ÅRSMELDING 2011 FORENINGEN NORDEN NORGE

ÅRSMELDING 2011 FORENINGEN NORDEN NORGE 1

2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 4 NORDENS SPRÅKPRIS 6 SAMMEN HJEMME SAMMEN UTE: NYE MULIGHETER FOR NORDEN SOM GLOBAL AKTØR 8 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 10 LOKALLAG OG DISTRIKT 11 Vennskapskommuner 11 Vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i Norden 11 Vervekampanjer 11 Konferanse for tillitsvalgte og Forbundsstaten Norden 12 Nordisk gjestebud Nordens dag 12 Foreningen Nordens språkstrategi 13 Lokale samarbeidende medlemmer 100% refusjon 13 Norge leser nordisk 13 Oppstart av nye og sovende lokallag 13 Eksempler fra lokallagsvirksomheten 14 FORENINGEN NORDENS INFORMASJONSVIRKSOMHET 16 Magasinet Norden 16 Nettstedet www.norden.no 16 Nyhetsbrev og Facebook 16 Synliggjøring av foreningen 17 FORENINGEN NORDENS SKOLEVIRKSOMHET 18 Kontakt og vennskap 18 Kunnskap 20 ARRANGEMENTER FOR SAMARBEIDSPARTNERE 22 Sommermottagelse 22 Julemottagelse 22 PROSJEKTENE 23 Nordjobb 23 Hallo Norden 24 LANDSSTYRET, FORENINGEN NORDENS UNGDOM OG KONTROLLUTVALGET 25 FORENINGENE NORDENS FORBUND 26 ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD 27 FORENINGEN NORDENS ORGANISASJON 28 Styrende organer i Foreningen Norden 29 Foreningen Nordens administrasjon 30 Oversikt over lokallag, distrikt, kommunemedlemmer og samarbeidende medlemmer 31 3

INNLEDNING Foreningen Norden bidrar til å styrke det folkelige nordiske samarbeidet. Det gjør vi gjennom å spre kunnskap om nordisk kultur, språk, historie og samfunnsforhold. Vi arbeider for å styrke samfølelsen og det politiske samarbeidet i Norden. DEN SKANDINAVISKE SPRÅKFORSTÅELSEN sto sentralt i Foreningen Nordens arbeid i 2011, både i lokallagene og nasjonalt. Undersøkelser har vist at det ikke har stått så bra til med verken nabospråkforståelsen blant unge eller nabospråkundervisningen i skolen som man skulle ønske. Derfor hadde Foreningen Norden i 2011 leserinnlegg i flere aviser med oppfordringer om å styrke nabospråkundervisingen i skolen. Styreleder fremmet en interpellasjon i Stortinget til Kunnskapsministeren om temaet. Et språkverktøy ble utarbeidet for tillitsvalgte til bruk i kontakt med skoler, kommuner og politikere. I fellesskap kan vi bidra til å styrke nabospråkenes stilling i skolen og samfunnet for øvrig. Nordens språkpris 2011 gikk til Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu. (Foto: Johan/studio Vest) Det var spesielt hyggelig at foreningen ble utpekt til å bidra i Nordisk ministerråds språksatsning, Nordisk språkkampanje, med nordiske forfatterbesøk til skoler i Norge. I alt 1700 norske elever fikk personlige møter med forfattere fra våre naboland. Foreningen Nordens skolevirksomhet er en sentral del av foreningens arbeid, og flere hundre elever fikk i 2011 mulighet til å reise til nabolandene med stipend fra Foreningen Norden. I 2011 ble Nordens språkpris delt ut for andre gang. Artisten Timbuktu fikk prisen for å engasjere unge lyttere med skånske tekster. Utdelingen skapte oppmerksomhet i media og bidro til å synliggjøre foreningens arbeid. Lokallagene formidler nordisk kultur og kunnskap til tusener av mennesker hvert år, og det er de frivillige tillitsvalgte som organiser dette viktige arbeidet. Vennskapstreff, reiser, foredrag, sommerleire og andre arrangementer ble gjennomført i 2011. Noen eksempler er beskrevet i denne årsmeldingen. Leder i Foreningen Norden Trondheim, Tove Hassel sammen med generalsekretær Espen Stedje og historiker Gunnar Wetterberg. I februar møttes 80 tillitsvalgte til konferanse på Voksenåsen. Her fikk man orientering om aktuelle temaer 4

