HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Institutt for data- og realfag EKSAMEN l: TOD060 IKTI - Datamaskiner og web KLASSE: DATO: I Data 5. desember 2007 TALET pa OPPGA VER TALET pa SIDER VEDLEGG HJELPEMIDDEL : 3 : 5 inklud ert vedlegg : l side : Ingen. Kalkulator ikkje lovleg. TID MALFORM : 09.00-12.00 (3 klokketimar) : Nynorsk SENSOR FAGLÆRARAR : Karl Johan Holmås Martin Lie MERKNADER : l Vedlegg Postboks 7030, 5020 Bergen. Tlf. 55 58 75 00. Fax 55 58 77 90 Besaksadr.: Nygårdsgt. 112, Bergen
Oppgåve 1 (Vekt 20 %) a) Forklar kort om følgjande ord/uttrykk som vi kan møta i data- og informasjo nsteknologi-faget: i) Data, metadata, infonnasjon i i) Lokal disk, nettverksdi sk iii) Prosedyre, funksjon (ved løysing av delproblem) iv) Algoritme b) Forklar dei 2 logiske (bool ske) operatorane ELLER og EKSKLUSIV ELLER (engelsk: OR, XOR). Still opptabell som viser alle alternativ når du har to logiske variable A og B. Lag også ei n tabell som viser verdien av det logiske uttrykket I KKJE (A OG B) OG (A ELLER Il) for kvar av dei 4 kombinasjonar av verdianc sann / usann for dei to logiske variable A og B. c) Den logiske variabelen korrekt Verdi tar verdien sann eller usann nedanfor: korrektverdi ~ (x< 15) ELL ER (Ix> 10) OG (x<20» ELLER (x> 100) Kva for x-verdiar gjev resultatet sann? Korleis kan du skriva same uttrykket ved å berre bruka operatorane OG og lkkj E? d) Kva er generelt oppgåvene til klient-systemet og til tenår-systemet i ein klient/tenar- modell? Kva er oppgåvene til ein web-kli ent, og oppgåvene til in web-tenar? c) Forklar kva vi legg i dci tre orda nedanfor når vi snakkar om datasikkerhet og meldingsutveksling over data nettve rk: i) konfidensialitet ii) integrite t iii) autenti sering Oppgåve 2 (Vekt 20 %) a) Lag ei enkel prinsippskisse der du tar med dei viktigastc (interne) komponentene i ei datamaskin. Skriv på tekst/kort forklaring. Skriv spes ielt litt om oppgåvene til systembussen (databuss, kontrol lbuss, adre sseb uss). b) Kva er eit register (i CPU-en)? Kva er oppgåvene til instruksjonspeikaren (IP) og instruksjonsreg isteret? Forklar kva som skjer i cin instruksjons-syklus (hent-dekod-utfør). c) Java-setningen med heiltalsvariable a ~ xl3 + y/z; skal utførast på den tenkte prosessoren med maskinkode som gitt i vedlegget med litt utviding, slik at vi har tatt med ein operasjon E for heiltalsdivisjon. ER 1S 2T3 betyr "divider register S2 med register T 3 og legg svaret i RI". Skriv maskinkode med litt forklaring for det programmet som blir kjørt når x ligg i adresse AO, y i A l, Z i A2 og a skal plasserast i BO. 2
d) Forklar prinsippet for det binære og det heksadesima le talsystemet. Gje eit par eksempl med fork laring. Finn verdiane til dei heksadesimale tala AA og B4. Skriv des ima lverdia ne 4,1 4, og 24 som binære og som heksadesimale tal. Qppgåve 3 (Vekt 55 %) I. Generelt a) Kva er ein sokerobof? b} Kva er quirks mode (i motsetnad til standards made)? c) Kva er doctype? Kva konsc kvcnsar får det dersom cin utelet doctype frå eit (X) HTM L-doku ment? d) Kva er førcmålct med validering (av (X)HTML og ess)? Kva avg rensingar har validering? (Kva kan validering ikkj e hjel pe oss med?) Il. (X)HTML a) Nemn tre ulike elemen t som ein kan plassere i head-seksjo nen (i motsetnad til bodyseksjonen) av eit (X)HTM L-dokument. Forklar også tydinga/bruksom rådet for dei tre elementa du vel. b) Kva er skilnaden på block-element og inline-element? Nemn tre eksempel på båe. Ill. ess a) ess vart introdusert saman med HTML 4, men då HTML 3.2 vart standardisert fanst ikkje ess. Kva var føremålet med innføringa av ess som ein web-standard? b) Nemn minst to måtar for å inkludere e s s i eit (X)HTML-dokument. Samanlikn to av metodane (fordeler/ulemper, og når dci kan/bør brukast). c) Kva meiner ein med at e SS-reglar kan kollidere? Gi eit eksempel på to e SS-reglar som kan kollidere. (NB! Du treng berre å skrive esso, ikkje (X)HTML-kode.) d) Gjer greie for korleis nettlesarar behandlar kolliderande ess-reg lar. - 3 -
