Beredskapsanalyse: Oseberg Sør Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone

Transkript

1 Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28

2 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Sør Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Internal Fritt i Statoilkonsernet Utløpsdato: Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Stine Kooyman Omhandler (fagområde/emneord): Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SSC EIA Tom Sørnes Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SSC EIA ET Stine Kooyman Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SSC EIA Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SSC EIA Marianne B. Tangvald Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 28

3 Innhold 1 Innledning Definisjoner Ytelseskrav Metodikk Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Dimensjonering av barriere 3 og Dimensjonering av barriere Analysegrunnlag Utslippsscenarier Oljens egenskaper Utslippsscenarier Miljøbetingelser - oljevernressurser Operasjonslys Bølgeforhold - åpent hav Bølger i kystsonen Oljevernressurser utstyrsplassering og forutsetninger Resultater fra oljedriftsberegninger influensområder og stranding av emulsjon Administrative grenser/ berørte IUA Resultater - beredskapsbehov og responstider Barriere 1 og Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp Medium utslipp 2000 m 3 punktutslipp Dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning 4750 m 3 /døgn Barriere 3 og Barriere 5 strandsanering Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Referanser Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 28

4 1 Innledning Denne beredskapsanalysen gjelder Oseberg Sør i utvinningstillatelse 171B,079 og 104 blokk 30/9. Oseberg Sør feltet er et oljefelt som befinner seg 113 kilometer sørvest for øya Fedje og omkring 140 kilometer nordvest for Bergen. Feltet ble funnet i 1984 og produksjonen startet 05. februar Oseberg Sør feltet ligger sør for Osebergfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen. Feltet er utbygget med en boremodul, førstestegseparasjon av olje og gass, og bostedsinnretning på en integrert stålinnretning. Det er i tillegg flere havbunnsrammer tilknyttet plattformen og dypet rundt lokasjonen er om lag 100 meter. Olje og gass fra Oseberg Sør feltet blir prosessert på Oseberg feltsenter. Oljen blir derfra transportert i rørledning gjennom Oseberg Transport System til Sture-terminalen. Her blir oljen mellomlagret før den fraktes videre med tankskip. Gass blir transportert via Oseberg Gasstransport og inn i Stat-pipe. Det henvises til miljørisikoanalyse for Oseberg Sør [1] fra Definisjoner Barriere: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem. Barrierekapasitet: Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Barriere-effektivitet: Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriereeffektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Gangtid: Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. Grunnberedskap 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt IUA: Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Korteste drivtid: Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 28

5 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap OR-fartøy: Oil Recovery-fartøy som inngår i NOFO sin fartøyspool. OSRL: Oil Spill Response Limited Prioritert område: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Responstid: Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid. Størst strandet mengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til eksempelområdet. Systemkapasitet: Forventet oppsamlingsrate i m 3 /d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv. System-effektivitet: Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFO-system. 3 Ytelseskrav Målet for oljevernberedskap er å redusere miljørisiko. For aktiviteten skal det etableres en beredskap mot akutt forurensning som tilfredsstiller de ytelseskrav som er definert av Statoil. Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [2]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 28

6 Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentil av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95- persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensning av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensning foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [3,4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass veiledning (tidligere OLF) [5] og NOFO [6]. Som grunnlag for analyse av kapasitet kan følgende systemer inngå i analysen og benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktssystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) 4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på utblåsningsrate for produksjon og bore og brønnkativiter og produserende oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. Disse dataene hentes fra NOFO sine nettsider. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 28

7 Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer med mekanisk oppsamling til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land). 4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 Beredskapsbehovet i barriere 3, 4 og 5 er basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for den spesifikke aktiviteten. Statoil legger til grunn et prinsipp, for å sikre robusthet og fleksibilitet i beredskapen, om at barriere 3 og 4 dimensjoneres slik at hvert prioritert område som er berørt av stranding (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Prinsippet om grunnberedskap medfører at Statoil dimensjonerer for både volumer og utstrekning av strandet emulsjon. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. 4.3 Dimensjonering av barriere 5 For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon til prioriterte områder. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område. 5 Analysegrunnlag 5.1 Utslippsscenarier Tabell 5-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for Oseberg Sør: Tabell 5-1 Utslippsscenarier ved Oseberg Sør Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning 4750 m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar Beregnet ut fra utblåsningsrater fra produksjon på Oseberg Sør*. Middels utslipp 2000 m 3 punktutslipp Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp Eksempel; lekkasje fra brønn eller lasteslange Eksempel; lekkasje fra lasteslange Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse [1] Volum bestemt ut fra faglig vurdering og informasjon fra miljørisikoanalyse [1] *den dimensjonerende raten er valgt på grunnlag av vektet borerate, da denne raten var høyere enn P90. Dette for å gi en mer robust beredskap på et konservativt grunnlag. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 28

