Strategiplan for idrett og friluftsliv

Strategiplan for idrett og friluftsliv (2011-2014) Sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet Høringsutkast 9.2.2011

2 www.telemark.no/plan

Forord Fylkestinget vedtok Regional planstrategi 2010-2012 i møte den 8.12.2009 sak 48/09. Her inngår utarbeidelse av ny strategiplan for idrett og friluftsliv med fokus på idrett, idrettsanlegg og friluftsliv. Strategiplanen skal primært være et styringsverktøy for politikere og administrasjonen i Telemark fylkeskommune. Planen vil være styrende ved fordeling av de økonomiske virkemidlene og et redskap i forbindelse med planuttalelser og det generelle rådgivningsarbeidet. Kommunene i Telemark, frivillige lag og organisasjoner og næringslivet har deltatt i en åpen dialog og prosess ved utarbeidelse av visjon, mål og strategier. Det har vært avholdt tre regionale dialogmøter, en fylkesdekkende konferanse og tre møter med referansegruppa. Referansegruppa har bestått av: Telemark idrettskrets, Forum for Natur og Friluftsliv, Telemark turistforening, Telemark Skyttersamlag/Vest- Telemark skyttersamlag, Folkehelseprogrammet, Vest- Telemarkrådet, MidtTelemarkrådet, Kongsbergregionen, Grenlands-samarbeidet, Telemark reiselivsråd, NHO Telemark, Høgskolen i Telemark og Fylkesmannen i Telemark. Prosjektansvarlig har vært fylkesidrettskonsulent Therese Lahus. En intern tverrfaglig arbeidsgruppe har fungert som gode veiledere og støttespillere. Vi takker for kreative og konstruktive innspill i planprosessen. Telemark fylkeskommune 9.2.2011

Innhold Hva vil vi oppnå?...... 4 1. Hensikten med strategiplanen... 6 2. Føringer... 8 3. Aktører og roller... 10 3.1 Telemark fylkeskommune... 10 3.2 Kommunene i Telemark... 10 3.2 Frivillige organisasjoner... 11 3.4 Næringslivet... 12 3.5 Grunneiere... 12 4. Virkemidler... 13 4.1 Økonomiske virkemidler... 13 4.2 Kompetanse... 14 5. Status og utviklingstrekk... 15 5.1 Befolkningsutvikling... 15 5.2 Folkehelseutfordringer... 16 5.3 Aktivitets- og anleggsutvikling i idretten... 17 5.4 Idrett og friluftsliv - næringsutvikling... 19 5.5 Organisering og tilrettelegging for friluftsliv... 20 6. Visjon, mål og strategier... 22 7. Oppfølging av strategiplanen... 25 Kildeliste... 26

Hva vil vi oppnå? Det beste tiltaket for å bedre folkehelsen i Telemark er å øke hverdagsaktiviteten. Det offentlige har et spesielt ansvar for infrastruktur, sikring av arealer til idretts- og friluftslivsformål og tilrettelegging av anlegg og områder. I tillegg har det offentlige midler til å støtte frivillige organisasjoner som skaper aktivitet for befolkningen. Man kan også tilrettelegge for økt hverdagsaktivitet gjennom samarbeid og partnerskap. Samarbeid gir kompetanse og det kan generere økte økonomiske virkemidler. Den overordnede visjonen i Regional planstrategi for Telemark (2010-2012) er Bærekraftige Telemark. En bærekraftig økonomi, et bærekraftig miljø og bærekraftige sosiale forhold for innbyggerne i fylket. Her spiller idrett og friluftsliv en viktig rolle for å skape en ønsket regional utvikling. Telemark fylkeskommune vil ha denne visjonen for arbeid med idrett og friluftsliv: Sammen om tilrettelegging Sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet for økt hverdagsaktivitet! Hovedmål i planperioden 2011 2014: 1. Et aktivt interkommunalt samarbeid 2. Attraktive tilbud for friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet 3. Fremtidsretta regionale idrettsanlegg 4. Felles bruk og samlokalisering 5. Forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner 6. Bedre talentutvikling Prioritert målgruppe er barn og unge En forutsetning for positiv utvikling hos barn og unge, både fysisk og psykisk, er gode muligheter for fysisk aktivitet. Idrett og friluftsliv sammen med andre bidrar til økt sosialisering og inkludering. Forskning viser at gode vaner i barne- og ungdomsårene har betydning for en god helse hele livet. Barn og unge er også morgendagens foreldre, og foreldrenes levevaner påvirker barns helse.