INNLEDNING Ine Marie E. Søreide var en av deltagerne i panelet på Refleksseminaret på Litteraturhuset i Oslo 22. november. (Foto: Martin Fossum) På Refleks-seminaret på Litteraturhuset i Oslo 22. november var også historiker og samfunnsdebattant Gunnar Wetterberg. (Foto: Martin Fossum) og mulighet til å utveksle erfaringer. På et åpent møte var Gunnar Wetterberg invitert til å presentere sine tanker om Forbundsstaten Norden, et tema som har engasjert medlemmer i alle Norden-foreningene. Wetterberg har holdt foredrag for en rekke lokallag i hele Norden. Blant annet besøkte han Trondheim på Nordens dag, 23. mars. Høsten 2011 arrangerte Foreningen Norden Sammen hjemme sammen ute, en seminarserie om styrket nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Tiltaket var støttet av Utenriksdepartementets Refleks-midler. Foreningen Norden bidro på denne måten til diskusjon om hvordan vi kan samarbeide i Norden i fremtiden. Den brede folkelige støtten for det nordiske samarbeidet er unik, og vi vil takke alle bidragsytere og samarbeidspartnere for et godt og konstruktivt samarbeid i 2011. En spesiell takk rettes til alle frivillige for det engasjementet og den innsatsen som gjøres i alle ledd av foreningen. OLEMIC THOMMESSEN styreleder ESPEN STEDJE generalsekretær 5

NORDENS SPRÅKPRIS 2011 LANDSSTYRETS BEGRUNNELSE: Landsstyret i Foreningen Norden begrunnet tildelingen av Nordens språkpris 2011 slik: Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, har som artist oppnådd både høy status blant andre innen egen musikksjanger og en bredere kommersiell suksess og dette har han klart både i Sverige, Norge og øvrige Norden. Timbuktu har selv kommentert at det er lettere å få kontakt med lytterne hvis han synger på deres eget språk. Det viser seg imidlertid at han med svenske tekster når ut til et publikum ikke bare i Sverige, men også i Norge. Timbuktu har med andre ord vist at rap-tekster på svensk kan reise på tvers av de nordiske grensene. Gjennom samarbeidet med norske musikere har han også vist at skandinaviske språk og musikalsk samarbeid kan skape spennende resultater. Gjennom tekster og musikk som interesserer og engasjerer et bredt publikum skaper Timbuktu vilje til, og glede over, å utforske og bruke det svenske språket. Vi får også øvelse i å forstå svensk når hans låter spilles om og om igjen. Slik medvirker han til å styrke det skandinaviske språkfellesskapet blant unge og voksne i Norge. Diakités dialekt, skånsk, er en av de svenske dialektene som kan være vanskeligere å forstå for nordmenn. Timbuktu har, med innlevelsesevne og sosialt engasjement, likevel klart å begeistre ungdommer i Norge til både å danse og synge med på skånsk, selvfølgelig. ARTISTEN JASON DIAKITÉ, bedre kjent som Timbuktu, mottok Nordens språkpris 5. desember 2011. Diakité ble tildelt prisen fordi han engasjerer folk i hele Norden med sine tekster på skånsk. 130 gjester var til stede da prisen ble overlevert av Lise Fjeldstad på et arrangement på Abbediengen hovedgård. Prisvinneren mottok et silketrykk av kunstneren Unni Askeland. Tildelingen fikk stor oppmerksomhet i aviser, radio og TV. TIMBUKTU Jason Diakité (født 11. januar 1975), kjent under artistnavnet Timbuktu, er en hiphop-artist fra Skåne i Sverige, som i mange år har vært svært populær i Norge. Tekstene hans tar ofte opp politiske eller samfunnsaktuelle spørsmål, og han henter musikalsk inspirasjon fra folkemusikk, amerikansk blues og musikk fra Vest-Afrika og Jamaica. Først da han på 90-tallet gikk over til å rappe på svensk (fra engelsk) slo Timbuktu an i Sverige, og etter albumet Alla vill till himmelen men ingen vill dö (2005) var suksessen et faktum også i Norge. Platen solgte til gull både i Sverige og Norge og holdt seg på VG-lista i hele 37 6

NORDENS SPRÅKPRIS 2011 Årets prisutdeler var skuespiller Lise Fjeldstad. (Foto: Johan/ studio Vest) Generalsekretær Espen Stedje, Unni Askeland, Jason Diakité og Ari Behn. (Foto: Johan/studio Vest) Prisvinner Diakité og priskunstner Unni Askeland. Prisen besto av et trykk fra Askelands Ikon-serie, og viser hennes tolkning av Edward Munch.(Foto: Johan/studio Vest) uker i 2005 2006. Tittelmelodien Det Löser Sej ble det mange vil karakterisere som en landeplage. Timbuktu har turnert Skandinavia rundt sammen med store navn innen hiphop, og gjennom sin karriere har han samarbeidet med kollegaer fra både Danmark og Norge. På den siste utgivelsen Sagolandet (2011) er en av låtene et samarbeid med norske Susanne Sundfør, og begge synger på sine lokale dialekter. Prisvinner Diakité og Foreningen Nordens styreleder, Olemic Thommessen. (Foto: Johan/studio Vest) 7

