Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26
Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Internal Utløpsdato: Distribusjon: Fritt i Statoilkonsernet Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: 2012-09-01 Forfatter(e)/Kilde(r): Sigve Evenssønn Rasmussen Omhandler (fagområde/emneord): Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav Merknader: : Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet): Fagansvarlig (navn): Dato/Signatur: TPD TEX HSEC EIT Tom Sørnes Utarbeidet (organisasjonsenhet): Utarbeidet (navn): Dato/Signatur: TPD TEX HSEC EIT ET Sigve Evenssønn Rasmussen Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: TPD TEX HSEC EIT Marianne B. Tangvald Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur: TPD TEX HSEC EIT Kåre Salte Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 26
Innhold 1 Innledning... 5 2 Definisjoner... 5 3 Metodikk... 6 3.1 Beskrivelse av metodikk og forutsetninger for dimensjonering av barriere 1 og 2... 6 3.2 Beskrivelse av metodikk og forutsetninger for dimensjonering av barriere 3 og 4... 7 4 Ytelseskrav... 8 4.1 Kapasitet... 8 4.2 Responstid... 8 5 Analysegrunnlag... 8 5.1 Oljens egenskaper barriere 1 og 2... 8 5.2 Utslippsscenarier... 9 5.3 Oljetyper... 9 5.4 Temperatur i kystsonen... 10 5.5 Vind i kystsonen... 11 5.6 Bølger i kystsonen... 11 5.7 Lysforhold i kystsonen... 12 6 Resultater fra oljedriftsberegninger... 13 6.1 Geografisk område... 13 6.2 Fokusområde... 13 6.3 Identifiserte prioriterte områder... 14 6.3.1 Innledning... 14 6.3.2 Strategi... 14 6.3.3 Informasjon som plangrunnlag... 15 6.3.4 Kart... 15 6.4 Administrative grenser/ berørte IUA... 19 6.5 Drivtid... 19 6.6 Strandingsmengde... 19 6.7 Tilførselsrate... 19 7 Beredskapsbehov og responstider... 20 7.1 Barriere 1 og 2... 20 7.1.1 Systembehov barriere 1 og 2... 20 7.1.1.1 Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp... 20 7.1.1.2 Medium utslipp 2000 m 3 punktutslipp... 20 7.1.1.3 Dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning 10000 m 3 /døgn... 21 7.1.2 Responstid barriere 1 og 2... 21 7.2 Barriere 3 og 4... 24 7.2.1 Systembehov barriere 3 og 4... 24 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 26
7.2.2 Responstid barriere 3 og 4... 26 8 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning... 26 Referanser... 26 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 26
1 Innledning Denne beredskapsanalysen gjelder Visundfeltet, inkludert Visund Nord og Visund Sør, i utvinningstillatelse (PL) 120 i Nordsjøen. Visundfeltet, i blokk 34/8 og 34/7, ligger 22 kilometer nordøst for Gullfaks-feltet i Tampen-området. Produksjonen startet våren 1999. Feltet er bygget ut med en flytende bore-, prosesserings- og boligplattform. Brønnene på feltet er knyttet til plattformen med fleksible stigerør. Oljen går i rørledning til Gullfaks for lagring og eksport. Gasseksporten til kontinentet startet 7. oktober 2005. Det henvises til miljørisikoanalyse for Visundfeltet [1] fra 2009 (inkludert Visund Nord) med oppdatering for Visund Sør i 2011 [2]. 2 Definisjoner Barriere: Barrierekapasitet: Barriere-effektivitet: Gangtid: IKV: IUA: Korteste drivtid: KYV: NOFO: OSRL: Responstid: Størst strandet mengde: Systemkapasitet: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem. Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere-effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. Indre Kystvakt Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning 95 -persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. Kystverket Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Oil Spill Response Limited Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid 95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet. Forventet oppsamlingsrate i m 3 /d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann osv. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 26
