Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone

Transkript

1 Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, åpent hav til kystsone Gradering: Åpen Status: Final : Side 1 av 31

2 Tittel: Beredskapsanalyse: Oseberg Øst Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Fritt i Statoilkonsernet Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Omhandler (fagområde/emneord): Beredskap mot akutt forurensning, analyse, krav Merknader: : Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SSC EIA Endre Aas Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SSC EIA ET Vilde Krey Valle Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SSC EIA Arne Myhrvold Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: TPD TEX SSC EIA Marianne B. Tangvald Gradering: Åpen Status: Final : Side 2 av 31

3 Innhold 1 Innledning Definisjoner Ytelseskrav Metodikk Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og åpent hav Dimensjonering av barriere 3 og 4 Kyst og strandsone Dimensjonering av barriere 5 strandrensning Analysegrunnlag Utslippsscenarier Oljens egenskaper barriere 1 og Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Operasjonslys Bølgeforhold åpent hav Bølgeforhold kystnært Oljevernressurser utstyrsplassering og forutsetninger Resultater fra oljedriftsberegninger influensområder og stranding av emulsjon Administrative grenser for aktuelle IUA Resultater beredskapsbehov og responstider Barriere 1 og 2 nær kilden og åpent hav Barriere 3 og 4 kyst- og strandsone Barriere 5 Strandrensing Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Referanser Gradering: Åpen Status: Final : Side 3 av 31

4 1 Innledning Denne beredskapsanalysen gjelder for Oseberg Øst. Oseberg Øst er et oljefelt som ligger ca. 25 km nordøst fra Oseberg Feltsenter i den nordlige delen av Nordsjøen. Korteste avstand til land er 110 km (Øygarden), og havdypet i området er 160 m. Oseberg Øst feltet ble påvist i 1981 og består av blokk 30/6 med produksjonsstart i Feltet produserer olje med hjelp av trykkvedlikehold fra vanninjeksjon og alternerte vann- og gassinjeksjon. Oljen transporteres i rørledninger til Oseberg Feltsenter der den gjennom OTS (Oseberg Transport System) blir transportert til Stureterminalen. Gassen fra Oseberg Øst blir fremst benyttet til injeksjon, gassløft og brensel. Beredskapsanalysen for Oseberg Øst er feltspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Det henvises til miljørisikoanalyse for Framfeltet [1] fra Gradering: Åpen Status: Final : Side 4 av 31

5 Figur 1-1 Lokasjon for Oseberg Øst i Nordsjøen. 2 Definisjoner Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisiko- og beredskapsanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. ALARP: As low as reasonably practicable : prinsipp som benyttes ved vurdering av risikoreduserende tiltak. Sannsynligheten for miljøskade er i et ALARP-område når sannsynligheten er mer enn halvparten av akseptkriteriet. Barriere: Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område. En barriere kan ha flere delbarrierer, som igjen kan inkludere ett eller flere beredskapssystem. Barriere-effektivitet: Prosentandel av overflateolje som samles opp av en barriere. Ved sidestilte system (bredt flak) vil barriere-effektiviteten maksimalt være lik systemeffektiviteten. Ved system etter hverandre (konsentrerte flak) vil barriere-effektiviteten kunne overstige systemeffektiviteten. Gradering: Åpen Status: Final : Side 5 av 31

6 Barrierekapasitet: Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasitet forutsette at tilgangen til oljen er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon Gangtid: Tiden det tar å frakte personell og utstyr med fartøy fra hentested (base) til stedet der aksjonen skal gjennomføres. IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. IUA: Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOFO-system: Bemannet offshore oljevernfartøy med offshorelense og skimmer, samt slepebåt til lense. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. OR-fartøy: Oil Recovery-fartøy som inngår i NOFO sin fartøyspool. OSRL: Oil Spill Response Limited Gradering: Åpen Status: Final : Side 6 av 31