Barn og unge tilbringer store deler av dagen i skoler og skolefritidsordninger. Det er gjennom slike institusjoner at det offentlige når barne- og ungdomsgruppen som helhet. Trygge skoleveier og attraktive skolegårder er viktig for å stimulere til økt hverdagsaktivitet. Fylkeskommunens største virksomhetsområde er videregående skole. Vi bør fremover rette mer oppmerksomhet mot denne arenaen. Telemark har utfordringer knyttet til befolkningsutvikling. Flere kommuner får færre innbyggere og andelen eldre øker. unge innbyggere med overskudd til å delta i arbeidslivet, politikken, frivillige organisasjoner og i arbeidet med å utvikle gode bomiljø. 1. Hensikten med strategiplanen Hensikten med strategiplanen er: - å se idrett og friluftsliv i større sammenheng med andre fylkeskommunale utviklingsområder som for eksempel næringsutvikling, reiseliv, kultur, skole, tettstedsutvikling, infrastruktur og folkehelse. - å ha en visjon, noen konkrete målsettinger og strategier innenfor feltet, som synliggjør og signaliseres fylkeskommunens satsing og virkemiddelbruk. perspektiver på idrett og friluftsliv: egenverdi, folkehelse, nyskaping og det gode bosted. Disse perspektivene bygger opp under den overordnede visjonen Bærekraftige Telemark i Regional planstrategi for Telemark (2010 2012). Idrett og friluftslivets egenverdi Idrett og friluftsliv har stor betydning for den enkelte og er viktig for vår livskvalitet. Et mangfold av aktiviteter gir opplevelser som glede, mestring og prestasjonsutvikling. Det er også en kilde til rekreasjon, avkobling og naturopplevelser. Mange aktiviteter skjer sammen med andre og idrett og friluftsliv er viktig for å skape sosiale fellesskap, trygge oppvekstmiljø og levende lokalsamfunn. Idrett og friluftsliv i et folkehelseperspektiv Idrett og friluftsliv er helsefremmende. Forskning viser en sammenheng mellom det å være i god fysisk form og det å utvikle psykisk og sosiale ferdigheter. Fysisk aktivitet har 6

direkte nytteverdier for den enkeltes helse og livskvalitet, og har stor økonomisk verdi for samfunnet. Folkehelseinstituttet kan dokumentere at kontakt med natur og utsikt til natur i seg selv reduserer stress, påvirker immunforsvaret og påskynder tilfriskningsprosesser for syke mennesker. Idrett og friluftsliv som del av nyskaping Samhandling mellom frivillige organisasjoner, næringslivet og det offentlige kan stimulere til innovasjon og nyskaping. Idrett og friluftsliv kan ha direkte næringseffekt, blant annet gjennom ringvirkninger av anleggsutbygging og større arrangementer. Det er spesielt viktig for reiselivet og for opplevelsesnæringer. Idrett og friluftsliv som grunnlag for det gode bosted Attraktive idretts- og friluftslivsområder og aktiviteten frivillige organisasjoner skaper, er viktig for å utvikle gode bomiljøer og levende lokalsamfunn. Slike tilbud betyr mye for å tilrekke seg nye innbyggere og kompetent arbeidskraft. 7

8 Regional planstrategi for Telemark har bærekraftig utvikling som strategisk overbygning med tre dimensjoner: 1. Bærekraftige sosiale forhold gjennom å;; skape steder preget av toleranse, trygghet og tilgjengelighet;; sikre tilgang til trygg mat, gode boliger og ren energi;; verne om menneskers helse;; sikre at mangfoldet av mennesker bemyndiges i demokratiske prosesser;; sikre tilgang til kulturopplevelse, kunnskap og utdanning. 2. Bærekraftig økonomi gjennom å;; sikre tilgang til tilfredsstillende og belønnende arbeid for alle arbeidstakere;; bidra til at næringsliv og offentlig sektor tåler konjunktursvinger og kriser;; sikre god og framtidsrettet infrastruktur;; verdsette frivillig arbeid;; redusere fattigdom og sosial eksklusjon. 3. Bærekraftig miljø gjennom å;; bruke energi, naturressurser og arealer på en effektiv måte;; begrense og håndtere avfall og forurensning;; verdsette og verne om mangfoldet i natur- og kulturarven som en ressurs for framtiden. 2. Føringer Regional planstrategi for Telemark 2010-2012 Planstrategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk, utfordringer og langsiktige utviklingsmuligheter. Det er lagt til grunn et helhetlig perspektiv hvor sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner inngår som tre likeverdige og gjensidige elementer (se kolonne). - Kunnskap, nyskaping og næringsliv - Klima og miljø - Attraksjon og livskraft - Infrastruktur og transport Under tema Attraksjon og livskvalitet er det vedtatt at det skal lages en ny strategi for idrett og friluftsliv - med fokus på idrett, idrettsanlegg og friluftsliv. Statlig idrettspolitikk I St.meld. nr. 14 Idrettslivet i endring legger staten følgende visjon til grunn for sin idrettspolitikk: Idrett og fysisk aktivitet for alle. Befolkningen som helhet skal gis lik mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Statlige midler til idrettsformål skal fordeles slik at de både kommer den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, og at de stimulerer og styrker muligheten for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Barn og unge er den viktigste målgruppen i den statlige idrettspolitikken. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig aktivitetstilbud for barn (6-12år) og unge (13-19år). Anleggspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede tilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Tiltak i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, skal prioriteres særskilt. Når det gjelder unge, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller unges behov for utfordringer og variasjon. Anleggene bør også fungere som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet.

Statlig friluftspolitikk Statens overordnede mål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. (Friluftsloven) I St.meld. nr. 39 Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet er det trukket opp følgende nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av befolkninga. 2. Barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv. - 3. Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på. 4. Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktivitet i ein variert og samanhengande grøntstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde. Øvrige føringer I tillegg må overordnede føringer i Plan- og bygningsloven legges til grunn, herunder bærekraftig utvikling, miljø og samfunn, universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Folkehelse er videre en sentral føring i arbeidet med idrett og friluftsliv ifølge Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Staten følger opp nasjonale mål ved å gi tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning, sikring av arealer, tilrettelegging/drift av anlegg og områder og aktivitetsstimulerende tiltak. Fylkeskommunene forvalter følgende øremerkede tilskuddsordninger: Idrett ordinære anlegg nærmiljøanlegg mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Ordinære anlegg er anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet Nærmiljøanlegg er utendørs anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og unge. Anleggene skal hovedsakelig være i tilknytning til bo- og/ eller oppholdsområder. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett. Friluftsliv tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder stimulering til økt friluftslivsaktivitet Statlig sikrede områder innebærer at det offentlige har skaffet seg råderett over arealer ved erverv av eiendomsrett eller ved avtale om varig bruksrett (servituttavtale). 9