8 5.2 Oljens egenskaper På Oseberg Sør produseres det Oseberg Sør-olje. Det er gjennomført et nytt forvitringsstudie[8] for oljen i forbindelse med oppdateringen av Oseberg Sør miljørisikoanalysen i 2014 [1]. Til bruk for beregning av beredskapsbehov og som underlag for oljedriftssimuleringene [1] er Oseberg Sør oljen benyttet. Tabell 5-2 Forvitringsegenskaper til Oseberg Sør oljen Parameter Oseberg Sør olje Vinter, Temperatur 5 ºC, 10 m/s vind Sommer, Temperatur 15 ºC, 5 m/s vind Vanninnhold (%) 2 timer timer Fordampning (%) 2 timer timer Nedblanding (%) 2 timer timer 13 1 Viskositet av emulsjon (cp) 2 timer timer Data i tabellen er hentet fra NOFOs database for forvitringsdata [6]. Oseberg Sør råolje har et stivnepunkt på 9 C og kan forårsake at råoljen stivner på havoverflaten. Den ferske råoljen danner stabile emulsjoner med vann og forblir stabil over flere dager på sjøen. Oseberg Sør råolje er forventet til å være kjemisk dispergerbar under både sommer- (13 C) og vinterforhold (5 C), men trenger tilført energi for å øke effektiviteten av dispergering. Det er forventet at Oseberg Sør råolje har redusert effektivitet av dispergering ved en viskositet lavere enn cp. 5.3 Utslippsscenarier Tabell 5-1 viser hvilke scenarier som er benyttet for Oseberg Sør. 5.4 Miljøbetingelser - oljevernressurser Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 28

9 - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m3/døgn (for oljer under 30000cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m3/døgn. Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i det følgende. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4] Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 1. For Oseberg Sør (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4. Figur 5-1: Regioner brukt for beregning av operasjonslys Tabell 5-3 Andel operasjonslys i region 2 Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 38,1% 65,8 % 80,3% 49,5% 58,4 % Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 28

10 5.4.2 Bølgeforhold - åpent hav Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 2. Stasjon 7 og 8 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Oseberg Sør. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-1. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-2. Figur 5-2: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 5-4 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Oseberg Sør (antatt stasjon 7 og 8) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 47,6 % 64,5 % 77,2% 57,9% 61,8% Kystvakt-system 34,4% 53,4% 69,2% 46,2% 50,8% Tabell 5-5 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Oseberg Sør (antatt stasjon 7 og 8) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 72,1 % 89,6% 99,0% 83,9% NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 72,1% 89,6% 99,0% 83,9% Kystvakt-system (Hs < 3 m) 51,2% 76,3% 95,0% 67,5% Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene i henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 28

11 opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 7. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 8. Figur 5-3: Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen Tabell 5-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst År Kyst-system 38,5 % 54,5 % 65,3 % 47,4 % 51,4 % Fjord-system 65,6 % 65,9 % 71,6 % 67,6 % 67,7 % Tabell 5-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56,4 % 78,1 % 93,2 % 68,1 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91,4 % 91,7 % 99,5 % 94,1 % Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 28

12 5.4.4 Oljevernressurser utstyrsplassering og forutsetninger Figur 5-4 viser plasseringen av NOFO-utstyr per januar Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til Oseberg Sør er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen. Figur 5-4: NOFOs utstyrsoversikt per januar 2014 Tabell 5-8 Avstander fra Oseberg Sør til oljevernressurser benyttet i analysen Oljevernressurser Lokasjon Avstand fra Oseberg Sør (nm) Stril Herkules Tampen 55 Havila Troll Troll 33 Esvagt Stavanger Oseberg 11 Ocean Alden Gjøa 65 Mongstad NOFO base Mongstad 71 Stril Power Balder 72 Stavanger NOFO base Tananger 122 Esvagt Bergen Sleipner 123 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 28

13 Kristiansund NOFO base Kristiansund 216 Stril Mariner Ula Gyda Tamber 204 Stril Merkur Avløserfartøy 309* Stril Poseidon Haltenbanken 309 *antatt posisjon Haltenbanken Tabell 5-9 Avstander fra Oseberg Sør tilredningsskøyter benyttet i analysen Lokasjon Avstand fra Oseberg Sør (nm) Egersund 152 Haugesund 176 Kleppestø 72 Måløy 114 Kristiansund 216 Tabell 5-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2 Gangfart, OR-fartøy 14 knop Mobilisering, klargjøring, lasting 10 timer og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra 30 timer NOFO-base Mobilisering av system 3 fra 48 timer NOFO-base Avgivelsestid for Tampen: 1 time beredskapsfartøyer Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Esvagt Aurora: 4 timer Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid. Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 28

