NABin2016 MSCRT en innføring i metoden

Like dokumenter
Teknologidagene 2013

NABin seminar

Egenskaper og krav for PMB

Performance Related Specification

NorBit 2012 Grand Hotell Oslo

Status bindemidler i Norge. Nye spesifikasjoner i Håndbok N200

NAMets ringanalyse på PMB

Bindemiddeltester fra LTA Test av rejuvenatorer til gjenbruksasfalt

Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T

Klebing mellom asfaltlag

Polymermodifisert bitumen - Egenskaper og krav

Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

Ringanalyse på polymermodifisert

PMB i vegdekker Hva kan og vil vi oppnå?

Asfaltdagen 2016 FoU-programmet Varige veger

-Vi bryr oss

Gummigranulat i asfaltmasser

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars Bjørn Ove Lerfald

Funksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus

Gjenbruk utfordringer og muligheter. Roar Telle Veiteknisk Institutt

Vedlegg 1. Oppgaveteksten

Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker

ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor

Wheel Track Ringanalyse2016

Testing av epoksyasfalt

Sammendrag/Konklusjon

Laboratorieundersøkelser av gjenbruksmaterialer brukt i forsøksfelt på E6 Klemetsrud. SINTEF Teknologi og samfunn. Joralf Aurstad

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...

Effekter av tilsatt gjenbruksasfalt på egenskaper for asfaltbetong med polymermodifisert bindemiddel for bruk på høytrafikkert veg

Beskrivelse tettesjikt etter Norsk standard Del S. Membraner og takbelegg for flate tak og dekker. Eksempler på konstruksjonsoppbygginger.

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...

NOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20

Feltforsøk med polymermodifisert

Teknakurs Vegteknologi - Asfalt. Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri

Piggdekkens betydning for slitasjeog

Bituminøse materialer Sammensetning

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

1. Innledning. 2. Mål. 3. Forberedelser

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt

FoU-seminar asfaltdekker Trondheim

R.1485 BRATSBERG OG DIGRE KVIKKLEIRESONER

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

FORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Klebing mellom asfaltlag

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

Nytt etatsprogram: Varige veger. Rabbira Garba Saba Vegdirektoratet

Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord

Varige veger Arbeidspakke Vegdekker Utfordringer og planer

Status forskning på gjenbruksasfalt

Bestandighetstesting av asfaltprøver ved Wheel-Track og Indirekte strekk

Utfordringer for vedlikehold av veier og potensiale for geosynteter

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk

R.1633-rev.01 Rydningen kvikkleiresone

R Spongdal gamle skole, supplerende grunnundersøkelser

Teknakurs Vegteknologi Asfalt

GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE

GJELDER. I:\Pro\ Miljøvennlige vegdekker\notater\egenskaper- miljødekker1.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Miljøvennlige vegdekker -bruk av PmB. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim

R.1560 AASTA HANSTEENS VEG 1

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

Bergspenningsmålinger Hydraulisk splitting, σ3

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

LAVTEMPERATURASFALT. En oversikt over teknikker for produksjon av asfalt i temperaturområdet o C. Roar Telle Lemminkäinen Norge AS

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Rene Kierstein. Rådgiver

Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire

R.1677 Høgskoleringen Strindvegen

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Test av V50 for minerydderdrakter revidert utgave

GeoRePave (Development of Design Methods for Geosyntetic Reinforced Flexible Pavements)

Densitetsmålinger. - utførelse og erfaring med ulikt utstyr. Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo

Kontaktledning Side: 1 av 6

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

STF22 A04337 Åpen RAPPORT. Dypstabilisering med fres Feltforsøk i Budalen. Inge Hoff. SINTEF Teknologi og samfunn.

Renhold av tunneler og gater

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

LETTBETONG I TUNNELHVELV Varmemotstand og varmekonduktivitet Lettbetongelementer - Væretunnelen

Arbeidspakke 1 Asfaltdekker

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner

Resultater fra støymålinger

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

Fylke: Akershus Kommune: Ullensaker Sted: Jessheim Adresse: Ringvegen/Tverrvegen. Kalksement, laboratorieundersøkelser Sone 32V Ø N

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI)

LiFePO4 Battery Spesifikasjoner

R.1685 Tillerbrua-Kambrua. Trase langs veg

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

NordFoU Pavement Performance Models (Tilstandsutviklingsmodeller)

Transkript:

NABin2016 MSCRT en innføring i metoden Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Lab og vegteknologiseksjonen Region midt

Hvorfor MSCRT? Måling og resultater Vise eksempler og sammenligne med andre metoder MÅL: Gi kunnskap om metoden og hvordan resultatene skal tolkes.

Hvorfor trenger vi MSCRT?