3. Aktører og roller 3.1 Telemark fylkeskommune Fylkeskommunen er en folkevalgt regional utviklingsaktør som i samarbeid med kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet arbeider for å fremme en positiv utvikling i fylket. Fylkeskommunen vedtar de politiske ambisjonene for Telemark og taler fylkets sak for nasjonale politiske myndigheter. De største virksomhetsområdene er videregående opplæring og samferdsel. Regional utvikling omfatter også forskning og innovasjon, kulturminner, folkehelse, næringsutvikling, reiseliv, kultur, idrett og friluftsliv. Fylkeskommunen arbeider med å realisere de politiske målene gjennom samarbeid og partnerskap, arenabygging, økonomiske virkemidler, internasjonale nettverk, planprosesser og rådgiving. Fylkeskommunen har en formell rolle i folkehelsearbeidet. Det innebærer at fylkeskommunen skal fremme folkehelse i egen virksomhet, ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, være pådriver og samordne innsats i det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Fylkeskommunen har planmyndighet med ansvar for å godkjenne alle kommunedelplaner for idrett og friluftsliv i Telemark. Gjennom forvaltningsansvaret for en del statlige tilskuddsordninger og ved bruk av egne økonomiske virkemidler, støtter fylkeskommunen en rekke tiltak innenfor idrett og friluftsliv. Det gjelder spesielt tilrettelegging av anlegg og områder for fysisk aktivitet, diverse arrangement og prosjekt innenfor fagfeltet og støtte til frivillige organisasjoner. 3.2 Kommunene i Telemark Kommunene har et bredt ansvar for offentlige velferdstjenester;; barnehage, skole, helsetjenester og eldreomsorg. Kommunene har også en samfunnsutviklerrolle for blant annet frivillighet, bærekraftig utvikling, verdiskaping, klima, folkehelse og kommunale veier med gang- og sykkelstier. 10 Gjennom plansystemet legger kommunene premisser for arealbruk og ressursanvendelse. Kommunene kan samarbeide

om interkommunale planer. For å kunne søke om spillemidler må alle kommunene ha en politisk vedtatt plan for idrett og friluftsliv. Planen skal fungere som styringsverktøy for å nå kommunens mål innenfor fagfeltet. Kommunenes øvrige arbeid knyttet til idrett og friluftsliv er å sikre arealer, bygge og drifte idretts- og friluftsanlegg, sikre nødvendig infrastruktur, forvalte økonomiske støtteordninger og legge til rette for samhandling med frivillige organisasjoner og næringslivet. 3.3 Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner yter et stort bidrag i samfunnet gjennom omfattende frivillig innsats. Organisasjonene bidrar til levende lokalsamfunn, oppfordrer til deltakelse og engasjement og fremmer sosial tilhørighet, utvikling og solidaritet. Det er lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Telemark Idrettskrets er det regionale leddet for idretten i fylket og representerer alle idrettslag, idrettsråd og særkretser tilsluttet Norges Idrettsforbund. I følge Handlingsplan for med 69 500 medlemmer fordelt på 49 særidretter i Telemark. Den frivillige innsatsen utgjør ca 950 årsverk som utgjør en tjenesteproduksjon på ca 350 mill kroner i året. Forum for Natur og Friluftsliv Telemark (FNF)er et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå. FNF Telemark samordner 11 lag og foreninger som benytter naturen som grunnlag for sine aktiviteter. Forumet er et talerør for natur- og friluftslivsinteressene spesielt i plansaker, men også i andre sammenhenger. Telemark Turistforening med sine 7000 medlemmer er blant annet med i FNF- nettverket. Telemark skyttersamlag og Vest- Telemark skytterlag representerer 29 skytterlag i fylket som er medlem i Det frivillige skyttervesen. I tillegg til konkurranseskyting har skytterlagene en sentral oppgave når det gjelder opplæring av jegere til storviltjakt og gjennomføring av den obligatoriske skyteprøven. 11

3.4 Næringslivet Næringslivets virksomhet er knyttet til sysselsetting, produksjon og verdiskaping. Tilrettelegging av sikre arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø bidrar til lønnsomhet og styrker bedriftens omdømme. Idrett og friluftsliv er viktig for å redusere sykefraværet og forhindre frafall fra arbeidslivet. Idrett og friluftsliv kan også ha direkte næringseffekt. Vi ser det spesielt innenfor reiselivet og opplevelsesnæringer. I Telemark har vi eksempler som Skien fritidspark, Stabbestad spahotell og golfanlegg, Skjærgårdsparken i Langesund, Gautefall biathlonanlegg, Rauland alpinsenter og Vierli skisenter. Flere av disse anleggene er et resultat av samarbeid mellom næringslivet, frivillige organisasjoner og det offentlige. Padling og sykling langs Telemarkskanalen, vandring i Vest-Telemark, frikjøring fra Gaustatoppen og strandliv langs skjærgården er aktiviteter som brukes i markedsføringen av Telemark. Arrangementer som for eksempel nasjonale og internasjonale mesterskap, Norseman xtreme triathlon, Telemarkshelten og Kjerringsveiven gir i tillegg til aktiviteten positive ringvirkninger for næringslivet. 3.5 Grunneiere Stat og kommune eier en del utmark og friluftsområder i Telemark, men for det meste er utmarka i privat eie. Det offentlige, næringslivet og frivillige organisasjoner er helt avhengig av å ha et godt samarbeid og tillatelser fra grunneierne for å kunne tilrettelegge for idretts- og friluftslivsaktiviteter. Allemannsretten gir folk rett til å ferdes hensynsfullt i utmarka, men den gir ikke rett til merking eller andre tilretteleggingstiltak uten samtykke fra grunneier. Idretts- og nærmiljøanlegg skal ligge på arealer som er avklart reguleringsmessig og/eller der det er inngått langsiktige feste- eller leieavtaler med grunneier. Regionale eller lokale områder med særlig store friluftslivskvaliteter kan søkes sikret gjennom offentlig kjøp av arealer eller inngåelse av varig bruksrett (servituttavtaler). Skjærgårdsparken er et eksempel på dette. 12