7 Responstid: Sammenlagt mobiliseringstid, klargjøringstid og gangtid. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet mengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst emulsjonsmengde til kysten. Systemeffektivitet: Prosentandel av sveipet overflateolje som samles opp av ett system. Gjelder for ett NOFOsystem. Systemkapasitet: Forventet oppsamlingsrate i m3/d for ett system; medregnet lossetid, ineffektiv tid, fritt vann, osv. VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: o Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller o Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller o Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som o Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. 3 Ytelseskrav Målet for oljevernberedskap er å redusere miljørisiko. For aktiviteten skal det etableres en beredskap mot akutt forurensning som tilfredsstiller de ytelseskrav som er definert av Statoil. Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [2]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe et oljeutslipp på minst 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimal strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentil av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av Gradering: Åpen Status: Final : Side 7 av 31

8 korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensning av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensning foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [3,4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i Norsk Olje og Gass veiledning (tidligere OLF) [5] og NOFO [6]. Som grunnlag for analyse av kapasitet kan følgende systemer inngå i analysen og benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktssystem System Kyst A IKV System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) 4.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og åpent hav Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på utblåsningsrate for produksjon, bore- og brønnaktivitet samt produserende oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding og vannopptak) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. Disse dataene hentes fra NOFO sine nettsider. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer med mekanisk oppsamling til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil av korteste drivtid til land). Gradering: Åpen Status: Final : Side 8 av 31

9 4.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 Kyst og strandsone For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger: 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for feltet. Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og Dimensjonering av barriere 5 strandrensning For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon, med kortere drivtid enn 20 døgn til prioriterte områder. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område. Basert på tidligere erfaringer antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor per dagsverk på 0,5. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Gradering: Åpen Status: Final : Side 9 av 31

10 5 Analysegrunnlag 5.1 Utslippsscenarier Tabell 5-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for Oseberg Øst: Tabell 5-1 Utslippsscenarier ved Oseberg Øst Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning m 3 /døgn Langvarig utblåsning fra reservoar *Dimensjonerende utblåsningsrate Middels utslipp 2000 m 3 punktutslipp Mindre utslipp 100 m 3 punktutslipp Eksempel; lekkasje fra brønn, rør eller riser Eksempel; lekkasje fra rør eller riser Representativt for et middels stort utslipp Representativt for et mindre utslipp *den dimensjonerende raten er konservativt valgt på grunnlag av vektet borerate (høyaktivitetsår), da denne raten var høyere enn P90 raten i ratefordelingen for produksjonsfasen. 5.2 Oljens egenskaper barriere 1 og 2 Til bruk for beregning av beredskapsbehov og som underlag for oljedriftssimuleringene er Oseberg Øst oljen benyttet. Oseberg oljens relevante forvitringsegenskaper er sammenfattet i tabell 5-2. Tabell 5-2 Forvitringsegenskaper til Oseberg Øst olje Parameter Vinter, Temperatur 5 ºC, 10 m/s vind Sommer, Temperatur 15 ºC, 5 m/s vind Vanninnhold (%) 2 timer timer Fordampning (%) 2 timer timer Nedblanding (%) 2 timer timer 12 1 Viskositet av emulsjon (cp) 2 timer timer Gradering: Åpen Status: Final : Side 10 av 31

11 Oseberg Øst råoljen er en parafinsk råolje med tetthet på 842 kg/m3. Den har et middels asfalteninnhold og middels voksinnhold som resulterer i en relativt høy fordampning. Oseberg Øst råoljen har et relativt høyt stivnepunkt (+ 9 C) og oljen kan derfor stivne på overflaten [8]. 5.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin kalkulator for beregning av beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer under cp). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Funksjonene som er områdespesifikke er omtalt i det følgende. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4] Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 5-1. For Osberg Øst (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 5-3. Gradering: Åpen Status: Final : Side 11 av 31

12 Figur 5-1 Regioner brukt for beregning av operasjonslys Tabell 5-3 Andel operasjonslys i region 2 Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 38 % 66 % 80 % 50 % 58 % Bølgeforhold åpent hav Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 5-2. Stasjon 7 er antatt å best representere bølgeforholdene ved Osberg Øst. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 5-4. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-5. Gradering: Åpen Status: Final : Side 12 av 31