14 Tid til å sette lensene ut på vannet 1 time Kristiansund N Rørvik Ballstad Sørvær Båtsfjord Vadsø 5.5 Resultater fra oljedriftsberegninger influensområder og stranding av emulsjon Influensområdet til Oseberg Sør er vist i Figur 5-5. Figurene er hentet fra miljørisikoanalysen for feltet [1]. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 28

15 Figur 5-5 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Oseberg Sør feltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 28

16 Figur 5-6 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Oseberg Sør feltet i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 28

17 Figur 5-7 Sannsynligheten for treff av oljemengder; tonn, tonn, tonn eller > 1000 tonn i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Oseberg Sør feltet og basert på helårsstatistikk. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (stokastisk Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 28

18 simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning. Oljedriftssimuleringene som er utført for Oseberg Sør [1] viser at 95-persentilen av korteste drivtid til land er 8,8 døgn i vintersesongen og 10 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 3932 tonn og 7714 tonn for hhv vintersesong og sommersesong. Resultatene er oppsummert i Tabell 5-3. Tabell 5-11 Korteste drivtid til land og strandingsmengder av olje/emulsjon for Oseberg Sør gitt et overflate- og sjøbunnsutslipp (95 - persentiler). Persentil Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Sommer Vinter Sommer Vinter ,8 Innenfor influensområdet er det 7 prioriterte områder (tabell 5-4), med drivtid kortere enn 20 døgn. Strandingstatistikk er gitt i Tabel 13. Dette er områdene Atløy Værlandet, Frøya og Froan, Runde, Smøla, Sandøy, Sverslingsosen Skorpa, og Ytre Sula. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 28

19 Figur 5-8 Lokasjon av eksempelområdene langs norskekysten (NOFOs eksempelområder) relevant for Oseberg Sør Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 28

20 Tabell 5-12 Prioriterte områder som blir truffet av olje/emulsjon gitt et utslipp fra Oseberg Sør under boring eller annen aktivitet fordelt på sommer- og vintersesongen (95-persentil). Kun prioriterte område med strandingssannsylighet større enn 5 %, med kortest strandingstid og størst mengde strandet oljeemulsjon er vist. Korteste strandingstid og størst mengde strandet oljeemulsjon er representert ved 95-persentilen. Prioritert område Strandet emulsjon (tonn) Sommer Drivtid (døgn) Strandet masse (tonn) Vinter Drivtid (Døgn) Atløy Værlandet , ,5 Frøya og Froan , ,0 Runde , ,0 Sandøy , ,3 Smøla , ,2 Sverslingsosen - Skorpa , ,3 Ytre Sula , ,7 Figur 5-10 til 5-16 viser en oversikt over de ulike områdene. For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger: Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre systemer, samt kjemisk dispergering Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp Bekjempelse nedstrøms («lesiden») med egnede systemer Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder: Basiskart Verneområder Operasjonsdyp og tørrfallsområder Strandtyper Adkomst og infrastruktur Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 28

21 Figur 5-9 Atløy/Værlandet et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone Figur 5-10 Frøya og Froan er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 28

22 Figur 5-11Smøla er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone Figur 5-12:Sandøy er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 28

23 Figur 5-13 Runde er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone Figur 5-14: Sverslingsosen er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 28

24 Figur 5-15 Ytre Sula er et prioritert område ved beredskapsetablering i kyst og strandsone 6 Administrative grenser/ berørte IUA Figur 6-1 Beredskapsregionene sør for Lofoten [7] Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 28

25 7 Resultater - beredskapsbehov og responstider 7.1 Barriere 1 og Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp Parameter - Oseberg Sør olje Sommer 15 C, 5 m/s vind Utslippsvolum (Sm3) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 0 2 Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm3/d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) Vinter Viskositet av emulsjon inn til barriere 1(cP) 902* C, 10 m/s vind Behov for NOFO-systemer 1 1 * Viskositeten av emulsjonen er svært lav. Her forventes det et betydelig lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse Medium utslipp 2000 m 3 punktutslipp Parameter - Oseberg Sør Olje Sommer 15 C, 5 m/s vind Vinter Utslippsvolum (Sm3) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 0 2 Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm3/d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) 902* C, 10 m/s vind Behov for NOFO-systemer 2** 2** * Viskositeten av emulsjonen er svært lav. Her forventes det et betydelig lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse. ** Det legges inn 2 NOFO-systemer for å øke robusthet og fleksibilitet i beredskapsløsningen Dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning 4750 m 3 /døgn Parameter - Oseberg Sør Sommer 15 C, 5 m/s vind Vinter 5 C, 10 m/s vind Utstrømningsrate (Sm3/d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 0 4 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 28