4. Virkemidler For å nærme oss visjonen Sammen om tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet, blir det strategisk viktig å arbeide for at virkemidlene økes og disponeres riktig. Når det gjelder økonomiske virkemidler innebærer det å maksimere de øremerkede statlige tilskuddene til idrett og friluftsliv. Det betyr også at vi må tilrettelegge fagområdet slik at det gir økte tilskudd fra frie søkbare regionale ressurser og fra aktuelle tilskuddsposter på statsbudsjettet, nasjonale ideelle stiftelser, fra næringslivet og ulike EU - programmer. Dette må videre kobles til kommunale ressurser og verdifastsetting av frivillig innsats. Kompetanse er et nødvendig virkemiddel innenfor offentlig forvaltning og frivillig sektor for å kunne øke pengestrømmene til prioriterte formål. Kompetanse dreier seg om rådgivning, undervisning/opplæring og bruk av forpliktende partnerskapsavtaler. 4.1 Økonomiske virkemidler I 2011 disponerer fylkeskommunen ca. 35 mill.kr som er øremerket til idrett og friluftsliv. a. Ca. 30 mill.kr i spillemidler fra Kulturdepartementet til idretts- og friluftslivsanlegg. b. Ca. 2 mill.kr fra Miljøverndepartementet til stimulering for økt friluftslivsaktivitet, tiltak i statlig sikrede friluftsområder og til diverse viltformål. c. Ca. 3 mill.kr fra fylkeskommunens driftsbudsjett til ulike idretts- og folkehelseoppgaver, deriblant støtte til Telemark idrettskrets, Forum for Natur og Friluftsliv og Skyttersamlagene. De øremerkede virkemidlene kan økes ved: a. fordelingsnøkkel vektlegger samlet søknadssum med 50 prosent, anleggsdekning 25 prosent og befolkningstall 25 prosent. Det forutsetter kompetanseheving hos kommuner og frivillige organisasjoner knyttet til spillemiddelordningen. b. å påvirke sentrale myndigheter til å endre fordelingskriteriene på spillemidler. Kulturdepartementets fordelingsnøkkel slår dårlig ut for Telemark. Det skyldes at vi har en forholdsvis god anleggsdekning i fylket målt per innbygger, men da er ikke Telemarks infrastruktur og spredte bosetning i distriktene tatt tilstrekkelig hensyn til. 13

c. idrettsanlegg. Det er mulig å søke om 20 prosent i skriftlig samarbeidsavtale om investering og drift. Et slikt samarbeid vil også gi anleggene et forutsigbart driftsgrunnlag. d. friluftsområder for allmennheten. e. å danne interkommunale friluftsråd. Staten gir driftstilskudd til interkommunale friluftsråd. fylkeskommunen og kommunene. Andre regionale utviklingsmidler som kan søkes til idrett og friluftsliv: a. Kommunal og regionaldepartementet overfører regionale utviklingsmidler på ca 67 mill.kr til diverse utviklingsformål. b. Fylkeskommunen har satt av ca. 3 mill.kr til å støtte ulike regionale utviklingstiltak, tiltak, prosjekter og arrangement i 2011. c. Telemark utviklingsfond (TUF) og Telemark Interkommunale Næringsfond (TIN) har ca. 37 mill.kr til disposisjon årlig. Søknader må være godt forankret i regional planstrategi og regionale planer for nyskaping, reiseliv og idrett/friluftsliv for å nå opp i prioritet. 4.2 Kompetanse Det er helt avgjørende at fylkeskommunen og kommunene har kompetente saksbehandlere som ser offentlige ressurser i sammenheng med innsats fra frivillige organisasjoner. Investering i kompetanse er nødvendig for å hente inn ekstern Forum for Natur og Friluftsliv og skyttersamlagene må bistå sine respektive frivillige organisasjoner, mens fylkeskommunen har ansvar for rådgivning og opplæring i kommunesektoren Partnerskap er et virkemiddel for å sikre forutsigbare rammer av økonomi og ressurser til prioriterte områder. Kunnskap om denne metoden er viktig for å få til større spleiselag og ved permanent driftsfase. 14