13 Figur 5-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 5-4 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved Osberg Øst (antatt stasjon 7 for NOFO system og Kystvaktsystem) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 47 % 65 % 77 % 58 % 62 % Kystvakt-system 34 % 53 % 69 % 46 % 50 % Tabell 5-5 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved Oseberg Øst (antatt stasjon 7 for NOFO system og Kystvaktsystem) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 72 % 90 % 99 % 84 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 72 % 90 % 99 % 84 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 50 % 76 % 95 % 67 % Bølgeforhold kystnært Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 5-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative med tanke på å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 5-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 5-7. Gradering: Åpen Status: Final : Side 13 av 31

14 Figur 5-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Valgt som representativ for Norskekysten Tabell 5-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst År Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % 51 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % 68 % Tabell 5-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem). Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 100 % 94 % Oljevernressurser utstyrsplassering og forutsetninger Figur 5-4 viser plasseringen av NOFO-utstyr per september Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til Oseberg Øst er brukt som grunnlag for beredskapsanalysen, se Tabell 5-8 og Tabell 5-9. Tabell 5-10 lister generelle forutsetninger for beredskapsressurser i barriere 1 og 2. Gradering: Åpen Status: Final : Side 14 av 31

15 Figur 5-4 NOFOs utstyrsoversikt per september Tabell 5-8 Avstander fra Oseberg Øst til oljevernressurser benyttet i analysen Oljevernressurser Lokasjon Avstand fra Oseberg Øst (nm) Esvagt Stavanger Oseberg 8 Havila Troll Troll 21 Stril Herkules Tampen 41 Ocean Alden Gjøa 46 Stril Power Balder 86 Esvagt Bergen Sleipner 143 Mongstad NOFO base Mongstad 65 Kristiansund NOFO base Kristiansund 213 Gradering: Åpen Status: Final : Side 15 av 31

16 Tabell 5-9 Avstander fra Oseberg Øst til redningsskøyter benyttet i analysen Lokasjon Avstand fra Oseberg Øst (nm) Kleppestø 91 Måløy 100 Haugesund 105 Egersund 175 Kristiansund 207 Rørvik 344 Tabell 5-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsressurser i barriere 1 og 2 Gangfart, OR-fartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy 14 knop 10 timer 30 timer 48 timer Tampen: 1 time Troll/Oseberg: 1 time - første system, 1 time - andre system Balder: 6 timer Haltenbanken: 1 time Gjøa: 4 timer Sleipner/Volve: 3 timer Ula/Gyda: 6 timer Ekofisk/Sør-feltene: 6 timer Esvagt Aurora: 4 timer Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knop hastighet, 2 timer frigivelsestid. Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik Ballstad Sørvær Båtsfjord Vadsø Gradering: Åpen Status: Final : Side 16 av 31

17 Tid til å sette lensene ut på sjøen 1 time 5.4 Resultater fra oljedriftsberegninger influensområder og stranding av emulsjon Influensområdet til Oseberg Øst er vist i Figur 5-5 til Figur 5-8. Figurene er hentet fra miljørisikoanalysen for Oseberg Øst [1]. For en sjøbunnsutblåsning er det ingen treffsannsynlighet i intervallet tonn olje (Figur 5-8), men treff i en sjørute for >1000 tonn olje. Dette er på grunn av at mengden olje som har truffet denne ruten ligger rett innenfor denne kategorien og er forårsaket av partiklene som treffer ruten med ulike oljemengder i oljedriftsmodelleringene [1]. Gradering: Åpen Status: Final : Side 17 av 31

18 Figur 5-5 Sannsynligheten for treff av > 1 tonn olje i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Oseberg Øst, presentert sesongvis. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Åpen Status: Final : Side 18 av 31

19 Figur 5-6 Sannsynligheten for treff av > 1 tonn olje i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Oseberg Øst, presentert sesongvis. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Gradering: Åpen Status: Final : Side 19 av 31

20 Figur 5-7 Sannsynligheten for treff av oljemengder; tonn, tonn, tonn eller > 1000 onn i km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra Oseberg Øst og basert på helårsstatistikk. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (stokastisk simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning. Gradering: Åpen Status: Final : Side 20 av 31

21 Figur 5-8 Sannsynligheten for treff av oljemengder; tonn, tonn, tonn eller > 1000 tonn i km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra Oseberg Øst og basert på helårsstatistikk. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter (stokastisk simulering). Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning. Gradering: Åpen Status: Final : Side 21 av 31

