Forenklet Detaljplan for landskap og miljø Oppbygging av inntak og tømming av tunnel i Holdenelva, Hemne kommune.

Forenklet Detaljplan for landskap og miljø Oppbygging av inntak og tømming av tunnel i Holdenelva, Hemne kommune.

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN KORT OM DAGENS SITUASJON OG BEHOV FOR TILTAK... 3 1.2 BELIGGENHET... 4 2 INFORMASJON OM ANLEGG OG TILTAKSOMRÅDET... 5 2.1 OM REGULANT... 5 2.2 INFORMASJON OM ANLEGGET... 5 2.3 FORHOLDET TIL ANDRE MYNDIGHETER... 7 2.3.1 Verneplaner og verneområder... 7 2.3.2 Planstatus - forholdet til plan og bygningslov... 7 2.3.3 Automatisk fredede kulturminner- kulturminneloven... 8 2.3.4 Biologisk mangfold- Naturmangfoldloven... 8 2.3.5 Forurensingsloven... 8 2.4 PLANLAGT FREMDRIFT... 8 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 8 3.1 STYRENDE FORUTSETNINGER FRA KONSESJON... 8 3.2 PLANLAGTE TILTAK... 8 3.2.1 HelikopterTransport... 8 3.2.2 Etablering av riggområde... 8 3.2.3 Etablering av kjøretrasé fra tipp til Holdenelva... 9 3.2.4 Etablering av kjøretrasé over dam... 9 3.2.5 Opprydding i tunnel og i holdenelva... 9 3.2.6 Etablering av betongterskel og nytt inntak... 9 3.2.7 Massehåndtering I Holdenelva... 10 3.2.8 Oppdemmning av elva oppstrøms dam... 10 4 PROBLEMOMRÅDER... 11 4.1 BIOLOGISK MANGFOLD... 11 4.2 KULTURMINNER... 12 4.3 LANDSKAP, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV... 12 5 AREALBRUKSKART... 13 6 ANLEGGSDELER TERRENGINNGREP... 13 6.1 ETABLERING AV RIGGOMRÅDER... 13 6.2 ETABLERING AV KJØRETRASÉ FRA RIGGOMRÅDET TIL HOLDENELVA... 13 6.3 ETABLERING AV KJØRETRASÉ OVER DAM... 13 6.4 OPPRYDDING I TUNNEL OG I HOLDENELVA... 14 6.5 ETABLERING AV BETONGTERSKEL OG NYTT INNTAK... 14 6.6 MASSEHÅNDTERING I HOLDENELVA... 14 6.7 HELIKOPTERTRANSPORT... 14 6.8 FORURENSING... 14 6.8.1 Oppbevaring og bruk av olje og kjemikalier... 14 6.8.2 Betongarbeid... 15 6.8.3 Sanitæravløp fra braggerigg... 15 6.8.4 Varsling ved akutt forurensing... 15 1

6.9 AVFALLSHÅNDTERING... 15 6.10 STØY OG STØV... 15 Vedlegg 1 Arealbrukskart Vedlegg 2 Illustrasjon grøft Vedlegg 3 Illustrasjon av oppdemmet elv 2