5. Status og utviklingstrekk 5.1 Befolkningsutvikling Befolkningen i Telemark vokser, men den vokser mindre innbyggere, men noen har nedgang i folketallet. Mange kommuner har intern sentralisering, med nedlegging av prosent av befolkningsveksten har de siste årene skjedd nær Skien og Porsgrunn sentrum, omlag halvparten innenfor en radius på 1 km fra sentrum. Sentralisering gir blant annet utfordringer ved sikring og planlegging av en god grønnstruktur og områder for aktivitet hele året. Behovet for å sikre nye arealer til idretts- og friluftslivsformål øker. Forskning viser at fysisk aktivitet hovedsakelig skjer i nærmiljøet. Lett tilgang på gode nærmiljøanlegg blir derfor mer og mer viktig. Ferdselsårer mellom boligområder, skoler, arbeidsplasser og idrettsog friluftslivsanlegg må planlegges slik at de blir godt tilrettelagt, tilgjengelige og trygge for alle. Økt sentralisering fører også til at presset på eksisterende idrettsanlegg i sentrum blir stort. Behovet for rehabilitering, ombygging og utvidelser øker. I tillegg blir det behov for nye anlegg. Det gjelder spesielt innen de største særidrettene som (langrennsløyper, snøproduksjonsutstyr). Befolkningsnedgang er en stor utfordring for enkelte kommuner i Telemark. Distriktene er viktige, og fylkeskommunen ønsker å legge til rette for en spredt bosetning i fylket. Attraksjonskraft er avgjørende for å skape bærekraftige sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. Når anlegg og aktiviteter sentraliseres, som følge av Utfordringer fremover blir å tilrettelegge for aktivitet både i kommunesentraene og ute i distriktene. I årene framover vil antall eldre, personer over 65 år, øke. Alle anlegg og områder for idrett og friluftsliv skal være universelt utformet. Vi må allikevel huske på at aktiviteten endrer seg med alderen og det kan føre til andre tilretteleggingsbehov. Tilrettelegging kan være så enkelt som å plassere benker langs en turvei slik at man kan å få noen hvilepauser under gåturen. 15

5.2 Folkehelseutfordringer Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer er i stor grad knyttet til dagens vaner og atferd. God helse er en investeringsfaktor for velferd og samfunnets innretning påvirker folkehelsen. Grunnlaget for morgendagens og de neste 30 års helseutfordringer legges nå, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste 20-30 års levevaner. En av de største folkehelseutfordringene er inaktivitet. Det gjelder både hos barn, unge og i den voksne befolkningen. I tillegg er det en økning i kroniske og sammensatte lidelser. En stor del av dette henger sammen med hvordan vi lever og innretter samfunnet. Telemark kommer dessverre dårlig ut på en del offentlig statistikk om levekår. Denne situasjonen må vi arbeide for å påvirke i positiv retning. Det vil gi økt livskvalitet for den enkelte, men også ha viktige samfunnsøkonomiske aspekter med henhold til konkurransekraft og attraktivitet. God fysisk form er assosiert med lavere sykelighet og dødelighet hos både menn og kvinner. Det fysiske aktivitetsnivået er imidlertid alarmerende lavt i den voksne delen av befolkningen. Telemark kommer likevel ikke dårligst ut, fylket ligger over landsgjennomsnittet. Menn kommer generelt dårligere ut enn kvinner, og de med høyere utdanning er mer fysisk aktive enn de med lav utdanning. En undersøkelse fra 2009 viser at bare en av fem voksne tilfredsstiller de daglige anbefalingene om fysisk aktivitet, som er 30 minutt for voksne og 60 minutt for barn. En kartlegging av aktivitetsnivået og fysisk form hos 9- og 15-åringer viser at 15-åringene har 45 prosent lavere aktivitetsnivå enn 9-åringene. Sammenlignet med Buskerud og Vestfold viser samme rapport at jenter på 9 år i Telemark har best kondisjon, mens gutter på 15 år har dårligst kondisjon. Dette er urovekkende utvikling. Vi ser at utdanningsnivået påvirker helsen og at aktivitetsnivået går ned i ungdomsalderen. Fylkeskommunen har her en viktig oppgave knyttet til ansvaret for videregående opplæring. Det er viktig at vi tilrettelegger uteområdene og skolehverdagen på en slik måte at det gir mulighet for økt fysisk aktivitet. Folkehelseutfordringene kan reduseres hvis vi klarer å 16

tilrettelegge for økt hverdagsaktivitet, det være seg idrett eller friluftsliv, slik at det blir enkelt å oppfylle de daglige anbefalingene om fysisk aktivitet for både barn og voksne. 5.3 Aktivitets- og anleggsutvikling i idretten Den organiserte idretten i Telemark skjer i regi av 439 idrettslag med 69.500 medlemmer som er aktive innen 49 ulike særidretter. I løpet av de siste åtte årene har veksten vært på 14 prosent i Telemark, mens landsgjennomsnittet ligger på 11 prosent. Telemark idrettkrets er den største frivillige organisasjonen i fylket, med hovedmålgruppe barn og unge. Den organiserte idretten er svært viktig for å gi barn og unge et godt aktivitetstilbud i nærmiljøet. Forskning viser at jo senere frafall fra organisert idrett, desto større sannsynlighet for at man har etablert sunne holdninger som gir et fysisk aktivt liv. Lagidrettene i Telemark er nærmest fraværende på nasjonalt elitenivå. Telemark har også en utfordring når det gjelder tilrettelegging for individuelle toppidrettsutøvere. Det er ikke mangel på talent og anlegg som er forklaringen, utfordringen ligger mer på det organisatoriske og i forhold til kompetanse og økonomi. Det fører til at mange toppidrettskarriere. Det er behov for en sterkere satsing på talentutvikling i Telemark, både gjennom kompetanseheving av trenere og ledere, bedre tilrettelegging for kombinasjonen utdanning / toppidrett og økonomisk støtte til lovende talenter. I Telemark er fotball nesten tre ganger større enn den nest største særidretten. Andelen jenter som spiller fotball øker, men det totale antallet er likevel på retur. Innenfor anleggsutbyggingen har fotballen hatt stor utvikling de siste ti årene. Det er bygget over 50 ballbinger og over 30 kunstgressbaner i fylket. Det er fremdeles behov for kunstgressdekke varer i ca ti femten år, og utfordringen framover blir behovet for rehabilitering, spesielt hvis dette sykling og orientering hatt en økning i medlemsmassen. Innenfor skiidrett har anleggsutviklingen dreid i retning for snøproduksjonsutstyr har økt. Denne trenden vil 17

