Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse

Transkript

1 endringer i responstider & ytelse Ula- og Valhallfeltet Aker BP

2 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO MVA Framsenteret, 9296 Tromsø Norge Akvaplan-niva er et forskningsbasert selskap som leverer kunnskap og råd om miljø og havbruk. Selskapet kombinerer forskning, beslutningsstøtte og teknisk innovasjon til praktiske og kostnadseffektive løsninger for bedrifter, myndigheter og andre kunder verden over. Vår portefølje inkluderer miljøovervåkingsundersøkelser, konsekvensutredninger og risikovurderinger, beslutningsstøtte for petroleumsvirksomhet, arktisk miljøforskning, akvakulturdesign og -ledelse, samt forskning og utvikling på nye oppdrettsarter, og en rekke akkrediterte tekniske og analytiske tjenester relatert til ytre miljø. Akvaplan-niva AS Sensitive Environments Decision Support Group Idrettsveien 6, 1400 Ski Norge Tlf: / Sensitive Environments Decision Support Group (SensE) er en gruppe innenfor Akvaplan-niva AS. SensE leverer en rekke tjenester relatert til miljørisiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner i sensitive marine områder. SensE fokuserer på kvalitet og kompetanse i gjennomføringen av analyser og arbeider, og samarbeider tett med oppdragsgiver i denne prosessen, for å sikre god involvering og utarbeidelse av analyser med høy kvalitet. Verktøyet er en presentasjonsportal for visning av fullstendige resultater fra miljørisikoanalyser gjennomført av Akvaplan-niva AS ved SensE. Denne tjenesten er åpen for alle i høringsperioden for analysen, og tilgjengelig kontinuerlig for oppdragsgiver

3 Rapporttittel: endringer i responstider & ytelse Forfatter(e): Tom Sørnes Geir Morten Skeie Akvaplan-niva, rapport nr.: Dato: Antall sider: 33 Distribusjon: Kunde Kunde: Aker BP Prosjektleder: Kundes referanse: Per Sævik Kvalitetskontroll: Tom Sørnes Geir Morten Skeie 2017 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying and use of results by Client is permitted according to Contract between the Client and Akvaplan-niva AS. For others than Client, copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS and the Client and may only be used in the context for which permission was given. This report was prepared using a landscape format for easier screen reading and reduced printing. Please consider the environment before you print.

4 Innhold 1 Innledning Tillatelse til virksomhet Alternative beredskapsløsninger Tilnærmelse Avgrensning Forutsetninger Klimatiske forhold Vanntemperatur Lysforhold Vindforhold Bølgeforhold Oljens egenskaper Ulafeltet Valhallfeltet NOFO-ressurser Stående beredskap Landbaserte baser Ganghastighet for fartøy Beredskapsfartøy ved Ula- & Valhallfeltet og deres egenskaper Stril Mariner Stril Neptun Analyse av ulike beredskapsalternativer Valhallfeltet: Alternativ 1 Grunnlaget for dagens tillatelse Ytelse Valhallfeltet: Alternativ 2 Områdeløsning Ytelse Valhallfeltet: Alternativ 3 Områdeløsning Ytelse Valhallfeltet: Alternativ 4 Områdeløsning Ytelse Ulafeltet (inkludert Tambar): Alternativ 1 Grunnlaget for dagens tillatelse Ytelse Ulafeltet (inkludert Tambar): Alternativ 2 Områdeløsning Ytelse Ulafeltet (inkludert Tambar): Alternativ 3 Områdeløsning Ytelse Ulafeltet (inkludert Tambar): Alternativ 4 Områdeløsning Ytelse Oppsummering og konklusjon Referanser

