Til eiere og høringsinstanser TERNINGEN SKANSE, GNR. 12 BNR. 54, GNR 12 BNR 50, HAMARVEGEN 299, OG SKOGTEIGEN GNR 12 BNR 42, ELVERUM KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 (OG 19) HØRING JF. 22 Laserscannet bilde av Terningen skanse slik den ble anlagt 1811 1814, til høyre ses Terningåa med en forsvarslinje i ca. 250 meters lengde. Den er første gang avmerket på kart tegnet under Den store nordiske krig. Eier: Norge Digitalt. I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) l 5 (og 19), jf. 22, foreslår Hedmark fylkeskommune å frede, gnr. 12 bnr. 54, gnr 12 bnr 50 og gnr 12 bnr 42 i Elverum kommune. Området samsvarer med areal regulert til bevaring av Elverum kommune jfr reguleringsplan 4/83, som trådte i kraft 29.01.1985. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget etter kml 15 omfatter Terningen skanse med voller, kruttkammer og bevarte grunnmurer. Området er avgrenset med blått på kartet nedenfor.
Forslag om fredning etter 19 omfatter et område avgrenset med rødt på kartet nedenfor. Begge områder tilsvarer det arealet Elverum kommune regulerte til bevaring som kulturhistorisk anlegg i 1985. Foreløpig manuskart Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Terningen skanses siste fase som forsvarsanlegg. Anlegget et viktig, og i norsk sammenheng, sjeldent eksempel på stjerneformede forsvarsanlegg, slik de utviklet seg internasjonal i løpet av 1700-tallet. Fredningen av skansen skal sikre voller, murer, kruttkammer og grunnmurer. Både hovedstrukturen og bevart detaljering, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet med områdefredningen er å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet og å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det gjennom å opprettholde anleggets karakter av et forsvarsanlegg fra Napoleonkrigenes tid slik det nå fremstår med bevarte elementer. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive eller endre hele eller deler av skansen slik den nå står. 2. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på skansens konstruksjon, er ikke tillatt. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.) 3. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i samsvar med skansens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og
kulturhistoriske verdiene. 4. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 5. Anlegget skal skjøttes og tilrettelegges i samsvar med godkjent skjøtselsplan. 6. Fredningen skal ikke stå i veien for at det settes opp passende opplysningsskilt. Områdefredning 19: 7. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. 8. Dersom det under rydding og videre skjøtsel av området kommer for dagen spor etter tidligere faser i skansens historie skal disse dokumenteres, bevares og skjøttes. 9. Fredningen skal ikke være til hinder for at det settes opp informasjonsskilt i området. 10. Fredningen skal ikke være til hinder for at gnr 12 bnr 50 også i fremtiden kan brukes som boligeiendom. Dersom nåværende eller fremtidig eier ønsker å endre bebyggelsen for eksempel ved tilbygg til eneboligen eller ved å sette opp et uthus eller en garasje, må planene legges frem for vernemyndigheten. Bebyggelse som etter kulturminnefaglig vurdering oppfattes som ruvende eller på annen måte skjemmende i forhold til formålet med fredningen tillates ikke. 11. Fredningen skal ikke være til hinder for at det kan anlegges en liten parkeringsplass vest for skansen, der et areal er avsatt til dette i gjeldende reguleringsplan. 12. Fredningen skal ikke være til hinder for at det kan anlegges en enkel passasje for sykkel, som en forlengelse av en eksisterende sykkelsti over området sør for vollene, eller at det anlegges en enkel gangsti på vestsiden langs Terningåa. 13. Punkt 9 gjelder bare i den grad passasje og gangsti får en utforming som ikke skjemmer anlegget som helhet. Fast dekke, som asfalt eller lignende, og gatebelysning aksepteres ikke. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av anlegg, hus og områder, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter
kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementer og detaljer. Vedlikehold av fredete anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Økonomisk tilskudd Riksantikvaren gir normalt ikke tilskudd til fredede bygninger og anlegg som eies av det offentlige. Bakgrunn for fredningssaken Terningen skanse er et av de kulturminnene som, på landsbasis, er valgt ut som fredningsobjekt i anledning av markeringen av grunnlovsjubileet. Terningen skanse er omtalt, men ikke inkludert, i Forsvarets landsverneplan fordi alle forsvarsverkene i Elverum ble overført til sivile eiere i 1815. Terningen skanse er omtalt som en av de to best bevarte stjerneskansene i Norge. Den andre er Vardøhus festning. Militærhistoriske steder er et prioritert område i Hedmark fylkeskommunes delplan for vern og bruk av kulturminner. Elverum kommune regulerte området til bevaring som kulturhistorisk anlegg i 1985. Kulturvernplan for Elverum kommune, vedtatt 1996, har vern og skjøtsel av kommunens forsvarshistoriske kulturminner som et av de prioriterte temaene. Forsvarsanleggene i Elverum er et prioritert tema i den reviderte kulturminneplanen for Elverum som nå er under arbeid. Forsvarshistoriske kulturminner er et av tre prioriterte tema i den reviderte kulturminneplanen som nå er under arbeid i Elverum. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Terningen skanse ligger ved Terningåa, der RV 30/25 krysser åa og møtte den vestre ferdselsvegen fra Solør få kilometer fra Elverum sentrum. Selve skansen og et omliggende areal ble regulert til bevaring som kulturhistorisk anlegg i plan 4/83, som trådte i kraft 29.01.1985.
