablering. Ein person kan vanskeleg halde seg orientert om alle moglegheiter som finst innafor det som kan tenkast å vere relevant for forskingsmiljøa i Møre og Romsdal. Innhaldet i ei slik stilling må difor avgrensast. Målet for fylkeskommunen må vere at forskingsmiljøa våre gjennom deltaking i Horisont 2020 byggjer kompetanse og nettverk som er relevant for arbeidslivet i fylket, jf måla i fylket sin FoU-strategi. Ei naturleg avgrensing vil derfor vere at ein slik stillingsressurs først og fremst må prioritere problemstillingar som kan bidra til kompetanse og vekst knytt til næringsklyngene i fylket. Dette vil likevel vere relativt omfattande og komme store deler av næringslivet til gode. Møreforsking er oppdragsinstituttet til høgskulane og eigd av fylkeskommunen og høgskulane. Det er derfor naturleg at stillinga vert oppretta ved Møreforsking. Det må utarbeidast eigen stillingsinstruks for stillinga med konkrete mål for kor stor auke i deltakinga i Horisont 2020 som er forventa. I tillegg må det leggast inn føringar på konkrete oppgåver som blir lagt til stillinga og organisering av arbeidet slik at alle FoU-miljøa har god tilgang på ressursen. Krav til kompetanse er erfaring frå internasjonalt forskingssamarbeid, internasjonal forskingsadministrasjon eller rådgiving. Finansieringa bør vere så romsleg at den dekker reiseutgifter både regionalt og nasjonalt. I tillegg må ein rekne med ein del internasjonal reiseaktivitet. Til saman vil dette utgjere ein årleg kostnad på om lag 1,2 mill. kroner. I regjeringa sin strategi for forskings- og innovasjonssamarbeidet med EU blir det lagt vekt på samspel og samanheng i virkemidlane og virkemiddelapparatet. Fylkeskommunen sitt engasjement i klyngene, satsinga på master- og doktorgradsløp (høgskulefond) og no forslaget om ein eigen Horisont 2020- støttefunksjon er alle verkemidlar som bidreg til å auke innovasjonsevna i fylket. 4
Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil 1,2 mill. kroner årleg i perioden 2015 til 2017. Totalt 3,6 mill. kroner. Løyvinga vert henta frå fylkeskommunen si budsjettramme 60. Løyvinga kan finansierast gjennom mindreforbruket frå 2014 dersom dette blir overført til 2015. 2. Stillinga skal opprettast ved Møreforsking og vere ein regional fellesressurs for FoU-miljøa i fylket. 3. I krav til stillinga må det settast opp konkrete mål for talet på prosjekt frå Horisont 2020 som FoU-miljøa i fylket skal delta i. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef 5