26 Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm3/d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3/d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) 902* 4380 Behov for NOFO-systemer i barriere Systemeffektivitet, barriere 1 (%) 71,9 37,3 Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) Oljemengde til barriere 2 (Sm3/d) Fordampning (%) Nedblanding (%) 1 12 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3/d) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm3/d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cp) Behov for NOFO-systemer i barriere * Viskositeten av emulsjonen er svært lav. Her forventes det et betydelig lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse. Oseberg Sør har behov for 6 NOFO-systemer for å kunne håndtere dimensjonerende scenario. Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid: Tabell 7-1 Eksempel på disponering av oljevernressursene ved en dimensjonerende hendelse ved Oseberg Sør Oljevernressurs Avstand (nm) Responstid OR-fartøy/slepefartøy Esvagt Stavanger I området I området 3 timer Havila Troll 33 nm 4 timer OR-fartøy 6 timer slepefartøy Stril Herkules 55 nm 6 timer OR-fartøy 8 timer slepefartøy Ocean Alden 65 nm 10 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy Stril Power 172 nm 12 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy Base Stavanger 122 nm 20 timer OR-fartøy 24 timer slepefartøy Responstid inkl. utsetting av lenser 6 timer 8 timer 24 timer 24 timer 24 timer Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres, men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid for at analysen skal være gjeldende. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 28

27 7.2 Barriere 3 og 4 95-persentil av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er estimert til 7714 tonn. Tabell 7-2 gir en oversikt over beregning av systembehov i barriere 3 og 4. Tabell 7-2 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 37,3 71,9 Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) Antall døgn hvor stranding forekommer (d) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) Antatt behov for kystsystemer i barriere Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm3/d) Antatt behov for fjordsystemer i barriere Antall prioriterte områder (med drivtid mindre enn 20 døgn) Totalt behov i barriere 3 (inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) Totalt behov i barriere 4 (inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) Det settes krav til kapasitet tilsvarende 7 Kystsystemer (type A eller B) og 7 Fjordsystemer (type A eller B) i barriere 3 og 4 for Oseberg Sør. Responstiden er satt til 8,8 døgn, som er korteste drivtid til land (95 persentil av modellresultater). Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. For hvert prioritert område er det behov for strategiplaner og detaljerte kart. Strategiplanene skal inneholde en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene 7.3 Barriere 5 strandsanering Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet for at grovrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Tabell 7-4 gir en oppsummering av behov i barriere 5. Tabell 7-3 Beregnet behov for antall strandrenselag (á 10 personer) ved dimensjonerende hendelse Sommer Vinter Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 28

28 Strandet Ant. Strandet Ant Drivtid Prioritert område emulsjon strandrense masse Drivtid (Døgn) Strandrenselag (døgn) (tonn) lag (tonn) Ytre Sula , ,7 1 Atløy Værlandet , ,5 1 Sverslingsosen Skorpa , ,3 Runde , Smøla ,2 2 Frøya og Froan Totalt Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 6 NOFO-systemer Første system innen 3 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer. Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 7 Kystsystemer (type A eller B) og 7 Fjordsystemer (type A eller B) innen 8,8 døgn. Barriere 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid Miljøundersøkelser Totalt behov for kapasitet tilsvarende 7 strandrenselag vinterstid og 5 strandrenselag sommerstid innenfor de prioriterte områdene. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen de respektive drivtidene til områdene. Første respons innen 11 døgn, fullt utbygd barriere innen 18 døgn - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 9 Referanser [1] DNV (2014) Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Sør feltet i Nordsjøen [2] Statoil (2012) Statoils ytelseskrav, beredskap mot akutt oljeforurensning [3] Statoil (2012) Forutsetninger for analyse og planlegging av beredskap mot akutt oljeforurensning [4] Statoil (2012) Analysemetode og beregningsmetodikk, beredskap mot akutt oljeforurensning [5] OLF (2007) Veileder for miljørettet beredskapsanalyse [6] NOFOs nettsider - [7] Kystverkets nettsider kystverket.no [8] SINTEF (2013) Oseberg Sør crude oil- properties and behaviour at sea- rapport nr: A24709 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 28