Vurdering av velferd til rognkjeks ved bruk av FLS-avluser

Transkript

1 Vurdering av velferd til rognkjeks ved bruk av FLS-avluser Juni 2019 Tlf: Postboks 1223 Torgard Brattørkaia 15 B E-post: post@inaq.no 7462 Trondheim 7010 Trondheim Org. nr.:

2 Prosjekttittel: Vurdering av velferd til rognkjeks ved bruk av FLSavluser Dato: Oppdragsnummer: 1670 Oppdragsgiver(e): Flatsetsund Engeneering, Pure Shipping, Aquagen og Måsøval Kontaktperson: Lars Georg Backer Utført av: INAQ AS og Åkerblå Prosjektleder: Randi N Grøntvedt Utarbeidet av: Randi N Grøntvedt og Torstein Kristensen INAQ AS, Ragnhild Aukan og Erik Slagstad Åkerblå, og Martin Haugmo Iversen, Nord Universitet. Kvalitetskontroll: Torstein Kristensen Godkjent av: Frode Blakstad Gradering: Åpen Stikkord: Fiskevelferd, rognkjeks, velferdsskåring, stressrespons, FLS avluser 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Formål med oppdrag Forvurdering av mulig risiko for rognkjeks 6 3. Gjennomføring av feltundersøkelser rognkjeks Velferdsskåring og prøvetaking Analyse av plasmakortisol Resultater Stressrespons plasmakortisol Velferdsskår av rognkjeks før og etter avlusning - for observasjon av akutte skader Dødelighet rognkjeks i tilknytning til FLS-avlusning Undersøkelse av mulig avlusningseffekt mot skottelus på rognkjeks Diskusjon av resultater Oppsummering Konklusjon Referanser 22 VEDLEGG 1: 23 VEDLEGG

4 1. Bakgrunn FLS avluser er en mekanisk metode for å fjerne lakselus. Det er et krav i akvakulturdriftforskriften ( 20) om at nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og funnet velferdsmessig forsvarlig før de tas i bruk. Fiskevelferd ved bruk av dette utstyret montert på flåte Enabler, er dokumentert i et FHF prosjekt (Lusespyling: Fullskala dokumentasjon av effekt på lakselus og fiskevelferd FHF prosjekt ). Resultater fra det arbeidet er beskrevet i Gismervik et al I prosjektet ble det ved avlusning med systemet på tre forskjellige lokaliteter, funnet at teknologiens påvirkning på fiskevelferd kunne variere, avhengig av fiskestørrelse, trengningsforhold, samt innstillinger med tanke på vanntrykk. Rapporten beskrev at teknologien kan ivareta fiskevelferd dersom forhold rundt trengning fungerer, som riktig innstilling av spyleren, at fisken ikke er for stor og at fisken ikke er medtatt/skadet før behandling. Det ble anbefalt å særlig følge med på gjelleblødninger, skjelltap og hudblødninger. Det ble påpekt behov for å fortsette og optimalisere og dokumentere de erfaringer man gjør seg i praktisk bruk, for å få et større erfaringsgrunnlag og sammenlikningsgrunnlag til andre håndteringssystemer og avlusingsmetoder. I et senere oppdrag for FLS Engineering, er det sammenstilt tilgjengelig informasjon fra en rekke avlusninger gjennomført på laks fra 3,5 til opptil 10 kg med FLS avluser montert på Pure Shipping sine båter Laugar og Lautus. Oppfølging av disse avlusningene ble gjennomført for å dokumentere og systematisere erfaringer med FLS avluser. Sammenstillingen er tilgjengelig i en egen rapport (Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser. INAQ Mars 2018). Samlet ga informasjon fra tilgjengelig velferdsregistreringer ingen klar indikasjon på at det er velferdsmessige utfordringer for stor laksefisk, dersom fisken blir ivaretatt ved å vurdere spyletrykket opp mot helsestatus og justere dette ved behov under avlusning. Dette kan tyde på at det oppgraderte FLS systemet som er montert på Laugar og Lautus bedre ivaretar fiskevelferden til stor laksefisk, enn FLS systemet på Enabler One. Begge rapportene har vært fokusert på fiskevelferd til laks under avlusning, og velferd til rensefisk er ikke vurdert. På bakgrunn av behov for vurdering og dokumentasjon av fiskevelferd til rensefisk under avlusning av laks ved FLS avluser, ble det høsten 2018 igangsatt ett oppdrag for å vurdere velferd til rensefiskartene rognkjeks, berggylte og bergnebb. Januar 2019, ble det imidlertid publisert en klargjøring fra Mattilsynet angående akvakulturdriftsforskriften 28 andre ledd, tredje og fjerde setning. Det ble påpekt et krav om å sortere ut rensefisk før behandling av laks, på bakgrunn av at det ikke finnes ikke-medikamentelle behandlingsformer som er mindre belastende enn utsorteringsoperasjoner. Det foreligger for øvrig ingen rapportert kunnskap om hvordan rensefiskvelferden påvirkes under utfisking eller etter avlusningsoperasjoner ved bruk av de ulike ikke-medikamentelle metodene. Styringsgruppen for oppdraget vurdering av velferd til rensefisk ved bruk av FLS-avluser, besluttet derfor å gjennomføre oppdraget. Alle avlusninger etter januar 2019 i regi av oppdraget ble meldt inn til Mattilsynet. 4