Karakteristikk av kulturminnet Bakgrunn I 1567 angrep svenske styrker Akershus festning. Innmarsjen gikk via en rekke historiske veifar over Trysil-Elverum-Hedmarken før styrkene satte kursen sørover mot Akershus festning. Dette angrepet er bakgrunnen for at innmarsjruten ble ansett for å være en mulig fremrykningsvei også ved senere svenske angrep, frem til 1814. Sundstedene over Glomma fra Kongsvinger til Elverum var kritiske punkt for forsvaret av det indre Østlandet. Kom svenskene seg over her kunne de true de store økonomiske landbruksverdiene på flatbygdene vest for Glomma og det militære og politiske sentrum i Christiania. Glomma var derfor en strategisk linje som ikke måtte besettes av fienden. Oppføring av festninger og skanser var den taktiske løsningen for å oppnå dette strategiske målet. Forsvarsverkene ble alltid plassert ved veier, pass eller sund hvor det var vanskelig å gjennomføre omgående bevegelser. Forsvarsverkene i Elverum var aldri involvert i kamper. I praksis var det viktigste formålet å fungerer som transittleir og depot for stridende styrker på vei til slagmarken. Under troppeforflytningene kunne et betydelig antall soldater være forlagt i Elverumsområdet. Eksempelvis var 1300 soldater forlagt i Elverums- og Løtenområdet forut for krigshandlingene sør i fylket i 1814. I løpet av 1600-tallet ble det oppført seks større og mindre anlegg rundt Elverum. Den eldste er antagelig Uthus postering, senere Uthus skanse, i Hernes. Skansen ble anlagt ved veien de svenske styrkene hadde tatt da de nådde frem til Akershus i 1567. Uthus er nevnt under Hanibalsfeiden 1644-45 og sist nevnt i skriftlige kilder i 1808. i 1684 er Østerhaug og Murud skanse på hver sin side av Glomma, sør for Grindalssundet, avmerket på kart. Begge ble trolig anlagt i forbindelse med Gyldenløwefeiden. I 1673 startet byggingen av hovedanlegget Elverums skanse, senere Grindalsskansen, ved sundstedet Grindalen på vestsiden av Glomma. Terningen Skanse ble påbegynt samtidig. Elverumsskanse ble senere avløst som hovedanlegg av Christiansfjeld festning. Festningen ble påbegynt i 1683 under navnet Hammersborg skanse, om døpt til Christiansfjeld festning etter et besøk av daværene kronprins Christians besøk i 1685. I fredelige perioder ble det bevilget minimalt med penger til vedlikehold. I hver ufredsperiode måtte forsvarsverkene settes i stand. På bakgrunn av beskrivelser, tegninger, kartfesting og spor i terrenget kan en derfor spore flere faser i forsvarsverkenes utvikling. I hver ufredsperiode ble hovedanleggene modernisert, noen mindre anlegg ble tatt ut av bruk og nye ble bygget, alt etter hvordan de strategiske vurderingene endret seg. Som følge av den lange fredelige perioden etter den store Nordiske krig ble alle anleggene ved Elverum demolert i 1742. Det var derfor et stort byggearbeid som måtte til da det ble rustet opp mot slutten av Napoleonskrigene. Tiden var da løpt fra Christiansfjeld festning som hovedanlegg. Den ble utstyrt med kanoner og et blokkhus for innkvartering av mannskaper, men det ble ikke gjort noe forsøk på å gjenreise de opprinnelige bygningene eller bygge opp de ytre murene. Grindalsskansen ble gjenoppbygget som et modernisert mindre anlegg. Murud og Østerhaug skanser ble ikke bygget opp igjen. I stedet ble det anlagt en ny skanse ved Vesterhaug på vestsiden av Glomma. Terningen skanse ble valgt som hovedanlegg. I tillegg til de større anleggene ble det anlagt en rekke redutter og mindre forskansninger både i tidligere perioder og under denne siste fasen.