SAMMEN HJEMME SAMMEN UTE: NYE MULIGHETER FOR NORDEN SOM GLOBAL AKTØR Panelet fra seminaret på Litteraturhuset 22. november. Fra venstre: Bjørn Hansen, Ine Marie E. Søreide, Gunnar Wetterberg, Torgeir Larsen, Sverre Jervell og Espen Stedje. (Foto: Martin Fossum) FORENINGEN NORDEN ARRANGERTE høsten 2011 seminarrekken Sammen hjemme sammen ute: nye muligheter for Norden som global aktør med støtte fra Utenriksdepartementets Refleks-midler. Overordnet tema for møtene var muligheter og utfordringer ved et fordypet nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk, med noe ulik vinkling på de ulike stedene. Foreningen Norden ønsket med denne møterekken å skape engasjement og debatt rundt et fordypet nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk, og Nordens nye muligheter som internasjonal aktør. Med de syv gjennomførte møtene har foreningen bidratt til debatt og økt engasjement i befolkningen generelt og studenter spesielt, omkring nordisk samarbeid og utenrikspolitiske spørsmål. I arbeidet med å skaffe paneldeltakere og med markedsføring har foreningen hatt kontakt med aktører innenfor politikk, media og akademia, og dermed bidratt til økt oppmerksomhet om temaet også i disse miljøene. Tilbakemeldinger fra tilhørere og paneldeltakere har vært positive og har vist at det nordiske samarbeidet, også på dette området, har dyp folkelig forankring og skaper stort engasjement i hele landet. Hoveddebatten på Litteraturhuset i Oslo 22. november 2011 hadde over 120 tilhørere. Tematikken omhandlet mulighetene og utfordringene ved en nordisk forbundsstat og/eller et fordypet nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Seks øvrige debattmøter ble arrangert rundt om i landet, med Foreningen Nordens lokallag som medarrangører. Lokallagene var med på å velge vinkling på tematikken, finne lokaler og lokale møteledere, samt invitere tilhørere gjennom sine nettverk. I tillegg samarbeidet foreningen med studentersamfunnene i Trondheim og Ås om møtene på disse to stedene. De lokale debattmøtene hadde i gjennomsnitt ca. 50 tilhørere, med særlig mange tilhørere i Trondheim og Ås (rundt 100 på hvert sted). Følgende møter ble avholdt: 8

SAMMEN HJEMME SAMMEN UTE 13. OKTOBER MOSS Svein Roald Hansen (Ap), første nesteleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité Stein Ørnhøi (SV), medlem i UDs sikkerhetspolitiske utvalg Sverre Jervell, diplomat og assistent ved Stoltenbergrapporten Ola Tunander, forsker ved PRIO Møteleder: Pål Enghaug, redaktør i Moss avis 15. OKTOBER STAVANGER Arni Thor Sigurdsson, leder av utenrikskomiteen på Alltinget, Island 3. NOVEMBER UMB I ÅS Thorvald Stoltenberg, tidl. utenriks- og forsvarsminister, forfatter av Stoltenberg-rapporten 17. NOVEMBER UNIVERSITETET I TROMSØ Morten Høglund, utenrikspolitisk talsmann i FrP og leder av delegasjonen til Arktisk parlamentarisk komité Ivar Kristiansen (H), medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, og medlem av delegasjonen til Arktisk parlamentarisk komité Gunhild Hoogensen Gjørv, forsker ved UiT og medlem av UDs sikkerhetspolitiske utvalg Møteleder: Herman Kristoffersen, tidligere ordfører i Tromsø 26. NOVEMBER LILLEHAMMER Olemic Thommessen (H), styreleder i Foreningen Norden Øyvind Tønnesson, førstelektor i samtidshistorie og internasjonale studier ved HiL Møteleder: Kirsti Stuvøy, førsteamanuensis i samtidshistorie og internasjonale studier ved HiL I forbindelse med møtene ble det produsert en brosjyre som utdypet og dannet grunnlaget for noen av spørsmålene som ble behandlet på møtene. NRK Radio gjorde et intervju med innlederen i Stavanger, Arni Thor Sigurdsson. Paneldeltakerne i Trondheim ble intervjuet av NTNUs studentavis Under Dusken. Vi annonserte i aktuelle lokale og nasjonale aviser: Stavanger Aftenblad, Ås avis, Morgenbladet, Aftenposten, Nordlys, Dagsavisen, Østlandets blad, Lillehammer byavis, Klassekampen og Gudbrandsdølen Dagningen. Lokallagene hang opp plakater i nærmiljøet. Det ble sendt ut invitasjoner per post og e-post til alle Foreningen Nordens medlemmer i de aktuelle områdene samt politiske partier og ungdomspartier, studentorganisasjoner, universiteter og videregående skoler, biblioteker og lokale myndigheter. I Ås og Trondheim var studentersamfunnene ansvarlige for markedsføringen rettet mot egne studenter. 