5 Det finnes noe men sparsomt med kunnskap om fi til rognkjeks (FHF-prosjekt ), der blodprøver før og etter transport, ble undersøkt for kortisol (primærstress), ioner og ph (sekundært stress). I tillegg ble det skinnhelse undersøkt (slimcellestatus via QuantiDoc) før og etter transport. For rognkjeks ble det påvist en moderat økning i stress etter transport, og en reduksjon etter en uke i merd. Fisk med høyest stressnivå etter en uke i merd hadde høyest akkumulert dødelighet etter 3 mnd, der merder med høy dødelighet også var karakterisert med perioder med sterk strøm. Gjennom prosjektet Rensvel (FHF-prosjekt ), er det nylig i publisert rapport april 2019, foreslått ulike operasjonelle (OVI) og laboratoriebaserte velferdsindikatorer (LABVI) som kan brukes for å beskrive velferd til rognkjeks og berggylte. Herunder er det beskrevet individuelle operasjonelle velferdsindikatorer som er relevant for å kunne observere om rognkjeks er påført akutte skader, samt beskrevet at kortisol i plasma ser ut til å være en god indikator for stress i begge arter. Kortisolnivå hos rognkjeks er betydelig lavere enn hos berggylt, men den prosentvise økningen i kortisol ved stressbelastning er like stor hos rognkjeks som hos berggylt. Oppdraget om vurdering av velferd til rensefisk under avlusning av laks gjennom FLS-avluser skulle gjennomføres på lokaliteter som avluses med FLS-systemene på Laugar og Lautus, og/eller Luma hos Måsøval Fiskeoppdrett og FLS systemet hos AquaGen. Målsetning med oppdraget fra Flatsetsund Engeneering, Pure Shipping, Måsøval og Aquagen var å vurdere velferd til rensefisk ved avlusning av laksefisk gjennom FLS avluser. I dette er følgende delmål beskrevet: A. Gjennomføre en vurdering av FLS systemet basert på tilgjengelig kunnskap og erfaring om rensefisk, der eventuelle farer og muligheter for forbedring for berggylte, bergnebb og rognkjeks beskrives. B. Dokumentere velferd til artene berggylte, bergnebb og rognkjeks under avlusning av laks ved FLS systemet C. Vurdere om FLS avluser kan fungere som metode til avlusning av rognkjeks med skottelus. Oppdraget ble igangsatt november Grunnet årstid, er det kun gjennomført vurderinger av rognkjeks, da tilgang på leppefisk i merda, kan være utfordrende pga dvaletilstand. 5

6 2. Forvurdering av mulig risiko for rognkjeks I teorien er det lite forskjell på selve behandlingslinjen fra sug til levering mellom de ulike avlusningslinjene som inngår i FLS-systemene på Laugar og Lautus, Luma hos Måsøval Fiskeoppdrett og FLS-systemet hos AquaGen. Det kan være noen små forskjeller mellom det enkelte utstyr som litt lengre suge og leveringsrør samt litt variasjon i bend. Likeså kan det være noe variasjon i rør fra drivvannspumper og sugepumper som gjør at innstillingene på spyletrykk og ekstrasug kan avvike litt fra anlegg til anlegg. FLS-systemet på Lautus har påmontert det nye tilbakesuget av behandlingsvann som gjør at lakselus i behandlingsvann blir eliminert ved strøm. Dette har ingen innvirkning på selve avluserlinjene der laksen blir behandlet. En FLS-avluserlinje ferdig til kunde, ble gjennomgått på kai hos Flatsetsund Engeneering for å vurdere og påpeke mulige risikoområder for rensefisk. Følgende momenter ble diskutert og/eller vurdert: risiko for at rognkjeksen fester seg, løftehøyde, mulige skarpe kanter/vinkler, risiko for spyleskade og mulig risiko ved avsiler i rør. Avluserrøret som er ett rett rør uten noe vinkler, har bare glatte overflater og ved overganger er det ingen skarpe kanter. Det påvises ingen risiko for akutte skader. Strømhastighet gjennom røret er oppgitt til å være opp mot 2 m/sek. Det vil være lav risiko for at rognkjeks setter seg fast i denne strømhastigheten, da det er vist i eksperimentelle studier at rognkjeks ikke fester seg til overflater når strømhastigheter er over 120 cm/sek (Hvas, M. et al. 2018). I avluserrøret er det montert to «stasjoner» med spylerdyser. Det opplyses om at spylerdysene ikke er sterkere enn trykket som oppleves gjennom handvask. Avluserrøret som ble observert stod tørt og trykket kunne ikke testes. I selve røret er det montert en avsiler. Mellomrommet mellom spilene i avsiler er tidligere justert ned til 8mm grunnet risiko for klemfare, og dette vurderes nå som ingen risiko for både rognkjeks og berggylte. Derimot kan mellomrommet mellom spilene muligens utgjøre en risiko for liten bergnebb. Ved utløp leveringsrør til merd, er det et område med avsilerrist hvor det kan være risiko for at rensefisken går tørt dersom den ikke blir fysisk dyttet videre ut av laksen som kommer samtidig. Det er imidlertid utviklet en ny type avsiler med tilbakesug av behandlingsvann, der en ved kameraovervåkning vil kunne overvåke om det er fare for at fisken går tørt. Ved observert risiko for fare kan vinkel på avsilerrist justeres slik at fisken kommer lettere over rista og ut i merd. Det anbefales at alle nye FLS-system monteres med denne nye typen avsiler og tilbakesug, både for å redusere risiko ved transport av fisk ut i merda, og for håndtering av behandlingsvannet. 6