Alle de større anleggene rundt Elverum har vært polygonale konstruksjoner. Terningen skanse er det yngste bevarte og det sist bygde norske anlegget av denne typen. Våpenutvikling, stridsteknikk og taktiske vurderinger hadde endret seg i løpet av Napoleonskrigene. Det førte til at de polygonale anleggene ikke lenger kunne fylle sin defensive sin rolle. Terningen skanse i 1814 og i dag Terningen skanse er bygget etter europeiske forbilder, slik disse forsvarsanleggene utviklet seg i løpet av 1700-tallet. Mellom oppstart i 1811 og fullføring i 1814 ble byggearbeidet ledet av ingeniørløytnant Vossgraff, frem til 1813, og ingeniørkaptein von Purgau frem til arbeidet var fullført i 1814, begge var fra Danmark. Arbeidet ble overvåket av ingeniørmajor d Aubert som var stasjonert i Christiania. Skansen er konstruert som et kvadratisk stjerneformet anlegg på 120x120 meter. Stjernen har åtte kanter som er dannet av fire bastioner bundet sammen med tenaljer. Adkomsten er fra vest. Den ligger i flatt lende ved Terningåa få kilometer fra Elverum sentrum. Mot øst fortsetter det forholdsvis flate lendet frem til Grindalsskansen ved sundstedet og ferdselsveien fra sundstedet vestover mot Løten. Mot vest blir terrenget mer kupert rett utenfor skansevollene. Mot sør behersket skansen ferdselsveiene fra Solør på vestsiden av Glomma. Veien fra sundstedet og veien fra Solør møttes ved skansen. På nordsiden er terrenget småkupert og myrlendt. Fra bastionene hadde en skyteretning mot nordøst, sørøst, nordvest og sørvest. Som ekstra forsikring ble det anlagt en redutt mot sørøst. Den ligger i dag inne på Terningmoens øvingsområde. En annen er også nevnt i beskrivelser fra den tiden skansen ble anlagt. Den lå et par hundre meter fra skansen, antagelig mot nordvest, men er ikke er identifisert ennå. Innenfor vollene lå det en firefløiet laftet forlegning, på i alt 1000m2, rundt et indre gårdsrom. Forlegningen rommet mannskapsrom, offiserkvarter med stuer, proviantmagasin og fire staller. To kruttkammer ble oppført i henholdsvis det sørøstre og nordvestre hjørnet av den indre delen av vollsystemet. De var oppført med bærende kistemur av naturstein med et indre skall og tønnehvelv av teglstein. Vollene og batteriene hadde fundament av naturstein, men besto ellers hovedsakelig av jord. Skansen er i dag preget av gjengroing av gras, mose, kratt og store trær, men vollsystemet, det sørvestre kruttkammeret og grunnmurer etter bebyggelsen er intakt. Inngangspartiet er noe endret. Porten er sekundær. Det nordvestre kruttkammeret er delvis gjenfylt og gjenmurt. Utover dette er anlegget ikke endret siden bygningene ble tatt ned etter at anlegget ble overført til private i 1815. Gjengroingen har tæret på murer og voller. Det er nødvendig med en grundig opprydding i vegetasjonen og en del istandsetting av murene. I følge en fersk tilstandsrapport fra Statsbygg har bastioner, tenaljer, krutthuset og grunnmurer tilstandsgrad to, mens vollgraven har tilstandsgrad 1. For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon. Mer inngående beskrivelse av skanseanlegget finnes både i historikkvedlegget og i tilstandsanalysen. Begrunnelse for fredningen og Hedmark fylkeskommunes vurdering av kulturminnet Terningen skanse er, sammen med Vardøhus festning, den best bevarte representanten for norske stjerneformede festningsanlegg. Mellom 1567 da svenske tropper via Trysil og Elverum marsjerte mot Akershus festning, til unionen med Sverige i 1814, hadde forsvaret av