1 INNLEDNING TrønderEnergi Kraft (TEK) ønsker å rehabilitere eksisterende inntak og deler av overføringstunnelen fra Holdenelva til Vasslivatn i Hemne kommune. Det skal bl.a. fjernes løsmasser fra inntaket og fra deler av tunnelen. Det er også ønskelig å forbedre inntaksløsningen i Holdenelva for å forhindre fremtidige løsmasseansamlinger. I forbindelse med planlagte tiltak vil det bli gjennomført maskinarbeid i og ved eksisterende inntak, tunnel og i Holdenelva på begge sider av dam. Det må etableres et riggområde og en midlertidige kjøretraséer fra eksisterende riggområdet til elv, både oppstrøms og nedstrøms eksisterende dam. Det må også etableres en midlertidig kjøretrasé over dam. Denne legges til steinura nord for dam. Det planlegges å bygge en betongterskel i front av eksisterende tunnelinntak som sammen med eksisterende dam vil demme opp vannet fra elva og føre vannet i overløp og inn i inntaket. Holdenelva vil bli oppdemmet ca. 170 meter oppstrøms eksisterende dam. Tiltakene og inngrepene som planlegges er begrenset i omfang, utbredelse og i tid. Det legges derfor opp til en forenklet detaljplan for landskap og miljø. Detaljplanen beskriver hvordan anleggsarbeidet skal utføres for at hensyn til ytre miljø skal ivaretas. Med ytre miljø menes naturområder, fauna, vegetasjon, friluftsliv og annen arealbruk, klima, avfall, støy og utslipp til jord, vann og luft. Spesifikke krav til utførelse av anleggsarbeidet er påkrevd for at miljø og landskap skal bli ivaretatt under arbeidet. Disse kravene danner grunnlag for enkelte av kravspesifikasjonene i anbudsdokumentene. Detaljplanen for landskap og miljø tar utgangspunkt i eksisterende kunnskap fra offentlige innsynsløsninger, informasjon fra eksisterende litteratur og konsesjon. 1.1 BAKGRUNN KORT OM DAGENS SITUASJON OG BEHOV FOR TILTAK Overføringstunnelen fra Hammarkleiva, hvor vann fra Holdenelva og naboelva Tverrelva tas inn, er en del av Søa kraftverk. I Holdenelva leder en dam på tvers av elva vannet inn i overføringstunnelen. Tunnelen er ca. 5 km lang og går i retning sørvest. Tunnelen har utløp i Vasslivatn ved E39. Figur 1.1Illustrasjon av inntak i Holdenelva (øverst) og Tverrelva og overføringstunnel til Vasslivatn. Kartkilde: NVE Atlas. 3

Ved og i inntak fra Holdenelva og i tunnel, har elva lagt igjen store mengder med stein og grus. Inntaket og overføringstunnelen fra Holdenelva er fylt med grus ca. 180 meter fra tunnelåpningen og innover. Også utenfor tunnelinntaket har elva lagt igjen store mengder med løsmasser. Disse ansamlingene fører til redusert tverrsnitt i tunnel og vanntap ved flom og ved høy vannføring. Søa kraftverk med overføringer ble bygget på 60-tallet. Løsmasseansamlingen har vært et kjent problem siden 80-tallet. 1.2 BELIGGENHET Inntaket i Holdenelva ligger i Hammarkleiva, et veiløst område ca. 5 km nord for E39 ved Vasslivatnet i Hemne kommune. Se figur 1.2, figur 1.3 og figur 1.4 for kart over området. Figur 1.2 Blått punkt illustrerer grovt tiltaksområdets beliggenhet i regionen. Kartdata: NVE Atlas. Figur 1.3 Tiltaksområdet ca. 5 km nord for Vasslivatn og E39. Inntakets plassering er indikert med blått punkt. Kartdata: NVE Atlas. 4

Figur 1.4 Oversikt over eksisterende dam og inntak i Holdenelva. Betongdam er synlig midt på bildet. Kilde: NVE Atlas. 2 INFORMASJON OM ANLEGG OG TILTAKSOMRÅDET 2.1 OM REGULANT Trønder Energi Kraft AS Klæbuveien 118 7031 Trondheim Telefon 73 54 16 00 Prosjektleder: Sveinung Susort E-post: sveinung.susort@tronderenergi.no 2.2 INFORMASJON OM ANLEGGET Søa kraftverk og overføringer fra nedslagsfelt i nabovassdrag, inkludert overføring fra Holdenelva fikk konsesjon i 1964 og ble bygget mellom 1965 og 1967. I overføringstunnelen fra Holdenelva, tas også vann fra naboelva Tverrelva inn. Inntaket i Tverrelva ligger ca. 400 meter sørvest for inntaket i Holdenelva. Ca. 27 % av tilsiget til Søa kraftverk kommer fra Holdenelva (20 %) og Tverrelva (7 %). Inntaket i Holdenelva består av en tunnelåpning i fjellet. Åpningen er forsterket med betong og en varegrind er satt ned foran tunnelåpningen. Inntaket var opprinnelig ca. 3 meter bredt og ca. 3 meter høyt. Per dags dato er tverrsnittet halvert. Vannet blir ledet inn i tunnelen via en dam som er etablert på tvers av Holdenelva ved kote ca. 280-282. Dammen er ca. 4 meter høy og over ca. 18 meter lang. Det finnes en spyleluke i dammen som åpnes fra luketårn på dammen. 5