5 1 Innledning Dagens krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for Ula- og Valhallfeltet, inkludert hhv. Tambar og Hod, Valhall Flanke Sør og Valhall Flanke Nord, gir ikke en optimal utnyttelse av Aker BPs egne fartøysressurser innenfor responstidsrammene. Aker BP ønsker å øke fleksibiliteten i beredskapsløsningen, ved at Stril Mariner, som i dag er stasjonert mellom Ula og Tambar, får utvidet sitt operasjonsområde til også å omfatte Valhall og Hod. En slik løsning vil kunne medføre likelydende responstider for feltene, samtidig som det innfrir Aker BPs behov for en fleksibel og beredskapsmessig robust løsning, samt en mer optimal utnyttelse av fartøysressursene. I denne analysen vurderes responstider og ytelse for ulike løsninger, for å sikre Aker BP et tilstrekkelig grunnlag i sine vurderinger. Analysen skal underbygge en eventuell søknad om endring av eksisterende beredskapskrav for de omtalte feltene. De innretningene som omfattes av analysen er; - Ula (bemannet), tilknyttet den ubemannede brønnhodeplattformen Tambar - Valhall (bemannet), tilknyttet de ubemannede brønnhodeplattformene Hod, Valhall Flanke Sør og Valhall Flanke Nord 1.1 Tillatelse til virksomhet De eksisterende tillatelsene til virksomhet etter Forurensningsloven for Ula- og Valhallfeltene (tillatelsene T og T) spesifiserer følgende krav til virksomheten relevante for denne analysen: Ulafeltet - Første båtpåføringssystem med kapasitet 12 m 3 /t og påføringsbredde på 28 m skal være operativt innen 4 timer. Systemet skal være operativt så lenge utslippet er dispergerbart. - Ved mekanisk bekjempelse skal BP Norges feltberedskap være operativ innen 4 timer etter at utslippet er oppdaget. - Første opptakssystem med en kapasitet tilsvarende et NOFO-system skal være operativt innen 15 timer etter at utslippet er oppdaget. Fullt utbygget (barriere) skal være operativ snarest mulig og senest innen 36 timer. Barrieren skal også ha utstyr tilgjengelig slik at operatøren kan håndtere mindre utslipp av olje. - Opptakssystemene skal ha fleksibilitet ift ulike bruksområder og kunne operere både på havet og i kystnære områder. Valhallfeltet -Et båtpåføringssystem med kapasitet på 12 m 3 /t og påføringsbredde på 28 m skal være operativt innen 6 timer etter at utslippet er oppdaget. Systemet skal være operativt så lenge utslippet er dispergerbart. -Innen 6 timer etter at forurensningen er oppdaget skal første opptakssystem med nominell kapasitet på 2400 Sm 3 pr. døgn være operativt. Fullt utbygget barriere skal være operativ snarest mulig og senest innen 24 timer. -Operatøren skal også ha utstyr tilgjengelig for å kunne håndtere mindre utslipp av olje og kondensat. 1.2 Alternative beredskapsløsninger I foreliggende analyse vil følgende alternative beredskapsløsninger analyseres; 5

6 Alternativ 1 Oljevernberedskapen på Ula- og Valhallfeltene slik den beskrives i søknadene som ligger til grunn for feltenes eksisterende tillatelser. Alternativ 2 Ny områdeløsning, som skal dekke Ula- og Valhallfeltet (med tilknyttede felt/ innretninger). Løsningen etableres med allerede operative områderessurser. Alle slepefartøy hentes fra land (Stril Mariner bruker egen Daughter Craft i initiell fase, som avløses av slepefartøy fra land). Alternativ 3 Som alternativ 2, men hvor det hentes et komplett system fra Ekofisk (OR-fartøy og slepefartøy). Alternativ 4 Systemene som anvender kjemisk dispergering vil operere med en effektivitet som påvirkes av de samme faktorene som for mekanisk beredskap. I tillegg vil oljens egnethet for kjemisk dispergering påvirke effektiviteten. Bekjempelse vil skje inntil fartøyets tanker er tomme, og det må da være et avbrudd i operasjonen inntil nytt dispergeringsmiddel er lastet ombord. Disse forholdene er inkludert i formelverket for beregning av ytelse. Under gjennomføringen av arbeidet har det vært arbeidsmøter og beredskapsfaglige diskusjoner mellom Akvaplan-niva og Aker BP. 1.4 Avgrensning Analysen vil adressere ytelsen av alternative beredskapsløsninger fra utslippets start fram til henholdsvis 24 (Valhallfeltet) og 36 (Ulafeltet) timer, identisk med eksisterende responstidskrav for en fullt utbygget barriere i åpent hav i feltenes tillatelser. Ytelsen er også beregnet 5 døgn ut i hendelsen. Som alternativ 2, men hvor responstidsrammen for de to første systemene settes til 11 timer. 1.3 Tilnærmelse Ytelse gjennom en operasjonssyklus Foreliggende analyse tar utgangspunkt i den samme tilnærmelsen som tidligere er benyttet for vurderinger av feltberedskap og områdeberedskap (se f. eks. Skeie et al., 2000). Beregningene av ytelse er gjennomført iht. metoden Akvaplan-niva etablerte for Statoil i perioden (Statoil, 2013). Metoden er i tråd med prinsippene i den sist oppdaterte veilederen for miljørettede beredskapsanalyser fra Norsk Olje og Gass (2013). Videre er det lagt til grunn siste utgave av NOFOs planforutsetninger (2016), samt de sist oppdaterte forutsetningene for analyse av beredskap mot akutt oljeforurensning (2016). Mekaniske systemer vil foreta oppsamling med en effektivitet påvirket av vind, bølgehøyde og lys, inntil fartøyets tanker er fulle. Deretter blir det et avbrudd i operasjonen inntil tankene ombord er tømt og fartøyet kan gå tilbake i operasjon. 6