19. NOVEMBER NTNU I TRONDHEIM Audun Garberg, politisk rådgiver i Miljøverndepartementet Jonas Helseth, seniorrådgiver i Bellona 22. NOVEMBER LITTERATURHUSET, OSLO Torgeir Larsen (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet Ine Marie E. Søreide (H), leder av Stortingets utenriksog forsvarskomité Gunnar Wetterberg, svensk historiker og forfatter av Forbundsstaten Norden Sverre Jervell, diplomat og assistent til Stoltenbergrapporten Møteleder: Bjørn Hansen, tidligere NRK-journalist 9

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 FORENINGEN NORDEN sitter i Stortingets hovedkomité for grunnlovsjubileet i 2014 og deltok på hovedkomiteens møter i 2011. Foreningen ønsker å bidra til å synliggjøre det nordiske perspektivet ved jubileet. Det ble planlagt bred deltakelse fra organisasjonen, og det er søkt samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner. Foreningen var i dialog med Norsk Folkemuseum, Eidsvoll 1814 og andre om mulige samarbeidsprosjekter. Landsstyret foreslo i 2011 følgende hovedprioriteringer for foreningen: Formidling av nordisk historie fra årene omkring 1814 Fremtidig samarbeid i Norden (jf. debatten om en nordisk forbundsstat og fordypet nordisk samarbeid) HISTORISKE NORDEN Fædrelandet! Intet ord indgød større respekt i Norden for 200 år siden. Det vakte forestillinger om selvopofrelse, pligt og kærlighed hos enhver oplyst borger i Skandinavien. Men hvad forstod man ved fædrelandet i en tid, hvor Danmark og Norge ligesom Sverige og Finland indgik i større statsdannelser med flere nationer? TEKST: RASMUS GLENTHØJ Spørgsmålet er enkelt, men svaret kompliceret. Basalt set fandtes der tre forskellige opfattelser af fædrelandet: en kosmopolitisk, en statspatriotisk og en nationalpatriotisk. Kosmopolitten orienterede sig ikke mod en nation og dens skæbne, men mod hele menneskeheden og dens udvikling, og dermed havde han eller hun ikke i en streng forstand en nationalitet. Kosmopolittens fædreland var der, hvor han eller hun var bosat og gjorde gavn som borger. Denne fædrelandsopfattelse hørte oplysningstiden til, og det kom i stigende grad i modvinde efterhånden som romantikken satte ind. Omkring år 1800 blev kosmopolitten set enten som en tankeløs, letsindig idealist eller en egennyttig egoist, der tilsidesatte ægte følelser for fædrelandet til fordel for indflydelse og rigdom. Den kosmopolitiske opfattelse blev fra officiel side erstattet med det statspatriotiske fædreland, der strakte sig fra Nordkap i nord til Elben i syd. Kernen i denne opfattelse var den fælles kongemagt, de centrale institutioner i København og en stærk flåde. Regeringen forsøgte bevidst at skabe en identitet, der bandt nationerne i staten sammen, mens den modarbejdede regionale og nationale bevægelser. Ud fra denne logik var nordmænd og holstenere gode danskere. Hovedarkitekten bag det statsborgerlige fædreland, Ove Høegh-Guldberg, argumenterede for, at det var et gode, at begreberne dansk og norsk blev brugt uden forskel, og at der i streng forstand ikke eksisterede nordmænd i staten, 10 03/2011 www.norden.no 10 Kommuner og lag oppfordres til å invitere barn fra vennskapskommuner til å delta i barnetog 17. mai 2014 Det oppfordres til samarbeid med andre aktører som eksempelvis historielag I Magasinet Norden ble det publisert en artikkel om Danmark, Norge og Fædrelandet av Rasmus Glenthøj. Prosjektleder for Stortingets hovedkomité for grunnlovens 200-årsjubileum, Dag Nordbotten Kristoffersen, orienterte om jubileet på konferansen for tillitsvalgte i februar 2011. Sammen med generalsekretær Espen Stedje besøkte han Foreningen Norden Østre Toten og det lokale historielaget. HISTORISKE NORDEN Danmark, Norge og fædrelandet Figurgruppen Indfødsretten fra Den kongelige Porcelainsfabrik (1780), der viser Danmark, Norge og Holsten sammen med deres fælles moder, det