Figur 2.1 Historisk bilde av inntaksløsning fra 1985. Også her kan en se løsmasseforekomster i tunnelåpning. Kilde: TrønderEnergi Kraft. Figur 2.2 Dam og inntaksløsning i Holdenelva. Stein- og grusrester kan ses oppstrøms dammen. Nedstrøm dam ses bjelkestengsel i front av hovedtunnel/tverrslag. Kilde: TrønderEnergi Kraft. 6

Figur 2.3 Inntaksløsning i Holdenelva etter opprenskning. Bildet er fra 2014. Kilde: TrønderEnergi Kraft. 2.3 FORHOLDET TIL ANDRE MYNDIGHETER Planlagte tiltak berører flere myndigheter og/eller lovverk. Disse er beskrevet nedenfor. 2.3.1 VERNEPLANER OG VERNEOMRÅDER Planlagte tiltak kommer ikke i berøring med verneplaner eller verneområder. 2.3.2 PLANSTATUS - FORHOLDET TIL PLAN OG BYGNINGSLOV Tiltaksområdet er i Hemne kommuneplans arealdel avsatt til LNF- område med viktige natur og friluftsinteresser. I LNF- områder der det er gitt retningslinjer med særlige viktige natur- og friluftsinteresser bør det, i følge kommunens planbestemmelser og retningslinjer, utøves en meget streng holdning til å gi dispensasjon til annen virksomhet enn tradisjonelt landbruk/stedegen næring. I e-post, av 28.01.2015, skriver Hemne kommune: "Vi anser opprenskningstiltakene og utbedringen av vanninntakene i Holdenelva som vedlikeholdsarbeid og det er ikke behov for dispensasjonsbehandling for dette. Når det gjelder riggområder og anleggsveier krever vi dispensasjonsbehandling fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel". En dispensasjonssøknad sendes derfor til Hemne kommune. 7

2.3.3 AUTOMATISK FREDEDE KULTURMINNER- KULTURMINNELOVEN Det er ingen kjente registrert automatisk freda kulturminner i området. Planlagt tiltak er begrenset i omfang og vil hovedsakelig foregå i allerede berørte områder, og det er lite sannsynlig at tiltaket vil komme i berøring med eventuelle freda kulturminner. Dersom arbeidene avdekker mulige funn av automatisk fredete kulturminner, skal Sør-Trøndelag fylkeskommune varsles omgående og arbeidet i dette området skal straks opphøre, jf. undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9. 2.3.4 BIOLOGISK MANGFOLD- NATURMANGFOLDLOVEN Naturmangfoldloven 8 stiller krav om at offentlig beslutning som berører naturmangfoldet så langt som det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Videre stiller 10 krav om at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tiltaket er av svært begrenset karakter. Kunnskapsgrunnlaget er ivaretatt ved bruk av offentlige tilgjengelige databaser som Miljødirektoratets Naturbase og Artskart fra Artsdatabanken. På grunn av tiltakets begrensende karakter anses dette som tilstrekkelig. 2.3.5 FORURENSINGSLOVEN Generell praksis for håndtering av farlige stoffer, avfall etc. er beskrevet i kapittel 6. Det er ikke nødvendig med utslippstillatelse for planlagte tiltak. 2.4 PLANLAGT FREMDRIFT Anleggsarbeid er planlagt utført i løpet av 2015/2016 i perioder når vannføring er lavest i vassdraget. 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 STYRENDE FORUTSETNINGER FRA KONSESJON I konsesjon fra 8. mai, 1964 er det ikke gitt særlige forutsetninger for miljø og landskap. Dette var ikke vanlig på denne tiden. Av den grunn vektlegges ikke konsesjonsvilkårene fra 1964 i denne detaljplanen. 3.2 PLANLAGTE TILTAK 3.2.1 HELIKOPTERTRANSPORT All transport av utstyr er planlagt ved bruk av helikopter. Landingsplass for helikopter er planlagt etablert på eksisterende tipp (se vedlagt arealbruksplan). Personaltransport vil både være til fots og med helikopter. 3.2.2 ETABLERING AV RIGGOMRÅDE I forbindelse med tiltak er det planlagt å etablere en anleggsrigg på og like utenfor eksisterende tipp like sør for inntak i Holdenelva. Tippen ble etablert da anlegget ble bygget på 60-tallet. Riggområdet skal inneholde parkeringsplass for anleggsmaskiner, utstyrslager, materialdeponi og boligrigg med 8

