PILOTSYKEHUSPROSJEKT

Prosjektrammer - Pilotsykehusprosjekt Versjon av 7. mai 2008 PILOTSYKEHUSPROSJEKT Et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, regionale helseforetak, KS/kommuner, representanter for brukerorganisasjoner og arbeidsorganisasjonene i helseforetakene Prosjektrammer Versjon 1.0, 7. mai 2008

Innhold 1. Mål- og rammedokument for pilotsykehusprosjekt... 3 2. Mandat Nasjonal referansegruppe for pilotsykehus... 5 3. Definisjoner... 6 4. Prosessbeskrivelse... 6 5. Kriterier for valg av pilotsykehus... 7 2

1. Mål- og rammedokument for pilotsykehusprosjekt En kvalitetsmessig god, trygg og tilgjengelig helsetjeneste, både nå og for fremtiden, krever at vi er villig til å se på hvordan sykehusene organiseres og ledes og det fordrer vilje til å tenke nytt. Dette henger blant annet sammen med endringer i sykdomsalders- og befolkningssammensetning, faglig utvikling og ny teknologi. En generell bakgrunn for arbeidet med pilotsykehus er Helse- og omsorgsdepartementets ønske om en inkluderende arbeidsform. Et tilleggselement er at det i forbindelse med sammenslåingen av tidligere Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble fokusert på at departementet skulle legge til rette for bedre medarbeidermedvirkninger i omstillingsprosesser, for eksempel ved etablering av pilotsykehus. Ansattes organisasjoner har tilsvarende ønske og dette har bl.a. kommet til uttrykk i samarbeidsavtalen med arbeidstakerorganisasjonene i helseforetakene om utvikling og omstilling av spesialisthelsetjenesten. I avtalen pekes det spesielt på at partene kan samarbeide om utviklingen av spesialisthelsetjenesten gjennom pilotsykehus. Tilsvarende skal den nasjonale rammeavtalen om samhandling på helseog omsorgsområdet som er inngått mellom KS og Helse- og omsorgsdepartementet, legge til rette for en systematikk og en kontinuerlig understøttelse av samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ansatte, brukere og kommunene besitter erfaringer og ideer som er vesentlig for å lykkes i å utforme fremtidens helsetjeneste. De har erfaringer og ideer som er viktige å trekke inn i utviklingsarbeidet. Pilotprosjektet er et supplement til det utviklingsarbeid som allerede pågår og har som ambisjon at dette engasjementet på en systematisk måte skal bli en drivkraft i utviklingen av helsetjenesten. Det ansees også å ha en egenverdi at alle aktører møtes og bidrar i fellesskap i et utviklingsperspektiv. Utviklingsarbeid må skje innenfor etablert ansvarsstruktur for helsetjenesten og i samsvar med etablerte avtale, ansvars- og samarbeidsordninger. Utviklingsarbeidet må derfor i stor grad skje lokalt. Samtidig er det en oppfatning at dialog og samarbeid mellom berørte aktører på overordnet organisatorisk nivå kan gi viktig bidrag til utviklingsarbeidet, spesielt i å lede og forankre dette. Det overordnede målet for pilotsykehusprosjektet er å skape et bedre grunnlag for realisering av de helsepolitiske målsettingene om å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. For å nå dette målet legges det opp til et bredt samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, regionale helseforetak, KS/kommuner, representanter for brukerorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjonene i helseforetakene. Prosjektet har som målsetting å prøve ut nye driftsformer eller skape prosesser gjennom ulik metodikk, som bygger på samarbeid, og som evner å utnytte kompetanse, ny teknologi og god organisering til det beste for pasientene. I tillegg er det en 3