det sentrale østlandsområdet fra nordøst høy strategisk prioritert. Elverums- og Kongsvingerområdet utgjorde tyngdepunktene i denne forsvarslinjen. Terningen skanse anno 1814 er det yngste bevarte polygonale forsvarsanlegget som er bygget i Norge. Anlegget markerer dermed sluttpunktet for en bygge- og forsvarstradisjon som strekker seg tilbake til første del av 1500-tallet i Europa. Som hovedanlegg ved Elverum i 1814 hadde skansen stor betydning som transitt- og forsyningsleir for mannskaper på vei mot kamphandlingene sør i Hedmark. Hedmark fylkeskommune mener at Terningen skanse er et viktig kulturminne. Den har regional forankring i Hedmark fylkeskommunes delplan for kulturminner og kulturmiljøer og lokal forankring både i gjeldende og i ny og revidert kulturminneplan som er under arbeid i Elverum kommune. Den nasjonale kulturminneverdien er knyttet til følgende: Terningen skanse er en viktig representant for de langsiktige strategiske vurderingene som la grunnlaget for forsvaret av Norge fra 1600-tallet til 1814. Den er videre en av to bevarte representanter for stjerneformede festningsanlegg i landet. Endelig hadde den i kraft av sin rolle som depot og forlegning for tropper på vei mot krigshendelsene sør i Hedmark i 1814 en viktig rolle i spillet om Norges selvstendighet og vernet av grunnloven. Skansen ligger lett tilgjengelig i enden av en gang- og sykkelsti fra sentrum i Elverum. Med skilting og regelmessig skjøtsel vil anlegget har stort potensial som formidler av opplevelse og kunnskap om den militære innstasens betydning for at Norges selvstendighet i stor grad ble bevart i unionstiden med Sverige fra høsten 1814. Det følger av kulturminneloven 15 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem som har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. (Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det.) Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren, jf. 12 nr. 1 i forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven. Redegjørelse for saksgang frem til fredningsforslaget Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 1, meddelt eiere og kommunen i brev av 21.01.2014. Samtidig ble dette kunngjort i avisene Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Norsk lysningsblad. Det kom inn uttalelser fra Elverum kommune, eierne av boligeiendommen gnr 12/50 og Statens vegvesen. De aktuelle fagavdelingene i Elverum kommune ble forhåndsorientert om fredningen i møte med Hedmark fylkeskommune 08.01.2014. Kulturavdelingen sendte felles kommentar til møtet og til fredningsvarselet 29.01.2014. Elverum kommune er positivt innstilt til fredning av skansen og ber om å bli involvert planlegging av skjøtselstiltakene, holdes orientert om hvilke økonomiske konsekvenser fredningen medfører for kommunen og om hvilke forventninger fylkeskommunen har for videre drift og vedlikehold.
Hedmark fylkeskommune vil vise til at Riksantikvaren har stilt betydelige midler til disposisjon til førstegangsskjøtsel av anlegget. Senere skjøtsel av området er kommunens ansvar. Kommunen bør derfor innarbeide kostnader til regelmessig skjøtsel av området fra og med 2015. For å hjelpe til med den fremtidige skjøtselen har Hedmark fylkeskommune bestilt en tilstandsanalyse og en skjøtselsplan fra Forsvarsbygg. Kostnadene til dette er i hovedsak dekket av Riksantikvaren. Når skjøtselsplanen foreligger om kort tid ser fylkeskommunen frem til å gå igjennom retningslinjer og anbefalinger med kommunen. Fylkeskommunen ser det som positivt om kommunen kan utføre deler av arbeidet, som nødvendig hogst av trær og istandsetting av murer. Terningen skanse har i dag god adkomst via gang og sykkelsti fra bykjernen i Elverum, men mangler muligheter for bilparkering. I gjeldende reguleringsplan er det satt av et lite område til parkeringsplass vest for skansen På møtet 08.01. foreslo fylkeskommunen derfor at fredningsbestemmelsene burde åpne for parkering her når Rv 3/25 blir flyttet om få år. Til dette bemerket Elverum det ikke foreligger noen konkrete planer og dette. Hedmark fylkeskommune mener likevel at det er fornuftig om fredningsbestemmelsene åpner for at det kan anlegges et lite parkeringsareal, plassert som i reguleringsplanen. Da har kommunen mulighet til å realisere tiltaket dersom det en gang i fremtiden er ønskelig. Eierne av gnr12 bnr 50 besvarte fredningsvarselet i brev datert 07.02.14. Eiendommen består av en liten enebolig, bygget på 1960 tallet med tilhørende tomt som er fradelt sørøstre del av skanseområdet. Tomten er regulert til bevaring som en del av skansen og betegnet som kulturhistorisk anlegg på