tilhørende sanitæranlegg. Riggområdet skal også inneholde landingsplass for helikopter. Riggområdet er estimert til ca. 1000 m 2. Et alternativ til boligrigg er å bruke to seterhytter ca. 750 meter oppstrøms dam. Grunneier i området er interessert i å leie ut hyttene. Det er totalt 9 sengeplasser i hyttene. I forbindelse med seterhyttene finnes det en utedo. Hyttene har ikke innlagt vann og strøm. Etablering av boligrigg eller bruk av seterhytter er avhengig av entreprenørs behov. 3.2.3 ETABLERING AV KJØRETRASÉ FRA TIPP TIL HOLDENELVA I forbindelse med transport av anleggsmaskiner fra riggområdet til inntak, tverrsnitt og begge sider av dam i Holdenelva må det etableres to kjørbare traséer. Traséene skal være brede nok (ca. 3-4 meter) til at anleggsmaskiner skal kunne ta seg frem. 3.2.4 ETABLERING AV KJØRETRASÉ OVER DAM I forbindelse med det planlagte anleggsarbeidet må det lages en kjøretrasé over eksisterende dam i Holdenelva. Traséen er planlagt på nordsiden av elva. Traséen skal være bred nok(ca. 3-4 meter) til at anleggsmaskiner skal kunne ta seg frem. 3.2.5 OPPRYDDING I TUNNEL OG I HOLDENELVA Det er planlagt å fjerne løsmasser fra tunnelinntak, tunnel og oppsamlete masser fra vannside av dam. Hovedtunnelen (se figur 2.2), som ble brukt under bygging av overføringstunnelen, er planlagt brukt til adkomst for maskiner for tømming av tunnel. Løsmassene ligger ca. 180 meter inn i tunnelen fra inntaket i Holdenelva. I forbindelse med tiltaket må tunnelen sikres med rensk og bolting. Det er beregnet at om lag 1800 m 3 løsmasser skal tømmes fra tunnelen. I tillegg vil det bli ryddet rundt dam og utenfor tunnelinntak. Det er usikkert hvor mye av massene rundt dam og utenfor inntak som blir fjernet. Dette avhenger av arbeidskapasitet. Fjerning av masser fra inntak og tunnel er hovedprioritet. 3.2.6 ETABLERING AV BETONGTERSKEL OG NYTT INNTAK Det er planlagt å bygge en inntaksterskel i betong foran innløpet til overføringstunnelen i Holdenelva. Dette gjøres for å hindre fremtidig løsmassetransport inn i tunnelen. Betongterskelen blir ca. 2 meter høy. Ettersom terskelen enda ikke er prosjektert er det noen usikkerheter rundt selve utformingen. Over terskelen skal det plasseres en rist formet som et omvendt tyrolerinntak. Dette muliggjør enkel og sikker fjerning av trær og kvister som kommer ned med elva. I tillegg har det en sikkerhetsfunksjon mot/for folk og dyr (se figur 3.1). 9

Figur 3.1 Potensiell utforming av ny inntaksterskel med omvendt tyrolerinntak. Kilde: TrønderEnergi Kraft. 3.2.7 MASSEHÅNDTERING I HOLDENELVA Det planlagt å plassere løsmassene langs elvekanten nedstrøms eksisterende dam for naturlig massetransport i tiden som kommer. Med "naturlig" henvises det til flom og høy vannføring. Det tas sikte på å grave en grøft i midten av elveleiet nedstrøms dam slik at vannet fra spyleluka i dammen kan ledes bort fra hovedtunnelen/tverrslaget under anleggsarbeidet. Det tas også sikte på å lede vann i eksisterende dam/pytt i front av damfot bort ved etablering av grøft (se vedlagte illustrasjoner av grøft). Spyleluka vil være åpen under hele operasjonen for å lede vannet i elva kontrollert forbi tunnelinngang og lokalitet hvor ny betongterskel skal etableres. De planlagte arbeidene kan gjennomføres så lenge ikke vannføringen i elva overstiger 7,9 m 3 /s. Over denne vannføringen vil tilsiget overstige kapasiteten på tappeluka. 3.2.8 OPPDEMMNING AV ELVA OPPSTRØMS DAM I forbindelse med planlagte tiltak vil Holdenelva oppstrøms eksisterende dam og tunnelinntak bli oppdemmet. Hvor stort område som blir oppdemmet er avhengig av høyde på ny betongterskel foran inntak. Elva vil bli oppdemmet med et areal på ca.1300 m 2 oppstrøms dam ved etablering av en ca. 2 meter høy betongterskel. Dette tilsvarer en strekning på ca. 170 meter av elva oppstrøms eksisterende dam. Oppdemmingen vil medføre at løsmasser stopper når de når vannspeilet (se vedlagte illustrasjoner av vannspeil). 10

