Boring og produksjon på Heidrun

Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 08.3.2016 Deres ref.: AUF-DPN-ON KH-00040 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/502 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring og produksjon på Heidrun Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil ASA om midlertidig tillatelse til forbruk og utslipp av en avleiringsoppløser i rød kategori på Heidrun og har fattet vedtak om endring av tillatelsen. Endringen omfatter midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 7287 kg og 365 kg stoff i rød kategori over en periode på 12 måneder. Vi har også oppdatert malen med bakgrunn i revisjon av HMS-forskriftene som er gjort gjeldende fra 1. januar 2016. Tillatelse for boring og produksjon på Heidrun med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Statoil ASA om oppdatering av tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Heidrun datert 30. november 2015 samt tilleggsinformasjon mottatt per e-post 7. og 16. desember 2015 samt 4. og 26. januar og 1. februar 2016. Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Statoil byttet i 2011 kjemikalieleverandør på flere felt, blant annet Heidrun og Veslefrikk. Ifølge søknaden skulle den nye leverandøren erstatte avleiringsoppløseren som hadde miljøklassifisering gul underkategori Y2 med et nytt og miljømessig bedre produkt. Statoil bestilte 15 m 3 av en ny avleiringsoppløser SD 8617, men miljødokumentasjonen viste senere at produktet måtte klassifiseres i rød kategori basert på lav bionedtbrytbarhet av en komponent. Ifølge epost datert 7. desember 2015 står SD 8617 nå i en lagertank på land og det er fare for degradering av lagertanken fordi plasten i tanken har gått over holdbarhetsdato og må tappes om. Produktet var planlagt brukt på Veslefrikk, men planen ble forkastet i Statoil fordi det ville gi store utslipp av rødt stoff til sjø da det ikke er reinjeksjon av produsertvann på Veslefrikk. Statoil anser ikke at destruksjon av et fullt brukbart kjemikalie er en god løsning på grunn av den totale miljøbelastningen knyttet til produksjon, transport og avhending. Statoil mener at bruk av SD 8617 på en installasjon som injiserer produsertvann er en akseptabel løsning. Statoil skriver i epost mottatt 26.01.15 at kostnader ved destruksjon av SD 8617 og innkjøp av annet alternativt produkt er estimert til 3 Millioner kroner. Statoil søker derfor om midlertidig å øke tillatelsen til bruk og utslipp av kjemikalier på Heidrun for å kunne benytte avleiringsoppløseren SD 8617 på et felt med reinjeksjon. Varigheten vil være 12 måneder og det vil medføre et forbruk av stoff i rød, gul og grønn kategori på henholdsvis 7287 kg, 6246 kg og 7287 kg og et estimert utslipp av henholdsvis 365 kg rød,312 kg gul og 365 kg grønt stoff. Ifølge søknaden har reinjeksjonsgraden på Heidrun i 2014 og 2015 vært henholdsvis 94,7% og 96,7 % og Statoil bruker i utslippsberegningene en reinjeksjonsgrad på 95 %. Operatøren vil planlegge behandlingene med scaleoppløser slik at de ikke sammenfaller med planlagt vedlikehold og stans i reinjeksjonen. Derfor forventer Statoil en reinjeksjonsgrad som sannsynligvis er betydelig høyere enn de 95 % som er brukt i utslippsestimatet. Ved et forbruk av 1,4 m 3 avleiringsoppløser per scalebehandling vil 15 m 3 produkt (volumet som står på tanken) bli forbrukt i løpet av 12 måneder. Scalebehandlingene er planlagt utført når reinjeksjon pågår for å redusere kjemikalieutslipp mest mulig. En behandling med SD 8617 vil normalt tilbakeproduseres i løpet av 12 timer og under normale driftsbetingelser mener derfor Statoil at hele kjemikalievolumet vil bli injisert uten at det vil bli utslipp til sjø. Dersom injeksjonsanlegget går ned like etter behandlingen estimerer Statoil en konsentrasjon av 125-130 mg/l rødt stoff i produsertvannet til sjø. 2