Systemeffektivitet: Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO-system. (Throughput efficiency) 3 Metodikk For dimensjonering av beredskap for barriere 1 og 2 har Statoil benyttet metodikk med utgangspunkt i OLFs veileder og NOFOs planverk [3,4]. For barriere 3 og 4 er beregningsmetodikk fra Statoils metode for miljørettet beredskapsanalyse [5] benyttet, med utgangspunkt i samlet ytelse av barriere 1 og 2. Figur 3-1: Illustrasjon av barriere-konseptet benyttet i en oljevernaksjon, fra åpent hav til kyst 3.1 Beskrivelse av metodikk og forutsetninger for dimensjonering av barriere 1 og 2 For barriere 1 og 2, bekjempelse nær kilden og på åpent hav, er det beregnet behov for NOFO-systemer basert på utslippsvolum og forventet oljetype. For punktutslipp dimensjoneres barriere 1 for å kunne håndtere det definerte volumet, for langvarig utslipp dimensjoneres barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende utblåsningsrate (P90). Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på ORfartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-percent av alle drivtider til land). Et NOFO-system består av: Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 26
Et oljevernfartøy et forsyningsfartøy med oljevernklasse (OR) En 400-meters lense En oljeopptaker, tradisjonell Transrec eller opptaker for voksholdig olje med høy viskositet Et slepefartøy Lagringskapasitet for oljeemulsjon med minimum 1000 m3 NOFO-personell Figur 3-2: Konfigurasjon av en NOFO-lense med slepebåt 3.2 Beskrivelse av metodikk og forutsetninger for dimensjonering av barriere 3 og 4 For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst og strandsone, er det beregnet behov for systemer med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. For denne analysen er 95-persentilen av korteste drivtid til land hentet fra et helårig datasett. Det er valgt å benytte miljødata for vintermånedene for å dimensjonere beredskapsbehovet i barriere 3 og 4. Fartøyene som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 3 og 4 er [6]: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktssystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 26
System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) 4 Ytelseskrav 4.1 Kapasitet Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger 1 Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen fokusområdet. 4.2 Responstid Barriere 1: Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95- persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil skal også ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Fortløpende etter at barriere 1-systemer er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste beregnede drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. 5 Analysegrunnlag 5.1 Oljens egenskaper barriere 1 og 2 For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Statoil har valgt å gjøre beregninger for to årstider, sommer og vinter. Som regel krever vintersesongen høyest beredskap. For sommerstid benyttes oljens egenskaper ved vindstyrke 5 m/s, mens det for vinterstid benyttes egenskaper ved vindstyrke 10 m/s. Utregningen viser hvor mange systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde ved disse betingelsene for de to årstidene. 1 Det er i denne beredskapsanalysen valgt å benytte en effektivitet i barriere 1 og 2 på hhv. 26 % og 13 %. Effektiviteten er i barriere 1 begrenset av bølgehøyde og lysforhold i det aktuelle området, mens det i barriere 2 antas at det maksimalt kan oppnås en effektivitet på 50% av effektiviteten i barriere 1. Dette som følge av redusert tilflyt i barriere 2. Det henvises til Statoils metode for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning [5]. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 26
For dimensjonering av barriere 2 beregnes det antall systemer som kreves for å kunne ta opp all emulsjonsmengde som har passert barriere 1 pga. redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. Disse dataene hentes fra NOFO sine nettsider. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes egenskaper for 12 timer gammel olje. 5.2 Utslippsscenarier For Visundfeltet er følgende scenarier benyttet: Tabell 5-1: Utslippsscenarier ved Visundfeltet Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning 10000 m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Utblåsningsrate for Visund, beskrevet i miljørisikoanalysen [1,2] Middels utslipp - 2000 m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra brønn eller rørledning Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse [1] Mindre utslipp - 100 m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra rørledning Volum bestemt ut fra faglig vurdering 