sannsynligvis fortsette. Utfordringen blir å vurdere dette i forhold til klima- og miljøspørsmål, og hvor denne type anlegg skal etableres. Idretten trenger tilgang til anlegg for å skape økt aktivitet. I Telemark står idrettslagene for over halvparten av alle spillemiddelsøknadene i fylket. De resterende søknadene kommer i hovedsak fra kommunene. Kommunene står for utbygging av de mest kostnadskrevende anleggene som utfordring på anleggssiden er at det fremdeles er nærmere fem års ventetid på tildeling av spillemidler. Det blir viktig å arbeide for å øke de økonomiske virkemidlene, bidra til kompetanseheving lokalt, og foreta strategiske prioriteringer av de midlene fylkeskommunen har til rådighet. Telemark fylkeskommune har et godt samarbeid med Telemark idrettskrets om anleggsutbygging og prioritering av de årlige spillemiddelsøknadene. Kretsen har utarbeidet Idrettens anleggsplan for Telemark som gir et godt bilde av status/utfordringer, behov og idrettens prioriteringer. Gjennom folkehelsearbeidet, Helsefremmende barnehager og skoler, samarbeider fylkeskommunen tett med idrettskretsen i prosjektet Aktiv 365. i 2003, og det er anlegg hvor man kan arrangere norske mesterskap innenfor en særidrett. Det er ikke utarbeidet kriterier for hvilke anlegg som skal ha slik status i dag. Siden 2003 er ikke nye anlegg vurdert, eksempelvis Vallermyrene rideanlegg og Gautefall biathlonanlegg. Det er heller ikke vurdert om anleggene tilfredsstiller dagens krav fra særforbundene. Andre fylker har valgt å avvikle statusen fylkesanlegg og heller utarbeide nye kriterier for regionale anlegg. Denne vurderingen bør også gjøres i Telemark. anlegg i Telemark. Drangedal og Nissedal kommuner har samarbeidet om investering og drift, noe som har utløst betydelig mer i spillemidler (20 prosent ekstra). Andre utbygging av større idrettsanlegg er det samfunnsøkonomisk fornuftig å satse på mer interkommunalt samarbeid. Det vil også gi et bedre grunnlag for drift og vedlikehold gjennom samarbeidsavtaler mellom kommunene. 18

5.4 Idrett og friluftsliv - næringsutvikling En rekke idrettsanlegg har en kvalitet som innebærer at det kan arrangeres større mesterskap og massemønstringer innenfor breddeidretten. Slike arrangement fører til økt attraksjonskraft, kompetanse, inntekter og næringsutvikling. Gode eksempler er Telemarkshelten og VM i Telemarkskjøring 2011. Det er ønskelig å ha kompetanse og økonomiske virkemidler som kan støtte denne type utvikling i Telemark. Dette gjelder også for idretter som ikke har behov for spesialanlegg (eksempelvis orientering, sykkel, løping og vannsport), men som likevel kan gjennomføre store arrangement. Flere idrettsanlegg er realisert som del av reiselivssatsingen i fylket. Det gjelder blant annet golfanlegg, alpinbakker, svømmeanlegg og skianlegg. Denne type etableringer er en vinn-vinn situasjon for frivillige organisasjoner, næringslivet og det offentlige. Sambruk og samlokalisering kan føre til positive ringvirkninger for mange. Fylkeskommunen har en rolle som koordinator og pådriver til slike satsinger. Ved å kombinere ulike økonomiske virkemidler kan det resultere i nye anlegg og aktivitetstilbud som ellers ikke ville blitt realisert. De siste årene har mer moderne former for friluftsliv vokst fram ekstremfriluftsliv. I Telemark har vi eksempler som isklatring på Rjukan, kiting på Hardangervidda og frikjøring fra Gaustatoppen. Slike aktiviteter tiltrekker seg spesielt ungdom og kan være viktig i reiselivs- og næringssammenheng. Det er en positiv utvikling, men det gir også noen utfordringer i forhold til bruk/vern av naturressurser og krav til kompetanse om naturen. Telemark er, i følge Vegdirektoratet, blant de fylkene som er best tilrettelagt for sykkelturisme. Tre nasjonale sykkelruter sykkelløyper. Det er imidlertid ulik status og utfordringer når det gjelder gang- og sykkelveier i fylket. I Grenland og Notodden det et forholdsvis godt utbygd G/S nett, men i distriktene er ikke sykkelsatsingen like målrettet. Det er behov for se G/S nettet i større sammenheng med utbygging av turveier/-stier/-løyper og stimulere til økt samarbeid mellom de ulike utbyggingsaktørene. 19

