Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Like dokumenter
Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Status og utfordringer rognkjeks

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Velferd for rensefisk i merd

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

FHF Rensefisksamling Hell mai

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

LeppeProd- aktiviteter i 2012

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Dag Hansen daglig leder

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Forebygging og kontroll av lus

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Primære Responser kortisol

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Rognkjeks: Biologi og behov

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Hvilke muligheter og utfordringer kan det gi for leverandørene? tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni

NRS Triploid-Prosjekt

Status rensefiskbruk

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Forebygging og kontroll av lus

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

PROGRAM LUSEKONFERANSEN januar

Fiskevelferd og etikk

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Protokoll for bruk av rognkjeks

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Postsmoltproduksjon i resirkulert sjøvann på land

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Vurdering av velferd til rognkjeks ved bruk av FLS-avluser

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Bekjempelse av LAKSELUS. med rensefisk. Foto: Arctic Cleanerfish

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

«Lakselus» En hunnlus kan lage - 15 par med slike eggstrenger, - flere hundre egg pr streng

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Pumping og håndtering av smolt

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Rapport 2/2016 Utgitt januar Ørretrogn til konsum. Sten I. Siikavuopio, Stein H. Olsen og Monica Kalberg (Svanøy Havbruk)

NRS Triploid-Prosjekt

Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Transkript:

Rensvel FHF-prosjekt nr. 901136 Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Velferd hos rensefisk operative velferdsindikatorer (2015 2018) Nofima UiB UiN Åsa Maria Espmark Gerd M Berge Ingrid Lein Atle Mortensen Chris Noble Lill-Heidi Johansen Jelena Kolarevic Heidrun Wergeland Martin Haugmo Iversen HI Anne Berit Skiftesvik HiÅ Anne Stene Grete Hansen Ås FHF Kjell Maroni Erik Sigstadstø Styringsgruppe Espen Lie Dahl Olav Breck Kjetil Heggen Lars Jørgen Ulvan Halvard Hovland

Mål Utvikle og levere robuste og kunnskapsbaserte operative velferdsindikatorer (OVI) som kan brukes for å sikre god velferd hos berggylt og rognkjeks Prosjektet skal også gi ny kunnskap om grenseverdier for miljøfaktorer som kan være kritiske for artens velferd.

AP7: Administrasjon (Nofima) AP1: Identifisering av OVI (Nofima/UiN) AP2: Produksjons former (Nofima, UIN) AP3: Kritiske miljøfaktorer (Nofima, UIN, HI) AP4: Velferd, ernæring og skjul i merd (HiÅ/Nofima) AP5: Helse/ håndtering (Nofima, UiB, UIN) AP6: Protokoll OVI (Nofima)

Prosjektet er basert på utfordringer i næringen Produksjonsformer Klumping Senkning av vannivå Kritiske miljøfaktorer Fisketetthet Lys (vannstrøm) Skjul Grenseverdier oksygen Ernæring/miljø i merd Ernæringsstatus Utfisking fra merd Typer skjul i merd Helse og håndtering Effekter av håndtering (f. eks. vaksinering) Optimal fisk størrelse ved vaksinering - utvikling av immunrespons Optimal antall døgngrader vaksinering- utsett i sjø

Behov Berggylt Effektiv lusespiser men Behov for skjul Kresen på fôr/smak Tilgang på fôr Følsom for håndtering Vaksine

Behov - Rognkjeks «Altetende» men må ha tilpasset fôr/fôring Tilsynelatende rolig Sitteareal Vaksine Mindre effektivt lusespiser enn berggylt?