5.3 Oljetyper Visundfeltet produserer Visund-olje. Tabell 5-2: Oljetyper ved Visundfeltet Type utslipp Kilde Type råolje Utblåsning 10000 m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Visund Middels utslipp - 2000 m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra brønn eller Visund rørledning Mindre utslipp - 100 m 3 punktutslipp Eksempelvis lekkasje fra rørledning Visund Parameter: Visund-olje Vinter, Temperatur 5 ºC, 10 m/s vind Sommer, Temperatur 15 ºC, 5 m/s vind Vanninnhold (%) 2 timer 49 31 12 timer 79 48 Fordampning (%) 2 timer 42 40 12 timer 51 52 Nedblanding (%) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 26
2 timer 10 1 12 timer 27 4 Viskositet av emulsjon (cp) 2 timer 4200 75 12 timer 18000 320 5.4 Temperatur i kystsonen Figur 5-1: Gjennomsnittlig lufttemperatur per måned i beredskapsregion 3 [8] Figur 5-2: Gjennomsnittlig sjøtemperatur per måned i beredskapsregion 3 [8] Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 26
5.5 Vind i kystsonen Figur 5-3: Vindstyrkefordeling (vind i Bf) for utvalgte fyr innad i fokusområdet til Visundfeltet. 5.6 Bølger i kystsonen Fokusområdet til Visundfeltet omfatter primært beredskapsregion 3. Det er derfor benyttet bølgedata fra målestasjon 1365 i beredskapsregion 3. Figur 5-4: Fordeling av signifikant bølgehøyde for de ulike månedene ved målestasjon 1365 i beredskapsregion 3 (kilde: met.no) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 26
5.7 Lysforhold i kystsonen Tabell 5-3: Tidsandel med fravær av operasjonslys beregnet for beredskapsregionenes midtpunkt i nordsør retning [8] Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Region 1 0,642 0,558 0,458 0,34 0,222 0,132 0,166 0,278 0,398 0,51 0,608 0,66 Region 2 0,64 0,556 0,458 0,342 0,226 0,138 0,17 0,282 0,402 0,508 0,606 0,66 Region 3 0,666 0,566 0,456 0,318 0,17 0 0,07 0,244 0,388 0,512 0,626 0,688 Region 4 0,712 0,588 0,448 0,274 0 0 0 0,164 0,366 0,52 0,66 0,748 Region 5 0,804 0,62 0,436 0,184 0 0 0 0 0,324 0,53 0,722 0,876 Tabell 5-4: Gjennomsnittlig andel operasjonslys i beredskapsregionene [8] Region Gjennomsnittlig andel operasjonslys Region 1 58,6 % Region 2 58,4 % Region 3 60,8 % Region 4 62,7 % Region 5 62,5 % Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 26
6 Resultater fra oljedriftsberegninger 6.1 Geografisk område Figur 6-1: Influensområdet til Visundfeltet, basert på sannsynligheten for treff av olje i 10 x 10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. 6.2 Fokusområde Fokusområdet til Visundfeltet er basert på oljedriftssimuleringer og angir det området hvor det er hensiktsmessig å mobilisere ressurser i barriere 3 og 4 gitt iverksetting av en oljevernaksjon. Fokusområdet til Visund berører beredskapsregion 15-22 (se Figur 6-8). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 26
Figur 6-2: Fokusområdet til Visundfeltet. 6.3 Identifiserte prioriterte områder 6.3.1 Innledning I tillegg til fokusområdet skal det i henhold til metodebeskrivelsen foreligge planer for utvalgte områder. I foreliggende utgave er det valgt å gjengi informasjon for et utvalg av «Eksempelområder». Dette er områder som har blitt identifisert i en rekke aktivitetsspesifikke analyser og planer de 10 12 siste årene. Det har skjedd endringer i fordeling av miljøprioriterte lokaliteter over denne perioden, og det er i tillegg foretatt en vesentlig utvikling i tilnærmelser og datasett. Statoil har samlet inn tilgjengelig materiale fra arbeider utført for operatører og NOFO, og vil i 2012 utarbeide forslag til kriterier for identifikasjon av nye områder. 6.3.2 Strategi Detaljert strategi for utvalgte områder er under utvikling, men hovedstrategien er tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger: - Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre systemer, samt kjemisk dispergering - Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp - Bekjempelse nedstrøms («lesiden») med egnede systemer Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 26
- Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører - Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder 6.3.3 Informasjon som plangrunnlag Statoil har sikret tilgang til følgende informasjon som underlag for planer for utvalgte områder: - Eksisterende planer utarbeidet for NOFO og operatører, hvor grunnelementene ansees som anvendbare. - Digitale kartdatasett for o Vanndyp o Tørrfalsområder o Adkomstpunkter o Veier o Fergeruter o Område tidligere ansett uegnet for kjemisk dispergering o Vrakviker og områder med stranding av drivved o Lokalisering av fremskutt depot o Avfallsmottak o Strandtype 6.3.4 Kart I det følgende vises kart for utvalgte «Eksempelområder» innen fokusområdet for feltet. For det enkelte område er det angitt en responstid i henhold til de definerte ytelseskravene. Som et minimum skal hvert område ha tilgang til 1 kystsystem (type A eller B) og 1 fjordsystem (type A eller B) innen den angitte responstiden. Detaljeringer og oppdateringer som følge av prosessen med å identifisere nye utvalgte områder vil reflekteres i oppdateringer av foreliggende dokument. Fokusområdet til Visundfeltet inneholder 5 eksempelområder. Disse er Smøla, Sandøy, Runde, Sverslingsosen og Ytre Sula. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 26
Figur 6-3: Smøla er identifisert som et prioritert område ved beredskapsetablering som følge av en utblåsning fra Visundfeltet Figur 6-4: Sandøy er identifisert som et prioritert område ved beredskapsetablering som følge av en utblåsning fra Visundfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 26
Figur 6-5: Runde er identifisert som et prioritert område ved beredskapsetablering som følge av en utblåsning fra Visundfeltet Figur 6-6: Sverslingsosen er identifisert som et prioritert område ved beredskapsetablering som følge av en utblåsning fra Visundfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 26
Figur 6-7: Ytre Sula er identifisert som et prioritert område ved beredskapsetablering som følge av en utblåsning fra Visundfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 26
6.4 Administrative grenser/ berørte IUA Figur 6-8: Beredskapsregionene sør for Lofoten [7]. 6.5 Drivtid Minste drivtid til land brukes i denne sammenheng til å dimensjonere beredskapen i kyst- og strandsone. Drivtiden til land er tiden olje bruker på å drive fra utslippspunkt til første rute som er definert som land i modellverktøyet. Miljørisikoanalysen utført for Visund Sør [2] fra 2011 viser at 95-persentilen av korteste drivtid til land er 501 timer (20,9 døgn) 6.6 Strandingsmengde 95-persentil av størst strandet mengde ved en utblåsning fra Visundfeltet er 6460 tonn emulsjon [2]. 6.7 Tilførselsrate Tilførselsraten er et uttrykk for strandingsmengde over tid. Uttrykket er basert på største strandingsmengde og over hvor mange dager det antas at denne strandingen vil forekomme. Denne faktoren benyttes til å Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 26
dimensjonere omfanget av beredskapen, eller identifisere antall beredskapsfartøy, som er nødvendig for å kunne håndtere den mengden oljeemulsjon som driver inn i kyst- og strandsone hver dag. Det antas at 95-persentil av størst strandet mengde strander over 10 døgn, basert på faglig vurdering og forankret i Statoils forutsetninger for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning [5]. Tatt effektivitet av barriere 1 og 2 (hhv. 26 % og 13 %) i betraktning gir dette en tilførselsrate på 553 tonn/døgn. 7 Beredskapsbehov og responstider 7.1 Barriere 1 og 2 7.1.1 Systembehov barriere 1 og 2 Forutsetninger lagt til grunn i beregningene under: Opptakskapasitet til NOFO-systemer er satt til 2400 Sm3/døgn i barriere 1 både sommer og vinter, samt i barriere 2 på sommer. I barriere 2 på vinter er opptakskapasiteten satt til 1900 Sm3/døgn da det her forventes en mer viskøs emulsjon. 7.1.1.1 Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp Juni-August Desember-Feburar Sommer Vinter Parameter - Visund olje 15 C, 5 m/s vind 5 C, 10 m/s vind Utslippsvolum (Sm3) 100 100 Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 40 42 Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 1 10 Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse Sm3/d 59 48 Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 31 49 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 86 94 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 75 4200 Behov for NOFO-systemer 1 1 7.1.1.2 Medium utslipp 2000 m 3 punktutslipp Juni-August Desember-Feburar Sommer Vinter Parameter - Visund olje 15 C, 5 m/s vind 5 C, 10 m/s vind Utslippsvolum (Sm3) 2000 2000 Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 40 42 Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 1 10 Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse Sm3/d 1180 960 Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 31 49 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 26
Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 1710 1882 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 75 4200 Behov for NOFO-systemer 2 2 7.1.1.3 Dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning 10000 m 3 /døgn Juni-August Desember-Feburar Sommer Vinter Parameter - Visund olje 15 C, 5 m/s vind 5 C, 10 m/s vind Utslippsvolum (Sm3) 9928 9928 Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 40 42 Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 1 10 Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse Sm3/d 5900 4800 Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 31 49 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) 8551 9412 Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 75 4200 Behov for NOFO-systemer i barriere 1 4 4 Systemeffektivitet, barriere 1 (%) 55 26 Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) 3848 6965 Oljemengde til barriere 2 (Sm3/d) 2655 3552 Fordamping (%) 12 9 Nedblanding (%) 3 17 Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm3/d) 2257 2628 Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 48 79 Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm3/d) 4340 12517 Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 320 18000 Behov for NOFO-systemer i barriere 2 2 7 Totalt antall systemer i barriere 1 og 2 6 11 7.1.2 Responstid barriere 1 og 2 Figur 7-1 viser plasseringen av NOFO-utstyr per juni 2011. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 26
Figur 7-1: NOFO utstyrsoversikt per august 2012 Tabell 7-1: Avstander fra Visundfeltet til oljevernressurser benyttet i analysen Oljevernressurser Avstand til Visundfeltet (nm) Stril Power Balder 129 Stril Poseidon Haltenbanken 682 Stil Herkules Tampen 11 Havila Troll Troll 50 Havila Runde Oseberg 52 Esvagt Bergen Sleipner 180 Ocean Alden Gjøa 42 Stril Mariner Ula/Gyda 277 Base Sandnessjøen 390 Base Kristiansund 186 Base Stavanger 172 Base Mongstad 83 Redningsskøyte Haugesund 144 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 26
Redningsskøyte Egersund 206 Redningsskøyte Måløy 84 Tabell 7-2: Gangfart for OR-fartøy benyttet i analysen Fartøy Gangfart (knop) Fartøyer i NOFO-pool som ikke er 12 områdeberedskapsfartøy Stril Power 14 Stril Poseidon 17,5 Stril Herkules 17 Ocean Alden 14 Esvagt Bergen 15,5 Havila Troll 17 Havila Runde 12,5 Stril Mariner 14 Tabell 7-3: Andre forutsetninger benyttet i analysen for beregning av responstid i barriere 1 og 2 Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid, gangfart og lokasjon for slepefartøy Tid til å sette lensene ut på vannet 10 timer 30 timer 48 timer Tampen: 1 time Troll/Oseberg: 1 time første system, 1 time andre system Balder: 6 timer Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 1 time frigivelsestid Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik 1 time Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 26
Visundfeltet har behov for 11 NOFO-systemer for å kunne håndtere dimensjonerende scenario. Følgende ressursdisponering gir best oppnåelig responstid: System Oljevernressurs Avstand (nm) Gangtid ORfartøy/slepefartøsystem Responstid NOFO- Realistisk responstid 1 Stril Herkules 11 I området 5 timer 5 timer 2 Havila Troll 50 3 timer OR-fartøy 6 timer slepefartøy 3 Havila Runde 52 5 timer OR-fartøy 9 timer slepefartøy 4 Ocean Alden 42 3 timer OR-fartøy 12 timer slepefartøy 5 Stril Power 129 10 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy 6 Esvagt Bergen 180 12 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy 7 Base Mongstad 83 7 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy 8 Base Stavanger 172 15 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy 9 Base Kristiansund 186 16 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy 10 Stril Mariner 277 20 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy 11 Base Mongstad 83 7 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy 4 timer (1 time 6 timer avgivelsestid ORfartøy) 6 timer (1 time 9 timer avgivelsestid ORfartøy) 