22 Oljedriftsimuleringene som er utført for Oseberg Øst [1] viser at 95-persentilen av korteste drivtid til land er 6,5 døgn i vintersesongen og 8,6 døgn i sommersesongen. 95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde er 1129 tonn og 2376 tonn for hhv vinter- og sommersesongen, se Tabell Tabell 5-11 Maksimale strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for Oseberg Øst gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95 persentil) i et høyaktivitetsår. Sommer er definert som tidsrommet april til september, mens vinterperioden strekker seg fra oktober til mars. Persentil Maksimal strandet emulsjonsmengde (tonn) Korteste drivtid til land (døgn) Sommer Vinter Sommer Vinter ,6 6,5 Statoil har identifisert og definert en rekke prioriterte områder langs kysten [4]. Disse områdene er et utvalg av NOFOs eksempelområder (Figur 5-9). Det er identifisert 7 prioriterte områder, se Tabell 5-12 for strandingsstatistikk. Disse områdene er Altøy - Værlandet, Frøya og Froan, Runde, Sandøy, Smøla. Sverslingsosen-Skorpa, Vigra Godøya og Ytre Sula. Merk: Frøya og Froan har lengre drivtid enn 20 døgn i sommersesongen, og Vigra Godøya har sannsynlighet <5 % for stranding i vintersesongen. Figur 5-9 NOFOs eksempelområder fra Rogaland til Sør-Trøndelag Gradering: Åpen Status: Final : Side 22 av 31

23 Tabell 5-12 Prioriterte området som kan bli truffet av oljeemulsjon gitt et utslipp fra Oseberg Øst (høyaktivitetsår) fordelt på sommer- og vintersesongen (95 persentil). Sommer er definert som tidsrommet april til september, mens vinterperioden strekker seg fra oktober til mars. Prioritert området Maksimal strandet emulsjonsmengde (tonn) Korteste drivtid til land (døgn) Sommer Vinter Sommer Vinter Atløy Værlandet ,2 9,3 Frøya og Froan ,5 14,9 Runde ,1 10,3 Sandøy ,8 12,8 Smøla ,5 14,1 Sverslingsosen Skorpa ,5 7,8 Vigra Godøya 33-16,3 - Ytre Sula ,8 14,1 For alle prioriterte områder er det utarbeidet strategiplaner og kartmateriale. Strategiplanene inneholder en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet foreligger som storformat PDF-dokument (A1-format), tilgjengelig for utskrift ved behov De detaljerte strategiplanene beskriver tiltak tilpasset ressurstypen(e) som skal beskyttes, med tiltak som følger: - Fokus på oppstrøms bekjempelse med tyngre systemer, samt kjemisk dispergering - Oppsamling innen området med systemer tilpasset operasjonsdyp - Bekjempelse nedstrøms («lesiden») med egnede systemer - Strandnær oppsamling, fokusert på identifiserte vrakviker/rekvedfjører - Fremskutt depot for strandnær oppsamling og strandrensing på forhåndsdefinerte steder Følgende kart foreligger for alle prioriterte områder: - Basiskart - Verneområder - Operasjonsdyp og tørrfallsområder - Strandtyper - Adkomst og infrastruktur 6 Administrative grenser for aktuelle IUA En oversikt over IUAer er vist i Figur 6-1. Gradering: Åpen Status: Final : Side 23 av 31

24 Figur 6-1 Beredskapsregionene sør for Lofoten 7 Resultater beredskapsbehov og responstider 7.1 Barriere 1 og 2 nær kilden og åpent hav For Oseberg Øst er systembehovet beregnet for mindre punktutslipp (Tabell 7-1), medium punktutslipp (Tabell 7-2) og dimensjonerende hendelse (Tabell 7-3). Dimensjonerende hendelse er en langvarig utblåsning med maksimal varighet kalkulert til 56 døgn og vektet utblåsningsrate Sm 3 /d [9]. Tabell 7-1 Beregnet systembehov for et mindre utslipp - punktutslipp på 100 Sm 3 Parameter - Oseberg Øst olje Vinter 5 C, 10 m/s vind Utslippsvolum (Sm 3 ) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1(cP) * Sommer 15 C, 5 m/s vind Behov for NOFO-systemer 1 1 * Viskositeten av emulsjonen er lav. Her forventes det noe lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse. Gradering: Åpen Status: Final : Side 24 av 31