4 PROBLEMOMRÅDER I forbindelse med planlegging av tiltaket er det sett på spesielle problemområder som kan oppstå i forhold til interesser. I det følgende avsnittet presenteres miljø- og landskapsverdier i tiltaksområdene som de planlagte tiltakene kan komme i konflikt med. For tema biologisk mangfold, kulturminner og landskap, nærmiljø og friluftsliv er vurdering av påvirkning og avbøtende tiltak presentert. For de enkelte anleggsdelene er problemområder og avbøtende tiltak presentert og vurdert i kapittel 6. 4.1 BIOLOGISK MANGFOLD Det er ikke registrert noen viktige naturtyper, MiS-figurer, rødlista arter eller funksjonsområder for vilt i eller ved tiltaksområdene. Det må påregnes noe hogst av skog i forbindelse med tiltakene som skal gjennomføres. Hogst av skog er hovedsakelig knyttet til rydding av riggområdet og etablering av kjøretraséer. På grunn av elvas utforming og dynamikk oppstrøms eksisterende dam står kantvegetasjonen relativt høyt. I forbindelse med oppdemmingen av Holdenelva vil likevel noe skog og vegetasjon gå tapt, primært kantvegetasjon bestående av bjørk og gråor, lyng og noe buskvegetasjon. Planlagte tiltak vil påvirke fisk og vilt i liten grad. Viltarter vil kunne reagere på anleggsstøy, men vil vende tilbake til området etter at nødvendig anleggsarbeid er gjennomført. Fisk har tidligere kunnet vandre gjennom tunnel til Vasslivatnet og evt. fra Vasslivatnet. Ved ny inntaksløsning vil dette bli vanskelig ettersom nytt inntak er planlagt på toppen av en betongterskel. En og annen fisk kan ved stor vannføring slippe seg ned i tunnelen. Det er ventet at flommer vil frakte de deponerte massene nedover elva etter hvert som tiden går. Massene ville naturlig gått i elva hadde det ikke vært for dammen og tunnelen, dog ikke i like store konsentrasjoner på en gang. Det forventes at løsmassene vil bli transportert i flere etapper (flere flommer) og at det vil forekomme lokale ansamlinger langs elvekanten i vassdraget hvor elva svinger. Spesielt gjelder dette for samløpsområdet mellom Holdenelva og Tverrelva, ca. 500 meter nedstrøms eksisterende dam (se figur 4.1). Her antas det at en del av løsmassene vil ansamles naturlig. Figur 4.1 Oversikt over Holdenelva nedstrøms eksisterende dam, hvor også Tverrelva renner inn. Blått punkt indikerer eksisterende dam. Kartkilde: NVE Atlas. 11