7 3. Gjennomføring av feltundersøkelser rognkjeks For dokumentasjon av velferd til rognkjeks under avlusning med FLS avluser, ble det gjennomført 7 feltundersøkelser ved 2 lokaliteter A og B. I feltundersøkelsene ble det utført velferdsskår for undersøkelse av akutt skade hos rognkjeks, uttak av blodprøver for analyse av plasmakortisol, samt prøveuttak ved eventuelt senere behov for sykdomsoppklaring. I tillegg ble det hentet inn dødelighetsdata for rognkjeks før og etter avlusningsperioden fra alle merder ved lokalitet A og B. 3.1 Velferdsskåring og prøvetaking Feltundersøkelser ble gjennomført på lokaliteter der merd ble adskilt i to områder med kulerekke, og behandlet fisk ført tilbake i samme merd. I forkant av avlusing ble det ved lokalitetene hevet bunnring/lodd og not slik at merda blir grunnere. I forbindelse med dette går laksen tettere og vi så at mer rognkjeks oppholdt seg langs notveggen. Denne rognkjeksen ble tatt ut før avlusning. Det var ikke ønskelig å ta ut rognkjeks fra kastenot da dette kunne ha påvirket stressnivået. Rognkjeks tatt ut før avlusning, ble straks bedøvd med 5 mg/l AquaCalm Vet (metomidat hydroklorid). Bedøvelsesmiddelet AquaCalm Vet., blokkerer produksjon av kortisol, slik at håndtering og bedøvelse ikke i seg selv ikke gir en økning i kortisol (Iversen et al., 2003). Etter bedøvelse ble rognkjeks deretter kjørt til flåte for velferdsskåring og prøvetakning. Se tabell 1 for oversikt over hvilke parametere og veiledning for hvordan skåring 0-3 ble vurdert. Etter velferdskåring, ble rognkjeks som ikke var prøvetatt, ført ned i merd foran innsug til FLS-avluser. Rognkjeks ble plukket opp på avsilerrist ved utløp leveringsrør til merd når kulerekka ble dratt (se figur 1). Rognkjeksen samlet opp etter avlusning, ble overført til et kar for oppbevaring i en 1 time før bedøvelse, prøvetaking og velferdskåring. Det er nødvendig å vente 1 time med prøvetaking, fordi toppnivå i kortisol i blodplasma nås 0,5 til 1 time etter akutt stressbehandling (se rapport fra Rensvel, fig 65). Ved sekvensielle stressorer som trenging og påfølgende lusespyling risikerer man da å måle effekten av forutgående stressor. Ved svært kort tids eksponering (som f.eks ved avlusning) vil man kunne underestimere stressefekten ved å prøveta direkte etter behandlingen. Vann ble enten byttet ut underveis, eller tilsatt kontinuerlig i en svak strøm, for å sikre gode forhold til rognkjeks. Etter 1 time i kar, ble det tatt blodprøver av rognkjeksen på rør med heparin (se figur 2), for senere undersøkelse av plasmakortisol. samt utført uttak av prøver på formalin og RNAlater for eventuelt senere sykdomsoppklaring ved behov. Det har ikke vært et senere behov for analyse av disse prøvene, da en ikke har observert betydelig økt dødelighet etter avlusning, som eventuelt ville medført et behov for sykdomsoppklaring. Blodprøvene ble oppbevart på is, og sentrifugert 5 minutter på land, før plasma ble overført til merkede rør og frosset ned for senere forsendelse til Nord Universitet. Alle rognkjeksene som ble tatt prøver av, ble avlivet med en overdose bedøvelse. 7

