Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4
|
|
|
- Astrid Lindberg
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4
2 Dagens tema Adresseringsmodi (5.4) Hva? Gjennomgang av 6 forskjellige modi Bruk av stakk Eksempler
3 Repetisjon: Instruksjonsformat Assembler: ADD R1, R2, R3 Maskinkode: Instruksjonsformatet forteller hvilke bits som tilsvarer hva Generelt: Opkode + Adresser til operander Hvor mange operander er eksplisitt? Implisitt: Gitt av opkode eller annen operand Operander kan være registre eller hovedlageradr. Hvor mange kan være hovedlageradresser?
4 Adresseringsmodi Hvordan skal vi oppgi en operand? Adresseringsmodus Regel for tolking av adressefelt Mål: Effektiv adresse Peker på operand Spesifiseres av opkode eller eget modus-felt i instruksjonen Forskjellige operander i samme instruksjon kan ha forskjellig adresseringsmodus
5 Immediate adressering Operanden ligger direkte i instruksjonen Er dermed tilgjengelig uten videre Størrelse på operand begrenset av feltlengde Kan bare brukes til konstanter verdi bestemmes ved kompilering R0 R1 R2 R3 Opkode ALU
6 Direkte adressering Instruksjonsfelt inneholder hovedlageradresse Feltlengde begrenser adresseområde R0 R1 R2 Opkode Adresse bestemt ved kompilering lite fleksibelt Kan f.eks. bli brukt for globale variable R3 ALU
7 Registeradressering Instruksjonsfelt inneholder registernummer Veldig mye brukt R0 Opkode RISC-ark. bruker nesten bare registeradressering Feltlengde begrenser antall registre R1 R2 R3 ALU
8 Register-indirekte adressering Instruksjonsfelt inneholder registernummer Register inneholder hovedlageradresse Kalles peker Registernummer krever færre bit enn hovedlageradresse Fleksibelt R0 R1 R2 R3 Opkode ALU
9 Eksempel: Registerindirekte Bruker ( P4 Instr): Immediate MOV R1, #0 Registeradressering MOV R1, #0 Register-indirekte ADD R1, (R2)
10 Indeksert adressering Instruksjonsfelt inneholder registernummer Register inneholder adresse1 Instruksjonsfelt inneholder adresse2 adresse1 + adresse2 = hovedlageradresse Tilsvarende som for lokale variable i Mic-ark (LV + variabelnummer) R0 R1 R2 R3 Opkode + ALU
11 Eksempel: Indeksert adresser. Har to array, A og B, på 1024 ord hver Skal beregne A i AND B i for alle par Skal dessuten bruke OR mellom alle resultat
12 Baseindeksert adressering Instruksjon inneholder to registernummer Hovedlageradresse er summen av innholdet i disse to registrene Kan ha offset i tillegg Eksempel MOV R4,(R2+R5) R0 R1 R2 R3 Opkode + ALU
13 Dagens oppgave Hovedlager Adresse Verdi Registre Registernr Verdi R0 5 R1 15 R2 8 R3 7 R4 8 R5 55 R6 9 R7 35 Følgende instruksjoner skal utføres etter hverandre. Skriv ned hvilke registre hver enkelt instruksjon endrer og hva sluttverdiene til R4, R5, R6 og R7 vil være. Antall er en variabel med verdi 4. I1 PUSH R4 I2 MOV R5, #antall I3 MOV R7, (R5) I4 POP R5 I5 MOV R6, 1(R5) I6 MOV R7, 10 (Tips: I6 bruker bl.a. direkte adr.)
14 Stakkadressering Har sett: Kort instruksjonsformat er bra Optimalt i så måte er 0-adresseinstruksjoner Dvs. bruk av stakk (Stakk ligger i hovedlager og derfor litt tregt) Bruk av stakk krever omforming av uttrykk Normalt: Infix Stakk: Postfix Kode: Push 2, Push 3, Add
15 Infix vs. Omvendt polsk notasjon (RPN) Trenger ikke operator-presedens Trenger ikke parenteser
16 Infix til postfix (Dijkstra) 1. Examine the next element in the input. 2. If it is an operand, output it. 3. If it is an opening parenthesis, push it onto the stack. 4. If it is an operator, then If the top of the stack is an opening parenthesis, then push the operator. If it has higher priority than the top of the stack, then push the operator. Else, pop operation from stack to output, and repeat step If it is a closing parenthesis, pop operators to the output until an opening parenthesis is encountered. Pop and discard the opening parenthesis. 6. If there is more input, go to step If there is no more input, unstack the remaining operands. (Stallings 5 th ed, 2000)
17 RPN og stakk
18 Adresseringsmodi og hoppinstruksjoner Må kunne oppgi hvor man (evt.) skal hoppe Dvs. hovedlageradressen til målinstruksjonen Hvilke modi kan brukes? Direkte, men 32-bits adresser krever stort format Register-indirekte Indeksert Mest vanlig: PC-relativ. Indeksert med basen implisitt gitt av PC. Trenger dermed bare offset i adresse. Tilsvarer hopp tilbake 20 instruksjoner o.l.