7 2 Forutsetninger 2.1 Klimatiske forhold Vanntemperatur Vanntemperatur er en viktig faktor for biologisk produksjon, samt for forløpet av spredning, nedbrytning og emulsjonsdannelse av olje i det marine miljø. Området har omlag 10 ºC forskjell i vanntemperatur over året, fra gjennomsnittlig 6 ºC i mars måned til 16 ºC i august måned. Gjennomsnittstemperatur for hver måned er vist for Ekofisk-feltet i Figur Lysforhold I oljevernsammenheng benyttes begrepet Operasjonslys, som inkluderer den del av døgnet hvor solen er over horisonten (Dagslys) eller mindre enn 6 grader under horisonten (Borgerlig tussmørke). Under slike forhold kan aktiviteter utendørs, inkludert oljevernaksjoner, foregå uten tilførsel av kunstig lys. Over året er lystilgangen varierende, fra ca. 9 timer operasjonslys i desember til ca. 20 timer i juni (Figur 2). Figur 1 Gjennomsnittlig sjøtemperatur ved Ekofisk (punkter på linje) for hver måned. Figur 2 Lysforhold i området gjennom året N. 7

8 2.1.3 Vindforhold Vindforholdene nær Ula- og Valhallfeltet varierer over året, både mht. vindstyrker og dominerende vindretning. En av de nærmeste offshore målestasjonene for vind er på Ekofisk (Figur 3), og der varierer gjennomsnittlig vindstyrke fra ca. 5 m/s i juli måned til 9 m/s i november måned Bølgeforhold Meteorologisk Institutt har gjennomført modellering av signifikant bølgehøyde for utvalgte punkter på norsk sokkel (Met.no, 2013). Det punktet som ligger nærmest Ula- og Valhallfeltet er punkt 79, 35 km nordvest for Valhallfeltet. Frekvensfordelingen av ulike bølgehøyder over året er vist i Figur 4. Figur 3 Gjennomsnittlig vindstyrke ved Ekofisk. Figur 4 Frekvensfordeling av signifikant bølgehøyde ved punkt 79. 8

9 2.2 Oljens egenskaper Ulafeltet Egenskapene til Ulafeltets råolje er beskrevet i forvitringsstudiene gjennomført av SINTEF (1999) og Unilab Analyse (2012). For foreliggende analyse er følgende forhold relevante: - Ula råolje har et meget raskt vannopptak og danner emulsjoner. Det høye vanninnholdet vil kunne redusere emulsjonens tilflyt til oljeopptakeren, men ikke i særlig grad begrense mekanisk opptak i barriere 1a og 1b, dvs. nær utslippskilden i åpent hav. - Ved å anvende cp som øvre grense for når emulsjonen kan regnes som dispergerbar kan man, med utgangspunkt i viskositetskurvene ved de ulike temperaturene, indikere følgende dispergeringsvindu for råoljen: o Vinter (5 C), vind = 5 m/s: < 2 døgn o Vinter (5 C), vind = 10 m/s: < 20 timer o Sommer (15 C), vind = 5 m/s: 5 døgn o Sommer (15 C), vind = 10 m/s: 2,5 døgn Valhallfeltet De sentrale egenskapene til Valhallfeltets råolje er beskrevet i forvitringsstudiene gjennomført av SINTEF (2002) og Unilab Analyse (2012). For den foreliggende analysen er følgende forhold relevante: - Oljen danner emulsjoner. Predikert viskositet i barriere 1a og 1b, dvs. i inntil 12 timer etter utslipp, er ikke begrensende for effektivt mekanisk opptak. - Ved å anvende cp som øvre grense for når emulsjonen kan regnes som dispergerbar kan man, med utgangspunkt i viskositetskurvene ved de ulike temperaturene, indikere følgende dispergeringsvindu for råoljen: o Vinter (5 C), vind = 5 m/s: < 3 døgn o Vinter (5 C), vind = 10 m/s: < 24 timer o Sommer (15 C), vind = 5 m/s: 4 døgn o Sommer (15 C), vind = 10 m/s: 3 døgn 9