Vandringshinder for anadrom fisk i Holdenelva ligger ca. 60 km nedstrøms eksisterende dam. Massehåndtering og deponering nedstrøms eksisterende dam vil derfor ikke påvirke anadrom fisk. Massetransporten kan påvirke stasjonær ørret i elva nedstrøms dam ved at løsmasser dekker til eventuelle gytegroper og egg. Pga. generelt liten vannføring i elva, grunnet regulering, antas det at en eventuell bekkørretbestand er begrenset og at den holder til såpass langt nedstrøms dam og planlagte løsmassedeponi at den ikke vil bli særlig påvirket av løsmassetransporten. 4.2 KULTURMINNER Det anses som lite sannsynlig at kulturminner forekommer i planlagt tiltaksområder. Det er gjennomført søk i kulturminnedatabaser. Ingen kulturminner er registrert i offentlig tilgjengelige databaser i områder. Oppdages det spor etter gjenstander eller strukturer i området som kan være av eldre karakter, må arbeidet stanses og melding sendes fylkeskonservatoren omgående, jfr. 8 i kulturminneloven. Tiltakshaver plikter å informere den som utfører arbeidet om dette, og er selv ansvarlig for at meldeplikta blir fulgt. 4.3 LANDSKAP, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV De planlagte tiltakene er geografisk begrenset og vil ikke medføre store landskapsmessige forringelser sammenliknet med dagens situasjon. Eksisterende dam og inntaksløsning er lokalisert i en trang elvedal med begrenset innsikt fra områdene rundt. For folk som ferdes langs elva og forbi tiltaksområdet under anleggsarbeidene og i etterkant av anleggsarbeidene kan tiltakene ha en negativ effekt. Løsmassedeponeringen nedstrøms dam er en midlertidig løsning. Disse massene vil etter hvert transporteres med flommer nedover vassdraget hvor de så deponeres naturlig i og langs elva. Målet er at elva like nedstrøms eksisterende dam etter noe tid vil få den samme utformingen og utseende som den har i dag. Oppdemminga av elva oppstrøms dam er en permanent løsning, med unntak av perioder hvor det vil bli utført reparasjoner. Elva blir oppdemmet også i dag ved høy vannføring og flom, men i kortere perioder. Riggområdet og kjøretrasé for anleggsmaskiner vil være midlertidige tiltak. Det er ikke planlagt noe vedlikehold av området eller traséen etter at anleggsarbeid er gjennomført (se kapittel 6 for mer informasjon). Av sikkerhetstiltak, ansees det ikke nødvendig med særskilte tiltak utover generell sikring av anleggsområdet i anleggsperioden. Anleggsarbeid skal ikke hindre folk i ta seg forbi anleggsområdet, men tilgang til selve elva hvor anleggsarbeidene foregår vil ikke være mulig. Det skal settes opp skilt ved sti eller elv og ved riggområdet som informerer om anleggsarbeidet. Problematikk vedrørende blanding av ny og gammel betong vil ikke være av stor betydning her ettersom ny betongterskel skal ligge dykket under vann. Da kun deler av ny inntaksanordning vil være synlig, anses tiltaket som lite problematisk. Grunneiere blir informert om de planlagte tiltakene. 12