19 Opkoder/adr.modi (1/2) Få instruksjonsformat, fast lengde Alle instruksjoner tillater alle adresseringsmodi Alle registre kan brukes i register-relaterte adresseringsmodi Gjør jobben enklere for kompilator
20 Opkoder/adr.modi (2/2) Direkte adressering: Hovedlageradr. i instruksjon Eksempel: 2-adresseinstruksjon der begge operander kan bruke direkte adressering MODE bestemmer adresseringsmodus REG og OFFSET brukes bare i visse modi Variabel instruksjonslengde alt etter om 0, 1 eller 2 operander bruker direkte adressering
21 Eksempel: Pentium 4 Mange adresseringsmodi Men: Alle modi kan ikke brukes til alle instruksjoner Bare visse register kan brukes til visse modi
22 P4: MOD- og R/M-felt Å skrive en kompilator som til enhver tid bruker det mest optimale adresseringsmodi, er ikke helt enkelt
23 Eksempel: UltraSPARC III Alle instruksjoner bruker immediate eller registeradressering Register: 5 bit gir registernummer Immediate : 13 bits konstant i instruksjon Unntak: LOAD/STORE (+ en spesialinstr.) Indeksert, 13 bits offset Baseindeksert, sum av to registerverdier
Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall
Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 27.10 ISA: IJVM Kap 4.2 Dagens tema Repetisjon: ISA vs. mikroarkitektur ISA: IJVM (4.2) Lagring av lokale variable Minnemodell Instruksjonssett Metodekall Kompilering
Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006
Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Oppgave 1 Papirsimulering av utførende enhet Styreordsekvens Registeroperasjon 011 011 001 0 0010 0 1 R3 R3 + R1 ; R3 = 01100111
EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS. D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.
Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav
Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid, Tlf 93440 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap,
Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 8.11 Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 Dagens tema Forgreningspredikering (4.5) Hoppinstruksjoner og samlebånd
Forelesning Mikroprogram for IJVM Kap 4.3
TDT4160 Datamasiner Grunnurs Forelesning 31.10 Miroprogram for IJVM Kap 4.3 Dagens tema Repetison: IJVM Miroaritetur IJVM-Instrusoner Registerbru Miroprogram for IJVM (4.3) Micro Assembly Language (MAL)
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord
Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord Del 1: Busser Besvar hver enkelt oppgave ved å sette ring rundt det svaralternativet du mener er riktig. For hvert enkelt spørsmål er det kun ett
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP
Side 1 av 11 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen
Dagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering
agens temaer Mer om adresseringsmodi LC-2 har fem adresseringmodi : Umiddelbar, Register, irekte, Indirekte og Base+Offset. agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi
AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
Forelesning 1.11. Optimalisering av μark Kap 4.4
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 1.11 Optimalisering av μark Kap 4.4 Dagens tema Optimalisering av μark (4.4) Instruction Fetch Unit Mic-2 Samlebånd Mic-3 Instruksjonskø Mic-4 Optimalisering
INF mai 2014 Stein Krogdahl, Ifi, UiO
INF5110 7. mai 2014 Stein Krogdahl, Ifi, UiO NB: I dagens stoff skal vi også se på en del begreper som vi bare løselig vil se på bruken av Dette er foiler til: Tilleggsnotat fra bok av Aho, Sethi og Ullman
Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO
Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP
Side 1 av 13 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen
EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
Forelesning ISA-nivået Kap 5.1
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 10.11 ISA-nivået Kap 5.1 Dagens tema Instruksjonssettarkitektur (5.1) Hva er ISA? Bakoverkompatibilitet Hva omfatter ISA? Minnemodeller Registre Instruksjoner
TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Stack. En enkel, lineær datastruktur
Stack En enkel, lineær datastruktur Hva er en stack? En datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn sist Et nytt element legges alltid på toppen av stakken Skal vi
Bakgrunnen for INF2100. Velkommen til INF2100. Prosjektet. Hva gjør en kompilator?
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Bakgrunnen Bakgrunnen for INF2100 Jeg er Dag Langmyhr ([email protected]). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får
TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. AUGUST, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:
TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt
Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter.