statsborgerlige fædreland. Bred folkelig deltakelse, særlig barn og unge da alle var borgere af den danske stat. Denne statspatriotisme, hvor begrebet dansk betød borger af staten, forblev den officielle position frem til adskillelsen i 1814. Mange nordmænd følte sig oprigtigt som borgere i Danneriget og kaldte sig for danskere, danske borgere eller danske undersåtter og talte om danskerne som landsmænd. Den statsborgerlige definition af fædrelandet stod dog langtfra alene, da danskere og nordmænd samtidig identificerede sig Ingen nordmand er til. Alle er vi borgere af den danske stat Ove Høegh-Guldberg med deres fødeland. Dette fik intellektuelle til at splitte fædrelandsbegrebet i to. Skellet blev navnlig fremhævet af nordmænd, hvilket kan tilskrives, at danskerne, der befandt sig i statens centrum, ikke havde det samme behov for at fremhæve en forskel mellem deres fødeland og staten, der blev kaldt Danmark. Bedst kendt er den senere biskop i Bergen Johan Nordahl Bruns ord fra 1773 om, at I en naturlig Forstand er Norge vort Fædreland; I en borgerlig er baade Danmark og Norge det. Det naturlige fædreland var tæt knyttet til naturlige følelser og blev forbundet med hjemmet, familien, sproget og historien. Det naturlige fædreland var knyttet til en kulturel opfattelse af henholdsvis den norske og danske nation og nationalpatriotiske følelser, der dog ikke i udgangspunktet var uforenelige med den officielle ideologi. Et statsborgerligt fædreland, der bygger på de forskellige befolkningsgruppers loyalitet over for kongen og tiltro til, at statens fælles institutioner gavner dem som statsborgere, er i afhængige af de forskellige befolkningers opfattelse af den førte politik. I de gode tider, i slutningen af 1700-tallet, så de forskellige nationer den dansk-norske stat som en garant for sikkerhed og velfærd midt i et europæisk kaos, men denne opfattelse blev svækket med krigen 1807-14. Den politiske og militære udvikling mindskede troen på staten, hvilket navnlig i Norge og Holsten underminerede det statspatriotiske fædrelandsbegreb til fordel for det nationalpatriotiske. Begivenhederne i 1814 fjernede (næsten) enhver tvetydighed i nordmandens fædrelandsbegreb. Herefter var fædrelandet og fødelandet ét. Hermed blev stat og nation forenet i fædrelandsbegrebet. Udviklingen gjorde, at den nye fædrelandsforestilling indeholdt både en emotionel og en rationel tilknytning. Nordmanden var i samtidens øjne ikke alene knyttet til Norge gennem statsborgerskab, bopæl, arbejde, men også gennem objektive kriterier for nationalitet som fødsel, opvækst, natur, klima og sproget, der i 1814 blevet omdøbt fra dansk til norsk. Tabet af Norge i 1814 påvirkede ligeledes holdningerne i Danmark. Det kulturelle og sproglige fællesskab med nordmændene havde gjort det lettere for det nationalpatriotiske danske borgerskab at bruge fædrelandsbegrebet i en statslig betydning, mens adskillelsen gjorde det sværere. Danskerne såvel som holstenere omfavnede i stigende grad en national opfattelse af fædrelandet, der i sidste ende resulterede i to blodige borgerkrige (1848-50 og 1864), der bragte Danmark på afgrundens rand. Men det er en historie til en anden god gang. Ulike forståelser af fædrelandet under Kong Frederik VI. Det statsborgerlige fædrelandet bygger på forskellige befolkningsgruppers loyalitet over for kongen. Rasmus Glenthøj Rasmus Glenthøj er født i 1977. Post.doc. (FKK) fra 2011. Netværkskoordinator på det danske 1814-netværk fra 2010. Ph.d. fra Syddansk Universitet 2010. Udstillingsredaktør på Det Kongelige Bibliotek (2005) og forskningsassistent ved Dansk Folkemindesamling (20052006). Cand.mag. i historie og filosofi fra Københavns Universitet december 2003. Har tidligere været tilknyttet Dansk Skolemuseum (2004) og ansat ved Historiens Hus i Hvidovre (2004-2005). Ansat som Ph.d.-stipendiat ved Syddansk Universitet 1. februar 2007. Modtager af Videnskabsministriets Elite Forsk rejsestipendium 2009. www.norden.no 03/2011 11 Magasinet Norden skrev om Danmark, Norge og fædrelandet i sin serie historiske Norden i forbindelse med grunnlovsjubileet 2014.