8 Figur 1: Uttak av rognkjeks på avsillerrist ved leveringsrør ut til merd (Foto: Åkerblå) 8

9 Figur 2: Blodprøvetaking av rognkjeks. (Foto: Åkerblå) Tabell 1: Oversikt over de ulike ytre parametere som kategoriseres for eventuelle akutte skader Score Rødbuk Risttap (gjelder leppefisk) Akutt øyeskade Normal Normal Normal Små, røde flekker <5% av overflaten En liten blødning i øyet 5-20 % av buk rød 5-20% av overlaten Større blødninger i øye Gjelleblødning Normal JA Snuteskader Normal Små skader og rift i snuteparti Større skade og rifter i hud på snutepartiet Sår Normal Overflate sår Finneskader Gjellelokkskader Normal Normal <1 cm overflatesår over 1 cm En eller flere dype rifter, evt. med små blødninger Noen finnestråler kan være eksponert Grunne rifter, evt små blødninger Rufsete kant, små rifter på overflaten Større områder med rifter eller sår Over 20 % av buk rød 20%< av overflaten Store blødninger ev. punktering av øye Betydelig dype og store skader Dype, åpne sår Finnen revet helt ned i basis. Biter av finner kan være revet av eller henge løst Gjellelokket kan ha fått en brist/knekk, evt. større sårskader som blotter gjellevev Skader sugekopp Normal JA <5% av 5-20% av pigger Normal 20%< av pigger er affisert Slitasje pigger pigger affisert affisert Katarakt Ingen Ensidig Tosidig 9

10 3.2 Analyse av plasmakortisol Konsentrasjon av plasmakortisol ble analysert etter en RIA-metode, beskrevet av Iversen et al. (1998). Kort fortalt ble det brukt en [ 3 H]-kortisol (TRK 407, Institutt for energiteknikk, Kjeller) som tracer. Standard- rekke (0-137,5 nmol/l (nm)) ble laget av hydrokortison (H 4001, Sigma). Antistoffet ble skaffet fra (F3-314) Endocrine Science, Tarzana USA. Prøvene ble sentrifugert (Haraeus sepatech Omnifuge 2.ORS radius 154 mm, rotor 3360) og inkubert ved 4-5 ºC i 24 timer. Antistoff-antigen komplekset ble telt i en scintilasjonsteller type Packard Tri Carb 1900 TR. Assayet sin sensitivitet var på 1,68 nm. Prøver under "detection limit" ble satt lik sensitiviteten til assayen. Intraassay var mindre enn 10 %, og interassay var 12,5 % ved henholdsvis 80 nm. NSB varierte fra 2.1 til 4,8 % av den totale aktivitet. Tidligere kvalitetstester ved laboratoriet til UiN gav følgende resultat. Måling av 4, 17, 34 og 69 nm radiomerket kortisol tilsatt plasma viste en gjenvinning på henholdsvis 90, 94, 96 and 95 % (gjenvinningstest). En serie fortynning av blodplasma av stresset atlantisk laks gav en tilnærmet parallell line til dose respons kurven (parallellitetstest= immunologisk identitet). 4. Resultater Etter planene skulle feltundersøkelser fortrinnsvis gjøres i lokaliteter med lav dødelighet på rensefisk, få gjentagende utsett av rensefisk og lokaliteter med utsett av både berggylte, bergnebb og rognkjeks. På grunn av årstid ble det kun fokusert på rognkjeks. Videre var det på grunn av årstid mindre behov for avlusning, slik at tilgjengelige lokaliteter for feltundersøkelser var få. For å få gjennomført tilstrekkelig antall feltundersøkelser ble det valgt å gjennomføre alle undersøkelser på lokalitet A og B, selv om det her var gjentagende utsett av rognkjeks og dertil variasjon i både størrelse samt noe sår og skader på rognkjeksen. 4.1 Stressrespons plasmakortisol Fra de 7 avlusningene ble det totalt tatt blodprøver av 91 rognkjeks før avlusning og 114 rognkjeks etter avlusning. Tabell 2 viser oversikt over antall blodprøver fra de ulike avlusningene. 10

11 Tabell 2: Oversikt over antall blodprøver tatt av rognkjeks før og etter den enkelte avlusning med FLS. Dato Lokalitet Før Avlusing Etter avlusing Totalt A B B B A 15 30* A B Totalt: *Inkluderer to FLS avlusninger; rognkjeks gjennom FLS enten med eller uten laks. Figur 3 viser nivå av plasmakortisol fra blodprøvene tatt av rognkjeks ved lokalitet A og B. Blodprøver fra rognkjeks i 4 av de 7 avlusningene, viser relativt normalt lave kortisolnivå før avlusning. Ved 5 av avlusningene er det en signifikant økning i kortisolnivå etter avlusning. I blodprøver fra rognkjeks ved 2 av avlusningene, samt i blodprøver fra rognkjeks som har gått gjennom FLS-avluser alene (resultater ikke vist), vises for øvrig ingen signifikant økning i plasmakortisolverdier. 11