Dagens tema Mer programmering i assemblerspråk Masking Hopp, tester og flagg Varianter over ld og st Vektorer og tekster Rutiner Stakker Programmering i assembler Dere kjenner sikkert den gamle gåten:
TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr
Velkommen til Jeg er Dag Langmyhr ([email protected]). Bakgrunn for I INF1000 20 har dere lært å rammere, men bare små rammer (< 1000 linjer). Hensikten med er å gi mer rammeringstrening Dagens tema: Hva
Del 4 Noen spesielle C-elementer
Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include
Hva er en stack? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn sist
Stack Hva er en stack? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn sist Et nytt element legges alltid på toppen av stakken Skal vi ta ut et element, tar
MAT1030 Plenumsregning 1
MAT1030 Plenumsregning 1 Kapittel 1 Mathias Barra - 16. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:21) Plenumsregning 1 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Fredager 12:15 14:00 Vi vil gjennomgå utvalgte
Hva er en stack? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn sist
Stack Hva er en stack? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn sist Et nytt element legges alltid på toppen av stakken Skal vi ta ut et element, tar
Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005
Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 005 NB! Ved en feil er summen av prosentvektene for alle oppgavene 90 % og ikke 100 %. For å korrigere dette, ble alle resultater delt på 0,9. Oppgave 1 Alternativ
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte
Plenumsregning 1. Kapittel 1. Roger Antonsen januar Velkommen til plenumsregning for MAT1030. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode
Plenumsregning 1 Kapittel 1 Roger Antonsen - 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 18 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:21) Plenumsregning 1 MAT1030 Diskret Matematikk
INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler
Dagens tema Dagens tema: Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Charles Babbage Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang
TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 3.11 Hurtigbuffer Kap 4.5 Dagens tema Hurtigbuffer (4.5) Repetisjon: Hva, hvorfor og hvordan Avbildning Skriveoperasjoner Hurtigbuffer ( cache ): Hvorfor? Hurtigbuffer:
Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering
Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner og array-er.) Prosjektoversikt
Oversikt Kodegenerering Variabler Setninger Uttrykk While-setningen
Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variabler Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del 0
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte Ein slags Top-down av pensum 2 Kva ønskjer me? Har eit høgnivåspråk JAVA (forenkla til Integer Java) Ønskjer ei maskin å køyre program på EIT program:
TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science
Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 16. DESEMBER, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar
public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren
Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en
Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt:
Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt: inchar INC inint INI Tegnet eller tallverdien kommer i I registeret. outchar OUTC outint (n) OUTI n outline OLIN I Flink maskinen
INF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer 19.09.2006 Agenda Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard
Plenumsregning 1. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode. Velkommen til plenumsregning for MAT1030
MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo Plenumsregning 1 16. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:21) MAT1030 Diskret Matematikk
TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
En oppsummering (og litt som står igjen)
En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de
Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner
Dark Stakkmaskin Figur 1: Stakk arkitektur i Dark Dette dokumentet beskriver arkitekturen til stakkmaskina som benyttes i Dark. Figur 1 viser hvordan maskinen ser ut. Det finnes et register i prosessoren,
Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra Englander kapittel 12 side (2. utgave), side (3. utgave)
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra Englander kapittel 12 side 354-378 (2. utgave), side 340-362 (3. utgave) Pentium familien med vekt på Pentium II/III/4 Neste generasjon Intel: Itanium IA64 PowerPC
156C. Algoritmer og maskinspråk. IT1101 Informatikk basisfag. Maskinspråk: det maskinen forstår. Assembler / assemblerspråk
IT1101 Informatikk basisfag I dag Programmeringsspråk Problemer med maskinspråk I dag: 5.1-5.3 Fra lavnivå til høynivå programmeringsspråk - utvikling Kompilator / tolker Programmeringsparadigmer Tradisjonelle
Repetisjon: Statiske språk uten rekursive metoder (C1 og C2) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)
Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri.6,.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/5 Repetisjon: Statiske språk uten rekursive
Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)
Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/25 Forelesning 11 5.11.2003 Repetisjon:
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
TDT4258 Eksamen vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng
MAT1030 Diskret matematikk
Oppgave 1.1 MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig
Kapittel 4: Microarchitecture level
1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.
Introduksjon til DARK assembly
Introduksjon til DARK assembly Magnus Jahre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 2 Plan Assembly vs. Java Dark stakkmaskin Oversikt over stakkmaskinen Dark stakkmaskin eksempel Dark Load-Store
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Oppgave 1.1 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