LOKALLAG OG DISTRIKT FORENINGEN NORDEN har 92 lokallag fordelt over hele landet. Lagene kan vise til et mangfold av aktiviteter. Alle lokallag utarbeider egne årsmeldinger. Et utvalg av aktiviteter er presentert i avsnittet Virksomhet i lokallag på side 14. Foreningen Norden har 13 distrikter som dekker hele landet: Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland / Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Norge, Oppland, Oslo/Akershus, Rogaland, Telemark, Trøndelag, Vestfold og Østfold. Vennskapskommuner GJENNOM VENNSKAPSKOMMUNEKJEDENE får innbyggere, foreninger, tillitsvalgte og kommunale tjenestemenn en unik mulighet til å ta del i det nordiske samarbeidet og knytte personlige og faglige kontakter på tvers av landegrensene. Ingen vennskapsnettverk i verden kan vise til så mange grenseoverskridende kontakter på så mange ulike plan som nettverkene i Norden, og i disse nettverkene står vennskapsbyer og vennskapskommuner helt sentralt. Vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i Norden LOKALLAG OG DISTRIKTER kunne i 2011 søke om midler til vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i Norden. Det ble bevilget totalt ca. kr 100 000 til følgende lag: Hamar, Sande, Trøndelag distrikt, Nittedal, Stjørdal, Levanger/ Verdal, Eidsvoll, Bamble, Øvre Eiker, Gausdal, Ringerike, Holmestrand, Ullensaker, Lillehammer og Sør-Fron. Aktiviteter som gir unge mennesker kunnskap om Norden, det nordiske kulturfellesskapet og særlig nordisk språkforståelse ble prioritert, i samsvar med handlingsplanen. Vervekampanjer FORENINGEN NORDEN HADDE en målsetning om at alle lag skulle øke medlemsmassen med 10 prosent i 2011. Vervekampanjen fra 2010 ble videreført frem til mars 2011. De tre som vervet flest medlemmer, fikk en valgfri reise i Norden til en verdi av kr 3000. Alle nye medlemmer som ble meldt inn i kampanjeperioden (oktober 2010 mars 2011) var med i trekningen av en tilsvarende reise. Hovedmedlem VERV OG VINN! Delta i Foreningen Nordens vervekampanje. De tre som verver flest nye medlemmer*, vinner en tur til et valgfritt sted i Norden til en verdi av 3000 kroner. Lykke til! Stockholm Åland København *Vervede medlemmer må være innmeldt i Foreningen Norden i perioden 1. oktober 2010 31. mars 2011 og ha betalt kontingent for 2011. Opptelling vil skje 30. april 2011 og vinnere kontaktet i løpet av mai måned. Familie-,skole- og bibliotek-, samarbeidende- og kommunemedlemskap telles som ett medlemskap. Klipp av og send til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo VELG MEDLEMSKAPSTYPE: Navn: Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. Vervet av: (kr. 300, ) Navn: Adresse: Familiemedlemskap (kr. 400, ) * Medlemsnummer: Vervepremier: I vervepremie kan du velge mellom en Norden-pin eller en utvalgt bok med nordisk tema. Norden-pin Bok med nordisk tema (Ta kontakt for informasjon om bok) Postnr.: Sted: Bostedskommune: E-post: Telefon: Fødselsdato: Signatur: Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100, ) Pensjonistmedlem (kr. 200, ) * Ved familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år) JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 11

LOKALLAG OG DISTRIKT Konferanse for tillitsvalgte og Forbundsstaten Norden FORENINGEN NORDEN ARRANGERTE en konferanse for tillitsvalgte i distrikt og lokallag 5. 6. februar 2011 på Voksenåsen kultur- og konferansehotell i Oslo. Målet med konferansen var å styrke tillitsvalgtapparatet og stimulere til økt nordisk aktivitet og synlighet. Foreningen Norden ønsket å gi kunnskap om og inspirasjon til å arbeide nordisk i lokalmiljøet. Tillitsvalgte fikk veiledning i det å ha et verv i foreningens lag og distrikt. Konferansen ble en møteplass hvor tillitsvalgte fikk mulighet til å utveksle erfaringer om hvordan foreningsarbeidet kan drives på lokalt plan. Etter initiativ fra konferansen for tillitsvalgte ble det produsert nye vervepremier. Samfunnsdebattant og historiker Gunnar Wetterberg holdt et foredrag basert på sin bok Forbundsstaten Norden under et åpent møte i forkant av konferansen. Wetterbergs bok var Nordisk