25 Tabell 7-2 Beregnet systembehov for et medium utslipp - punktutslipp på 2000 Sm 3 Parameter - Oseberg Øst olje Vinter 5 C, 10 m/s vind Utslippsvolum (Sm 3 ) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Sommer 15 C, 5 m/s vind Behov for NOFO-systemer 2** 2** * Viskositeten av emulsjonen er lav. Her forventes det noe lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse. **Det legges inn 2 NOFO-systemer for å øke robusthet og fleksibilitet i beredskapsløsningen Gradering: Åpen Status: Final : Side 25 av 31

26 Tabell 7-3 Beregnet systembehov for barriere 1 og 2 ved en dimensjonerende hendelse langvarig utblåsning Sm 3 /d Parameter - Oseberg Øst olje Vinter 5 C, 10 m/s vind Sommer Utstrømningsrate (Sm 3 /d) Fordampning etter 2 timer på sjø (%) Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 2 0 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cp) * Behov for NOFO-systemer i barriere Systemeffektivitet, barriere 1 (%) Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm 3 /d) Oljemengde til barriere 2 (Sm 3 /d) Fordampning etter 12 timer på sjø (%) Nedblanding etter 12 timer på sjø (%) 12 1 Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm 3 /d) Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) Emulsjonsmengde for opptak i barriere 2 (Sm 3 /d) Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cp) Behov for NOFO-systemer i barriere C, 5 m/s vind * Viskositeten av emulsjonen er lav. Her forventes det noe lensetap før emulsjonen har nådd tilstrekkelig tykkelse. Oseberg Øst har et beregnet behov for 8 NOFO-systemer for å kunne håndtere dimensjonerende scenario. Eksempel på mulig ressursdisponering som gir best oppnåelig responstid er vist i Tabell 7-4. Gradering: Åpen Status: Final : Side 26 av 31

27 Tabell 7-4 Eksempel på disponering av oljevernressurser ved en dimensjonerende utslippshendelse ved Oseberg Øst Oljevernressurs Avstand (nm) Responstid OR-fartøy/slepefartøy Esvagt Stavanger I området I området, innen 5 timer 3 timer Havila Troll 21 4 timer OR fartøy, 8 timer slepefartøy (Måløy) Stril Herkules 41 5 timer OR fartøy, 8 timer slepefartøy (Haugesund) Ocean Alden 46 8 timer OR fartøy, 12 timer Slepefartøy (Egersund) Stril Power timer OR fartøy, 13 timer slepefartøy (Kristiansund) Esvagt Bergen timer OR fartøy, 20 timer slepefartøy (Rørvik) Mongstad timer OR fartøy, 24 timer slepefartøy Stavanger timer OR fartøy, 24 timer slepefartøy Responstid inkl. utsetting av lenser 8 timer 8 timer 12 timer 13 timer 20 timer 24 timer 24 timer Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres, men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid for at analysen skal være gjeldende. Responstiden er satt til 3 timer for første system og fullt utbygd barriere innen 24 timer. Gradering: Åpen Status: Final : Side 27 av 31

28 7.2 Barriere 3 og 4 kyst- og strandsone Barriere 3, 4 og 5 er dimensjonert med utgangspunkt i resultatene fra oljedriftssimuleringene som er gjennomført, se kap persentilen av total strandet mengde er 2376 tonn for sommersesongen og 1129 tonn for vintersesongen. 95 persentilen av korteste drivtid til land er beregnet til 8,5 døgn for sommer og 6,5 døgn for vinter. Beregnet ressursbehov er gitt i Tabell 7-5. Tabell 7-5 Beregnet systembehov i barriere 3 og 4 for Oseberg Øst Parameter Vinter 5 C - 10 m/s Sommer 15 C - 5 m/s 95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 3 (tonn/d) Antatt behov for kystsystemer i barriere Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 4 (Sm 3 /d) Antatt behov for fjordsystemer i barriere Antall prioriterte områder (med drivtid mindre enn 20 døgn) 7 7 Totalt behov i barriere 3 (inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) Totalt behov i barriere 4 (inkludert grunnberedskap for prioriterte områder) Det settes krav til 7 Kystsystem (type A eller B) og 7 Fjordsystem (type A eller B) i barriere 3 og 4 for Oseberg Øst. Responstiden er satt til 6 døgn, som er korteste drivtid til land. Ytterligere ressurser og utstyr vil mobiliseres etter behov og iht. eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene. Gradering: Åpen Status: Final : Side 28 av 31