10 2.3 NOFO-ressurser NOFO har på vegne av operatørene etablert et beredskapsnivå dimensjonert for felt i produksjon på norsk sokkel. Nivået er basert på feltvise analyser av beredskapsbehov. Beredskapsnivået utgjøres av en kombinasjon av systemer permanent utplassert på fartøy i stående beredskap i sentrale produksjonsområder, samt på NOFOs landbaserte baser langs norskekysten. For operasjoner i etablerte områder vil systemene plassert i stående beredskap normalt ha kortest responstid. NOFO er også i ferd med å bygge ut den kystnære beredskapen, blant annet ved inngåelse av avtaler med fiskefartøy, opplæring, samt utplassering av utstyr egnet for bruk i aksjoner i kystnære områder. Tabell 1 og Tabell 2 viser avstandene og responstidene for de havgående oljevernressursene som inngår i de skisserte alternativene for Ula- og Valhallfeltet. Responstiden for beredskapsfartøyet ved Ula/Tambar (Stril Mariner) er satt til 7 timer. Med 7 timers responstid vil Stril Mariner kunne operere «fritt» i farvannet mellom Ula- og Valhallfeltet (ref. områdeløsningen som skisseres i alternativene 2, 3 og 4) Stående beredskap Det er etablert områdevise og feltvise beredskapsløsninger i ni områder på den norske kontinentalsokkelen, med oljevernutstyr fra NOFO plassert permanent om bord på fartøyer. Disse er: Barentshavet Ula/Tambar (1 system) Goliat (2 systemer) I tillegg til ressursene nevnt over har Statoil et avløserfartøy (Stril Merkur) med tilsvarende utstyr og ytelse som stående beredskapsfartøy (inkl. dispergering), slik at det totale antallet fartøy i stående beredskap er 11. Dette er ressurser med betydelig raskere responstid enn fra de landbaserte basene, både grunnet kortere gangtid og at det ikke er behov for tid til lossing, lasting og klargjøring. Det er definert frigivelsestider som varierer fra 4 til 6 timer Landbaserte baser NOFO har landbaserte baser på følgende steder: Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest For systemer fra NOFOs landbaserte baser legges det i analysesammenheng til grunn 10 timer fra varsel om mobilisering til et fartøy ved basen er klar til å gå fra basen med system om bord. Dersom man trekker på flere systemer fra samme base vil neste kunne gå fra basen 30 timer etter varsel om mobilisering. Norskehavet Troll/Oseberg (1 system) Haltenbanken (1 system) Tampen (1 system) Gjøa (1 system) Nordsjøen Ekofisk (1 system) Utsira Sør (1 system) Utsira Nord (1 system) 10

11 Tabell 1 Gangtider og best oppnåelige responstider for de mest relevante oljevernressursene for Ulafeltet og Tambar. Gangtid og responstid er avrundet oppad til nærmeste hele time. Ressurs/plassering Avstand til Ula (n.m.) Avstand til Tambar (n.m.) Mobilisering og klargjøring, samt frigivelse og utsetting (timer) Gangtid til Ula v/ 14 knop (timer) (20 knop for slepere fra NSSR) Gangtid til Tambar v/ 14 knop (timer) (20 knop for slepere fra NSSR) Responstid til Ula inkl. Tambar (timer) OR-fartøy Ula/Tambar, stående beredskap Ekofisk, stående beredskap Utsira Sør, stående beredskap Utsira Nord, stående beredskap NOFO Base Stavanger Troll/Oseberg, stående beredskap Slepere NSSR Egersund NSSR Haugesund NSSR Kleppestø NSSR Måløy NSSR Kristiansund NOFO-pool