5 AREALBRUKSKART Arealbrukskart er vedlagt. I arealbrukskartet er arealbeslag og inngrepsgrenser inntegnet grovt da prosjektering er basert på bakkebilder og flybilder. Noe avvik mellom tegninger og faktiske forhold kan forekomme. Alle planlagte arealbeslag er inntegnet i arealbrukskart. Det legges vekt på å minimalisere inngrep. 6 ANLEGGSDELER TERRENGINNGREP Alle tiltak som medfører en mekanisk omforming, tildekking eller fjerning av den naturlige terrengoverflaten regnes som terrenginngrep. Terrenginngrep innbefatter således alle typer faste, fysiske installasjoner og infrastruktur som bygninger, veier, damanlegg, massetak, grøfter, fyllinger og planerte områder. Der det er nødvendig må det foretas restaurering av terreng og tilrettelegging for at naturlige vokseprosesser skal komme hurtigst mulig i gang. 6.1 ETABLERING AV RIGGOMRÅDER Trær og busker som ryddes i forbindelse med etablering av riggområdet kappes så nært rot som mulig Bakkevegetasjon og ca. 15 20 cm av vekstjord skaves av og mellomlagres i ranker under anleggsarbeidet. Etter endt anleggsarbeid tilbakeføres vekstjord og bakkevegetasjon til terrenget. Riggområdet er primært planlagt etablert på en gammel tipp hvor tunnelstein er lagret. Underlaget her er velegnet for etablering av riggområde. I de delene av riggområdet som blir liggende utenfor den gamle tippen, kan bruk av geoduk vurderes om det skulle vise seg at grunnen ikke tåler tung last. Over geoduken legges stein fra gammel tipp. Etter endt anleggsarbeid tilbakeføres stein til tipp og geoduk fjernes. 6.2 ETABLERING AV KJØRETRASÉER FRA RIGGOMRÅDET TIL HOLDENELVA Trær og busker som ryddes i forbindelse med etablering av kjøretrasé fra riggområdet og ned til elva, oppstrøms og nedstrøms eksisterende dam, kappes så nært rot som mulig. Bakkevegetasjon og ca. 15 20 cm av vekstjord, der den eksisterer, skaves av og mellomlagres i ranker under anleggsarbeidet. Etter endt anleggsarbeid tilbakeføres vekstjord og bakkevegetasjon til terrenget. Hvis nødvendig, benyttes løsmasser fra dam og tunnel i Holdenelva til å etablere kjøretraséer. Hvis det besluttes å bruke løsmasser i traséetablering kan evt. vekstjord og bakkevegetasjon legges over løsmassene når anleggsarbeid er gjennomført. På denne måten kan kjøretraséene brukes om igjen ved en seinere anledning om nødvendig. Kjøretraséene vil imidlertid ikke bli vedlikeholdt og vil gro igjen ettersom tiden går. 6.3 ETABLERING AV KJØRETRASÉ OVER DAM Trær og busker som ryddes i forbindelse med etablering av kjøretrasé over dam kappes så nær rot som mulig. Det er noe begrenset med vekstmasser på den planlagte lokaliteten. Der det er mulig kan vegetasjon og evt. vekstmasser skaves av og mellomlagres i hauger/ranker. Stein må ryddes og flyttes for å kunne etablere kjøretrasé i den bratte skråningen på nordsiden av dammen. I tillegg må det muligens gjennomføres sikringsarbeid mot steinras ettersom det forekommer mye stein i skråningen nord for dam. Etter endt anleggsarbeid må situasjonen vurderes og dammen eventuelt sikres i forhold til ras. 13

Hvis det er hensiktsmessig, legges vekstmassene over kjøretrasé etter endt anleggsarbeid. Hvis det ikke er hensiktsmessig pga. for lite masser, kan massene brukes en annen plass i tiltaksområdet. 6.4 OPPRYDDING I TUNNEL OG I HOLDENELVA Ved vannføring over 7,9 m 3 /s vil arbeidet trolig stoppe opp. Arbeidet tas opp igjen når vannføringen er redusert og evt. oppdemmet vann er sunket. Løpende vurdering av vær- og vannføringsprognoser og HMS-hensyn vil avgjøre hvorvidt arbeidet stanses. 6.5 ETABLERING AV BETONGTERSKEL OG NYTT INNTAK Ny betongterskel og inntaksløsning blir etablert utenfor eksisterende tunnelinngang. Tiltaket vil kreve noe elveareal. Byggingen gjennomføres med vannføring under 7,9 m 3 /s. 6.6 MASSEHÅNDTERING I HOLDENELVA Massene fra tunnel og oppstrøms dam blir midlertidig plassert i elvekanten på begge sider nedstrøms tverrslaget. Massene blir plassert "tilgjengelig" for høy vannføring og flom. Det tas sikte på at høy vannføring og flommer etter hvert vil transportere løsmassene nedover vassdraget. Det må poengteres at ikke alle løsmassene nødvendigvis forsvinner etter første flom. Det tas sikte på at grøfta etter hvert vil tettes slik at elveleiet igjen vil fremstå som en tilsynelatende tørrlagt elv. Eventuelt kan en gravemaskin stå igjen etter at spyleluka er lukket for å tette igjen grøfta. Da kan også løsmassene fordeles rundt i elva for bedre flomtilgjengelighet. 6.7 HELIKOPTERTRANSPORT Landingsplass for helikopter er planlagt i areal for riggområdet. Ved bruk av helikopter til transport av utstyr og maskiner skånes naturen for store inngrep. 6.8 FORURENSING Ved håndtering av avfall og miljøfarlige produkter skal norske lover, regler og forskrifter følges slik at forurensing unngås. Grunn og vassdrag skal sikres mot forurensning. Fjerning og transport av løsmasser, etablering av ny betongterskel, etablering av kjøretrasé og riggområder, samt lagring av olje og drivstoff og maskiner kan blant annet forårsake ulike typer forurensning. Særlig der utslipp til vann kan være en utfordring. Forurensningsfaren i dette prosjektet er i hovedsak knyttet til oppbevaring og bruk av olje, diesel, eventuelle kjemikalier i betongarbeid og sanitæravløp fra brakkerigg. 6.8.1 OPPBEVARING OG BRUK AV OLJE OG KJEMIKALIER Forurensing av olje og kjemikalier kan gi store negative konsekvenser for miljøet ved uhell. Dette er stoffer som senere kan forplante seg i næringskjeden og dermed komme til å skade både dyr og mennesker. - Oppbevaring av olje og eventuelle kjemikaler, samt påfylling av drivstoff, oljeskift, m.m. til anleggsmaskiner skal skje på plasser som er tilrettelagt for dette formålet. Det vil si at dette skal foregå på områder med fast dekke, og slik at det kan samles opp dersom det oppstår 14