IV. Praksiskunnskap a) Det finst fleire måtar å lage layout for ei side. To av dei vanlegaste måtane nyttar tableelier d i v -element som hovcdkomponcntar (båe rnctodanc nyttar dessuten ess). Skriv kort om fordclar og ulem per ved desse to framgangsmåtanc. b) Lag ess-reglar som oppnår følgjande : I. Gir alle overskrifter (hx-element) ein farge (ditt val) og ein av følgjande skrifttypar i prioritert rekkefølgje: Century Gothic, Verdana eller sans-serif. 11. Plasserer d i v -elementet med id "knapperad" heilt oppe til høgre i visn ingsområdet til nettsida. 111. Let a lle bilet-element av klasse "galleri" floatast til venstre. og gir dci følgjande cigcnskapar: ei kantiinje (border), 5 pixlar mellomrom innanfor kantlinja, ] Opixlar vertikal avstand og 20 pix lar horisontal avstand til andre element utanfor kantlinja. c) Skriv (X)HTML-kodcn som definerer ein tabell (med fem celler) med følgja nde struktur (vi er her berre ute etter sjølve (X) HTM L-taggane som utgjer strukturen som gjengitt her, og ikkje (X) IfTML-attributt eller CSS-eigenskapar som oppgir høgdfbreidd eller andre eigenskapar): Lykke til! Jl header JI l JI r ro ro e Jlconten t e n n U u Jlfooter - 4 -
~ C Vedlegg til Eksamen TOD060 5/12-2007 TOD060 IKTl: Data maskiner og web TOD064 G runnleggende informasjonsteknologi Eksempel på maskinkode (tillegg til Kjos kap. 10.4) Et typisk maskinspråk Maskinen har 16 generelle registre. nummerert fr a Otil F (heksadesimalt). Hvert register kan inne holde en byte. For å identifisere et register i instruksjoner, brukes 4 bit. For eksempel vil reg ister O betegnes ved bitmønsteret 0000 (heksadesimalt O), og register 4 identifiseres ved 0100 (heksadesimalt 4). Hovedminnet består av 256 minneeeller, som hver inneholder en byte. Hver mirmecelle har e n unik heltallsad resse i området O- 255. En adresse kan derfor representeres ved 8 bit, fra 00000000 til 11111111 (elter heksadesimalt fra 00 til FF). Hver maskininstruksjon bestå r av to byte. De fire første bitene utgjør operasjonskoden (cp-koden). og de 12 siste bitene utgjør operandfeltet. I tabellen neden for listes instruksjonene i heksadesimal notasjon sam me n med en kort beskri velse. Bokstavene R. S og T brukes i stedet for heksadesimale siffer i de feltene som representerer varierende registerldentifikatorer. Bokstavene X og Y benyttes i stedet for heksadeslmale siffer i variable felt som ikke representerer et register. On-kode Onerand Beskrivelse 1 RXY LOAD register R med bitmønsteret i minneeelie med adresse XV. 2 RXY LOAD reeister R med bitmønsteret XV. 3 RXY STORE bitm ønsteret i register Riminnecelle med adresse XV. 4 ORS MOVE bitmønsteret i reeister R til reeister S. 5 RST AD D bitmønstrene i registrene S og T som toerkomplement binærtajl og legg resultatet i register R. 6 RST AD D bitmønstrene i registrene S og T som binære flyttall og legg resultatet i reoister R. 7 RST OR bitmønstrene i registrene S og T og legg resultatet i register a RST R. AND bitmønstrene i registrene S og T og legg resultatet i reeister R. 9 RST XOR bitmønstrene i registrene S og T og legg resultatet i A ROX recrster R. ROTATE bitmønsteret ireeister R en bit til høvre X cancer. B RXY JUMP til instruksjonen lokalisert i min necellen med adresse XV hvis bitmønsteret i recister R er lik bitmø nsteret i reuister O. 000 HALT rooramutførelse. Tau frå faget BIDI40 Datateknikk ved tidl. Høgskolen i Stavanger ~ 5 ~