målsetting at prosjektet skal bidra til at de ansatte får gode utviklingsmuligheter, er nyskapende og inspirerende for andre. Erfaringer og resultater skal dokumenteres. Arbeidstilsynet har gjennom sin kampanje God Vakt fra 2005 avdekket mangler i det systematiske HMS arbeidet i helseforetakene. Et tydelig og godt medisinskfaglig innhold i arbeidet er avgjørende for motivering. God ledelsesforankring og en god forståelse av kompetanseutvikling blir derfor viktig. I prosjektet skal det velges ut noen pilotsykehus som har potensial til å gjøre gode erfaringer både i forhold til egen virksomhet og som har overføringsverdi til andre sykehus. Pilotprosjektene skal ha sitt utspring i sykehus og spesialisthelsetjenesten. Selv om pilotprosjektene primært skal være rettet mot sykehusdriften skal prosjektet også ivareta sykehusenes rolle i et bredere perspektiv; herunder samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten, forebygging, brukermedvirkning og relasjon til regionale og lokale miljøer. Det skal vektlegges at sykehusene som samlet system skal fungere som lærende organisasjoner. Et kjennetegn på en lærende organisasjon er at den er åpen for og tar til seg kunnskap og bruker den aktivt til læring. Det forutsettes at det etableres prosesser, herunder foretas evalueringer, for å bidra til at erfaringer og tiltak som skjer lokalt i sykehusene trekkes inn i nasjonale læringsprosesser. Særlig viktig i dette arbeidet blir å få til gode prosesser både nasjonalt og lokalt der det kan skapes forståelse og respekt for hva de ulike kompetansene kan bidra med og at det etableres samarbeid mellom de ulike yrkesgrupper. Prosjektene må organiseres slik at hensynet til alle sider ved sykehusdriften ivaretas, for eksempel hensynet til forskning og utdanning. Det forutsettes at det kun etableres pilotsykehus på de steder det er enighet mellom de berørte aktører. Etablering av pilotsykehus endrer ikke på helseforetakenes ansvars- og styringsrett. Kostnadsdekningen må på forhånd være avklart mellom partene, f.eks at det er avklart at kostnader knyttet opp til pilotprosjektene dekkes av det regionale helseforetak/helseforetak. For å sikre en nasjonal overbygging av de enkeltstående pilotsykehus skal det etableres en Nasjonal referansegruppe bestående av de sentrale interessentgruppene. Bakgrunnen for en slik nasjonal dimensjon i pilotprosjektet er bl.a. følgende forhold: - Sikre at det i fellesskap og nasjonalt trekkes opp klare rammer for ansattes, brukeres og kommunenes medvirkning i det enkelte pilotprosjekt. - Sikre at de sentrale organisasjonene har felles oppfatninger om de overordnede målene og rammene. - Påse at det er tilstrekkelig åpenhet i forhold til muligheter som ny teknologi og organisasjonstenkning gir. Videre at det sikres at andre verdier og perspektiver som må sies å følge av den nasjonale helsepolitikken, blir ivaretatt for 4