5.5 Organisering og tilrettelegging for friluftsliv Den norske allemannsretten er unik, og et aktivt friluftsliv som øker, og sanking av sopp og bær er populært. Allemannsretten er hjemlet i friluftsloven. Den gir alle rett til å ferdes i utmark året rundt, og i deler av innmark vinterstid når en tar hensyn til eier, andre brukere og naturmiljøet. Det tradisjonelle friluftslivet har lite preg av organisert konkurranse, det har få negative miljøkonsekvenser og krever som regel ikke mye tilrettelegging. Statlig friluftslivspolitikk prioriterer dette friluftslivet - et velferdsgode alle kan drive med i dagliglivet, og som foregår på allment tilgjengelige områder. Det trengs allikevel en god organisering og tilrettelegging årene framover blir sikring av arealer og enkel tilrettelegging viktig, som en konsekvens av blant annet urbanisering og økt hytteutbygging. Parkeringsplasser, sanitæranlegg, skilting/ merking, rasteplasser, turveier /stier og godt vedlikehold er en nødvendig infrastruktur som mangler mange steder. I Telemark er det 180 statlig sikrede friluftsområder, i hovedsak i skjærgården. I utkast til forvaltningsplan for skjærgårdsparken er det uttrykt behov for å sikre nærmere 70 nye områder. Selv om en rekke områder er sikret, er mange likevel vanskelig tilgjengelig for brukerne. De ligger langt fra der folk bor og er øyer i skjærgården hvor man må ha egen båt/kajakk for å komme til. Undersøkelser viser at kortere spaserturer, sykling, bading og soling er de friluftslivsaktivitetene vi bedriver mest. Turgåing i nærmiljøet til og fra skole, jobb, butikken, offentlige servicetilbud og idrettsanlegg er den viktigste hverdagsaktiviteten for folk. Da er nærhet, tilgjengelighet og tilrettelegging helt vesentlig. Gang- og sykkelveier/ turveier, grøntkorridorer og skiløyper er enkle anlegg som kan bidra til at den fysiske aktiviteten i befolkningen øker. Å sikre arealer til slik bruk i nærmiljøet, vil kanskje være vel så viktig som å sikre ytterligere arealer i skjærgården i noen år framover. Telemark har dessverre ikke maktet å hente ut statlige midler til sikring av friluftsområder og tilrettelegging i disse i samme grad som mange andre fylker. Noe av 20

årsaken er manglende organisering og kompetanse. Telemark er et av få fylker som ikke har interkommunale friluftsråd. Interkommunale friluftsråd er samarbeidsorgan som ivaretar friluftsoppgaver for medlemskommunene. medlemskommunene, driftsstøtte fra staten og eventuelt støtte fra fylkeskommunen. Gjennom etablering av friluftsråd bygges det opp en faglig kompetanse og kapasitet som øker Gjennom folkehelsearbeidet er Telemark med i Forum for friluftsliv i skolen. Dette arbeidet har nylig startet. Forumet skal hjelpe lærere og ansatte i barnehager, skoler og SFO til å inkludere friluftsliv i undervisningen, både som selvstendig aktivitet og som pedagogisk verktøy. Her samarbeider fylkeskommunen med Forum for Natur og friluftsliv i Telemark og Telemark Turistforening. Organisasjonene utfører et stort og viktig arbeid for å motivere til økt friluftslivsaktivitet, men det begrenses ofte på grunn av manglende forutsigbarhet til økonomiske ressurser. 21

6. Visjon, mål og strategier Visjon Mål 2011-2014 Strategi Visjon: Sammen Sammen om om tilrettelegging tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet! for økt hverdagsaktivitet For å nærme oss visjonen vil Telemark fylkeskommune ha seks hovedmål for planperioden 2011 2014. Vi har satt oss disse målene med bakgrunn i hva som er status i dag og hvilke utfordringer vi står ovenfor fremover. Det er også med nyskaping og det gode bosted. Strategiene under hvert mål legger føringer for hva vi skal prioritere og hvordan vi skal arbeide for å nå målene. Mål 1 Et aktivt interkommunalt samarbeid Telemark fylkeskommune skal: a. Være pådriver for etablering av interkommunale friluftsråd og gi dem driftstilskudd. b. å samarbeide om - planlegging, bygging og drift av anlegg - prosjekter og tiltak - interkommunale kommunedelplaner c. Styrke plankompetansen i regionene slik at idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet integreres i kommuneplanenes samfunns- og arealdel og/eller i temavise kommunedelplaner. d. Lage maler for avtaler om investering og drift som kommunene kan bruke for å få godkjent interkommunale anleggsprosjekt av Kulturdepartementet, jf. bestemmelsene for spillemidler. e. Satse på interkommunale anleggsprosjekt. 22

Mål 2 Attraktive tilbud for friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet Telemark fylkeskommune skal: a. Være pådriver og faglig ressurs for kommuner/ interkommunale friluftsråd som ønsker statlig sikring (kjøp) av arealer til friluftsformål. b. Bidra til økt kompetanse om sikring av arealer gjennom arealplanleggingen. c. Arbeide for at turveier, turstier, turløyper i større grad knyttes til gang- og sykkelveier for å stimulere til hverdagsaktivitet. d. Kartlegge og verdifastsette viktige friluftslivsområder i Telemark. e. Satse på turveier, turstier og turløyper. f. Satse på nærmiljøanlegg, spesielt ved skolene. g. Satse på aktivitetsanlegg for uorganisert ungdom. Mål 3 Framtidsretta regionale idrettsanlegg Telemark fylkeskommune skal: a. I samarbeid med kommunene, idretten og nabofylkene framtidige anlegg som skal ha regional status. b. Ha en aktiv rolle ved planlegging av nye regionale anlegg og bidra økonomisk med regionale utviklingsmidler til planarbeidet. c. Satse på anlegg med regional status. d. Bidra i markedsføring av regionale anlegg gjennom å gi økonomisk støtte til større arrangement i disse anleggene. Mål 4 Felles bruk og samlokalisering av anlegg Telemark fylkeskommune skal: a. Oppfordre til felles bruk og samlokalisering av anlegg for idrett og friluftsliv i tilknytning til barnehager, skoler, SFO, eldresenter, behandlingsinstitusjoner, reiselivsdestinasjoner og næringsklynger. b. Tilrettelegge med gode aktivitetsstimulerende uteanlegg ved de videregående skolene i fylket. c. Stimulere til samarbeid mellom kommuner, frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og reiselivsbedrifter ved lokalisering, etablering og utvikling av anlegg og områder for fastboende og tilreisende. 23