29 7.3 Barriere 5 Strandrensing Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Statoil har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet for at grovrensing skal være gjennomført innen 100 døgn. Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert strandrenselag består av 10 personer. Tabell 7-6 gir en oppsummering av behov i barriere 5. Ressursbehov for barriere 5 er dimensjonert for hvert av de prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn om vinteren (dimensjonerende sesong). Tabell 7-6 gir en oppsummering av behov i barriere 5. Responstiden for aksjon i barriere 5 er satt til korteste drivtid inn til prioritert område, som er 7 døgn. Tabell 7-6 Beregnet behov for antall strandrenselag ved dimensjonerende hendelse Prioritert området Maksimal strandet emulsjonsmengde (tonn) Korteste drivtid til land (døgn) Antall strandrenselag Sommer Vinter Sommer Vinter Sommer Vinter Altøy Værlandet ,2 9,3 1 1 Frøya og Froan ,5 14,9-1 Rudne ,1 10,3 1 1 Sandøy ,8 12,8 1 1 Smøla ,5 14,1 1 1 Sverslingsosen ,5 7,8 1 1 Skorpa Vigra Godøya 33-16,3-1 - Ytre Sula ,8 14,1 1 1 Gradering: Åpen Status: Final : Side 29 av 31

30 8 Oppsummering av Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning Statoils krav til beredskaps mot akutt forurensning for Oseberg Øst er oppsummert i Tabell 8-1. For Oseberg Øst er det beregnet et behov for 8 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario vinterstid. Responstiden er satt til 3 timer for første system og 24 timer for fullt utbygd barriere. For barriere 3 og 4 settes det krav til kapasitet tilsvarende 7 Kystsystem (type A eller B) og 7 Fjordsystem (type A eller B). Responstiden er satt til 6 døgn, som er korteste drivtid til land (95-persentil av modellresultater). For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 7 strandrenselag med responstid på 7 døgn, som er korteste drivtid til et eksempelområde. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Tabell 8-1 Oppsummering av krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for Oseberg Øst Barriere 1 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 8 NOFO-systemer Første system innen 3 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer. Barriere 3 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 7 NOFO systemer (tilsvarende 7 Kystsystemer (type A eller B) og 7 Fjordsystemer (type A eller B)) innen 6 døgn. Barriere 5 Strandsanering Antall strandrenselag og responstid Miljøundersøkelser Totalt behov for kapasitet tilsvarende 7 strandrenselag. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen de respektive drivtidene til områdene. Første respons innen 7 døgn - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer 9 Referanser [1] DNV (2014) Miljørisikoanalyse (MRA) for Oseberg Øst i Nordsjøen. Rapportnr: [2] Statoil (2012) Statoils ytelseskrav, beredskap mot akutt oljeforurensning [3] Statoil (2012) Forutsetninger for analyse og planlegging av beredskap mot akutt oljeforurensning [4] Statoil (2012) Analysemetode og beregningsmetodikk, beredskap mot akutt oljeforurensning [5] OLF (2007) Veileder for miljørettet beredskapsanalyse [6] NOFOs nettsider - [7] Kystverkets nettsider kystverket.no [8] SINTEF (2013) Oseberg Øst Crude oil porperties and behavior at sea. Rapport nr: SINTEF A24708 [9] Statoil (2014) Blowout Scenario Analysis (technical note) Input to the environmental risk analysis for Oseberg Øst. Gradering: Åpen Status: Final : Side 30 av 31

31 Gradering: Åpen Status: Final : Side 31 av 31