eksempel samhandlingsperspektivet, brukermedvirkning, forankring i regionale og lokale miljøer mv. - Legge til rette for at mer gjennomgående problemstillinger som identifiseres i de enkelte pilotprosjektene kan løftes opp til behandling på nasjonalt nivå. - Bidra til nasjonale læringsprosesser. 2. Mandat Nasjonal referansegruppe for pilotsykehus Nasjonal referansegruppe forutsettes særlig å ha følgende oppgaver: - Drøfte og fastsette den overordnede felles forståelsen av hva som er mål og rammer for pilotprosjektet - Drøfte og finne fram til kriterier for hvilke sykehus som skal gis status som pilotsykehus - Forestå prosess fram til valg av sykehus. Det skal tilstrebes enighet mellom aktørene i valg av sykehus. - Avklare hvilke konkrete krav som skal stilles til pilotsykehusene, for eksempel medvirkningsprosesser og hvordan resultater skal dokumenteres. - Drøfte mer gjennomgående problemstillinger som identifiseres i de enkelte pilotprosjektene. - Bidra til at erfaringer og tiltak trekkes inn i nasjonale læringsprosesser. - Være et forum der spørsmålet om endringer av myndighetsfastsatte rammebetingelser kan gjøres til tema. - Sikre evaluering av pilotprosjektene. Herunder forutsettes at det enkelte pilotprosjekt legger fram sluttrapport for referansegruppen. Helse- og omsorgsdepartementet har den endelige beslutningskompetansen, men vil legge vekt på at beslutningene om valg av pilotsykehus er forankret hos hele bredden av aktører i referansegruppen. Herunder vil Helse- og omsorgsdepartementet treffe formell beslutning og forestå oppdrag til vedkommende regionale helseforetak som de utpekte pilotsykehus er knyttet til, og der premisser for oppdraget er gitt. Det forutsettes imidlertid at det innenfor den gjeldende ansvarsrammen er mulighet for direkte kontakt mellom Nasjonal referansegruppe og det enkelte utviklingsprosjekt. Det bør legges opp til at de ulike aktørene i referansegruppa kan få felles læringserfaring, for eksempel gjennom besøk ved sykehus eller virksomheter fra andre samfunnsområder. Arbeidets tidsperspektiv: Foreløpig tidsramme for Nasjonal referansegruppe settes til utgangen av 2010. Hovedregelen er at prosjektene som velges har samme tidsramme, men uten at dette utelukker at prosjektene har skisser som viser aktuell videreføring. 5

Gruppas sammensetning: HOD - Vidar Oma Steine (leder) UNIO/NSF - Mette Ramstad Dønåsen Akademikerne/Legeforeningen - Bård Lilleeng SAN/Jordmorforeningen - Inga Lill Lygre LO/Fagforbundet - Rolv Rynning Hanssen YS/Delta - Erik Kollerud Brukerrepresentant - Ragnhild Spilker Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering Brukerrepresentant - Magnar Sortåsløkken FFO/Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Brukerrepresentant - Bjørnar Allgot FFO/Norges Diabetesforbund KS - Gudrun Haabeth Grindaker KS - Kari Rolstad KS/Kommuner - Birgit Sannes (Bamle kommune) KS/Kommuner - Helse Nord RHF - Oddvar Larsen Helse Midt RHF - Asbjørn Hofsli Helse Vest RHF - Hans Stenby Helse Sør-Øst RHF - Marit Kobro En deltaker fra fastlegene bør inviteres inn i referansegruppa via KS/Kommuner. Det må avklares at deltakelse skjer innenfor det samlede kommunale ansvaret for primærhelsetjenesten og det organisatoriske- og avtalemessige rammeverk for fastlegene. 3. Definisjoner Deltakere Helse- og omsorgsdepartementet, regionale helseforetak, representanter for brukerorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjonene i helseforetakene og KS/kommuner i de prosjekter som involverer samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. 4. Prosessbeskrivelse Gjennomføringen av pilotsykehusprosjektet omfatter følgende faser: 6

Oppstartsfase Ansvar: Nasjonal referansegruppe og Helse- og omsorgsdepartementet 1. Utarbeidelse og godkjenning av mål- og rammedokument og kriterier. 2. Brev til RHFene vedr. interesse for deltakelse og forslag til pilotsykehus. 3. Vurdere om det er grunnlag for igangsettelse av pilotsykehusprosjekt basert på tilbakemelding fra RHFene. 4. Hvis ja, valg av sted for pilotsykehus og utsendelse av brev m/premisser for oppdrag. Gjennomføringsfase Ansvar: RHF 5. Godkjenning av prosjektbeskrivelse og igangsettelse av de ulike pilotsykehusprosjektene. 6. Underveisrapportering dersom det identifiseres problemstillinger i det enkelte pilotprosjekt som bør løftes opp til oppfølging på nasjonalt nivå. Rapportering og evalueringsfase Ansvar: Nasjonal referansegruppe 7. Rapportering av erfaringer og resultater til Nasjonal referansegruppe (midtveisrapport og sluttrapport) 8. Nasjonal referansegruppe drøfter gjennomgående problemstillinger som er identifisert i de enkelte pilotprosjektene. 9. Sørger for at erfaringer og tiltak trekkes inn i nasjonale læringsprosesser 10. Evaluering 5. Kriterier for valg av pilotsykehus Det forutsettes at forutsetninger gitt i standardvilkårene legges til grunn. Det er viktig at det på forhånd er klart hvilke kriterier som er valgt for det enkelte pilotsykehus slik at det ikke er tvil om hva som skal evalueres. 7