Mål 5. Forutsigbare rammevilkår for frivillige organisasjoner Telemark fylkeskommune skal: a. Støtte tiltak og prosjekt som skjer i regi av frivillige lag og organisasjoner og spesielt prioritere lavterskeltilbud som bidrar til inkludering og integrering. b. Støtte idretts- og friluftsarrangement som skjer i regi av frivillige lag og organisasjoner og spesielt prioritere nyskapende arrangement som fokuserer på kulturopplevelser, reiselivs- og næringsutvikling c. Bidra til å styrke kompetansen når det gjelder planarbeid, søknadsordninger og prosjektutvikling i de frivillige organisasjonene. d. Bruke partnerskap som metode for de frivillige prosjektene som ønskes faset over i permanent drift. e. Arbeide for å øke de statlige rammeoverføringene til Telemark innenfor idrett og friluftsliv. Mål 6 Bedre talentutvikling Telemark fylkeskommune skal: a. Tilrettelegge utdanningstilbudet i videregående skole slik at unge som vil satse på en toppidrettskarriere kan kombinere det med skolegang. b. Dele ut årlige toppidrettstipend til unge utøvere (16 23 år) og trenere som ønsker å satse og spesialisere seg innenfor en idrett. Det skal utarbeides kriterier for hvem som kan få stipendet og forpliktelsene knyttet til det. c. Bidra i et samarbeidsprosjekt for talentutvikling i Telemark som fokuserer på kompetanseutvikling, treningssamlinger, testmuligheter og utdanningstilbud for unge utøvere og trenere. d. Gi støtte til større idrettsarrangement for å stimulere til økt satsing og talentutvikling. 24

7. Oppfølging av strategiplanen Statlige spillemidler til anlegg og områder for idrett og friluftsliv er den største øremerkede tilskuddsordningen. Ved den årlige prioriteringen av spillemiddelsøknadene, vil fylkekommunen vektlegge følgende for å nå målsetningene i strategiplanen (uprioritert rekkefølge): a. Interkommunale anleggsprosjekt. b. Anlegg med regional status som bidrar til utvikling og nyskaping. c. Fysisk tilrettelegging i nærmiljøet, spesielt ved skolene. d. Turveier, turstier og turløyper. e. Anlegg som spesielt retter seg mot uorganisert aktivitet for ungdom. f. Anlegg med høy kommunal prioritet. g. Søknader med lav søknadssum (under 100.000 kr) over ordningen ordinære anlegg. 25

Illustrasjoner / side www.colourbox.no / 1 Therese Surdal Lahus / 3, 6, 7, 14, 16, 17, 19, 26, 27 Steinar Finsrud / 4, 13 Kjell G. Dahle / 5, 12 www.visitrjukan.com - Espen Halvorsen / 10, 25 Grete Karin Sætesvik / 11 TellusWorks, Erik Røed / 15, 18, 22 Mediateam / 20 Bjørn Nysveen / 21 Telemarkskanalen FKF / 23 Ingrid Strande / 24 Kildeliste Lover LOV 2008-06-27 nr. 71: Plan- og bygningslov. LOV 2009-06-19 nr 65: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Stortingsmeldinger St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken. St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. St.meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse Ansvar og frihet St.meld. nr. 30 (2003-04) Kultur for læring St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle Skriv fra departementene Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) Sammen for fysisk aktivitet Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - 2010. Miljøverndepartementets skriv til fylkeskommunene i forbindelse med tilskuddsordninger for 2010. Toronto-charteret for fysisk aktivitet: Et globalt opprop om handling. 26

Helsedirektoratet Fysisk aktivitet og helse - Anbefalinger. 2002. Fysisk aktivitet i skolehverdagen. 2003. Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartleggingav aktivitetsnivå og fysisk form hos 9 og 15 åringer. 2008. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultatet fra en kartlegging i 2008 og 2009. Fysisk inaktive voksne i Norge. - Hvem er de - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? 2009. Tipshefte til helsepersonell. Fysisk aktivitet og psykisk helse Nr 1 2010 Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune: Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet. 2010. Telemark fylkeskommune Bærekraftige Telemark. Regional planstrategi 2010-2012. Prosjektplan. Strategiplan for idrett og friluftsliv 2011-2014. Årsrapport 2009. Telemark idrettskrets Idrettens anleggsplan for større idrettsanlegg, fylkesanlegg og anlegg av regional karakter 2009-2012. Handlingsplan for Telemark Idrettskrets 2010-2012. Årsplan for Telemark Idrettskrets. 2010. Talentutvikling og toppidrett i Telemark 2010-2012. 2010. Andre Ringholm, T., Aarsæther, N., Nygaard, V. og Selle, P. (2009);; Kommunen som samfunnsutvikler. En undersøkelse av norske kommuners arbeid med lokal samfunnsutvikling. Norut Tromsø. Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet. SINTEF 2009. friluftsliv på randen av modernisering? Rapport nr 2000/02. Østlandsforskning.

www.telemark.no/plan