ministerråds og Nordisk råds årbok i 2010, og i denne gjennomgår forfatteren mulighetene och bemöter några av hindren språkskillnaderna, regionala skillnader m.m. Seniorrådgiver Sverre Jervell, som var involvert i arbeidet med Stoltenberg-rapporten, kommenterte Wetterbergs foredrag. Faksimile fra Dagbladet 08. februar 2011 Nordisk gjestebud Nordens dag HELSINGFORSAVTALEN BLE UNDERSKREVET 23. mars 1962. Avtalen fungerer som det offisielle nordiske samarbeidets grunnlov. På denne datoen feires Nordens dag med nordisk gjestebud i lokallag rundt i Norden. Her serveres nordisk mat, ofte ny nordisk mat inspirert av andre kulturer. Noen steder inviteres andre frivillige organisasjoner til å delta, spesielt flerkulturelle organisasjoner. Foreningen Norden Trondheim samarbeidet med Trondheim kommune og bilaterale foreninger i byen om et stort arrangement 23. mars 2011. Gunnar Wetterberg holdt foredrag om Forbundsstaten Norden. NRK Dagsrevyen viste til foredraget, og Adresseavisen skrev om temaet på lederplass. Kommunen flagget med nordiske flagg på torget og inviterte til festmiddag på Leangen gård. Både den danske og finske ambassadøren og den islandske chargé d affaires var til stede. 200 barn besøkte biblioteket, hvor de fikk nordiske pass og svarte på spørsmål om Norden. 12

LOKALLAG OG DISTRIKT Foreningen Nordens språkstrategi LANDSSTYRET UTARBEIDET I 2011 en strategi for hvordan organisasjonen skal drive nabospråksaken videre. Strategien inneholder forslag til hvordan lokallag kan gå frem i dette arbeidet, hvem de kan henvende seg til, og bakgrunnsmateriale de kan bygge sin argumentasjon rundt. Lokallagene ble oppfordret til å ta kontakt med stortingsrepresentanter i sitt fylke og rektorer i sine kommuner for å oppfordre til økt innsats for nabospråksforståelsen i Norge og Norden. Lokale samarbeidende medlemmer 100 % refusjon LOKALLAG BLE I 2011 oppfordret til å verve lokale samarbeidende medlemmer. Landsstyret besluttet at kontingent for lokale samarbeidende medlemmer skal refunderes i sin helhet. Dette for å oppmuntre til økt nordisk aktivitet lokalt og bidra til en inntektskilde for lokallagene. Norge leser nordisk NORDISK INFORMASJONSKONTOR i Sør-Norge har sammen med Foreningen Norden Agder og Aust-Agder bibliotekog kulturformidling utarbeidet studieheftet Norge leser nordisk. I 2011 var temaet Litteraturpriser i Norden. Heftet inneholder en omtale av 21 nordiske bøker og forfattere som enten er blitt nominert til eller har vunnet en nordisk litteraturpris. Prosjektet Agder leser nordisk ble i 2010 løftet opp på et nasjonalt nivå og endret navn til Norge leser nordisk. Lesesirkler ble etablert over hele Norge i regi av folkebibliotek, Foreningen Nordens lokallag og private aktører. Oppstart av nye og sovende lokallag I AUGUST KONTAKTET administrasjonen distriktene og ba om bistand til å kartlegge situasjonen i de respektive regionene. Dette med tanke på å etablere nye lokallag, eller revitalisere sovende lag. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra distriktslagene ble det tatt initiativ til ulike innsatser der det er grunnlag for Norden-arbeid. 13

LOKALLAG OG DISTRIKT Eksempler fra lokallagsvirksomheten Lokallagene i Foreningen Norden utarbeider egne årsmeldinger. Her er noen eksempler på aktiviteter i lagene: ALTA: Boden ble et trivelig bekjentskap for rundt 30 altaværinger som deltok på Foreningen Nordens førjulstur til Sverige. Besøket i byen startet på det nye Forsvarsmuseet som ble åpnet i 2010. Museet regnes som et av Sveriges beste i sitt slag. Inntil nylig var Boden en ganske hemmelig by, med forsvarsanlegg og festninger spredt rundt på åskammene som omkranser byen. Nå er det ikke slik lenger. Vi ble guidet inn i de før så forbudte områdene av en tidligere forsvarsansatt, noe som var veldig interessant. Vi fikk også en god innføring i byens styre og stell av kommunalråden. Foreningen Norden i Boden og Luleå var et utmerket vertskap for en svært hyggelig og berikende tur for godt voksne altaværinger. Og i 2012 er planen å ta imot besøk fra begge vennskapsbyene: Oulu og Boden. HALDEN: Årets nordiske