Følgende kriterier legges til grunn for å kunne kvalifisere som et pilotsykehus: Mål Det overordnede målet for pilotsykehusprosjektet er å skape et bedre grunnlag for realisering av de helsepolitiske målsettingene om å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Prosjektet har som målsetting å prøve ut nye driftsformer eller skape prosesser gjennom ulik metodikk, som bygger på samarbeid, og som evner å utnytte kompetanse, ny teknologi og god organisering til det beste for pasientene. Det er en målsetting at pilotsykehusprosjektene skal bidra til at de ansatte får gode utviklingsmuligheter, er nyskapende og inspirerende for andre. Erfaringer og resultater skal dokumenteres. Pilotprosjektene skal ha potensial for læring og forbedring både i forhold til egen virksomhet og som har overføringsverdi til andre sykehus. Gitt den bredde som de skisserte kriteriene innebærer skal det understrekes at samlet profil bør gjelde helseforetakenes kjernevirksomhet. Forutsetninger Det forutsettes at det skal være full enighet mellom partene (både nasjonalt og lokalt) om deltakelse i prosjektet. Prosjektene forutsettes å ha en målsetting som er tydelig og etterprøvbar. Det skal sikres at synspunkter fra alle nivåer i organisasjonen og berørte samarbeidsaktører fanges opp. Prosjektene forutsetter solid ledelsesforankring Prosjektene forutsetter samarbeid mellom ledelsen, samtlige involverte yrkesgrupper, deres tillitsvalgte og brukerne. Gjeldende avtale-, ansvars- og styringsstruktur legges til grunn Kostnadsdekningen må på forhånd være avklart mellom partene, f.eks at det er avklart at kostnader knyttet opp til pilotprosjektene dekkes av det regionale helseforetak/helseforetak. 8

Utvelgelse av pilotområder Pilotprosjektene skal ha sitt utspring i sykehus og spesialisthelsetjenesten. Prosjektene skal ta utgangspunkt i kjernevirksomheten og bør omfatte den helhetlige sykehusdriften, men skal ha som mål og utvikle ett eller flere av følgende områder: 1. Effektiv og fleksibel bruk av innsatsfaktorer 2. God bruk av pasientrettet spisskompetanse, herunder avveiing av frigjøring av tid fra administrasjon og dokumentasjon til pasientrettet arbeid. 3. Tilrettelegging for gode og effektive behandlingskjeder og pasientforløp. 4. Samhandling internt i sykehus og/eller samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten 5. Gode prosesser og metoder for utviklingsarbeid, herunder medvirkning fra ansatte og brukere. Prosjektgjennomføring Organisering Prosjektorganiseringen skal være i tråd med prosjektrammene som er utarbeidet av Nasjonal referansegruppe. Framdriftsplan Oppstart senest i løpet av høsten 2008 og med tidsramme til utgangen av 2010. Midtveisrapport innen juli 2009. Sluttrapport innen 31. januar 2011. Dokumentasjon/rapportering Det skal utarbeides en sluttrapport som skal omfatte: o En beskrivelse av hvordan medarbeidermedvirkning og brukermedvirkning blir utviklet/utprøvd og ivaretatt. o Et opplegg for bedre medvirkning som metode i omstillingsprosesser, herunder bruk av vellykkede erfaringer og ideer i samarbeid mellom ansatte, brukere og kommuner enten i eller utenfor helsetjenesten o En beskrivelse av erfaringer og resultater som kan danne grunnlag for nasjonale læringsprosesser o En kort evaluering av prosessen 9