lekkasje. Utilsiktet søl på grunn av uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. - Entreprenøren har ansvaret for at det ved olje- og drivstofflager finnes lager av oljeabsorberende materiale som kan benyttes dersom akutt forurensing skulle oppstå. Absorbenter som har vært brukt, skal behandles som farlig avfall. - Oppstillingsplass for anleggsmaskiner, verksted og lager utstyres med oppsamlingssystem for olje, andre kjemikalier og overvann. - Entreprenøren skal ha et opplegg som sikrer at tanker og fat kontrolleres regelmessig. - Kontraktøren/entreprenør plikter å ha et oversiktlig kartotek med produktdatablad over de kjemikaliene som er i bruk på anlegget. Levert og forbrukt mengde skal registreres. 6.8.2 BETONGARBEID Betongen skal ikke blandes på stedet. Ferdig betong flys inn med helikopter. 6.8.3 SANITÆRAVLØP FRA BRAGGERIGG Avløpsvann fra toaletter i eventuell boligrigg samles opp i tette tanker og fraktes ut fra området med helikopter. Tankene leveres til godkjent mottak. Gråvann føres til infiltrasjon i grunnen. 6.8.4 VARSLING VED AKUTT FORURENSING Ved akutt forurensing eller fare for akutt forurensing skal dette håndteres fortløpende og det skal varsles etter gjeldende forskrift. 6.9 AVFALLSHÅNDTERING - Anleggsområdene skal holdes ryddig og avfall skal behandles iht. gjeldende regelverk og i samsvar med kommunens regler for avfallshåndtering. - Entreprenør og underleverandører skal ta forhåndsregler for å hindre spredning av flyveavfall fra anleggsplassen ut i terrenget. - Avfall skal ikke deponeres på stedet men bringes ut. Brenning av avfall på anleggsplassen eller i terrenget er ikke tillatt. Dette gjelder også papir og trematerialer. - Restavfall og farlig avfall skal håndteres uten fare for forurensning. Avfall skal lagres og håndteres forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter, det vil si at farlig avfall lagres i låste tilpassede containere. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Alt avfall skal sorteres og leveres til godkjente mottak. - Avfallsplaner skal inngå som et kravelement i kontrakten med entreprenøren. Alle berørte områder skal ryddes etter anleggsperiodens slutt. 6.10 STØY OG STØV Anleggsarbeid vil alltid generere noe støy og støv. Det forventes imidlertid ikke at støy eller støv vil være noe stort problemområde, da anleggsarbeidet foregår utenfor bebyggelse. Lasting av 15

helikopter vil gjøres ved E39, ved Slupphaugen eller ved Vasslivatn. Lasting av helikopter kan medføre kortvarig støy her. 16

VEDLEGG 1 AREALBRUKSKART

Arealbrukskart Holdenelva Inngrepsgrense Anleggsområde Kjøretrasé Riggområde og helikopterlanding 0 12,5 25 50 Meter Oppdemmet elveareal 0 12,5 25 50 Meter

Arealbrukskart Holdenelva Inngrepsgrense Anleggsområde Kjøretrasé 0 10 20 og helikopterlanding 40 Meter Riggområde Oppdemmet elveareal 0 10 20 40 Meter

VEDLEGG 2 ILLUSTRASJON GRØFT (KILDE: TEK)

VEDLEGG 3 ILLUSTRASJON OPPDEMMET ELV (KILDE: TEK)