Etter at SD 8617 er brukt opp på Heidrun planlegger Statoil å bytte over til et alternativt produkt SD 12145. Kategorisering av produktet SD 12145 i HOCNF er i gul underkategori Y1 (dvs. nedbrytningsproduktene forventes å biodegraderes fullstendig), men Statoil klassifiserer selv produktet SD 12154 i gul underkategori Y2 (nedbrytningsproduktene forventes å biodegraderes til stoff som ikke er miljøfarlig). Ut ifra deres egen vurdering er det ikke noen større reell miljøfare med bruk av SD 8617 sammenlignet med SD 12154. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 8. januar 2016. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Havforskningsinstituttet mener at det er en nasjonal målsetning at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig reduseres. For å nå målene med å stanse utslippene innen 2020 er det viktig å stille strenge krav til bruk og utslipp av kjemikalier. Havforskningsinstituttet ber Statoil om å tilstrebe å unngå utslipp av kjemikalier klassifisert som røde og forventer at Miljødirektoratet setter krav om dette. Videre forventer de at Miljødirektoratet vurderer miljøvirkningen av SD 8617. Fiskeridirektoratet informerer om at det er kun sporadisk fiskeaktivitet med line i omsøkt område. De mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori. Fiskebåt finner det svært uheldig at Statoil med vitende og vilje bruker et stoff (SD 8617) som inneholder en komponent med lav bionedbrytbarhet. Det framstilles som Statoil må velge mellom «pest og kolera», idet alternative produkt har omtrent samme belastning på miljøet. Fiskebåt fraråder at søknaden godkjennes, og at Miljødirektoratet krever at Statoil finner et alternativt produkt som ikke utgjør så stor miljørisiko som SD 8617. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Høringskommentarene ble oversendt operatøren for kommentar og Statoil har svart følgende: Statoil argumenterer med at virkestoffet i SD 8617 ble valgt for å løse opp avleiringer i brønnen på Heidrun. Disse avleiringene (scale) oppstår av og til når sjøvann møter fossilt vann og består av bariumsulfat som er et steinhardt salt som ikke kan løses i vann og som heller ikke kan vaskes med enkle syrer. Statoil skriver i søknaden at miljøproblemet med slike kjemikalier er at de er lite bionedbrytbare. Dersom miljøvennlige alternativer er tilgjengelig ville Statoil ikke valgt produkter av typen SD 8617 eller andre delvis eller tungt 3

nedbrytbare kjemikalier. Utover liten evne til nedbrytning er ikke kjemikaliet giftig for fisk eller planktonorganismer og vil ikke akkumulere i næringskjeden. Statoil deler Fiskebåt sin oppfatning om at utslipp av røde kjemikalier er uheldig og forsøker der det er mulig å ta i bruk miljøvennlig kjemi. For oppløsing av bariumsulfat er det p.t. ingen produkter som de vurderer som lett bionedbrytbare. Det altoverskyggende kompenserende tiltaket for å forebygge miljøskade er at kjemikaliet deponeres i havbunnen under Heidrun etter bruk. Produsertvannet fra oljeproduksjonen på Heidrun blir vanligvis pumpet ned til deponiene via injeksjonsbrønner. Injeksjonspumpene har høy regularitet, dvs at de injiserer produsertvannet i omlag 95% av tiden. Heidrun styrer virketiden til pumpene, og vil sørge for at produsertvannet plasseres i deponi i grunnen og ikke slippes til sjø i tiden kjemikaliet er i bruk. I praksis betyr det ingen utslipp av kjemikaliet til sjø, selv om det i søknaden tas høyde for et mindre utslipp basert på årssnittet for regulariteten for injeksjonspumpene. Ut fra en totalvurdering der injeksjon av produsertvannet begrenser utslippene til et minimum mener Statoil at miljøbelastningen vil være akseptabel, og at destruksjon av kjemikaliet er et dårligere alternativ. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. 4

I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Statoil søker om midlertidig økt forbruk av 7287 kg og utslipp av 365 kg stoff i rød kategori ved bruk av avleiringsoppløseren SD 8617 i løpet av 12 måneder. Klassifiseringen i rød kategori skyldes lav bionedbrytbarhet av en komponent i produktet. Operatøren har selv vurdert og sammenlignet de iboende egenskapene til denne avleiringsoppløseren med det alternativet produktet SD 12154 som etter deres vurdering er i gul underkategori Y2 og ikke i gul underkategori Y1. I eposten mottatt 1.2.16 har Statoil sammenlignet HOCNF-data for SD 8617 og SD 12154 og konkluderer med at kjemikaliene er nært beslektet selv om oppgitt bionedbrytbarhet er forskjellig. Operatøren har informasjon om aktiv komponent i SD 12154 som tilsier at bionedbrytbarheten i sjø også vil være lav. Statoil mener at oppgitt 5