7 timer (4 timer 12 timer avgivelsestid ORfartøy) 16 timer (6 timer 24 timer avgivelsestid ORfartøy) 15 timer (3 timer 24 timer avgivelsestid ORfartøy) 17 timer (10 timer 24 timer mobilisering) 25 timer (10 timer 26 timer mobilisering) 26 timer (10 timer 27 timer mobilisering) 26 timer (6 timer 27 timer avgivelsestid ORfartøy) 37 timer (30 timer 38 timer mobilisering) 7.2 Barriere 3 og 4 7.2.1 Systembehov barriere 3 og 4 Systembehovet i barriere 3 og 4 er beregnet ut fra de forutsetninger som er angitt i Statoil sitt metodedokument. Tidsandelen hvor bølgeforholdene tillater operasjon er beregnet på bakgrunn av met.no sin bølgestatistikk for offshore modellpunkt 1351 (nær Tampen) i månedene desember, januar og februar. Denne er vurdert gjeldende for åpent farvann kystnært. I grunnere farvann i moderat eksponerte områder er det tatt hensyn til reduksjon i bølgehøyder slik modellert for en moderat eksponert stasjon i met.no (2012), og tilsvarende er gjort for operasjoner i beskyttet farvann. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 26
Andel av tiden hvor lys- og siktforholdene tillater operasjon er beregnet fra forutsetningene i Statoils metodedokument og for en midlet posisjon på 61 grader Nord. Det er videre lagt til grunn effektiv kartlegging av forurensningen og dirigering av bekjempelsesenheter til denne, noe som gir en antagelse om tilstrekkelig tilgang på emulsjon i 30 til 50 % av tiden. Figur 7-2: Ytelse per døgn for systemene som inngår i barriere 3 og 4 95-persentil av strandingsmengde ved overflateutblåsning fra Visundfeltet ligger på 6460 tonn oljeemulsjon [1]. Det antas at 95-persentil av størst strandet mengde strander over 10 døgn. Tatt effektivitet av barriere 1 og 2 (hhv. 26 % og 13 %) i betraktning gir dette en tilførselsrate på 553 tonn/døgn. Fokusområdet til Visundfeltet omfatter 5 prioriterte områder. Dette er eksempelområdene Smøla, Sandøy, Runde, Sverslingsosen og Ytre Sula.Det settes krav til etablering av grunnberedskap for samtlige av disse 5 områdene. Grunnberedskapen består av 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Basert på ytelsestallene i Figur 7-2 antas den samlede grunnberedskapen til Visundfeltet å ha en ytelse på 215 tonn/døgn. For å kunne bekjempe en tilførselsrate på 553 tonn/døgn settes det krav til ytterligere 2 NOFOsystem i barriere 3 og 4. Det totale systembehovet i barriere 3 og 4 vil således være en kapasitet tilsvarende 2 NOFO-systemer, 5 Kystsystemer (type A eller B) og 5 Fjordsystemer (type A eller B). Den samlede ytelsen til barriere 3 og 4 er anslått å være 719 tonn/døgn. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 26
7.2.2 Responstid barriere 3 og 4 Responstiden i barriere 3 og 4 settes til 20,9 døgn (501 timer), basert på 95-persentil av korteste drivtid til land fra miljørisikoanalysen utført i 2011 [2]. 8 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav dimensjonerende hendelse Systemer og responstid Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 38 timer. Antall og type systemer i barrieren 11 NOFO-systemer Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone dimensjonerende hendelse Systemer og responstid 12 systemer innen 501 timer (20,9 døgn) Antall og type systemer i barrieren 5 Kystsystemer (type A eller B), Fjordsystemer (type A eller B) og 2 NOFOsystemer Fjernmåling og miljøundersøkelser Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen Akutt forurensning skal oppdages innen 12 timer etter hendelsen fra undervannsinnretningene tilknyttet feltet Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer Referanser [1] Miljørisikoanalyse Tampen-området, Visundfeltet, DNV rapport nr. 2009-0484 (2009) [2] Miljørisikoanalyse for Visund Sør-feltet i Nordsjøen i PL 120. DNV rapport nr 2011/133WVWS-1 (2011) [3] OLF (2007). Veileder for miljørettet beredskapsanalyse. [4] NOFOs nettsider - www.nofo.no [5] Statoil (2012) Beredskap mot akutt oljeforurensning: Metode, Ytelseskarv, Forutsetninger. [6] Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk. Kystverket 2011. Prosjektrapport, vedlegg D [7] Kystverket www.kystverket.no [8] DNV 2006 Rapport til NOFO. Klimatiske begrensninger for fjernmåling. Isforhold og oljevern i beredskapsregion 5. Rapport nr. 2006-0406 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 26