G*/sin δ testes ved lav spenning og liten tøyning. Større krefter og større tøyning når plastiske deformasjon skjer på veg. (Ref. FHWA) Figuren er hentet fra H. Bahia (2007) @ Bitumendag, Autoworld Brussels

FHWA om G*/sinδ og spordeformasjon: God sammenheng for umodifisert bitumen Dårlig sammenheng når bindemidlene er modifisert. The sections were heated to 64 C and trafficked with a super single tire loaded to 10,000 lbs. (dvs4,5 tonn) Trenger ny metode relatert til motstand mot trafikkbelastning Kilde: www.fhwa.dot.gov/pavement/materials/pubs/hif11038/hif11038.pdf

FHWA om MSCRT og spordeformasjon: God sammenheng i laboratoriforsøk. Umodifisert og oksydert bitumen og bindemidler modifisert med SBS, gummi og Elvaoy inngikk i forsøket. The sections were heated to 64 C and trafficked with a super single tire loaded to 10,000 lbs. (dvs4536 kg) Jnrer blind for modifisering Kilde: www.fhwa.dot.gov/pavement/materials/pubs/hif11038/hif11038.pdf

FHWA om MSCRT og spormålinger på veg: God sammenheng også for spormålinger på veg. Kilde: www.fhwa.dot.gov/pavement/materials/pubs/hif11038/hif11038.pdf

Minnesota Department og Administration: Kilde: www.dot.state.mn.us/materials/bituminousdocs/bituminous%20- %20Plant/PG%20Implementation%20of%20MSCR-%20white%20paper%20sept.pdf

Performance Related Spesification(PRS) Ytelsesrelaterte testmetoder for polymermodifiserte bindemidler på vei inn i produktstandarden for pmb.

Multipel Stress Creep& Recovery(MSCRT) Multippel spenningskryp og tilbakegang MSCRT @ 60 C

Krav til mykningspunkt i dagens utgave av produktspesifikasjonen for pmb: Både til ferskt bindemiddel Og til motstand mot oppherdingi RTFOT (maksimum økning og maksimum reduksjon) Foreløpig forslag til krav for MSCRT i PRS: Kun krav til materialet etter oppherding i RTFOT

Belastning i 1 sekund med 0,1 kpa

9 sekunder uten belastning, og prøven er fristilt for tilbakegang. tøyning tilbakegang gjenværende uopprettet deformasjon

Gjentatt spenningskryp med 0,1 kpa og elastisk tilbakegang x 10 sykler

Direkte videre med 10 sykluser med spenningskryp ved forhøyet belastning på 3,2kPa -3,2 kpa- -0,1 kpa-

Uopprettetdeformasjon relativt til spenningsnivået, Jnr uopprettet deformasjon etter 10 sykler Jnr = å = 0,107 10 0,1 =0,107

Elastisk tilbakegang for en syklus, Rn tøyning tilbakegang Rn = ø = 0,082 0,021 0,082 0,000 100 % =74 %

Gjennomsnittlig elastisk tilbakegang, R% over hele spenningsnivået R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R % er gjennomsnittlig R etter 10 sykler R1 R1 R % =& ' ( ) (*

Parameterne som inngår i foreslått PRS er: Jnr3,2kPa: Uopprettetdeformasjon, realtivttil spenningsnivået, i kpa -1 Un-recoverable creep compliance God korrelasjon til plastisk spordeformasjon R % 3,2kPa: Elastisk tilbakegang, ElasticRecovery, i % Kan benyttes til å verifisere om bindemiddelet er tilfredsstillende modifisert med elastomer, eller ikke.

Benyttes i USA, men foreløpig ikke i PRS Grensekurve som kan benyttes til å verifisere om bindemiddelet er modifisert med elastomer, til en tilfredsstillende effekt.

Benyttes i USA, men foreløpig ikke i PRS Jnr-diff: +,-.,/ +,- 0,1 +,- 0,1 100% Spenningssensitivitet, Stress sensitivity, % I USA kreves det at Jnr-diff< 75 %

Sammenligning av tøyning ved G*/sinδ versus MSCRT

Tøyning ved G*/sinδ versus MSCRT

Tøyning ved G*/sinδ versus MSCRT

Jnr ved økende spenning 0,1 kpa 3,2 kpa 6,2 kpa Kilde: Materials and Structures (2015) 48:4039 4053

4 eksempler med pmbfra Varige Veger

Spennings sensitivitet, Jnr-diff

Stress sensitiviteten fra 0,1 til 3,2 og fra 0,1 til 6,2 kpa

Kohesjon målt ved kraftduktilitet ved 10 C på ferskt bindemiddel (ikke på RTFOT-herdet som MSCRT) G*/sin δmålt etter herding i RTFOT

Takk for oppmerksomheten