12 Figur 3: Resultater plasmakortisolnivå i rognkjeks før og etter avlusning. Figuren viser plasmakortisolnivå (gjennomsnitt ± SD) i rognkjeks per avlusning. * angir ved hvilke avlusninger det er en signifikant endring i plasmakortisolnivå i rognkjeks etter avlusning. 4.2 Velferdsskår av rognkjeks før og etter avlusning - for observasjon av akutte skader Velferdskåring ble gjennomført på rognkjeks før og etter avlusning med FLS-avluser for å observere om rognkjeksen fikk noen akutte skader gjennom FLS-avlusning. På hver fisk ble det undersøkt for skader ved ytre parameterne angitt i tabell 1. Det ble ikke observert skader (kategori =0) i de ytre parameterne rødbuk, snuteskader og skader sugekopp, og disse faktorene vises da ikke i figurer under. Figurer 4-9 viser resultater av skåring der de ytre parameterne ble kategorisert over 0. N= median utvalgsstørrelse i hver gruppe var 26, med minimum 21 og maksimum 111 fisk. 12

13 Figur 4: Resultater av skåring ytre parameter sår hos rognkjeks før og etter den enkelte avlusning. Blå søyle angitt som 0 er før avlusning, rød søyle angitt som 1 er etter avlusning. Brun søyle C2, er skåring av rognkjeks som har blitt ført uten laks gjennom FLS. Resultatene vises som gjennomsnitt (± SE) av alle rognkjekser (n=21-111) per skåring. 13

14 Figur 5: Resultater av skåring ytre parameter finneskade hos rognkjeks før og etter den enkelte avlusning. Blå søyle angitt som 0 er før avlusning, rød søyle angitt som 1 er etter avlusning. Brun søyle C2, er skåring av rognkjeks som har blitt ført uten laks gjennom FLS. Resultatene vises som gjennomsnitt (± SE) av alle rognkjekser (n=21-111) per skåring. Figur 6: Resultater av skåring ytre parameter gjellelokkskade hos rognkjeks før og etter den enkelte avlusning. Blå søyle angitt som 0 er før avlusning, rød søyle angitt som 1 er etter avlusning. Brun søyle C2, er skåring av rognkjeks som har blitt ført uten laks gjennom FLS. Resultatene vises som gjennomsnitt (± SE) av alle rognkjekser (n=21-111) per skåring. 14

15 Figur 7: Resultater av skåring ytre parameter øyeskade hos rognkjeks før og etter den enkelte avlusning. Blå søyle angitt som 0 er før avlusning, rød søyle angitt som 1 er etter avlusning. Brun søyle C2, er skåring av rognkjeks som har blitt ført uten laks gjennom FLS. Resultatene vises som gjennomsnitt (± SE) av alle rognkjekser (n=21-111) per skåring. Figur 8: Resultater av skåring ytre parameter slitasje pigger hos rognkjeks før og etter den enkelte avlusning. Blå søyle angitt som 0 er før avlusning, rød søyle angitt som 1 er etter avlusning. Brun søyle C2, er skåring av rognkjeks som har blitt ført uten laks gjennom FLS. Resultatene vises som gjennomsnitt (± SE) av alle rognkjekser (n=21-111) per skåring. 15

16 Figur 9: Resultater av skåring ytre parameter katarakt hos rognkjeks før og etter den enkelte avlusning. Blå søyle angitt som 0 er før avlusning, rød søyle angitt som 1 er etter avlusning. Brun søyle C2, er skåring av rognkjeks som har blitt ført uten laks gjennom FLS. Resultatene vises som gjennomsnitt (± SE) av alle rognkjekser (n=21-111) per skåring. 4.3 Dødelighet rognkjeks i tilknytning til FLS-avlusning Informasjon om antall rognkjeks og utsettstidspunkt, samt dødelighet per dag ble innhentet fra alle merder i lokalitetene A og B som ble avlust med FLS-systemet i perioden 20.november 2018 til 20.februar I denne perioden har det blitt gjennomført tilsetning av rognkjeks i merdene ved disse to lokalitetene opptil 5 ganger, og totalt antall rognkjeks i merdene var oppgitt til å være fra 5000 til rognkjeks. Det ble registrert en jevn daglig dødelighet som i snitt varierte fra 0,01 til 0,37%, med maksimal registret daglig dødelighet på 3,77%. For å undersøke om det kunne være noen sammenheng mellom daglig dødelighetsprosent og avlusning med FLS-avluser ble dødelighetsprosent 5 og 7 dager før og etter FLS-avlusning oppsummert fra alle merder (se figur 10). Forskjellen i oppsummert daglig dødelighet i 7 dager før og 7 dager etter behandling («delta død») ble beregnet for hver merd og behandling. Slik kunne data behandles og sammenlignes samlet 16

17 Figur 10: Samlet daglig dødelighetsprosent for alle merder i lokalitet A og B, 5 dager før og etter en FLS-avlusning. Dag 0 er dagen avlusningen ble gjennomført. Figur 11: daglig dødelighetsprosent for individuelle merder i lokalitet A og B, 7 dager før og etter en FLS-avlusning. Dag 0 er dagen avlusningen ble gjennomført. 17