miljøinformasjon i HOCNF ikke er i samsvar med deres oppfatning av denne type kjemikaliers miljøegenskaper. Ifølge Statoil fremstår de økotoksikologiske verdiene for akutt giftighet og bioakkumulering som korrekte. De målte bionedbrytbarhetsverdiene tilskriver Statoil sidegreiner eller urenheter i råstoffet som etterlater en komponent som ikke er biologisk nedbrytbar. Internt i Statoil blir SD 12154 og alle andre produkter med samme ingrediens klassifisert som gul underkategori Y2 som igjen likestilles med stoff i rød kategori fordi Statoil mener at denne type avleiringsløsere er tungt nedbrytbare. Basert på selskapets miljøvurdering konkluderer derfor Statoil med at det ikke er større reell miljøfare med bruk av SD 8617 sammenlignet med SD 12154. Ifølge Statoil gjøres det scale dissolver (SD) behandling av nedihulls sikkerhetsventil (DHSV) jevnlig på flere av brønnene på Heidrun (A-26 A, A-28 C, A-48, A-50 A, D-1 AH) i kombinasjon av inhibitor behandling av nærbrønnsområdet. Det har ifølge Statoil tidligere vært problemer med at DHSV har feilet som følge av scale på sikkerhetsventilen. Miljødirektoratet mener at bruk av avleiringsoppløser på Heidrun er nødvendig av sikkerhetsmessige og prosessmessige årsaker. I vår vurdering av om tillatelse til bruk og utslipp av avleiringsoppløser i rød kategori skal gis har vi også vektlagt at det mest sannsynlig ikke vil være utslipp av kjemikaliet til sjø selv om det er søkt om utslipp av 365 kg over en periode på 12 måneder og at det alternativet produktet i gul underkategori Y2 kjemisk sett er nær beslektet og ikke vil ha vesentlige bedre miljøegenskaper enn SD 8617. Testdata for SD 8617 viser at stoffet i rød kategori er lite bionedbrytbar, men er verken bioakkumulerende eller giftig for fisk og planktonorganismer. Derfor anser vi at miljøkonsekvensene ved et mulig utslipp er små. Vi ser det imidlertid som uheldig at Statoil bestilte ny avleiringsoppløser SD 8617 til Veslefrikk uten at miljødokumentasjonen var ferdigstilt. Basert på en helhetlig vurdering har vi kommet frem til at vi gir tillatelse til bruk og utslipp av scaleoppløseren SD 8617 på Heidrun som omsøkt. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Statoil skal jobbe med substitusjon av avleiringsoppløser i rød og gul underkategori Y2 til mindre miljøfarlige alternativer. Vi forventer også at substitusjonsplanene i årsrapporten skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje. Operatøren skal også tilstrebe å unngå utslipp av SD 8617 til sjø ved planlegging av scalebehandlingen til perioder med 100 % injeksjonsgrad av produsertvann og at scalebehandlingen vurderes stanset når injeksjonssystemet er nede. Miljødirektoratet ser utfordringen med dagens kategoriseringssystem for kjemikalier, særlig i forhold til grenseoppgang mellom stoffer i rød og gul kategori. Vi planlegger en gjennomgang av systemet med fokus på problematiske stoffgrupper. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Forbruk av avleiringsoppløser SD 8617 medfører utslipp av 312 kg stoff i gul kategori som ansees å være dekket av gjeldende tillatelse. 6

Stoff i grønn kategori Forbruk av avleiringsoppløser SD 8617 medfører utslipp av 365 kg stoff i grønn kategori som ansees å være dekket av gjeldende tillatelse. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. 3.2 Krav til beredskap mot akutt forurensning Miljødirektoratet har også foretatt enkelte endringer av tillatelsen for Veslefrikk og Huldra med bakgrunn i de nye HMS-forskriftene som er gjort gjeldende fra 1. januar 2016. Endringene berører i hovedsak pkt. 8 om beredskap mot akutt forurensning. Endringene som er foretatt medfører ingen reelle endringer i kravstillingen og kan således ikke påklages. 4 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 23 400 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under 39-5. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5 Klageadgang Vedtaket, herunder også gebyret, kan påklages til Klima- og miljødepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Miljødirektoratet. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Miljødirektoratet også kunne gi på forespørsel. 7

Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seniorrådgiver Angelika Baumbusch sjefingeniør Vedlegg : Tillatelse til produksjon på Heidrun Kopi til: Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Fiskebåt Røysegata 15 6003 Ålesund 8