plankartet. Eierne motsatte seg fredning fordi de var usikre på hva dette ville få og si for dem som eiere. Hedmark fylkeskommune ba derfor om at planavdelingen i Elverum kommune om å delta i et møte med eierne, slik at kommunen og fylkeskommunen kunne gjøre rede for hva det innebærer at eiendommen er regulert til bevaring og hvilke konsekvenser fredningen ville ha for eiendommen. Møtet fant sted 19.02.2014. Fra kommunens og fylkeskommunens side ble det lagt vekt på å få frem at for den aktuelle eiendommen ville fredningen ikke innebære noen vesentlig innskrenkning med hensyn til hva som kunne tillates av tiltak sammenlignet med nåværende reguleringsstatus. Eierne hadde ønske om at det ble lagt inn bestemmelser i fredningssaken som definerte hva som kunne tillates av endringer. Følgende forslag til tekst ble derfor sendt eierne i notat, datert 26.02.2014: Fredningen skal ikke være til hinder for at gnr 12 bnr 50 også i fremtiden kan brukes som boligeiendom. Dersom nåværende eller fremtidig eier ønsker å endre bebyggelsen for eksempel ved tilbygg til eneboligen eller ved å sette opp et uthus eller en garasje, må planene legges frem for vernemyndigheten. Bebyggelse som etter kulturvernfaglig vurdering oppfattes som ruvende eller på annen måte skjemmende i forhold til formålet med fredningen tillates ikke. Fylkeskommunen har så langt ikke mottatt noen tilbakemelding til forslaget og regner derfor med at formuleringen er godtatt. Statens vegvesen bemerker i brev datert 29.01.2014 at: Området som foreslås fredet etter kulturminnelovens 19 grenser tett opp mot eiendomsareal for riksveg 3. Det kan se ut som
at fredningsområdets avgrensning mot gang og sykkelveg ved Terningåa går helt inn til brua på gang- og sykkelvegen. Vi ber om at det tas hensyn til framtidig vedlikeholdsbehov for brua på gang og sykkelvegen over Terningåa i det videre arbeidet med endelig avgrensning av fredningsområdet. Vi foreslår at fredningsområdet her avgrenses mot vegens yttergrense, slik den framkommer i reguleringsplan for Terningen. Ut over dette har Statens vegvesen ingen merknader til fredningen. Elverum Energi har en høyspentlinje som berører nordre del av området som foreslås fredet etter 19. Linjen skal tas ned når omleggingen av RV 3 tar til om få år. Energiverket har derfor ingen kommentarer til fredningssaken. Hedmark fylkeskommune, ser at avgrensningen av område forestått fredet etter 19 i fredningsvarselet kunne vært merket på en tydeligere måte. Det er rettet opp i fredningsforslaget. Avgrensningen skal følge markeringen av det området som er skravert til bevaring som kulturhistorisk anlegg på plankartet i plan 4/83 og som i hovedtrekkene samsvarer med den utgaven som i dag er tilgjengelig i nettutgave. Kartene avviker fra hverandre når det gjelder sykkelstien som er tegnet inn som videreført delvis over ytterkanten av skansevollene på sørsiden. Her vil avgrensningen 19 området følge det opprinnelige bevaringsområdet for å oppnå en tilstrekkelig stor buffersone for området som foreslås fredet etter 15. Slik Hedmark fylkeskommune forstår vegvesenet gjelder imidlertid ankepunktet den lille snippen som er lagt inn i verneområdet ved gangbrua over Terningåa. Hedmark fylkeskommune har ingen store innvendinger mot at grensen rettes ut her, men vil bemerke at den samme avgrensningen i forholdet til bru, gang og sykkelsti også gjelder for naboeiendommen på den andre siden av brua. Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fylkeskommunen har i dag bedt Norsk lysingsblad, Østlendingen og Hamar Arbeiderblad kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i Elverum kommune og Hedmark fylkeskommune, jf. kml 22 nr. 2 første ledd. Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes, jf. kml 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle innkomne merknader til kommunen. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget i fylkeskommunen før saken sendes over til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være fylkeskommunen i hende innen 6 uker fra dette brevet er mottatt.