18 Forskjellen i oppsummert daglig dødelighet i 7 dager før og 7 dager etter behandling («delta død») ble beregnet for hver merd og behandling. Slik kunne data behandles og sammenlignes samlet. Ved å bruke 7 dagers akkumulert dødelighet før behandling/7 dagers akkumulert dødelighet etter behandling vil en forvente en verdi på 1 ved ingen endring, og verdier <1 og >1 ved henholdsvis negativ og positiv dødelighetsutvikling etter behandling. Log transformerte verdier ga en god normalfordeling, og påfølgende t test mot hypotetisk 0 (log1) som gjennomsnitt viste en statistisk signifikant (p=0,021) økning i dødelighet etter behandling (tohalet t-test) Figur 12: Korrelasjon mellom akkumulert dødelighet (7 dager) før og etter FLS behandling (=»delta død». Verdier >0 betyr lavere dødelighet etter behandling, verdier <0 betyr høyere dødelighet etter behandling). X aksen angir dager siden siste suppleringsutsett. Farge på punkter angir estimert antall rognkjeks som ble FLS behandlet. Trendlinjen viser tendens til større økning i dødelighet etter FLS behandling på fiskegrupper med nylige suppleringsutsett. 18

19 5. Undersøkelse av mulig avlusningseffekt mot skottelus på rognkjeks I oppdraget var et av delmålene å undersøke om FLS-avluser kan ha en avlusningseffekt på skottelus på rognkjeks. Vi fikk tilgang på en lokalitet med tilsatt rognkjeks og noe påslag av skottelus, som skulle avluses med FLS-avluser i oppdragsperioden. Opprinnelig skulle dette gjennomføres på flere lokaliteter, men dette ble ikke utført siden det var få lokaliteter med rognkjeks og skottelus som ble avlust med FLS-avluser i oppdragsperioden. 20 rognkjeks ble avlivet med bedøvelse før og etter avlusning. Varsomt etter avlivning ble rognkjeks enkeltvis fryst ned i poser med zip-lås før forsendelse til Åkerblå. Lus som ramlet av under bedøvelse, ble filtrert og lagt på glass og merket før eller etter avlusning. Rognkjeks ble enkeltvis etter opptining, studert under lupe og skottelus ble registrert. Det ble ikke skilt mellom de ulike stadier av skottelus. 15 skottelus ble funnet på de 20 rognkjeks tatt før avlusning (inkludert lus som falt av under bedøvelse). På de 20 rognkjeks tatt etter avlusning ble det kun funnet 2 skottelus (inkl. lus som har falt av under bedøvelse). Et klart mindre antall skottelus på rognkjeksen etter avlusning, indikerer at det vil være fornuftig å undersøke videre om og hvordan FLS-avluser kan ha en effekt mot skottelus på rognkjeks. Som en observasjon av opptint rognkjeks som har gått gjennom avluser, ble det for øvrig bemerket at skinnet på denne så ut til å være mer rufsete sammenlignet med opptint rognkjeks tatt før avlusning. Erfaringer fra dette arbeidet tilsier for øvrig at rognkjeks bør vurderes på stedet og ikke fryses ned for forsendelse. 6. Diskusjon av resultater For å vurdere velferd til rognkjeks gjennom FLS-avluser, har det blitt gjennomført undersøkelser av akutte skader, stress og dødelighet hos rognkjeks ved 2 lokaliteter A og B. Rognkjeksen ved de to lokaliteter der undersøkelsene har blitt utført, er av variert størrelse og tilstand grunnet flere utsett av rognkjeks gjennom høsten, og utvalget av fisk som er oppsamlet før avlusning er nødvendigvis ikke de samme som blir samlet inn etter avlusning. Resultater fra velferdsskåring av rognkjeks ved 7 forskjellige avlusninger viser at rognkjeksen har noe sår, finneskader og piggslitasje i forkant av avlusning, som ikke blir betydelig påvirket av en FLSavlusning. Det observeres tilnærmet ingen skader på gjellelokk og øye, men noe katarakt er observert. Katarakt ble valgt med som en av OVIene vi ønsket å registrere, men vi kan i etterkant vanskelig se at dette er en OVI som har betydning for vurdering av akutte skader ved FLS avlusning, som er en avlusningsmetode i sjøvann uten at fisken utsettes for en temperaturendring. Forhøyet verdi på piggslitasje (>2) observert før avlusning (fig. 8), skyldes observasjoner av gult belegg ved piggene hos rognkjeksen undersøkt på det konkrete tidspunktet. Dette ble ikke observert 19