12 Tabell 2 Gangtider og best oppnåelige responstider for de mest relevante oljevernressursene for Valhallfeltet (omfatter også Hod, VFN og VFS). Gangtid og responstid er avrundet oppad til nærmeste hele time. Ressurs/plassering Avstand til Valhall (n.m.) Mobilisering og klargjøring, samt frigivelse og utsetting (timer) Gangtid v/ 14 knop (timer) (20 knop for slepere fra NSSR) Responstid (timer) OR-fartøy Ula/Tambar, stående beredskap Ekofisk, stående beredskap Utsira Sør, stående beredskap Utsira Nord, stående beredskap NOFO Base Stavanger Slepere NSSR Egersund NSSR Haugesund NSSR Kleppestø NSSR Måløy NSSR Kristiansund Tabellene over beskriver best oppnåelige responstider for fartøysressursene. 12

13 2.4 Ganghastighet for fartøy Ved beregning av responstider for NOFOs havgående systemer benyttes 14 knop som standard ganghastighet. For fartøy med dokumentert høyere hastighet kan også denne legges til grunn. 13

14 3 Beredskapsfartøy ved Ula- & Valhallfeltet og deres egenskaper Under følger en kortfattet beskrivelse av egenskapene til de beredskapsressursene som er spesifikke for Ula- og Valhallfeltet, med tilknyttede felt/innretninger, og som vurderes relevante for den foreliggende analysen. Øvrige beredskapsressurser, fra NOFO eller andre operatørfellesskap, beskrives under relevante avsnitt i andre deler av dokumentet. 3.1 Stril Mariner Beredskapsfartøyet Stril Mariner dekker eksisterende krav til feltberedskap, og en operativ dispergeringsberedskap innen 4 timer for Ula og Tambar, samt kravene til at første opptakssystem og dispergeringsberedskapen skal være operativ innen 6 timer for Valhallfeltet. Stril Mariner har standard NOFO-utstyr ombord, med mulighet for både mekanisk opptak og kjemisk dispergering av et eventuelt utilsiktet utslipp av olje. Fartøyet er forøvrig utrustet med OSD (Oil Spill Detection Radar) og SECurus IR-kamera. Stril Mariner er utrustet med Daughter Craft med slepekrok, verifisert kraftig nok til å fungere som slepefartøy i en initiell fase av en beredskapssituasjon, før den avløses av slepefartøy fra NOFOs fartøyspool. 3.2 Stril Neptun Beredskapsfartøyet Stril Neptun ivaretar feltberedskapen for Valhall feltsenter, Valhall Flanke Nord (VFN), Valhall Flanke Sør (VFS) og Hod. Fartøyet er utrustet med OSD og SECurus IR-kamera. 14

15 4 Analyse av ulike beredskapsalternativer 4.1 Valhallfeltet: Alternativ 1 Grunnlaget for dagens tillatelse Ytelse Den analyserte beredskapsløsningen er slik den beskrives i søknaden som ligger til grunn for kravene i den eksisterende tillatelsen. Den totale ytelsen for dette beredskapsalternativet er vist i Figur 5, som bekjempet mengde emulsjon time for time. I den samme figuren, øverst, gis det samtidig en systematisk oversikt over når de ulike systemene som inngår i dette alternativet starter bekjempelsen. Ressursene som inngår i dette alternativet vil ha bekjempet 822 tonn oljeemulsjon i løpet av de første 24 timene etter et utslipp (7054 tonn etter 5 døgn). 15

16 RESSURS System 1 System 2 System 3 System 4 TID (timer) Figur 5 Alternativ 1. Tidsakse for mobilisering og bekjempelse, samt bekjempet mengde emulsjon (akkumulert) over de første 24 timene etter et utslipp. 16

17 4.2 Valhallfeltet: Alternativ 2 Områdeløsning Ytelse Ny områdeløsning, som skal dekke Ula- og Valhallfeltene (med tilknyttede felt/ innretninger). Løsningen etableres med allerede operative områderessurser. Alle slepefartøy hentes fra land (Stril Mariner bruker egen Daughter Craft i initiell fase, som avløses av slepefartøy fra land). Den totale ytelsen for dette beredskapsalternativet er vist i Figur 6, som bekjempet mengde emulsjon time for time. Ressursene som inngår i dette alternativet vil ha bekjempet 736 tonn oljeemulsjon i løpet av de første 24 timene etter et utslipp (6968 tonn etter 5 døgn). 17