Klumping - berggylt Næringen har til dels løst dette selv Justert vannstrøm Gitt fisken mulighet til hvile og natt (naturlig lys) Hypotese: Klumping gir berggylt skjul, når annet skjul ikke er tilgjengelig

Kritiske miljøfaktorer lys Rognkjeks Mengde lys (mmol) Farge Bølgelengde nm 1 5 20 Blå 450 2 2 2 Grønn 520 2 2 2 Hvit Fullspekter 2 2 2

Prøveuttak lysforsøk rognkjeks

Vekt (gram) Kritiske miljøfaktorer Lys rognkjeks Ingen effekt på laktat og glukose Resultater kortisol og Mg er på vei 60 50 40 30 20 10 0 Blå L Blå M Blå H Grønn L Grønn M Grønn H Hvit L Hvit M Hvit H

Kritiske miljøfaktorer Lys rognkjeks

Helse og håndtering - Berggylt Del av AP består i å overvåke prosesser på anlegg bl.a. vaksinering Kar A: Vaksinering av berggylt med bedøvelse

Helse og håndtering vaksinering rognkjeks Kar A Kar B Kar C Bedøvelse brukes vanligvis ikke

Prosent Ernæringsstatus Basiskunnskap om ernæringsstatus er viktig grunnlag for å optimalisere fôr til hver art 35 30 25 20 15 Næringsinnhold Vill rognkjeks: Under analyse Foreløpige data indikerer små forskjeller oppdrettet/ vill rognkjeks 10 5 0 Protein Fett Energi MJ/kg Aske Tørrstoff Rognkjeks oppdrett Berggylt oppdrett Berggylt villfanga

Måling av kondisjonsfaktor rognkjeks? Hva sier kondisjonsfaktoren om rognkjeksas status?

Korrelasjon k-faktor og energi

Korrelasjon k-faktor og proteininnhold

Protokoll OVI`er her eksempel tetthet hos berggylt Protokollen er under utarbeidelse, og vurderes fortløpende Stressor Tetthet VI Korttids Individ VI Korttids Gruppe VI Langtid/kronisk Individ VI Langtid/kronisk Gruppe OVI Korttid Individ OVI Korttid Gruppe OVI Langtid/kronisk Individ OVI Langtid/kronisk Gruppe Kortisol Kortisol Klorid Respirasjon Klorid Vekst HPI-toleransetest HPI-toleransetest Laktat Klumping Glukose Klumping Dexamethasone Endret atferd Apetitt Vekst FCR ACTH kortisol (svømming, aggresjon) Respirasjon Kondisjonsfaktor Apetitt Mucus ph blod Velferdskår Endret atferd (svømming, aggresjon) Respirasjon Apetitt Katarakt Mucus ph blod Velferdskår Hva som er VI og OVI varierer mellom brukere VI kan bli til OVI med utvikling av brukervennlige metoder

Skår skjema for ekstern velferdsskår vurderes fortløpende LUMPSUCKER WELFARE SCORING SHEET Cataract Mouth damage: Epidermal damage: Opercula damage: Fin damage: Scores 1-4 Deformities Score 1-4 Score 0-2 Score 0-2 Score 0-2 Type of damage Scores 1 is 0-25% Score 0-1 Project: Location: Location: Location: Location: E fin erosion score 1-4 2 is 26-50% Location: Date: L left eye Uj upper jaw D dorsal L left S split fin n splits >50% of fin length 3 is 51-75% J jaw Location: R right eye Lj lower jaw V ventral R right Df deformed fin score 0 or 1 4 is 76-100% Sp spine Examiner: Type: Type: H haemorrhaging score 0 or 1 O opercula H haemorrhaging W wounds A asimetric fins score 0 or 1 MW mechanical wounds TANK ID / TREATMENT FISH ID CATARACTS MOUTH DAMAGE EPIDERMAL DAMAGE OPERCULUM DAMAGE DORSAL FIN (S) CAUDAL FIN PECTORAL FINS ANAL FIN DEFORMITIES SCORE LOCATION SCORE LOCATION TYPE SCORE LOCATION TYPE SCORE LOCATION SCORE TYPE SCORE TYPE SCORE TYPE SCORE TYPE SCORE LOCATION COMMENTS

Hva kan vi gjøre for å sikre rensefisken god velferd? Hva kan vi lære av den norske melkebonden? Godt avlsmateriale (produksjon, helse, lynne..) Kvalitetsfôr (kraftfôr/silo) Godt miljø i fjøset (matter, løsdrift, melkeroboter, automatisk fôring, musikk.) Godt og regelmessig stell og tilsyn Kunnskap! Engasjement!

Takk for oppmerksomheten www.nofima.no