20 på rognkjeksene studert etter avlusning, som viser at uttak av rognkjeks før og etter avlusning blir tilfeldig. Videre kan tilfeldig utvalg av rognkjeks før og etter avlusning forklare hvorfor graden av sår ved noen avlusninger tilsynelatende er mindre etter noen av avlusningene (fig. 4). De valg av parametere for undersøkelse hos rognkjeks (tabell 1) som er gjort i oppdraget, er i hovedsak lik de som foreslås som individuelle baserte OVIs i prosjektet Rensvel. Til forskjell fra prosjektet Rensvel, har vi kun fokusert på aktive skader, da vårt fokus har vært å observere akutte skader, og ikke produksjonsskader som deformiteter eller helede finneskader. Gjennom velferdskåring av rognkjeks i felt for å undersøke om en bestemt håndtering påfører rognkjeksen en akutt skade, ser vi utfordringer ved denne metoden og bruk av en rekke OVIs som gjør arbeidet tidkrevende og fører til at utvalget av fisk blir lite og tilfeldig. I tillegg er det utfordrende å analysere denne typen data, da det ligger individuelle vurderinger bak skåring og vurdering av hver enkelt OVI. Data er her presentert som kontinuerlige variabler i figurene. En mer korrekt tilnærming kan være å behandle slike data som kategoriske variabler dersom en statistisk analyse skal gjennomføres. På bakgrunn av at ulike personer også har scoret på desimalnivå (0,5) har vi valgt å behandle data som kontinuerlige variabler. Man kan i fremtidige undersøkelser av akutt skade med fordel vurdere om en alternativ tilnærming med enklere vurdering av skade (ja/nei) på basis av større prøveuttak (noen 100talls fisk) gir mer robuste svar. Dette avhenger selvsagt av om det er praktisk mulig å hente ut et større antall fisk. Bruk av plasmakortisol er i prosjektet Rensvel forslått som en av LABVIene for å dokumentere stress i rognkjeks. Dette med bakgrunn i resultater fra forsøk som viser at rognkjeks responderer på stress med endringer i kortisol, selv om nivåene er relativt lave sammenlignet med andre undersøkte arter. Resultatene fra våre undersøkelser bekrefter dette. Målte plasmakortisolverdier til rognkjeks 1 time etter avlusning med FLS-avluser, viser at rognkjeksen blir påført en moderat stressrespons i noen av gruppene ved denne håndteringen. I den ene avlusningen der rognkjeks ble sendt alene gjennom FLS-avluser, ses forøvrig ingen økning i kortisolnivå etter avlusning. Man kan bare spekulere på hva dette betyr, om FLS-avluser alene ikke påfører rognkjeksen stress og at det er laksen som går sammen med rognkjeksen som gir opphav til den moderate stressresponsen som måles i enkelte av de andre avlusningene som er gjennomført i oppdraget. De øvre verdiene av kortisol som er målt i enkelte av FLS-avlusningene, ligger gjennomsnittlig rundt 100 nm. Dette er betydelig lavere enn målte verdier (> 200 nm) i rognkjeks 1 time etter at den eksperimentelt ble utsatt for en håndteringstressor i 30 min (Rensvel fig. 65 og 67). Man kjenner ikke bestemt til øvre tålegrense for stress hos rognkjeks. I studiene fra Rensvel, er det vist at rognkjeks utsatt for akutt stress med forhøyde verdier i kortisol opp rundt 200 nm, håndterer dette stresset godt. Det man derimot må ha et bevisst forhold til, er hvilken gjentagende belastning rognkjeksen utsettes for. Dersom rognkjeks utsettes for gjentagende daglig håndtering over tid, vil rognkjeksen kunne få en kronisk stressrespons. Vist i prosjektet Rensevel, så kan kronisk stress, avhengig av størrelse på fisken, gi seg utslag i maladaptive tegn som negativt adferdsmønster og forsvarsmekanismer som gir risiko for redusert vekst og økt finneslitasje. Ved de to lokalitetene A og B, har det i perioden der FLS-avlusning har blitt undersøkt, blitt tilsatt rognkjeks i merdene opptil 5 ganger. Informasjon om utsettstidspunkt, antall fisk og daglig dødelighet har blitt vurdert sammen med gjennomførte FLS-avlusninger per merd. Daglig 20