18 RESSURS Ula/Tambar Ekofisk Utsira Sør Utsira Nord TID (timer) Figur 6 Alternativ 2. Tidsakse for mobilisering og bekjempelse, samt bekjempet mengde emulsjon (akkumulert) over de første 24 timene etter et utslipp. 18

19 4.3 Valhallfeltet: Alternativ 3 Områdeløsning Ytelse Som alternativ 2, men hvor det hentes et komplett system fra Ekofisk (OR-fartøy og slepefartøy). Den totale ytelsen for dette beredskapsalternativet er vist i Figur 7, som bekjempet mengde emulsjon time for time. Ressursene som inngår i dette alternativet vil ha bekjempet 850 tonn oljeemulsjon i løpet av de første 24 timene etter et utslipp (7082 tonn etter 5 døgn). 19

20 RESSURS Ula/Tambar Ekofisk Utsira Sør Utsira Nord TID (timer) Figur 7 Alternativ 3. Tidsakse for mobilisering og bekjempelse, samt bekjempet mengde emulsjon (akkumulert) over de første 24 timene etter et utslipp. 20

21 4.4 Valhallfeltet: Alternativ 4 Områdeløsning Ytelse Som alternativ 2, men hvor responstidsrammen for de to første systemene settes til 11 timer. Den totale ytelsen for dette beredskapsalternativet er vist i Figur 8, som bekjempet mengde emulsjon time for time. Ressursene som inngår i dette alternativet vil ha bekjempet 690 tonn oljeemulsjon i løpet av de første 24 timene etter et utslipp (6922 tonn etter 5 døgn). 21

22 RESSURS Ula/Tambar Ekofisk Utsira Sør Utsira Nord NOFO-base, Stavanger TID (timer) Figur 8 Alternativ 4. Tidsakse for mobilisering og bekjempelse, samt bekjempet mengde emulsjon (akkumulert) over de første 24 timene etter et utslipp. 22

23 4.5 Ulafeltet (inkludert Tambar): Alternativ 1 Grunnlaget for dagens tillatelse Ytelse Den analyserte beredskapsløsningen er slik den beskrives i søknaden som ligger til grunn for kravene i den eksisterende tillatelsen. Den totale ytelsen for dette beredskapsalternativet er vist i Figur 9, som bekjempet mengde emulsjon time for time. I den samme figuren, øverst, gis det samtidig en systematisk oversikt over når de ulike systemene som inngår i dette alternativet starter bekjempelsen. Ressursene som inngår i dette alternativet vil ha bekjempet 2204 tonn oljeemulsjon i løpet av de første 36 timene etter et utslipp (9603 tonn etter 5 døgn). 23

24 RESSURS System 1 System 2 System 3 System 4 System 5 TID (timer) Figur 9 Alternativ 1. Tidsakse for mobilisering og bekjempelse, samt bekjempet mengde emulsjon (akkumulert) over de første 36 timene etter et utslipp. 24

25 4.6 Ulafeltet (inkludert Tambar): Alternativ 2 Områdeløsning Ytelse Ny områdeløsning, som skal dekke Ula- og Valhallfeltet (med tilknyttede felt og innretninger). Etableres med allerede operative områderessurser. Alle slepefartøy hentes fra land. Den totale ytelsen for dette beredskapsalternativet er vist i Figur 10, som bekjempet mengde emulsjon time for time. Ressursene som inngår i dette alternativet vil ha bekjempet 2129 tonn oljeemulsjon i løpet av de første 36 timene etter et utslipp (9524 tonn etter 5 døgn). 25

27 4.7 Ulafeltet (inkludert Tambar): Alternativ 3 Områdeløsning Ytelse Som alternativ 2, men hvor det hentes et komplett system fra Ekofisk (OR-fartøy og slepefartøy). Den totale ytelsen for dette beredskapsalternativet er vist i Figur 11, som bekjempet mengde emulsjon time for time. Ressursene som inngår i dette alternativet vil ha bekjempet 2196 tonn oljeemulsjon i løpet av de første 36 timene etter et utslipp (9592 tonn etter 5 døgn). 27