gjestebud gikk av stabelen på Svinesund kro lørdag 26. mars 2011, med Foreningen Norden Halden som vertskap. Gjestebudet er en fast tradisjon som de to foreningene på hver side av grensen (Halden og Norra Bohuslän) bytter på å være vertskap for. Dagen feires alltid en helg inntil 23. mars, som er Nordens dag. Arrangementet samlet 58 deltakere fra Norra Bohuslän og Halden. Roy A. Johannessen loste oss gjennom en hyggelig og innholdsrik kveld. Reidar Larsen holdt et interessant kåseri om Den gamle Svinesundbroen: veien til Europa. Kokken på Svinesund kro, Jan Erik, presenterte menyen, en svensk/norsk buffet. Styrene i Norra Bohuslän og Halden ville gjerne hylle avtroppende leder, nestleder og sekretær i Halden, Bjarne, Roy og Aage. I tillegg til å gi dem blomster og gaver fremførte medlemmer av styrene en festlig selvskrevet sang som skapte høy stemning. Den fortsatte da Eli Tanja og Geir Hjørnevik tok oss med på en musikalsk reise Europa rundt. Med entusiasme og innlevelse fremførte de evergreens fra flere europeiske land med vekt på 50- og 60-tallet. Det var mange som nynnet med etter hvert. 14

LOKALLAG OG DISTRIKT GJØVIK Foreningen Norden Gjøvik holdt gjestebud på Nordens dag 23. mars 2011. I anledning byens 150-årsjubileum hadde de invitert alle Nordens lokallag i fylket til gjestebudet. Arrangementet var også åpent for andre interesserte. Det var 74 deltakere inkludert kunstnere og andre bidragsytere. I tillegg til deltakere fra eget lokallag var Norden-foreningene Østre Toten, Gausdal, Lillehammer og Sør-Fron representert. Kokkelinjen ved Raufoss videregående skole sto for det kulinariske og hadde tryllet frem smakebiter fra vårt nordiske spiskammer. Birgitte Grimstad dro i gang det kunstneriske med viser og poesi fra Norden. Så fulgte Lise Sandberg og Stein Villa opp med piano og harpe, og det ble allsang av nordiske viser. Som kveldens siste post ledet Nils Slapgard an i stordans. Det ble en kveld med god stemning fra begynnelse til slutt. Stafettpinnen er gitt videre til øvrige lokalforeninger i Oppland om å la Nordisk gjestebud gå på rundgang. Vi håper med dette å vitalisere markeringen av Nordens dag! HAMAR: Første helg i juli var opp mot hundre personer fra byene i Foreningen Norden Hamars vennskapskjede samlet til vennskapsbystevne i Dalvik på Nordøst-Island. Kommunale utsendinger, Norden-medlemmer, representanter fra ungdommens kommunestyrer i vennskapsbyene og islandsk vertskap møttes i det nye, flotte kulturhuset Berg i Dalvik. Huset inneholder blant annet forsamlings- og festsal, bibliotek og bokkafé. Huset ligger sentralt i Dalvik, som har litt over 1500 innbyggere. Felles tema for stevnet var Kulturen og dens betydning i kommunal sammenheng, og det var innlegg fra alle vennskapsbyene. Under den kommunale fellesmiddagen inviterte ordfører Einar Busterud til nytt vennskapsstevne på Hamar i 2013. Her vil Hamar kommune og Foreningen Norden Hamar legge vekt på å vise noe av det Hamar har å by på både når det gjelder kultur, aktiviteter og vår vakre natur. NITTEDAL/RYGGE: Foreningen Norden Nittedal besøkte lokallaget i Rygge. Det ble nyttig for begge lag. Felles for de to Norden-lagene er at de kan feire 30-årsjubileum neste år. Forskjellen ligger i at Rygge med sine 14 000 innbyggere har 120 medlemmer, mens Nittedal med sine 22 000 innbyggere har 343 medlemmer. I tillegg kommer at 100 av medlemmene i Nittedal er under 19 år, i Rygge er samtlige 120 godt voksne. Derfor ville gjerne Rygge-lagets sekretær, Kåre Sørby, høre hvordan de kan få til en foryngende fornyelse. Fra venstre: Mai-Lis Skaug Rinnan, Kari Horntvedt, Fredric Nygård, Johs. Sjølie og Thorvald Moi. Laget til Nittedal har under Thorvald Mois ledelse vokst fra beskjedne 38 medlemmer til dagens 343, og har de siste ti årene satset bevisst på unge barnefamilier og ikke-nordiske innflyttere. Interessant, synes Sørby, som også ville følge opp oppbyggingen av en ungdomsorganisasjon med Fredric Nygård som leder. På det feltet kan vi sikkert gi noe tilbake til Nittedal ved at de kan hente erfaringer fra oss på dette området, sier Kåre Sørby. 15