21 dødelighet av rognkjeks varierte fra 0,01 til 0,37%, med maks registrert dødelighet på 3,77% i denne perioden. Med forbehold om usikkerhet i dødelighetstall, som er et kjent problem når det gjelder rensefisk, så viser forskjell i dødelighet 7 dager før og etter avlusning en indikasjon på at rognkjeks fra noen merder har høyere dødelighet enn før avlusning. Denne tendensen er signifikant om tester utføres på «delta død 7 dager» med log-transformerte verdier (for å oppnå normalfordeling). Den reelle forskjellen i antall døde individer er imidlertid ikke stor nok til å kunne si at dette er en betydelig effekt, eller om den i det hele tatt er relevant med tanke på usikkerheten i dødelighetsregistrering. Det som videre vises i data om utsettstidspunkt og daglig dødelighet, er at det kan være en tendens til at merder med nylig utsatt rognkjeks får større dødelighet etter behandling. Dette kan være en effekt av utviklende dødelighet over tid uavhengig av FLS behandling, og blir slik sett en «confounding factor» i analysene. 7. Oppsummering Vurdering av velferd til rognkjeks gjennom FLS-avluser gjennom velferdsskåring, måling av stressrespons og dødelighet viser følgende: Skåring ved bruk av OVIs gir ingen indikasjon på akutte skader gjennom FLS-avluser Utfordrende metodikk ved bruk av mange OVIer i praksis og tilfeldig utvalg av rognkjeks før og etter avlusning Moderat til liten økning i stressrespons i rognkjeks som følge av FLS-avlusning Det er en statistisk signifikant økt dødelighet av rognkjeks 7 dager etter avlusning sammenlignet med 7 dager før. Den reelle forskjellen i antall døde individer er imidlertid ikke stor nok til å kunne si at dette er en betydelig effekt, eller om den i det hele tatt er relevant med tanke på usikkerheten i dødelighetsregistrering. FLS-avluser kan ha en effekt mot skottelus på rognkjeks, men dette bør undersøkes nærmere da vurderingen bare er basert på en avlusning. 8. Konklusjon Målsetning med oppdraget fra Flatsetsund Engeneering, Pure Shipping, Måsøval og Aquagen var å vurdere velferd til rensefisk ved avlusning av laksefisk gjennom FLS avluser. Undersøkelsene er begrenset til rognkjeks, grunnet årstid. For å kunne vurdere fiskevelferd til rognkjeks er det tatt utgangspunkt i bruk av operasjonelle velferdsindikatorer (OVIer) beskrevet i Rensvel prosjektet. Vi har brukt utvalgte individbaserte OVIer for å observere om rognkjeksen ble utsatt for akutte skader gjennom FLS avluser, dødelighetsrate som en gruppebasert OVI for indikasjon om nedsatt velferd som resultat av økt dødelighet etter avlusning, samt plasmakortisol som en LABVI for undersøkelse av fysiologisk stress. 21

22 Resultatene fra individbaserte OVIer viser at rognkjeksen som har blitt vurdert, ikke utsettes for akutte skader gjennom FLS-avluser. I de undersøkte fiskegruppene så vi liten individvariasjon i de undersøkte OVIer (få eller ingen individer med høyt skår). Det er samtidig behov for videre utvikling av metodikk, da representativt utvalg av fisk før og etter avlusning i praksis kan være utfordrende på grupper av rognkjeks med stor individvariasjon. Videre viser vurdering av dødelighet 7 dager før og etter avlusning en statistisk signifikans, men den reelle forskjellen er imidlertid ikke stor nok til å kunne si at dette er en betydelig effekt også med tanke på usikkerheten i dødelighetsregistrering samt det kan være en effekt av utviklende dødelighet over tid uavhengig av FLS behandling. Resultatene fra plasmakortisolanalysene viser at rognkjeksen har en moderat stressrespons som følge av FLS-avlusning, men som er mindre enn stressrespons sett hos rognkjeks som blir eksperimentelt utsatt for en håndtering/fysisk stress. Samlet viser resultatene fra bruk av utvalgte OVIer til å vurdere fiskevelferd til rognkjeks gjennom FLS-avluser, at rognkjeksen ikke blir utsatt for hverken akutte skader, betydelig økt dødelighet eller markant stress. Dette tyder på en skånsom behandling av rognkjeks gjennom FLS-avluser, som bør videre vurderes i henhold til pålegg om utfisking av rensefisk før avlusning av laks. 9. Referanser Espmark Å.M, Noble, C., Kolarevic, J., Berge, G.M., Aas, G.H., Tuene, S., Iversen, M.H., Wergeland, H., Johansen, L-H., Burgerhout, E., Gjerde, B. og Lein, I. Velferd hos rensefisk operative velferdsindikatorer (OVI) RENSVEL. Nofima Rapport 12/2019. Utgitt april Gismervik K, Nielsen K.V., Lind M.B., Viljugrein H. Mekanisk avlusing med FLS-avlusersystemdokumentasjon av fiskevelferd og effekt mot lus. Veterinærinstituttets rapportserie Oslo: Veterinærinstituttet; 2017 Hvas, M., Folkedal, Ole., Imsland, A. and Oppedal, F. Metabolic rates, swimming capabilities, thermal niche and stress response of the lumpfish, Cyclopterus lumpus. Biology Open : bio doi: /bio Iversen, M., Finstad, B., & Nilssen, K. J. (1998). Recovery from loading and transport stress in Atlantic salmon (Salmo salar L.) smolts. Aquaculture, 168(1-4), Iversen, M., Finstad, B., McKinley, R. S., & Eliassen, R. A. (2003). The efficacy of metomidate, clove oil, Aqui-S (TM) and Benzoak (R) as anaesthetics in Atlantic salmon (Salmo salar L.) smolts, and their potential stress-reducing capacity. Aquaculture, 221(1-4),

23 VEDLEGG 1: Oversikt uttak av prøver fra rognkjeks til eventuell sykdomsoppklaring Organ Formalin RNAlater Øye x Hjerne x x Gjelle x x Hjerte x Lever x x Mage x Blindsekker x Baktarm/tarm x Nyre x x Milt x Hud/muskel x 23

24 VEDLEGG 2: Utført statistisk analyse (log transformert for normalfordeling), delta død (7 dager) 24