29 4.8 Ulafeltet (inkludert Tambar): Alternativ 4 Områdeløsning Ytelse Som alternativ 2, men hvor responstidsrammen for de to første systemene settes til 11 timer. Den totale ytelsen for dette beredskapsalternativet er vist i Figur 12, som bekjempet mengde emulsjon time for time. Ressursene som inngår i dette alternativet vil ha bekjempet 2060 tonn oljeemulsjon i løpet av de første 36 timene etter et utslipp (9456 tonn etter 5 døgn). 29

31 5 Oppsummering og konklusjon Denne analysen har vurdert følgende fire alternative beredskapsløsninger for Ulaog Valhallfeltene; 1: Den analyserte beredskapsløsningen er slik den beskrives i søknaden som ligger til grunn for kravene i den eksisterende tillatelsen. 2: Ny områdeløsning, som skal dekke Ula- og Valhallfeltet (med tilknyttede felt/ innretninger). Løsningen etableres med allerede operative områderessurser. Alle slepefartøy hentes fra land (Stril Mariner bruker egen Daughter Craft i initiell fase, som avløses av slepefartøy fra land). 3: Som alternativ 2, men hvor det hentes et komplett system fra Ekofisk (OR-fartøy og slepefartøy). 4: Som alternativ 2, men hvor responstidsrammen for de to første systemene settes til 11 timer. Ytelsen for de fire analyserte beredskapsløsningene presenteres samlet i Figur 13 og Figur 14 for Valhallfeltet, og Figur 15 og Figur 16 for Ulafeltet. Konklusjonene kan kortfattet oppsummeres slik: - Sammenlignet med dagens løsning, vil en områdeløsning som skissert i alternativ 4 ha en 16 % lavere ytelse for Valhallfeltet (24 timer etter utslipp) og 7 % lavere ytelse for Ulafeltet (36 timer etter utslipp). - Differansen i ytelse mellom de ulike beredskapsalternativene reduseres vesentlig dersom man sammenligner tallene lenger ute i hendelsen. Etter fem døgn er ytelsen for alternativ 4 kun 2 % lavere enn dagens løsning både for Valhall- og Ulafeltet. Reduksjonen i ytelse for en områdeløsning (alternativ 2, 3 eller 4), sammenlignet med dagens løsning (alternativ 1), må veies mot fordelene, slik som en langt bedre utnyttelse av fartøyet i stående beredskap, inkludert større fleksibilitet. 31

32 Figur 13 Bekjempet mengde oljeemulsjon for de analyserte alternativene for Valhallfeltet hhv. 12 og 24 timer etter utslippets start. Figur 14 Bekjempet mengde oljeemulsjon for de analyserte alternativene for Ulafeltet hhv. 12, 24 og 36 timer etter utslippets start. Figur 15 Bekjempet mengde oljeemulsjon for de analyserte alternativene for Valhallfeltet 120 timer etter utslippets start. Figur 16 Bekjempet mengde oljeemulsjon for de analyserte alternativene for Ulafeltet 120 timer etter utslippets start. 32

33 6 Referanser Akvaplan-niva Beredskap mot akutt forurensning -forutsetninger, inngangsdata og strategier for leteboringen Cara. Rapport for Engie E&P Norge. NOFO Planforutsetninger barriere 1. Versjon av Norsk Olje og Gass Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. SINTEF Ekofiskoljene, Gyda og Valhall. Egenskaper og forvitring på sjøen, karakterisering av vannløselige komponenter relatert til beredskap. Rapport nr. STF66 A SINTEF Oppdatert forvitringsstudie for Ula råolje relatert til effektivitet av Foxtail Skimmer. Rapport nr. STF66 F Skeie, G.M., Moe, K.A. & Brude, O.W Analyse av feltberedskap Område A i Region 4. Alpha-rapport Alpha Miljørådgivning. Statoil (Skeie, G.M., Engen, F., Spikkerud, C.S., Boye, A., Sørnes, T. og Rasmussen, S.E.). Beredskap mot akutt oljeforurensning. Analysemetode og beregningsmetodikk. Unilab Analyse (2012). Kjemisk og fysikalsk karakterisering av oljer fra Ekofiskområdet, Ula, Gyda og Valhall. Resjekk av åtte oljer. Rapport